Gå til innhold
Hundesonen.no

mataggresjon


tm100004

Recommended Posts

Skrevet

jeg spurte en annen en om alle hundene hans var matsgressive ovenfor andre hunder(var på tur sammen og så det da) og da svarte han ja det var jo vanlig.... men mine har aldri visst aggresjon ovenfor noen andre dyr. alle kan spise av måtskålene dems, de deler bein og leker og alt mulig. så jeg blei litt satt ut.

er det vanlig? eller er det bare jeg som har hunder som gir f. :P

Skrevet
jeg spurte en annen en om alle hundene hans var matsgressive ovenfor andre hunder(var på tur sammen og så det da) og da svarte han ja det var jo vanlig.... men mine har aldri visst aggresjon ovenfor noen andre dyr. alle kan spise av måtskålene dems, de deler bein og leker og alt mulig. så jeg blei litt satt ut.

er det vanlig? eller er det bare jeg som har hunder som gir f. :P

Ja, det er relativt vanlig. Men noen raser har mindre av det, og noen mer. Og noen individer har mer eller mindre av det innen rasene igjen. Men sånn generelt sett har alle hunder lov å forsvare maten sin ovenfor andre hunder, uansett rang de har seg imellom. Det er bare ikke alle hunder som gjør det, noen tåler mer av andre, noen bryr seg ikke så hardt liksom, og andre har kanskje lavere toleransegrense og tåler fryktelig lite.

Skrevet

Hos oss forsvarer de fleste hundene maten sin, i hvert fall mens de spiser den (og det skulle bare mangle). Det er svært sjelden noen av dem synes det er greit å dele matfat med et annet flokkmedlem liksom.

Skrevet

jøss, det må være noe galt med hundene min da, hehe :P

men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Unnskyld, brukte bare små bokstaver i forrige innlegg og :P

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Skrevet

Mine passer på maten sin, men uten at det kommer til mer "aggresjon" enn at den som spiser brummer litt dypt uten å se opp fra matfatet, dersom den andre er ute på matsnoking. Og det er lov.

Om de får restemat fra min tallerken, eller godis fra lommen, så er det helt fredelig - da aksepterer de fullt ut den andres nærvær, såvel som andre hunders. Slik ønsker jeg det skal være, og slik er det hos alle hundene i familien vår - og det er endel.

Så hva er definisjonen på "mataggresjon"? Jeg ser på mine hunders respons på andre rundt matfatet som normalt bytteforsvar, "denne er min". Mine kan ha kjøttbein og fly rundt og knurre litt til hverandre med dem - og del av den "leken" (egentlig lekpreget innlæring av den yngre hunden på hva som er lov), er å legge fra seg beinet og la den andre hunden nærme seg det - for så å kaste seg over BEINET med et brøl.... De kaster seg ALDRI over den andre hunden, og der blir forskjellen for meg.

Hunder som faktisk flyr på andre hunder rundt matfatet sitt, eller som ikke tåler andre hunder i nærheten av godbiter, leker etc - og som retter "sinnet" sitt mot den andre hunden, istedet for å sikre gjenstanden eller maten sin... DET er ikke hunder slik jeg foretrekker dem. Det samme med hunder som viser aggresjon mot mennesker i noen av disse situasjonene; hos mine hunder er jeg "unntatt fra regelen" som kun gjelder hunder tydeligvis.

Mitt inntrykk er at det like mye er usikkerhet og herse/bøllelyst eller stress, som noen normalt "bytteforsvar".

Skrevet
jøss, det må være noe galt med hundene min da, hehe :P

men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Tja.. min hund har definitivt mataggresjon ovenfor andre hunder. Før var den mer voldsom enn nå, men jeg har aldri noensinne vært redd for at hun skulle "vende seg mot meg" nei. Grunnen er så enkel som at hun aldri har vist noen tegn til matforsvar ovenfor meg eller noen andre mennesker (ikke engang da farmoren til typen bøyde seg over henne og grafset inni munnen hennes for å se hva hun tygde på, eller når unger stikker hendene i munnen hennes og løfter på leppa). Vi fulgte et av akelas råd, om å unngå situasjoner hvor det kunne forekomme, og vips, etter en stund (noen mnd, halvt år-år eller noe) så var det ikke så ille lenger. Nå kan hun ha bein liggende fremme når det er andre hunder tilstede, men maten serverer jeg fremdeles i god avstand til andre hunder, og jeg hindrer andre hunder i å komme bort når hun spiser. Godbiter kan hun få selv om andre hunder sitter rett ved siden av, og hun kan slikke på middagstallerkner ved siden av andre hunder. Det som er igjen nå, er vel at hun stivner når andre hunder nærmer seg henne når hun spiser, generelt å spise veldig raskt med andre hunder tilstede, og selvsagt hadde jeg tillatt det/ikke passet på, så ville hun knurret til andre hunder som kom for nærme henne når hun spiser. Hun ville sikkert også fløyet på de hvis de begynte å spise av maten hennes. Men jeg synes ikke det er ille, og jeg ser på det som normalt at hun forsvarer maten sin såpass. Godbitsøk sammen med andre hunder har jeg ikke prøvd på flere år, så jeg vet ikke hvordan det ville gått, siden det går bra å slikke middagsrester sammen med andre hunder, men det går ikke bra å spise rett ved siden av hverandre. Hvis noen har mistet en godbit på bakken og hun og en annen hund går mot den og skal til å spise den samtidig, ser jeg ingen aggresjon hos henne nå, så det kan være at det også hadde gått greit.

Men som sagt; mot mennesker har hun aldri forsvart noe mat, så jeg tror ikke hun vil begynne med det heller, med mindre jeg selvsagt "trener" det frem, eller tvinger det frem. Det kan jeg nok gjøre ved å begynne å ta fra henne maten når hun spiser og kjefte på henne for å vise at hun ikke liker det. Men det gjør jeg selvsagt ikke. :P

akela:

Hunder som faktisk flyr på andre hunder rundt matfatet sitt, eller som ikke tåler andre hunder i nærheten av godbiter, leker etc - og som retter "sinnet" sitt mot den andre hunden, istedet for å sikre gjenstanden eller maten sin... DET er ikke hunder slik jeg foretrekker dem. Det samme med hunder som viser aggresjon mot mennesker i noen av disse situasjonene; hos mine hunder er jeg "unntatt fra regelen" som kun gjelder hunder tydeligvis.

Mitt inntrykk er at det like mye er usikkerhet og herse/bøllelyst eller stress, som noen normalt "bytteforsvar".

Hva mener du med dette? Viser dine hunder matforsvar ovenfor deg, eller er det kun deg de ikke viser det ovenfor, eller har jeg misforstått enda mer..? Skjønte ikke helt.. :P

Skrevet
men tolerer dere voldsom agresivitet? f.eks at de biter og klikker helt for dem liksom? for jeg hadde vært litt redd for en sånn hun(kanskje den plutselig vender seg mot folk og) tenker på barn og sånt som kan dette oppi matfatet..

Vel, hos oss er det ikke noen voldsom utagering nei, men det er klart de sender hverandre signaler når den ene kommer for nærmt den andres matfat (les: stikker snuten nedi). Smuler og rester som havner utenfor skålene, er det fritt frem for hvem som helst å forsyne seg av, slik er reglene, og det fungerer i grunnen veldig greit.

Når det gjelder mataggresivitet overfor mennesker, så er det sjeldent å spore, men jeg tror ikke hvem som helst er velkommen til å stikke fingrene ned i mine hunders matfat mens de spiser.

Skrevet

Huldra; jeg mente vel å prøve å si at 1) jeg liker ikke hunder som viser aggresjon mot mennesker, altså mer uttalt aggresjon som de "mener", verken når det gjelder mat eller leker eller bein og 2) at mens mine hunder kan brumme og ordne og lage drama rundt sine ting med hverandre og andre hunder, så kan jeg stikke henda mellom midt i tumultene, og da bare ser de hyggelig på meg - mens de kan brumme til den andre hunden i neste øyeblikk (Belgerpia beskrev noe lignende engang, også at de kobler utrolig kjapt mellom reaksjonen på eier og på den andre hunden).

Ble det mer uklart nå? :):D

Skrevet
Huldra; jeg mente vel å prøve å si at 1) jeg liker ikke hunder som viser aggresjon mot mennesker, altså mer uttalt aggresjon som de "mener", verken når det gjelder mat eller leker eller bein og 2) at mens mine hunder kan brumme og ordne og lage drama rundt sine ting med hverandre og andre hunder, så kan jeg stikke henda mellom midt i tumultene, og da bare ser de hyggelig på meg - mens de kan brumme til den andre hunden i neste øyeblikk (Belgerpia beskrev noe lignende engang, også at de kobler utrolig kjapt mellom reaksjonen på eier og på den andre hunden).

Ble det mer uklart nå? :):D

Neida, nå ble det klart som et egg! ;) Da er vi på nett igjen, og jeg er selvsagt enig. ;)

Og til trådstarter; det er også grunnen til at jeg ikke tror at min hund, som aldri har vist tegn til forsvar ovenfor folk, kommer til å gjøre det med det første heller, selv om hun kan finne på å forsvare maten sin. Og apropos første innlegget; ad unger som "detter i matfatet" til hunden: det gjør de ikke hos meg, og hvis det noen gang vil være barn i nærheten av min hund når den spiser, så sørger jeg for at ingen barn faller i matskålen, for det er nemlig min/foreldrenes oppgave å passe på. Men joda, likevel kan det skje "uhell", som den farmoren til typen min som skulle grafse i munnen til min hund mens hun tygde på noe godt, men hun tåler det selv om det ikke er daglig kost (altså at fremmede grafser i munnen hennes når hun spiser, noe jeg også fryktelig sjelden gjør). Hun tåler også at barn, også de minste, kommer og kikker inni munnen hennes, og blir det for "ille" for henne, så trekker hun seg unna, eller finner en alternativ atferd. Sist gang fant hun ut at hun skulle ta target på hånden til ungen i stedet (som var veldig opptatt av å stikke fingre i øynene, løfte på ørene og se inni munnen hennes), og jeg var selvsagt der med en gang og belønnet, og vips var hele situasjonen gjort om til noe gøy og positivt, både for barn og hund.

Det, altså at hunden ikke skal ha forsvar for mat/bein/leker ovenfor mennesker, handler vel om å 1) tenke litt forebyggende; altså ikke ta bort maten til hunden når den spiser eller andre tilsvarende "lederskapsøvelser", men heller putte oppi noe godt, evt bytte hvis det er nødvendig at hunden ikke spiser mer, 2) handle forebyggende i reelle situajoner; altså å ikke la barn løpe og leke rundt hunden mens den spiser men la den få matro og heller la barn (eller voksne for den saks skyld, haha!) gi den noen godis som "dessert" eller kanskje få lov å servere hele middagen til hunden eller gi den fra hånden om det er en OK ting, og 3) når man først står oppi situasjoner som kunne blitt ekle, å heller prøve å gjøre de positive, og stole på at den treningen man har gjort hittil har gått så bra at hunden ikke oppfatter det som noe problem.

Skrevet

Når hunden reagerer på at andre dyr prøver å ta maten dens er det vel bare sunt næringsvett.

Angående mennesker så bør de ikke reagere. Da ville jeg blitt skremt.

Skrevet
Når hunden reagerer på at andre dyr prøver å ta maten dens er det vel bare sunt næringsvett.

Angående mennesker så bør de ikke reagere. Da ville jeg blitt skremt.

da har ikke hundene mine sunt næringsvett :) hehe.
  • 2 weeks later...
Skrevet

Måtte bare ta opp denne, for Snoopy var så søt i dag.

Skulle lokke han til maten, da han vil ha maten men blir bare stående å så på meg uansett hvor mange ganger jeg sier han får ta maten.

Så da pirket jeg i matskåla da.

Nei, der skulle ikke handa mi være nei, den måtte bort.

Så han gikk igang med å dytte bort handa med snuten, kombinert med en heftig slikkerunde :lol:

Tror nok ikke han kommer til å bite med det første nei :blink:

Skrevet

Jeg syns dette med matforsvar er litt interessant... Hunden min er maksimalt matglad og utrolig frekk når hun tar mat (men hun lar hunder som spiser av skål være i fred), allikevel eier hun ikke matforsvar mot verken mennesker eller andre hunder - enten det gjelder tyggebein, godbitsøk, godbiter hun får av mennesker, mat i matskål, kort sagt hva som helst. Hun knurrer ikke om noen nærmer seg, ikke dyp brumming fra magen engang, hun bare snur seg bort og fortsetter å spise. Jeg syns jo det er litt merkelig, og selvmotsigende nesten, at en hund som er så utrolig glad i mat og vil ha all mat hun kan få tak i, ikke har matforsvar i det hele tatt. Kanskje noen kloke hjerner kan komme med noen tanker om hvorfor det er sånn?

Skrevet
Jeg syns dette med matforsvar er litt interessant... Hunden min er maksimalt matglad og utrolig frekk når hun tar mat (men hun lar hunder som spiser av skål være i fred), allikevel eier hun ikke matforsvar mot verken mennesker eller andre hunder - enten det gjelder tyggebein, godbitsøk, godbiter hun får av mennesker, mat i matskål, kort sagt hva som helst. Hun knurrer ikke om noen nærmer seg, ikke dyp brumming fra magen engang, hun bare snur seg bort og fortsetter å spise. Jeg syns jo det er litt merkelig, og selvmotsigende nesten, at en hund som er så utrolig glad i mat og vil ha all mat hun kan få tak i, ikke har matforsvar i det hele tatt. Kanskje noen kloke hjerner kan komme med noen tanker om hvorfor det er sånn?

Je! Det er en retriever! Og de skulle kunne jobbe på en slik måte at dette har trengtes. De slapp ofte flere retrievere samtidig for søk etter skutt fugl, og noen ganger kunne to hunder finne samme fugl samtidig. Da måtte hundene ha såpass lite forsvar at det ikke utartet seg slåsskamp mellom de, og at de fremdeles valgte å jobbe for føreren og dermed bringe viltet tilbake til eier, uansett hvem det nå var som egentlig fant det. Leste det nylig i en bok jeg har, men husker ikke hvilken. :angry:

Skrevet

Irsksetteren her har ikke matforsvar, men han er en ordentlig mat-tyv. Om det serveres mat hos flere hunder samtidig er han fæl til å ønske å ha maten til den andre hunden heller enn sin egen, og får han til det vil han ha sin egen igjen når de andre hunden har dét... Får han muligheten blir det et mas fram og tilbake fra skål til skål. Men noen hunder holder han seg instinktivt unna.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...