Jump to content
Hundesonen.no

Førstegangseier av hund!


sugah_

Recommended Posts

Posted

Hei! :)

Vi er en familie på 3(2 voksne og 1 barn), og har forferdelig lyst på hund. Har sett etter hunderaser nå i lengre enn langt, og vi har pendlet mellom akita-hunder, labrador, retriver.

Er det noen som kan "anbefale" en viss rase til førstegangseiere? Vi har faktisk begge to falt veldig for Flatcoated Retriver.. Er det noe "bra" hund å starte med?

Setter stor pris på tilbakemeldinger, da vi er litt "valpesyke" :rolleyes:

Posted

Kanskje du kunne skrive litt om hva dere har tenkt og bruke hunden til også da? Og har noen av dere noen erfaringer m/ hundehold?

Flatcoated trenger jo en hel del stimulering igrunn. Så dere bør jo kanskje være motiverte til og måtte jobbe litt med den. Og hvordan kan det passe inn m barn, event. jobb og sånne ting?

De to første årene er jo da du legger grunnlaget for hunden din og det kan bli en del "jobb" da. ( sier hun som hadde glemt akkurat HVOR mye jobb det er med valp hehe, men det er jo min store hobby og fantastisk moro da )

Posted

Ja, det var kanskje ikke så dumt! :P

Verken jeg eller samboer har hatt noen hund tidligere, det nærmeste vi kommer hund er venners sine. Og vi stortrives jo med dem. Men nei, det kan jo ikke sammenlignes..

Som sagt så har vi jo ett barn på snart 3 år, som vi aktiviserer en del, så hunden kommer nok til å være en del i aktivitet.

For tiden så er jeg skoleelev, men jeg begynner i ny jobb etter sommeren, en slik "standard" jobb (8-4). Min samboer eier og er daglig leder på ett bilverksted, og han har da mulighet til å ha valpen hos seg, slik at den ikke blir alene. Han som sitter i kundemottaket hos dem er også en stor hundeelsker, og har hatt sin valp værende med seg på jobb. (selfølgelig så må en ta hensyn til sterke lyder og slikt med tanke på hunden som er liten og skeptisk)

Slik som vi også ser det, sånn tidsmessig, vil vi jo gjerne ha hunden når det nærmer seg sommer/ferie, slik at vi kan "taime" det riktig, så vi får masse tid til hunden i rolige og hjemmelige omgivelser den første tiden.

Jeg vet at det er noen hunderaser som ikke blir "anbefalt" som førstegangshund, eller hunder som ikke går bra sammen med barn. Stemmer dette, eller er det hvordan en dresserer hunden til?

Posted

Noen hunder er enklere i forhold til barn enn andre..

Men det er også et snakk om aktivisering, både i form av fysisk stimulans, og psykisk stimulans.

Flat er en aktiv rase, det er faktisk en jaktrase, en apporterende hund..

Med mindre dere VET at det blir lange gode turer i skogen hver dag ville jeg anbefalt å titte på en hund med noe lavere aktivitetsbehov.

De fleste hunder KAN være veldig aktive, men flat er en hund som ofte MÅ være veldig aktiv.

Det er faktisk en del fornuft i de forskjellige rasevelgerne, det finnes på mange websider.

Men de må brukes med fornuft, og man må lese grundig gjennom rasebeskrivelsene før man velger hund.

I tillegg bør man definitivt hilse på en del forskjellige raser før man gjør valget.

Personlig er jeg kun middels aktiv av meg, og har som mål å utdanne hunden min til å gjøre en samfunnsnyttig oppgave, min hund må være glad i barn, like å gå spor, være relativt lett å oppdra, osv.

I tillegg har jeg bestemte krav til størrelse og pels.

For meg ble det naturlige valget Staffordshire Bull Terrier, en hund som til tross for advarsler fra mange faktisk er en ypperlig førstegangshund, så lenge man er klar over hva man går til..

Jeg sier ikke at det er hunden for dere, men for min del var det riktig valg, for deres del må dere gå grundig tilverks i valget!

Lykke til!

Posted

Takk for innlegget!

Såg bilde av Staffordshire Bull Terrier, de såg sinna ut? :P

Hvordan er det med temprementet deres, også overfor barn og andre?

Posted

Jeg får intrykk av at dere begynner litt i feil ende. Tenk gjennom følgende:

- hva skal dere bruke hunden til?

- hvor mye mosjon og mental stimuli (trening der hunden får bruke hodet) har dere tid til (vær realistiske)?

- hva slags type pels ønsker dere og mye pelsstell kan dere takle (børsting, napping, klipping)?

- størrelse?

- hvilke egenskaper er ikke ønskelig? For eksempel kan mye jaktinstinkt (gjeting regnes som en del av jaktinstinktet) øke sannsynligheten for uønsket adferd som jaging av biler. Hva med vokting?

Prøv å velge med hodet ikke hjertet. Bruk god tid! Rase er bare første steget, etterpå skal man finne en god oppdretter. Husk at riktig rase og en god oppdretter er bare grunnlaget. Hvordan dere former valpen og unghunden har veldig mye å si for resultatet.

Personlig har jeg tre raser jeg anser som ok nybegynnerraser: Golden retriver (utstillinglinjene, ikke jaktlinjene), Cavalier king charles spaniel og Tibetansk spaniel. Labrador retriver (utstillingslinjer ikke jaktlinjer)kan være et alternativ til golden, men jeg har forstått det slik at de er mer aktiv enn golden.

edit: grunnen til at jeg anser de tre ovenfor nevnte rasene som ok nybegynnerraser er at rasetypiske individ er relativt ukompliserte fordi de har lite vakt og jaktinstinkt. De har lite pelsstell, de må børstes, men behøver ikke mye klipping. Unntaket er cavalier hvis man vil unngå snøklumper i pelsen om vinteren. Da bør kanskje fanene stusses litt. Alle tre er trivelige med barn og med unntak av Tibetansk spaniel (tibbe)er de åpen og tilgjengelig ovenfor fremmede. Tibben kan overse fremmede og ignorere de. Tispene regnes som mer sære enn hannhundene. Anbefaler derfor hannhund hvis denne rasen høres interessant ut.

Posted

ELH nevner de viktigste punktene her. På sider som f.eks. Canis kan dere gå inn og lese om de forskjellige rasene og aktivitetsbehovet deres. Kanskje dere finner en hundesport som både dere og hunden faller helt for, får blod på tann og stimulerer hunden masse gjennom denne, eller kanskje dere finner ut at det ikke var så morsomt likevel. Da er det veldig vanskelig å finne på måter å aktivisere en hund på, som trenger masse stimulans.

Alle raser kan fungere bra sammen med barn om man lærer både hund og barn om hva som er lov og ikke lov, men det er ikke å komme bort fra at noen raser er langt mer tålmodige enn andre. Noen raser er også staere enn andre.

Når det gjelder valg av oppdretter er det lite en valpe formidler kan gjøre annet enn å fortelle dere om hvem som skal ha kull. Det er helt klart en fordel at oppdretteren er i nærheten av dere, spesielt siden dere blir førstegangseiere av en ny rase (for dere). Ta kontakt med oppdrettere, spør og grav mest mulig om både rasen og om dem som oppdrettere. Spør gjerne om å få referanser og ring rundt for å høre om valpe kjøperne er fornøyd med oppfølgingen fra oppdretteren. Dette er som natt og dag. Noen oppdrettere er flinke til å holde kontakt og veilede deg når du har spørsmål, mens andre prøver å fraskrive seg ansvaret den dagen de leverer fra seg valpen. Vær spesielt varsom dersom det er en oppdretter som har mange kull i året. Ikke la deg imponere over tittlene til foreldrene til kullet. Dersom du ikke skal bruke den til utstilling har det mindre å si. Finn heller ut hvor lang levealder besteforeldrene og oldeforeldrene har. Man vil jo ha en frisk hund som lever lenge.

Posted

Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Ustillingshunder har vi ikke tenkt på, det er slik som vi har lyst å se ann..

Altså, vi MÅ jo ikke ha en hund på liv og død som vi SKAL ha med på utstilling, eller som vi SKAL ha med på jakt. Vi ser etter ett nytt "familiemedlem", som sagt ovenfor, som vi kan kose oss med. Som førstegangseier, ser jeg heller ikke at vi skal "stresse" oss, eller hunden på utstilling. Ja, det finnes jo folk som lever og puster for at hunden skal på utstilling, men ikke vi.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Og, bare sånn at det er sagt, ja, kanskje vi begynner i feil ende, men vi er jo også som sagt førstegangseiere, og vet ikke helt enda hvordan vi skal gå fram. Det var jo derfor vi la inn innlegg her, for å få hjelp. Noe som ser ut til å fungere! :P

Posted
Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Ustillingshunder har vi ikke tenkt på, det er slik som vi har lyst å se ann..

Altså, vi MÅ jo ikke ha en hund på liv og død som vi SKAL ha med på utstilling, eller som vi SKAL ha med på jakt. Vi ser etter ett nytt "familiemedlem", som sagt ovenfor, som vi kan kose oss med. Som førstegangseier, ser jeg heller ikke at vi skal "stresse" oss, eller hunden på utstilling. Ja, det finnes jo folk som lever og puster for at hunden skal på utstilling, men ikke vi.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Og, bare sånn at det er sagt, ja, kanskje vi begynner i feil ende, men vi er jo også som sagt førstegangseiere, og vet ikke helt enda hvordan vi skal gå fram. Det var jo derfor vi la inn innlegg her, for å få hjelp. Noe som ser ut til å fungere! :P

Grunnen til at jeg tror dere har begynt litt i feil ende er du skriver at valget står mellom retriverraser og akita! Et ganske stort sprang. Det er andre grunner enn størrelsen som gjør at dere bør styre unna akita i første omgang...jeg mener at rasen er kjent for å utagering (aggresjon) mot hunder av samme kjønn og kombinert med størrelsen kan dette bli guffent. De har også mye jaktinstinkt menere jeg å huske, en dårlig kombinasjon med bla vilt og husdyr.

Jeg vil heller ikke anbefale flat, sånn uten videre, men heller flat enn akita. De er pene og sjarmerende, men krever mer aktivisering enn feks golden. De er kjent for å ha lett for å stresse. Tenk dere litt om og kontakt folk som har rasen. Spør og grav. Ærlige raseentusiaster vil også fortelle hva som er negativt med rasen/hva en bør være oppmerksom på.

Jeg synes det er bra at du spør om råd og tips.

Posted

Hei! Dere er jo inne i en kjempegøy periode nå da. Jeg synes iallefall rasevalg er kjempearti!

Det eneste rådet jeg kan gi, er at det er lurt å ta seg god tid. Det er vel ikke noe hastverk.

Jeg kjenner en flat veldig godt (men det er bare en, dermed vet jeg jo ikke hvordan ALLE flatter er) men han er iallefall en god familiehund. Han trenger mye aktivisering og får han det er han så glad at han logrer ned hele huset :P Jeg synes ikke flatter er så veldig middels i størrelse, jeg synes de er store jeg.

Ellers er det jo noen hundre raser å velge i da, så bruk tiden og finn den perfekte hund for dere!

Er det flere raser dere tenker på eller?

Posted

Rasevelgere på nett kan ofte være misvisende, bare så det er sagt :P

Ikke start med å velge rase ut i fra pelslengde og størrelse. Start heller med å finne ut hva dere vil ha, kanskje aller viktigst; hva vil dere ikke ha. Ikke ta dere vann over hodet, og vær ærlig med dere selv. Kommer dere f.eks heelt sikkert å bruke så mye tid på ditt eller datt? Det blir ofte ikke så enkelt som man tror :P Velg ut en rekke hunder som passer i temperament, aktivitetsnivå, jaktlyst osv og ut i fra disse kan dere igjen velge etter størrelse, pels osv :P

Hva med å ta en nærmere titt på disse rasene?

- Cavalier (som Huldra nevner)

- Whippet

- Grand Danois

- Bichon havanais

- Bichon frisé

- Shetland sheepdog

- Cairn terrier

- Collie

- Dachs

- Puddel (alle størrelser)

- Finsk lapphund

- Lhasa apso

- Labrador

- Retriever

- Mops

- Papillon

- Corgi

Posted

Jeg vil anbefale shetland sheepdog og cavalier :P

Tror ikke jeg skal anbefale dere "min" rase (papillon). Alle individene jeg kjenner er svært lite glad i unger og trives lite i sammen med små unger som hopper, danser og hyler :P Mange har også en tendens til å vokte eieren sin. Men nå vet jeg ikke helt hva dere ser etter liksom. Jeg kjenner ikke til tibben, men det kunne også vært noe kanskje?

Posted

Ikke int. i jakt

Ikke int. i utstilling

Minimalt pelsstell

Hunden blir et familiemedlem og må være glad i barn

Dere vil ha en kosehund som skal være med på turer i skog og mark

Da sier jeg...Hva med en Hvit Boxer ? :rolleyes:

sjekk ut denne siden : www.snowboxer.com

Posted
har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

- Labrador

- Retriever

Nå må jeg bare spørre om noe siden det er nevnt noen ganger i tråden allerede. Hvorfor virker det som om Labrador og Retriever er to forskjellige raser? :P (kan bare være feil, men det har blitt skrevet flere steder nå) :P

EDIT: lagt til quote

Posted
Nå må jeg bare spørre om noe siden det er nevnt noen ganger i tråden allerede. Hvorfor virker det som om Labrador og Retriever er to forskjellige raser? :P (kan bare være feil, men det har blitt skrevet flere steder nå) :P

EDIT: lagt til quote

For min del bare nevner jeg det slik fordi jeg tenker på labrador retriever og golden retriever. Bare forkortelser for å holde de adskilt for min del i alle fall.

Posted
Grunnen til at jeg tror dere har begynt litt i feil ende er du skriver at valget står mellom retriverraser og akita! Et ganske stort sprang. Det er andre grunner enn størrelsen som gjør at dere bør styre unna akita i første omgang...jeg mener at rasen er kjent for å utagering (aggresjon) mot hunder av samme kjønn og kombinert med størrelsen kan dette bli guffent. De har også mye jaktinstinkt menere jeg å huske, en dårlig kombinasjon med bla vilt og husdyr.

Nå var det jo ikke det det stod heller :rolleyes:

Posted
Nå var det jo ikke det det stod heller :rolleyes:

Neivel, hva menes da med akita hunder? I et senere innlegg nevnes også akita inu. Se siterte innlegg under. Innleggene er ikke fullstendig sitert.

edit: i tillegg har jeg svart på det trådstarter spør om.

Hei! :P

Vi er en familie på 3(2 voksne og 1 barn), og har forferdelig lyst på hund. Har sett etter hunderaser nå i lengre enn langt, og vi har pendlet mellom akita-hunder, labrador, retriver.

Er det noen som kan "anbefale" en viss rase til førstegangseiere? Vi har faktisk begge to falt veldig for Flatcoated Retriver.. Er det noe "bra" hund å starte med?

Vi har jo mest tenkt på å ha en familiehund, som vi kan kose oss med både hjemme og på turer i skog og mark. Ser heller ikke etter noen som kan foreksempel være med på jakt, da ingen av oss er med på noe sånt.

Sånn "pels-messig" ser vi etter noe som er lettstelt, og ikkje så mye pels. Flatcoated retriver eller labrador mener jeg å ha lest at de trenge "medium" stell.

Når det kommer til størrelse, vil vi ha noe "midtimellom", som sagt så såg vi på akita inu hunder, men vi fant ut at de var nok litt store nå til å begynne med.

har vært på utstillinger, og har helt falt for retrivere og labrador... Men vi er ikke sikre enda.

Posted
Takk for innlegget!

Såg bilde av Staffordshire Bull Terrier, de såg sinna ut? :)

Hvordan er det med temprementet deres, også overfor barn og andre?

Se den sinnataggen her, nå ble du skremt tenker jeg?

aV1Je2vS.jpg

Og her..

aV1Mr05A.jpg

Staffordshire Bull Terrier er i england kjent under kallenavnet Nanny-dog..

Altså barnepikehunden! :)

En godt sosialisert staff er fin både i forhold til mennesker og dyr!

Min staff (altså han på bildet) har kurert flere barn fra hundeskrekk allerede i en alder av 6 mnd!

Posted

Så artig at dere vil ha hund og så heldig den er som kan være med på jobb. :) Min erfaring er at alle hunder trenger å bli stimulert både fysisk og mentalt for å bli formet til dugelige familiehunder, eller hva som helst hunder. Det er jo en masse ferdigheter man skal inneha for å fungere i en familie også, ikke sant?

Er dere innstilt på å gå på valpekurs, dressurkurs etc et par ganger i uken, for å bygge opp egen kompetanse på innlæringsmetoder? Er dere innstillt på å delta i treningsgruppper en dag eller to i uka, utenom, eller i kursfrie perioder? Er man innstillt på å jobbe forebyggende med hunden og innvestere tid og energi i hundeholdet sitt, tror jeg ikke rasevalget har særlig mange begrensninger... Alle raser har "sitt" man må være oppmerksom på og dere er vel ikke interessert i de typiske jakt, eller brukshundrasene uansett. For disse hundene skal faktisk brukes til det de er avlet for eller beslektede oppgaver, ikke sant.

Posted

Jeg kan gjerne anbefale labrador til aktive familier. Labradoren er god familiehund fordi de er utpregede flokkdyr og inkluderer gjerne nye medlemmer i "sin" flokk og er ikke reserverte mot andre. En fordel hvis man har barn med venner som springer ut og inn av huset. Ulempen til denne rasen er at de er verdensmestere i å tigge og er så suverent dyktige at de lurer oss til stadighet. Så man skal være veldig konsekvent på foringsrutiner, for Labradorer har ikke magemål.

Men dette er hunder som bør få være mye i aktivitet, selv om labradorer sjelden viser tegn til mistrivsel betyr det ikke at de er fornøyde med å være inaktive. Det er dessverre ofte slik at Labradorer får for lite stimuli og mosjon fordi eierne tolker hunden feil og tar hundens evne til å vente og være i ro til inntekt for sin egen dårlige innstilling til aktivitet.

Labradorer er supre hunder som fungerer godt i alle sammenhenger og er glade og humørfylte kamerater, kan anbefales. :)

Posted

Jeg kan også, som L&P, anbefale labradoren. De er lettlærte, førerorienterte og generelt veldig greie å ha med å gjøre. De røyter utrolig mye, så du må regne med ekstra støvsuging :) Men hvis jeg børster over Oscar (labbis) i 5 min ute på terrassen et par-tre ganger i uka. Blir det MYE mindre støvsuging! Unghundperioden kan være ganske kjip (men det er den jo med mange raser) alt går inn det ene øret og ut det andre, men hvis du har gjort skikkelig "grunnarbeid" med valpen før den går til å bli hyper unghund blir denne perioden betraktelig bedre :)

Labradoren er en fryd å ha med som turkompis, men de spiser det meste så pass opp for delikatesser som: hestebæsj, råtne eple skråtter o.l Selvfølgelig gjør ikke alle det, men jeg har til gode å ikke treffe en labrador som ikke er totalt matvrak.

Lykke til med anskaffelse av valp :P

Posted

Kjør heller litt trygt når det gjelder rasevalg når det er første hund og dere i tillegg har små barn, sier nå jeg. Det vil si - se etter raser med stor "tabbekvote", som tåler en trøkk, og som kan klare seg uten pelsstell annenhver time, eller aktivisering fra morgen til kveld, men som selvsagt skal kunne være med på tur. Samtidig bør det være en hund som ikke velter barn hele tida, og som heller ikke blir klemt under dem. Dessuten synes jeg det er ok med en hund barna kan ha glede av også - kanskje til og med gå litt i bånd med når de blir større.

I tillegg synes ikke jeg det holder at hunden er snill og grei med familiens barn. Den bør være snill og grei mot fremmede folk og barn og hunder også, ellers blir det fort mye å holde styr på i en småbarnsfamilie, når man får besøk, skal ut osv.

Akita? NEI, glem det!

Labrador? Kanskje, men aktive er de, og velte barn vil de gjøre

Jeg tenker en hund mellom 10-20 kilo er det greieste i forhold til barn.

Whippet nevnte noen? Tja, kanskje - men tren mye innkalling! Noen whippeter er lette å få til å komme, andre trenger mer overtalelse.

Ellers er jeg svak for mellompuddel som barne/familie/førstegangshund - vokste opp med det. Pelsstellet kan virke avskrekkende, men så lenge man ikke stiller ut, er det mer snakk om skippertak, og det får man til også i barnefamilier.

Ellers er det en del middels spisshundraser som jeg ikke kjenner så godt personlig, men som jeg tror kunne være verd en kikk: Lapphund, kees, buhund, västgötaspets. Har selv lundehund, og tror gjerne det kan være en grei barnefamiliehund, med unntak av at de kan være vriene å få husreine. Nå overtok jeg min som voksen, og hun var ikke vant med barn, så det er ikke så lett å si om hennes begrensede interesse for barn og lek er representativt.

Lykke til!

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...