Jump to content
Hundesonen.no

Dansk-Svensk Gårdshund


jeanette-k

Recommended Posts

Dette er en rase som har intressert meg litt en stund nå, da etter det jeg har lest om den passer til mitt hundehold. Men jeg er ute etter folk som har hatt personlige opplevelser med denne rasen sånn at jeg kan få et litt større perspektiv av den. For det virker som eg veldig fin rase :) Hvordan er det forresten med utstilling å slikt, siden ikke er FCI godkjent? Har også lest at den ikke kan/liker å være hjemme ålene, er dette vanskelig å lære den til eller burde man ungå denne rasen visst en må ha den til å være hjemme ålene over flere timer?

Link to comment
Share on other sites

DSG kan ihvertfall stilles på både nasjonale og internasjonale utstillinger, men jeg tror ikke de kan motta cacib. Utrolig morsom rase ihvertfall!

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Link to comment
Share on other sites

Ikke sant :) !

Først til dette med alenehjemme-greiene. Dette var også noe jeg reagerte på, for på flere sider sto det at den ikke kunne være alene hjemme en vanlig arbeidsdag, dette er nok ikke helt sant. Bocca lærte seg fort å være alene hjemme, og er nå hjemme en hel arbeidsdag/skoledag (får jo litt selskap av rex da).

De går som oftest veldig bra sammen med andre hunder, spesielt gårdshunder seg i mellom.

Dette er en stor hund i liten kropp, som kan være med på alt. Den er veldig aktiv, men klarer seg fint med noen rolige dager (blir litt hva man gjør det til). De er svært lærevillige, og kontaktsøkende, og ikke minst sprettne (dette kan vel Caroline skrive under på :D ).

Jeg vet de jobber med å få rasen godkjent i FCI, men hvordan denne prossesen er, aner ikke jeg så kan ikke si noe mer om dette.

Er det noe mer så bare spør ;) Jeg er hvertfall sjarmert helt av rasen.

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette ;) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :P

Link to comment
Share on other sites

Kan ikke si jeg vart mindre sjarmert av rasen etter dette :) Var litt redd for dette med hjemme alene greiene, men det skulle vell gå bra, har jo en hund til som kna holde den med selskap. Jeg kommer nok til å spørre litt etterhvert som jeg setter meg enda mer inn i rasen :D

Nei det skjønner jeg du ble skeptisk til, for det var jeg nemlig også (det som holdt meg tilbake en god stund). Men bare å tenke på fra starten av, som med alle andre hunder, så klarer de fint å være alene ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kun møtt disse i Sør-Sverige og i Danmark, hvor de er ganske vanlige. Jeg oppfatter dem som livlige og herlige hunder - morsom er faktisk ordet.

Det er en liten hund som i tillegg til å oppføre seg litt som stor hund også ser ut som en stor hund i miniatyr. Jeg må si at jeg ble helt betatt og forelsket i denne rasen, selv om jeg ikke vil skaffe meg en selv - jeg er litt avhengig av noe mer turvennlig vinterstid.

Ellers må jeg si at jeg også har møtt noen ganske ufordragelige eksemplarer, men det er vel sånn innenfor de fleste raser. Vedkommende hadde han med seg overalt men det var absolutt hunden og ikke eieren som var sjefen, og han krevde oppmerksomhet og kos av hvem han nå ville i øyeblikket og glefset og beit når det passet han. Vi var en hel klasse på ekskusjon som fulgte etter hunden i stedet for motsatt! Men det er bare én av flere, og det var nok eieren mer enn rasen.

Fantastisk fine hunder som jeg ikke ville hatt store betenkeligheter med å skaffe meg, sånn personlig.

Link to comment
Share on other sites

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Link to comment
Share on other sites

Min DSG Hampus blir 2 år om 14 dager.

Er kjempefornøyd med rasen!

Hampus har vært veldig enkel på mange måter.

Han er lettlært, men kan gire seg litt opp.

Alltid klar for tur og lek, men takler fint en dag uten alt for mye aktivisering, bare lek i hagen.

Vi har klart å få en trygg fin hund, som takler noen timer hjemme alene sammen med sin "bror" en shiba.

Men jeg vet at en del eiere av DSG slite med dette.

Oppdretteren min har måttet omplassere 3 av sine hunder etter at hun gikk ut i jobb.

Trygge, flott hunder som bare ikke trivdes med å være alene hjemme hele dagen.

Har hørt flere eksempler på dette innen rasen.

Men om det er mer utbredt enn andre raser, ja det er jeg ikke sikker på.

Eneste minuset jeg ser med rasen er at de jo er noe tynnpelsa.

Hampus fryser lett på den kalde tiden i året.

Det finnes jo mange flotte dekken.

Men ønsker man seg en hund for uteaktivitet i 10 til 20 -grader, da anbefaler ikke jeg rasen.

Men i det tilfellet kommer det vel mye av at de ikke er vandt til det fra begynnelsen av? Vil ikke tro det blir noe problem å være alene om man begynner fra den er valp. (Her kommer det an på individet, og sånn er det med alle raser).

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...