Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradortispe søker hanne raskt!


Vicky78

Recommended Posts

Med fare for å virke belærende: vent til neste løpetid og bruk tiden til å finne en hann som passer henne. Spør gjerne oppdretteren din om hjelp i forhold til linjer osv. Bedre å bruke tid enn å stresse deg fram til en kombinasjon du ikke har tenkt igjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke riktig måte å lete etter hannhund på! :P

Hvorfor haster det så fælt? Dette er ting som må planlegges litt bedre en det ser ut til at du gjør!

Har du noen kriterier for hannhunden, bortsett fra at det skal være labrador? Gemytt? Helse? Meritter? Hvilke egenskaper er du ute etter, som gjør at kombinasjonen mellom din tispe og en hannhund vil gi sunne friske, trivelige valper med et godt rasetypisk gemytt?

Tenk deg godt om et par ganger til!

Raseklubber har ofte hannhundlister, sjekk om din raseklubb har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden labradorene har såpass stor avlsbase som de faktisk har, vil jeg anbefale at man bare avler på hunder som oppnår retrieverklubbens avlspolicy for å prøve å oppnå best mulige avkom. Per i dag gjelder dette for labradoren:

- Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)

- Foreldrene bør være frie for HD

- Foreldrene skal være øyelyst fri for alvorlige arvelige øyesykdommer, og attesten skal ikke være eldre enn 1 år ved parring

- Foreldredyrene bør ikke være nærmere beslektet enn fetter og kusine

- Bør være røntget for AA.

- Oppdretter skal kunne bekrefte at foreldredyrene ikke har arvelige sykdommer som man kjenner til, ikke til daglig eller over en lengre periode blir medisinert for psykiske eller fysiske lidelser, at det ikke er gjort fysiske inngrep for å endre for eksempel HD-status, at foreldredyrene ikke har sykdommer/lidelser som må antas å være arvelige og til økonomisk og arbeidsmessig belastning for valpekjøpere (f.eks. våteksem, allergi osv).

- Foreldredyr skal være premiert på jaktprøve og/eller utstilling. Hvis de ikke er premiert på jaktprøve, må de ha fått 2xHP i JK/UK eller 2x1AK, eller en av hver av disse (på utstilling).

Etter det du oppgir fyller tispa di kun kravene om å være fri for HD, og sannsynligvis vil også punktet om nærmeste slektskap mellom tispe og hannhund samt punktet om hva oppdretter skal kunne bekrefte fylles. Allikevel er det alt for lite til at det er forsvarlig å sette valper på tispa, mener jeg, særlig fordi det er så mange andre labradorer som oppfyller kravene (men som allikevel ikke avles på!).

Og uansett blir dette helt feil måte å søke etter hannhund på. Et valpekull skal planlegges nøye, og det sier seg selv at du ikke får planlagt nøye når du har ca 1,5 uke å finne hannhunden på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Må bare skrive under på det de andre her sier. Og fordi en tispe er så utrolig "bra/fin/flott" ifølge eier er det ikke dermed sakt at den bør avles på. Skal man drive med avl på hunder, bør man i det minste oppfylle kravene som raseklubbene setter. Man må også ha en mening med avlen, altså ett kull skal være med på å gagne rasen, ikke bare gagne eieren (-s lommebok???).

I og med at tispen er "så gammel" og ikke er paret tidligere vet du heller ikke når i løpetiden hunden står...?

Vil du avle så anbefaler jeg at du begynner å tenke på dette på ett mye tidligere tidspunkt, ikke når hunden er 5 år og er midt i løpetida...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Har vel kanskje innsett hvor dumt det er å søke på en slik side etter en hanne til tispa si? Kanskje vi finner denne "annonsen" igjen inne på andre "annonse-steder"??? (må søke litt rundt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg har ikke hatt tilgang til internet på en stund, men nå skal jeg da for all del svare, siden det er mange her som har kommet opp med mye som ikke stemmer.

"Tispen skal være eldre enn to år og yngre enn fem år ved første gangs parring. (ergo er din tispe for gammel)"

- Hun blir 5 i april, mao hun er 4, uten å virke pirkete. Det er derfor jeg ønsker å parre henne snarest mulig.

"Foreldrene bør være frie for HD"

- Alle forfedrene, helt tilbake til oldeforeldrene (lenger vet jeg selvsagt ikke) er HD frie.

Jeg har hatt kontakt med oppdretteren av tispa mi, som bekrefter at det ikke har vært noen arvelige sykdommer.

Når det gjelder øyelysning, så har ikke det blir gjort enda, grunnet at veterinæren jeg var hos, sa at det jeg trengte, var HD røntgen og chipping. Når jeg kontaktet en venninne fra nkk, fortalte hun at øyelysning og AD helst gjøres. Jeg har derfor begynt å lete etter en veterinær som gjør dette, siden veterinæren jeg var hos, ikke hadde dette tilbudet.

Som svar på at jeg har "planlagt dette i 1 uke" kan jeg si at jeg har lett etter hanne i lang tid ,og har hatt kontakt med flere, men takket nei, siden jeg ikke var fornøyd. Grunnen til at jeg satte inn en "siste annonse" her på dette forumet, var at jeg kanskje kom over noen som jeg likte, hvis ikke, så venter jeg. Og venting blir det, siden jeg har fått informasjon om øyelysing.

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

Som sagt, tispa mi står nå, men siden jeg ikke har fått tak på noen hanne jeg er fornøyd med, blir det ikke noe kull denne gangen.

jeg anser neste løpetid som siste sjansje for parring, siden de fleste jeg har snakket med, mener grensa for kull er 7 år. Jeg personlig synes dette er for sent, men dette er det vel mange delte meninger om.

Jeg fikk også en mail fra en som mente at jeg skulle sette sprøyte på bikkja mi for å få løpetid på henne utenom tiden. Dette synes jeg er helt på vidda og har ingen planer om å tukle med naturen på den måten.

Det er vel ikke stort mer å si. Jeg er åpen for konstruktiv kritikk, men alle fakta burde vel være på bordet først.

Takk til de som kom med tips på en hyggelig måte! :)

Vi har alle vært nybegynnere.

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke fortsatt litt sent å avle på henne? Vil hun vel ikke da være ca. 5 1/2 år gammel ved første kull?

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å ha nevnt det, så er vel de retningslinjene laget for å få folk til å tenke seg om en gang eller to før de kjører i vei med parring av ei tispe også. De aller fleste friske og raske hunder kan godt bli førstegangsmødre både som 6 og 7-åringer uten at det medfører komplikasjoner. Det man skal huske er at jo eldre en hund er, jo større er selvsagt SJANSEN for at en fødsel kan medføre komplikasjoner, men det er ikke dermed sagt at det er dødsdommen for ei tispe på 7 år å få sitt første valpekull. Jeg vet om hunder i min rase som uten problemer har blitt førstegangsmødre i en alder av både 7, 8 og 9 år...

Okey. Jeg er absolutt ingen spesialist på det, så jeg burde vel egentlig ikke uttale meg om noe jeg ikke har særlig greie på. Men jeg synes det hørtes litt sent ut, for første kull.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du hadde skrevet alt dette i første innlegg, så hadde du antakelig også spart deg for alle de negative kommentarene du har fått. Jeg skjønner godt dem som har vært skeptiske til "opplegget" ditt ut fra det du skrev i første posting, for der kom det virkelig ikke fram noe som helst annet enn at tispa hadde løptid NÅ og at det hastet med hannhund - og med DET som bakgrunn er det selvsagt stor grunn til å være kritisk.

Det er noe med hva man roper i skogen og hvilke svar man får... :).

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant :)

uansett, hvis AD røntgen og øyelysning går bra, kommer jeg til å ha valper på henne neste løpetid. (Hun hadde A bak) jeg kommer til å ta kontakt med avlsrådleder. Selvsagt må jeg finne en bra hanne, helst gul.

Er det slik at bikkja må MÅ være stilt, eller er det bare en pluss?

Eh, nei, tispa er som oftest parrevillig selv om hun ikke er stilt, hun. :rolleyes:

MÅ i forhold til hva da tenker du på? For at kullet skal komme på retrieverklubbens valpeliste på nettsiden deres? Nei. Strengt tatt er det lite som MÅ være gjennomført før man får et kull, men det handler om seriøsiteten på det man gjør. Personlig mener jeg (og jeg veit at jeg ikke er den eneste) at man på en tallmessig stor rase som labrador retriever bør ha særdeles gode foreldredyr når man skal ha kull, rett og slett fordi man bør ha som visjon å forbedre rasen med hvert kull som kommer. Nå er jo selvsagt det umulig å få til, men det sier litt om mentaliteten man bør ha når man skal ha kull. Det holder ikke at du syns hun har godt gemytt, for labradorer flest har faktisk det. Ved å stille henne ut kan du vise valpekjøpere at hun faktisk er rasetypisk (nå er det litt vanskelig å bedømme ut fra et bilde med dårlig kvalitet hvor hunden ligger om den faktisk følger standarden godt eller ikke), og at det ligger noe mer til grunn enn bare "godt gemytt, søt å se på og HD-fri". De labradorene finnes det hundrevis av uten at man setter valper på dem, det bør med andre ord være noe ekstra med en hund før man avler på den, syns jeg, enten det gjelder eksteriør, mentale egenskaper, bruksegenskaper, helse eller helst innenfor flere områder. Og det hjelper svært sjelden å bare si det hvis man ikke har noen resultater å vise til (enten det gjelder utstilling, jakt, mentaltester, brukskonkurranser, helsetester osv).

Når man legger ut en "avlsannonse" på et hundeforum bør man tenke seg godt om. Når man først har bestemt seg for å gjøre det bør man definitivt tenke på HVA man skriver også. Legge ved nødvendige opplysninger, ikke komme med dem når andre begynner å kritisere. Selv om kull-planleggingen i det andre innlegget ditt virker noe mer reflektert enn det gjorde i startinnlegget, klarer jeg ikke helt enda å se hvorfor akkurat din tispe burde parres.

Jeg foreslår at du får unnagjort AA-røntging og øyelysing, og så stiller du henne på et par utstillinger samtidig som du tar kontakt med oppdretteren din (evt en annen labradoroppdretter du har kontakt med). Fra vedkommende kan du sikkert få hjelp til det meste du lurer på, i grunn - fra om du faktisk bør parre henne, til hvilken hannhund du skal bruke (h*n veit kanskje om noen som kan matche linjene til tispa di bra?), til hva slags forberedelser du må gjøre under drektigheten, til hvordan du tar deg av valpene når de kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe*

Kommentaren om at det gagner lommeboken, burde vel være så som så.... Med tanke på hva det koster å ha et kull, er det overhodet ikke derfor jeg ønsker det.

*klippe*

Regner med at denne var myntet på mitt innlegg. Jeg er selv oppdretter og vet utmerket godt at man ikke tjener så mye på å ha kull. Men sånn som du la det frem i første innlegg, virket det for meg som om du ønsket/ønsker kull "bare for å ha kull" (og det igjen får meg til å tenke "lommebok" :) ). Og som flere andre skriver; Du hadde spart deg masse kritikk om du hadde skrevet alt sammen i første innlegg og ikke kommet med det i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle nevne en liten ting, i tillegg til flere gode svar du fikk (særlig etter at ting kom mer frem).... og det er at man får valpekjøpere etter hvor mye man legger ned av arbeid i kullet.

Det ER ikke lett å selge hunder i dag, SÆRLIG ikke hvis man har strenge krav til dem som skal kjøpe - og det har vel folk som er sterkt knyttet til sin eneste hund og stolt av den...

Jo mer gjennomtenkt du virker, og jo mer dokumentasjon du har på din hunds kvaliteter, jo "bedre" valpekjøpere risikerer du å få. Jeg tør å påstå at potensielle valpekjøpere som tar kontakt med raseklubben og får formidlet en valpeliste derfra, kanskje har gjort LITT mer enn de som bare surfer seg gjennom finn.no - og da ville jeg definitivt hatt de førstnevnte, for å si det mildt.

Labradorer er ikke verdens enkleste, særlig ikke hannhundene. Selv om de er aldri så snille, er det livlige, matglade, viltre hunder - og etter å ha sett noen "vanlige" eiere på slep etter sin andre snille, men uoppdragne og råsterke hannhund, så bør man ha dette i bakhodet også... at de kanskje kan bli "for mye" for visse typer intetanende, velmenende, men "uopplyste" eiere.

Siden det aller verste - verre enn både tiss og bæsj og arbeid - er å finne gode nok, nye eiere, så vil jeg definitivt si at du bør "kvalitetssikre" tispen din også offisielt etter retningslinjene. Har du en seriøs og god oppdretter, vil jo hun kunne være behjelpelig med å foreslå hannhund for deg, og kanskje også formidle noen mulige kjøpere til deg også - hvis hun ikke vil "spare" dem til eget kull eller har et selv?

Og så skal du jo også være forberedt på at du kan risikere å få både en og to valper i retur, og kunne ha muligheten til det. Det er IKKE noe ålreit, slik folk jeg kjenner har vært borti, å få beskjed om at lille hannhunden du solgte er blitt stor og umulig og nå klarer de ikke av ham lenger... og så har ikke oppdretter anledning til å ta hunden tilbake rent praktisk. Da kan det i verste fall bli avlivning, og det er jo til syvende og sist også ditt "ansvar".

Så jeg gav opp oppdrett for lenge siden, jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...