Islandsk Fårehund

[Car00line]

Hei =)

Har lest om den på canis, men lurte på om noen har erfaringer med den, eller noen som vet litt om den =)

[Burre]

Hei, et vennepar av oss har en slik. Kan ikke så mye generelt om rasen. Vet bare hvordan han er. Han er en trygg, pålitelig, utrolig rolig til å være opprinnelig en gjeterhung,men sammtidig utholden når vi er på tur. Flott med unger, våre barn har vært mye sammen med han, de har selv nå en datter på 1 1/2, og tolmodigere gutt skal du lete lenge etter.Rett og slett kjempe snill. Skulle jeg nå hatt hund igjen hadde absolutt vært et alternativ.

[Jane]

Naboen der jeg vokste opp drev med oppdrett av Islandsk fårehund, jeg husker ikke så mye fra den tiden utenom at det var bjeffing til alle døgnets tider fra det huset.

[Car00line]

Til Burre: det hørtes bra ut =) Men bjeffet den mye?

Jane: Ja, det har kanskje litt med at de var oppdrettere også da

Men jeg leste de bjeffet en del, og jeg vil ikke ha en hund som bjeffer så mye..

Men det går vel ann å lære den opp?

[Burre]

Hvis han blir stående ute i timesvis, bjeffer han sikkert. Men ikke noe mer enn andre hunder på hans størrelse vil jeg tro.Nå er det slik at han står ikke så mye alene, og de er "flinke" til å gå tur med han.Det er vel mulig å regulere litt selv med sosialisering,Flere av samme rase blir sikkert litt støy, men blir det ikke det av alle raser?

Han er kjempe rolig inne, og ikke antydning til agresiv, hverken mot mennesker eller dyr, vi har selv en hannhund , og er mye sammen med de.

[Lailakatrin]

Hei!

Vi har Islandsk Fårehund.

Det er typisk for rasen å bjeffe på ting de ser. Hun som vi har bjeffer på fugler, fly, folk som er langt unna, andre dyr og ting som beveger seg. Det gjør hun om hun har stått ute i 5 minutt eller flere timer. Man kan lære dem å være stille, men man får nok aldri en Islandshund som er helt stille.

Grunnen til at dem bjeffer er at de før i tiden (og enda) ble brukt til gjeting av sauer. Og da bjeffet dem på rovfugl for at de ikke skulle hakke på nyfødt små lam. Og hunder ser jo ikke så veldig tydelig, derfor kan de tro at fly og folk langt unna er rovdyr.

Men rasen er veldig snill mot folk. Lett lært. Glad i å snuse etter spor i skogen. =)

[Car00line]

Okei, men da er den utelukket

Jeg har bestemt meg for rase, men ser etter andre alternativer siden det ikke er så mange av dem som skal ha nå.

Krysser fingrene og alt som kan krysses for at jeg får fra dem

Og tidspunktet for meg er viktig, siden jeg skal ha valp, og har tenkt å oppdra den selv

[ELH]

Jeg har hatt islandshund. Det er en herlilg liten hund som er en fantastisk familiehund, og som også duger til bla. lydighet og agility. Jeg vet også om hunder som er godkjent ettersøkshund på barmark.

Ja, de gneldrer hvis de får lov. Opprinnelig var de avlet for bla. å varsle og adferden er selvforsterkende så det nytter ikke å ignorere det. De varsler når noe ikke er som det skal være (opprinnelig:løse hester i stallen om natta), og når folk kommer og går. Gneldringen kan begrenses, men ønskes det en lydløs hund, skaff deg en annen rase.

De er relativt sunne og friske. Jeg mener å huske at det er noe hd, samt at det er påvist noen øyensykdommer, men det regnes som en frisk rase. Før var det mye innavl. Min hund hadde en beregnet innavsgrad på 7, et eller annet, men den egentlige innavsgraden varantakeligvis høyere (manglende oppføringer i stamtavle). Jeg vet ikke hvordan det er nå. Den eldste hunden man med sikkerhet vet hvor gammel den ble, døde etter å ha blitt påkjørt da den var 25 (hvis jeg husker riktig). De kan bli nokså gamle og holder seg spreke. Jeg kjenner noen som satte valper på ei 11 år gammel tispe. Dette var gjort i samråd med dyrlege. Andre hundefolk fikk beskjed om å gjette alderen på denne tispa og de fikk beskjed om å ta hardt i, for hun så eldre ut enn det hun var. De tippet 4 år.

Gemyttet varierer fra veldig myk og føyelig til noen stri små j***er. De fleste er et sted midt i mellom, og de er selvstendige. De første islandshundene kom til Norge på 60-tallet, ikke 80- tallet, som det står enkelte plasser sånn offisielt. De kom sammen med islandshestene. En bekjent fortalte at svigerfaren hadde hatt ei tispe på 60-tallet. Denne hunden var ram til å jage hester. Hun ble sparket så kraftig hun besvimte og knakk underkjeven. Underkjeven grodde skjevt så hunden ble aldri seg selv igjen men den fortsatte å jage hester.De er vanvittig trivelig mot folk, MEN mange individer er aggressive mot fremmede hunder av samme kjønn. Jeg har sett så mange islandshunder som utagerer mot andre hunder at jeg vil påstå at det er en trekk ved rasen og noe man skal være obs på.

Vanligvis når man leser rasepropaganda opplyses det ikke om rasens negative sider så her er en liten oversikt:

- de gneldrer

- jager alt fra spurver til jetfly (hvis de får lov) (de er opptatt av ting i lufta, opprinnelig varslet de ørn)

- kan ha separasjonsangst

-utagerer mot fremmede hunder av samme kjønn

Jeg ser at disse hundene enkelte ganger markedsføres som trivelige hunder for pensjonister med stor hage. Dette er piss. Jeg fortalte dette til en islending en gang og han bare ristet på hodet. Working dog, var hans kommentar. Dette er hunder som må ha mosjon og litt hjernetrim for å trives optimalt. Dette gjelder forsåvidt de fleste hunderaser. De er vanvittig flinke til å ta seg frem i ulent terreng, de er meget utholdende og mange har ikkke høydeskrekk (finnes de som klatrer i trær).

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har hatt islandshund. Det er en herlilg liten hund som er en fantastisk familiehund, og som også duger til bla. lydighet og agility. Jeg vet også om hunder som er godkjent ettersøkshund på barmark.

Ja, de gneldrer hvis de får lov. Opprinnelig var de avlet for bla. å varsle og adferden er selvforsterkende så det nytter ikke å ignorere det. De varsler når noe ikke er som det skal være (opprinnelig:løse hester i stallen om natta), og når folk kommer og går. Gneldringen kan begrenses, men ønskes det en lydløs hund, skaff deg en annen rase.

De er relativt sunne og friske. Jeg mener å huske at det er noe hd, samt at det er påvist noen øyensykdommer, men det regnes som en frisk rase. Før var det mye innavl. Min hund hadde en beregnet innavsgrad på 7, et eller annet, men den egentlige innavsgraden varantakeligvis høyere (manglende oppføringer i stamtavle). Jeg vet ikke hvordan det er nå. Den eldste hunden man med sikkerhet vet hvor gammel den ble, døde etter å ha blitt påkjørt da den var 25 (hvis jeg husker riktig). De kan bli nokså gamle og holder seg spreke. Jeg kjenner noen som satte valper på ei 11 år gammel tispe. Dette var gjort i samråd med dyrlege. Andre hundefolk fikk beskjed om å gjette alderen på denne tispa og de fikk beskjed om å ta hardt i, for hun så eldre ut enn det hun var. De tippet 4 år.

Gemyttet varierer fra veldig myk og føyelig til noen stri små j***er. De fleste er et sted midt i mellom, og de er selvstendige. De første islandshundene kom til Norge på 60-tallet, ikke 80- tallet, som det står enkelte plasser sånn offisielt. De kom sammen med islandshestene. En bekjent fortalte at svigerfaren hadde hatt ei tispe på 60-tallet. Denne hunden var ram til å jage hester. Hun ble sparket så kraftig hun besvimte og knakk underkjeven. Underkjeven grodde skjevt så hunden ble aldri seg selv igjen men den fortsatte å jage hester.De er vanvittig trivelig mot folk, MEN mange individer er aggressive mot fremmede hunder av samme kjønn. Jeg har sett så mange islandshunder som utagerer mot andre hunder at jeg vil påstå at det er en trekk ved rasen og noe man skal være obs på.

Vanligvis når man leser rasepropaganda opplyses det ikke om rasens negative sider så her er en liten oversikt:

- de gneldrer

- jager alt fra spurver til jetfly (hvis de får lov) (de er opptatt av ting i lufta, opprinnelig varslet de ørn)

- kan ha separasjonsangst

-utagerer mot fremmede hunder av samme kjønn

Jeg ser at disse hundene enkelte ganger markedsføres som trivelige hunder for pensjonister med stor hage. Dette er piss. Jeg fortalte dette til en islending en gang og han bare ristet på hodet. Working dog, var hans kommentar. Dette er hunder som må ha mosjon og litt hjernetrim for å trives optimalt. Dette gjelder forsåvidt de fleste hunderaser. De er vanvittig flinke til å ta seg frem i ulent terreng, de er meget utholdende og mange har ikkke høydeskrekk (finnes de som klatrer i trær).

Dette stemmer veldig bra med mitt inntrykk av rasen ut i fra de jeg har kjent og spesielt ei tispe i familien på 14 år. Veldig trivelige allsidige, spreke hunder, men man må regne med mye bjeffing og mye arbeid for å dempe det (bort får man det nok aldri). Den jeg kjenner er også en ekstrem katte- og fuglejeger og kom i sine yngre dager stadig hjem med nyfanga mus. Hun utagerte i sine yngre dager mot andre ukjente hunder. Hun har aldri hatt seperasjonsangst, men alle de andre tingene på lista de, så det er nok litt typisk rasen. Hun er nå 14 år og begynner å få dårlig syn og en del forkalkninger, men har holdt seg sprek og rørig langt opp i åra. Jeg har ikke inntrykk av at de er så veldig krevende hunder, men det er ikke en sofahund hos pensjonister med stor hage nei... En annen ting med henne er at hun ikke er spesielt sosial av seg, bryr seg lite om kos og oppmerksomhet fra andre enn far i huset. Om det er typisk vet jeg ikke. Sønnen hennes var også sånn.

[Car00line]

Ja, de høres ikke helt rette ut for meg..

[ELH]

Dette stemmer veldig bra med mitt inntrykk av rasen ut i fra de jeg har kjent og spesielt ei tispe i familien på 14 år. Veldig trivelige allsidige, spreke hunder, men man må regne med mye bjeffing og mye arbeid for å dempe det (bort får man det nok aldri). Den jeg kjenner er også en ekstrem katte- og fuglejeger og kom i sine yngre dager stadig hjem med nyfanga mus. Hun utagerte i sine yngre dager mot andre ukjente hunder. Hun har aldri hatt seperasjonsangst, men alle de andre tingene på lista de, så det er nok litt typisk rasen. Hun er nå 14 år og begynner å få dårlig syn og en del forkalkninger, men har holdt seg sprek og rørig langt opp i åra. Jeg har ikke inntrykk av at de er så veldig krevende hunder, men det er ikke en sofahund hos pensjonister med stor hage nei... En annen ting med henne er at hun ikke er spesielt sosial av seg, bryr seg lite om kos og oppmerksomhet fra andre enn far i huset. Om det er typisk vet jeg ikke. Sønnen hennes var også sånn.

Angående musejakt, min jaktet ofte mus med varierende suksess. Han var ganske flink til å grave dem frem fra snøen, kaste de opp i lufta og knekke nakken på dem. En gang snittet han opp strupen og rev ut hjertet istede for å knekke nakken. Det foregikk kjapt og på meg så virket det som det skjedde i en bevegelse; kast opp og snitt.

Min lille islending var ikke så veldig opptatt av fugler, men unntaket var den gangen det sto en kongeørn tre meter over ham i lufta. Da var han forbanna.

De fleste islandshunder er sosiale og veldig mottagelig for klapp og kos fra fremmede.

[Lailakatrin]

Hei igjen=)

Glemte også å skrive at vår hund nesten ikke tåler tryne av en annen tispe. Men hannhunder går som oftest greit når hun har fått hilst på de. Det samme gjelder broren til vår hund. Han er heller ikke så glad i andre hunder av samme kjønn, altså hannhunder. Man leser sjeldent dette om rasen, men det er nok litt vanlig ja.

Vil bare også legge til at det er bra at du Car0l1n3 ikke bare velger hunder etter utseende, som en del folk gjør. Høres ut som om det er viktig for deg hvordan hunden er inni hodet sitt, ikker bare på utsiden. Og det er veldig viktig siden man forhåpentligvis får en kamerat for 15 år fremover.

Ønsker deg lykke til med valg av rase

[dyregla]

Er det vanlig at Islandsk fårhund fanger/jakter på mus og slik?

Jeg har lest ganske mye om denne rasen og veldig mange sier at den som regel går bra sammens med de fleste dyr, marsvin, kaniner, katter, høns osv..

Min samboer og jeg har lenge vært på ukikk etter en hunderase som passer oss, altså en hund med minimalt med jaktinstinkt, en som ikke er kjent for å være aggresiv, en som har godt rykte på seg i forhold til barn osv.

Vi har nemlig to chinchillaer som vi har løs i stua hver kveld og da er det viktig for oss at vi ikke har en "drapsmaskin" i samme rom... Stemmer det at Islenderen som regel tar til seg hjemmets andre dyr?

Hvor mye mosjon er optimalt for en Islender (i tillegg til hjernetrim?)?

[Lailakatrin]

Er det vanlig at Islandsk fårhund fanger/jakter på mus og slik?

Jeg har lest ganske mye om denne rasen og veldig mange sier at den som regel går bra sammens med de fleste dyr, marsvin, kaniner, katter, høns osv..

Min samboer og jeg har lenge vært på ukikk etter en hunderase som passer oss, altså en hund med minimalt med jaktinstinkt, en som ikke er kjent for å være aggresiv, en som har godt rykte på seg i forhold til barn osv.

Vi har nemlig to chinchillaer som vi har løs i stua hver kveld og da er det viktig for oss at vi ikke har en "drapsmaskin" i samme rom... Stemmer det at Islenderen som regel tar til seg hjemmets andre dyr?

Hvor mye mosjon er optimalt for en Islender (i tillegg til hjernetrim?)?

Hei

Nå skal jeg svare for hunden vi har.

Hun liker å fange mus, hund dreper dem men spiser dem ikke.

Hun er snill med kaninen, marsvin, degus og hamster. Men vi har ikke turt å slippe løs de minste dyrene (hamster, degus) sammen med henne, men vi har holdt dem i fanget og hun har snuset på dem.

Det hender hun prøver å fange fugler, men rekker dem som oftest ikke. IF har som instinkt å bjeffe på fugler (og fly som de nok tror er en slags fugl), fordi de fra gammel tid lærte å jage bort fugl sånn at de ikke skulle hakke på små lam osv.

Når vi er på tur og hun er løs. så har hun et slags jakt/jaga instinkt. Hun løper etter dyr hvis hun ser dem. Derfor holder vi henne mest i bånd.

Islandshunder er snill mot folk flest, men det er lurt å sosialisere de med alle typer folk, som med hunder flest =)

Også med andre hunder.

jeg kan ikke garantere det, men tror det vil gå bra med hunden og chinchillaene deres sammen. Visst dere trener mye når valpen er liten. chinchillaer er jo litt større enn hamster og sånn da. Det kan hende hunden får lyst å nesten jage de, men bare man er nøye på hva som er lov og ikke lov, så går det nok bra.

Vi var nok litt for lite nøye med å å ha hunden sammen med smådyrene da hunden var liten. Vi var nok litt for redde for smådyrene tror jeg.

Når det gjelder mosjon, så har det litt å si hva man gjør hunden vant til. HVis man er på lange turer i fjellet flere ganger i uken f.eks. så vil hunden bli ganske rastløs hvis man bare går vanlig tur etter noen år. Men en tur på minimum 40 min om dagen er nok lurt =) Jo mer jo bedre. Men vår hund trives med turer på rundt 45 min om dagen. hun begynner å bli litt gammel nå da. Men om vi la av gårde på en tur i mange timer, så ville hun nok vært like ivrig hele veien Men når hun har fått sin tur om dagen, så tar hun det rolig inne og er ikke sånn at hun vil ut på tur igjen. Hun er lett å tilfredsstille =)

Men jo mer tur, jo bedre. Bare husk at når valpen er liten, så kan man ikke gå lange turer, men etter hvert når den blir litt eldre så blir en Islender en veldig god turvenn

Uansett ønsker jeg dere masse lykke til =)