Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk-Svensk Gårdshund


jeanette-k

Recommended Posts

Dette er en rase som har intressert meg litt en stund nå, da etter det jeg har lest om den passer til mitt hundehold. Men jeg er ute etter folk som har hatt personlige opplevelser med denne rasen sånn at jeg kan få et litt større perspektiv av den. For det virker som eg veldig fin rase :) Hvordan er det forresten med utstilling å slikt, siden ikke er FCI godkjent? Har også lest at den ikke kan/liker å være hjemme ålene, er dette vanskelig å lære den til eller burde man ungå denne rasen visst en må ha den til å være hjemme ålene over flere timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG kan ihvertfall stilles på både nasjonale og internasjonale utstillinger, men jeg tror ikke de kan motta cacib. Utrolig morsom rase ihvertfall!

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette ;) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette :) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :D

Nei det skjønner jeg du ble skeptisk til, for det var jeg nemlig også (det som holdt meg tilbake en god stund). Men bare å tenke på fra starten av, som med alle andre hunder, så klarer de fint å være alene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun møtt disse i Sør-Sverige og i Danmark, hvor de er ganske vanlige. Jeg oppfatter dem som livlige og herlige hunder - morsom er faktisk ordet.

Det er en liten hund som i tillegg til å oppføre seg litt som stor hund også ser ut som en stor hund i miniatyr. Jeg må si at jeg ble helt betatt og forelsket i denne rasen, selv om jeg ikke vil skaffe meg en selv - jeg er litt avhengig av noe mer turvennlig vinterstid.

Ellers må jeg si at jeg også har møtt noen ganske ufordragelige eksemplarer, men det er vel sånn innenfor de fleste raser. Vedkommende hadde han med seg overalt men det var absolutt hunden og ikke eieren som var sjefen, og han krevde oppmerksomhet og kos av hvem han nå ville i øyeblikket og glefset og beit når det passet han. Vi var en hel klasse på ekskusjon som fulgte etter hunden i stedet for motsatt! Men det er bare én av flere, og det var nok eieren mer enn rasen.

Fantastisk fine hunder som jeg ikke ville hatt store betenkeligheter med å skaffe meg, sånn personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Men i det tilfellet kommer det vel mye av at de ikke er vandt til det fra begynnelsen av? Vil ikke tro det blir noe problem å være alene om man begynner fra den er valp. (Her kommer det an på individet, og sånn er det med alle raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...