Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangseier av hund!


sugah_

Recommended Posts

Hei! :)

Vi er en familie på 3(2 voksne og 1 barn), og har forferdelig lyst på hund. Har sett etter hunderaser nå i lengre enn langt, og vi har pendlet mellom akita-hunder, labrador, retriver.

Er det noen som kan "anbefale" en viss rase til førstegangseiere? Vi har faktisk begge to falt veldig for Flatcoated Retriver.. Er det noe "bra" hund å starte med?

Setter stor pris på tilbakemeldinger, da vi er litt "valpesyke" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kunne skrive litt om hva dere har tenkt og bruke hunden til også da? Og har noen av dere noen erfaringer m/ hundehold?

Flatcoated trenger jo en hel del stimulering igrunn. Så dere bør jo kanskje være motiverte til og måtte jobbe litt med den. Og hvordan kan det passe inn m barn, event. jobb og sånne ting?

De to første årene er jo da du legger grunnlaget for hunden din og det kan bli en del "jobb" da. ( sier hun som hadde glemt akkurat HVOR mye jobb det er med valp hehe, men det er jo min store hobby og fantastisk moro da )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var kanskje ikke så dumt! :P

Verken jeg eller samboer har hatt noen hund tidligere, det nærmeste vi kommer hund er venners sine. Og vi stortrives jo med dem. Men nei, det kan jo ikke sammenlignes..

Som sagt så har vi jo ett barn på snart 3 år, som vi aktiviserer en del, så hunden kommer nok til å være en del i aktivitet.

For tiden så er jeg skoleelev, men jeg begynner i ny jobb etter sommeren, en slik "standard" jobb (8-4). Min samboer eier og er daglig leder på ett bilverksted, og han har da mulighet til å ha valpen hos seg, slik at den ikke blir alene. Han som sitter i kundemottaket hos dem er også en stor hundeelsker, og har hatt sin valp værende med seg på jobb. (selfølgelig så må en ta hensyn til sterke lyder og slikt med tanke på hunden som er liten og skeptisk)

Slik som vi også ser det, sånn tidsmessig, vil vi jo gjerne ha hunden når det nærmer seg sommer/ferie, slik at vi kan "taime" det riktig, så vi får masse tid til hunden i rolige og hjemmelige omgivelser den første tiden.

Jeg vet at det er noen hunderaser som ikke blir "anbefalt" som førstegangshund, eller hunder som ikke går bra sammen med barn. Stemmer dette, eller er det hvordan en dresserer hunden til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er enklere i forhold til barn enn andre..

Men det er også et snakk om aktivisering, både i form av fysisk stimulans, og psykisk stimulans.

Flat er en aktiv rase, det er faktisk en jaktrase, en apporterende hund..

Med mindre dere VET at det blir lange gode turer i skogen hver dag ville jeg anbefalt å titte på en hund med noe lavere aktivitetsbehov.

De fleste hunder KAN være veldig aktive, men flat er en hund som ofte MÅ være veldig aktiv.

Det er faktisk en del fornuft i de forskjellige rasevelgerne, det finnes på mange websider.

Men de må brukes med fornuft, og man må lese grundig gjennom rasebeskrivelsene før man velger hund.

I tillegg bør man definitivt hilse på en del forskjellige raser før man gjør valget.

Personlig er jeg kun middels aktiv av meg, og har som mål å utdanne hunden min til å gjøre en samfunnsnyttig oppgave, min hund må være glad i barn, like å gå spor, være relativt lett å oppdra, osv.

I tillegg har jeg bestemte krav til størrelse og pels.

For meg ble det naturlige valget Staffordshire Bull Terrier, en hund som til tross for advarsler fra mange faktisk er en ypperlig førstegangshund, så lenge man er klar over hva man går til..

Jeg sier ikke at det er hunden for dere, men for min del var det riktig valg, for deres del må dere gå grundig tilverks i valget!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får intrykk av at dere begynner litt i feil ende. Tenk gjennom følgende:

- hva skal dere bruke hunden til?

- hvor mye mosjon og mental stimuli (trening der hunden får bruke hodet) har dere tid til (vær realistiske)?

- hva slags type pels ønsker dere og mye pelsstell kan dere takle (børsting, napping, klipping)?

- størrelse?

- hvilke egenskaper er ikke ønskelig? For eksempel kan mye jaktinstinkt (gjeting regnes som en del av jaktinstinktet) øke sannsynligheten for uønsket adferd som jaging av biler. Hva med vokting?

Prøv å velge med hodet ikke hjertet. Bruk god tid! Rase er bare første steget, etterpå skal man finne en god oppdretter. Husk at riktig rase og en god oppdretter er bare grunnlaget. Hvordan dere former valpen og unghunden har veldig mye å si for resultatet.

Personlig har jeg tre raser jeg anser som ok nybegynnerraser: Golden retriver (utstillinglinjene, ikke jaktlinjene), Cavalier king charles spaniel og Tibetansk spaniel. Labrador retriver (utstillingslinjer ikke jaktlinjer)kan være et alternativ til golden, men jeg har forstått det slik at de er mer aktiv enn golden.

edit: grunnen til at jeg anser de tre ovenfor nevnte rasene som ok nybegynnerraser er at rasetypiske individ er relativt ukompliserte fordi de har lite vakt og jaktinstinkt. De har lite pelsstell, de må børstes, men behøver ikke mye klipping. Unntaket er cavalier hvis man vil unngå snøklumper i pelsen om vinteren. Da bør kanskje fanene stusses litt. Alle tre er trivelige med barn og med unntak av Tibetansk spaniel (tibbe)er de åpen og tilgjengelig ovenfor fremmede. Tibben kan overse fremmede og ignorere de. Tispene regnes som mer sære enn hannhundene. Anbefaler derfor hannhund hvis denne rasen høres interessant ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ELH nevner de viktigste punktene her. På sider som f.eks. Canis kan dere gå inn og lese om de forskjellige rasene og aktivitetsbehovet deres. Kanskje dere finner en hundesport som både dere og hunden faller helt for, får blod på tann og stimulerer hunden masse gjennom denne, eller kanskje dere finner ut at det ikke var så morsomt likevel. Da er det veldig vanskelig å finne på måter å aktivisere en hund på, som trenger masse stimulans.

Alle raser kan fungere bra sammen med barn om man lærer både hund og barn om hva som er lov og ikke lov, men det er ikke å komme bort fra at noen raser er langt mer tålmodige enn andre. Noen raser er også staere enn andre.

Når det gjelder valg av oppdretter er det lite en valpe formidler kan gjøre annet enn å fortelle dere om hvem som skal ha kull. Det er helt klart en fordel at oppdretteren er i nærheten av dere, spesielt siden dere blir førstegangseiere av en ny rase (for dere). Ta kontakt med oppdrettere, spør og grav mest mulig om både rasen og om dem som oppdrettere. Spør gjerne om å få referanser og ring rundt for å høre om valpe kjøperne er fornøyd med oppfølgingen fra oppdretteren. Dette er som natt og dag. Noen oppdrettere er flinke til å holde kontakt og veilede deg når du har spørsmål, mens andre prøver å fraskrive seg ansvaret den dagen de leverer fra seg valpen. Vær spesielt varsom dersom det er en oppdretter som har mange kull i året. Ikke la deg imponere over tittlene til foreldrene til kullet. Dersom du ikke skal bruke den til utstilling har det mindre å si. Finn heller ut hvor lang levealder besteforeldrene og oldeforeldrene har. Man vil jo ha en frisk hund som lever lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Ustillingshunder har vi ikke tenkt på, det er slik som vi har lyst å se ann..

Altså, vi MÅ jo ikke ha en hund på liv og død som vi SKAL ha med på utstilling, eller som vi SKAL ha med på jakt. Vi ser etter ett nytt "familiemedlem", som sagt ovenfor, som vi kan kose oss med. Som førstegangseier, ser jeg heller ikke at vi skal "stresse" oss, eller hunden på utstilling. Ja, det finnes jo folk som lever og puster for at hunden skal på utstilling, men ikke vi.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Og, bare sånn at det er sagt, ja, kanskje vi begynner i feil ende, men vi er jo også som sagt førstegangseiere, og vet ikke helt enda hvordan vi skal gå fram. Det var jo derfor vi la inn innlegg her, for å få hjelp. Noe som ser ut til å fungere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Ustillingshunder har vi ikke tenkt på, det er slik som vi har lyst å se ann..

Altså, vi MÅ jo ikke ha en hund på liv og død som vi SKAL ha med på utstilling, eller som vi SKAL ha med på jakt. Vi ser etter ett nytt "familiemedlem", som sagt ovenfor, som vi kan kose oss med. Som førstegangseier, ser jeg heller ikke at vi skal "stresse" oss, eller hunden på utstilling. Ja, det finnes jo folk som lever og puster for at hunden skal på utstilling, men ikke vi.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Og, bare sånn at det er sagt, ja, kanskje vi begynner i feil ende, men vi er jo også som sagt førstegangseiere, og vet ikke helt enda hvordan vi skal gå fram. Det var jo derfor vi la inn innlegg her, for å få hjelp. Noe som ser ut til å fungere! :P

Grunnen til at jeg tror dere har begynt litt i feil ende er du skriver at valget står mellom retriverraser og akita! Et ganske stort sprang. Det er andre grunner enn størrelsen som gjør at dere bør styre unna akita i første omgang...jeg mener at rasen er kjent for å utagering (aggresjon) mot hunder av samme kjønn og kombinert med størrelsen kan dette bli guffent. De har også mye jaktinstinkt menere jeg å huske, en dårlig kombinasjon med bla vilt og husdyr.

Jeg vil heller ikke anbefale flat, sånn uten videre, men heller flat enn akita. De er pene og sjarmerende, men krever mer aktivisering enn feks golden. De er kjent for å ha lett for å stresse. Tenk dere litt om og kontakt folk som har rasen. Spør og grav. Ærlige raseentusiaster vil også fortelle hva som er negativt med rasen/hva en bør være oppmerksom på.

Jeg synes det er bra at du spør om råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Dere er jo inne i en kjempegøy periode nå da. Jeg synes iallefall rasevalg er kjempearti!

Det eneste rådet jeg kan gi, er at det er lurt å ta seg god tid. Det er vel ikke noe hastverk.

Jeg kjenner en flat veldig godt (men det er bare en, dermed vet jeg jo ikke hvordan ALLE flatter er) men han er iallefall en god familiehund. Han trenger mye aktivisering og får han det er han så glad at han logrer ned hele huset :P Jeg synes ikke flatter er så veldig middels i størrelse, jeg synes de er store jeg.

Ellers er det jo noen hundre raser å velge i da, så bruk tiden og finn den perfekte hund for dere!

Er det flere raser dere tenker på eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasevelgere på nett kan ofte være misvisende, bare så det er sagt :P

Ikke start med å velge rase ut i fra pelslengde og størrelse. Start heller med å finne ut hva dere vil ha, kanskje aller viktigst; hva vil dere ikke ha. Ikke ta dere vann over hodet, og vær ærlig med dere selv. Kommer dere f.eks heelt sikkert å bruke så mye tid på ditt eller datt? Det blir ofte ikke så enkelt som man tror :P Velg ut en rekke hunder som passer i temperament, aktivitetsnivå, jaktlyst osv og ut i fra disse kan dere igjen velge etter størrelse, pels osv :P

Hva med å ta en nærmere titt på disse rasene?

- Cavalier (som Huldra nevner)

- Whippet

- Grand Danois

- Bichon havanais

- Bichon frisé

- Shetland sheepdog

- Cairn terrier

- Collie

- Dachs

- Puddel (alle størrelser)

- Finsk lapphund

- Lhasa apso

- Labrador

- Retriever

- Mops

- Papillon

- Corgi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale shetland sheepdog og cavalier :P

Tror ikke jeg skal anbefale dere "min" rase (papillon). Alle individene jeg kjenner er svært lite glad i unger og trives lite i sammen med små unger som hopper, danser og hyler :P Mange har også en tendens til å vokte eieren sin. Men nå vet jeg ikke helt hva dere ser etter liksom. Jeg kjenner ikke til tibben, men det kunne også vært noe kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke int. i jakt

Ikke int. i utstilling

Minimalt pelsstell

Hunden blir et familiemedlem og må være glad i barn

Dere vil ha en kosehund som skal være med på turer i skog og mark

Da sier jeg...Hva med en Hvit Boxer ? :rolleyes:

sjekk ut denne siden : www.snowboxer.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

- Labrador

- Retriever

Nå må jeg bare spørre om noe siden det er nevnt noen ganger i tråden allerede. Hvorfor virker det som om Labrador og Retriever er to forskjellige raser? :P (kan bare være feil, men det har blitt skrevet flere steder nå) :P

EDIT: lagt til quote

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare spørre om noe siden det er nevnt noen ganger i tråden allerede. Hvorfor virker det som om Labrador og Retriever er to forskjellige raser? :P (kan bare være feil, men det har blitt skrevet flere steder nå) :P

EDIT: lagt til quote

For min del bare nevner jeg det slik fordi jeg tenker på labrador retriever og golden retriever. Bare forkortelser for å holde de adskilt for min del i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg tror dere har begynt litt i feil ende er du skriver at valget står mellom retriverraser og akita! Et ganske stort sprang. Det er andre grunner enn størrelsen som gjør at dere bør styre unna akita i første omgang...jeg mener at rasen er kjent for å utagering (aggresjon) mot hunder av samme kjønn og kombinert med størrelsen kan dette bli guffent. De har også mye jaktinstinkt menere jeg å huske, en dårlig kombinasjon med bla vilt og husdyr.

Nå var det jo ikke det det stod heller :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det jo ikke det det stod heller :rolleyes:

Neivel, hva menes da med akita hunder? I et senere innlegg nevnes også akita inu. Se siterte innlegg under. Innleggene er ikke fullstendig sitert.

edit: i tillegg har jeg svart på det trådstarter spør om.

Hei! :P

Vi er en familie på 3(2 voksne og 1 barn), og har forferdelig lyst på hund. Har sett etter hunderaser nå i lengre enn langt, og vi har pendlet mellom akita-hunder, labrador, retriver.

Er det noen som kan "anbefale" en viss rase til førstegangseiere? Vi har faktisk begge to falt veldig for Flatcoated Retriver.. Er det noe "bra" hund å starte med?

Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innlegget!

Såg bilde av Staffordshire Bull Terrier, de såg sinna ut? :)

Hvordan er det med temprementet deres, også overfor barn og andre?

Se den sinnataggen her, nå ble du skremt tenker jeg?

aV1Je2vS.jpg

Og her..

aV1Mr05A.jpg

Staffordshire Bull Terrier er i england kjent under kallenavnet Nanny-dog..

Altså barnepikehunden! :)

En godt sosialisert staff er fin både i forhold til mennesker og dyr!

Min staff (altså han på bildet) har kurert flere barn fra hundeskrekk allerede i en alder av 6 mnd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig at dere vil ha hund og så heldig den er som kan være med på jobb. :) Min erfaring er at alle hunder trenger å bli stimulert både fysisk og mentalt for å bli formet til dugelige familiehunder, eller hva som helst hunder. Det er jo en masse ferdigheter man skal inneha for å fungere i en familie også, ikke sant?

Er dere innstilt på å gå på valpekurs, dressurkurs etc et par ganger i uken, for å bygge opp egen kompetanse på innlæringsmetoder? Er dere innstillt på å delta i treningsgruppper en dag eller to i uka, utenom, eller i kursfrie perioder? Er man innstillt på å jobbe forebyggende med hunden og innvestere tid og energi i hundeholdet sitt, tror jeg ikke rasevalget har særlig mange begrensninger... Alle raser har "sitt" man må være oppmerksom på og dere er vel ikke interessert i de typiske jakt, eller brukshundrasene uansett. For disse hundene skal faktisk brukes til det de er avlet for eller beslektede oppgaver, ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gjerne anbefale labrador til aktive familier. Labradoren er god familiehund fordi de er utpregede flokkdyr og inkluderer gjerne nye medlemmer i "sin" flokk og er ikke reserverte mot andre. En fordel hvis man har barn med venner som springer ut og inn av huset. Ulempen til denne rasen er at de er verdensmestere i å tigge og er så suverent dyktige at de lurer oss til stadighet. Så man skal være veldig konsekvent på foringsrutiner, for Labradorer har ikke magemål.

Men dette er hunder som bør få være mye i aktivitet, selv om labradorer sjelden viser tegn til mistrivsel betyr det ikke at de er fornøyde med å være inaktive. Det er dessverre ofte slik at Labradorer får for lite stimuli og mosjon fordi eierne tolker hunden feil og tar hundens evne til å vente og være i ro til inntekt for sin egen dårlige innstilling til aktivitet.

Labradorer er supre hunder som fungerer godt i alle sammenhenger og er glade og humørfylte kamerater, kan anbefales. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan også, som L&P, anbefale labradoren. De er lettlærte, førerorienterte og generelt veldig greie å ha med å gjøre. De røyter utrolig mye, så du må regne med ekstra støvsuging :) Men hvis jeg børster over Oscar (labbis) i 5 min ute på terrassen et par-tre ganger i uka. Blir det MYE mindre støvsuging! Unghundperioden kan være ganske kjip (men det er den jo med mange raser) alt går inn det ene øret og ut det andre, men hvis du har gjort skikkelig "grunnarbeid" med valpen før den går til å bli hyper unghund blir denne perioden betraktelig bedre :)

Labradoren er en fryd å ha med som turkompis, men de spiser det meste så pass opp for delikatesser som: hestebæsj, råtne eple skråtter o.l Selvfølgelig gjør ikke alle det, men jeg har til gode å ikke treffe en labrador som ikke er totalt matvrak.

Lykke til med anskaffelse av valp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør heller litt trygt når det gjelder rasevalg når det er første hund og dere i tillegg har små barn, sier nå jeg. Det vil si - se etter raser med stor "tabbekvote", som tåler en trøkk, og som kan klare seg uten pelsstell annenhver time, eller aktivisering fra morgen til kveld, men som selvsagt skal kunne være med på tur. Samtidig bør det være en hund som ikke velter barn hele tida, og som heller ikke blir klemt under dem. Dessuten synes jeg det er ok med en hund barna kan ha glede av også - kanskje til og med gå litt i bånd med når de blir større.

I tillegg synes ikke jeg det holder at hunden er snill og grei med familiens barn. Den bør være snill og grei mot fremmede folk og barn og hunder også, ellers blir det fort mye å holde styr på i en småbarnsfamilie, når man får besøk, skal ut osv.

Akita? NEI, glem det!

Labrador? Kanskje, men aktive er de, og velte barn vil de gjøre

Jeg tenker en hund mellom 10-20 kilo er det greieste i forhold til barn.

Whippet nevnte noen? Tja, kanskje - men tren mye innkalling! Noen whippeter er lette å få til å komme, andre trenger mer overtalelse.

Ellers er jeg svak for mellompuddel som barne/familie/førstegangshund - vokste opp med det. Pelsstellet kan virke avskrekkende, men så lenge man ikke stiller ut, er det mer snakk om skippertak, og det får man til også i barnefamilier.

Ellers er det en del middels spisshundraser som jeg ikke kjenner så godt personlig, men som jeg tror kunne være verd en kikk: Lapphund, kees, buhund, västgötaspets. Har selv lundehund, og tror gjerne det kan være en grei barnefamiliehund, med unntak av at de kan være vriene å få husreine. Nå overtok jeg min som voksen, og hun var ikke vant med barn, så det er ikke så lett å si om hennes begrensede interesse for barn og lek er representativt.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...