Jump to content
Hundesonen.no

Islandsk Fårehund


Car00line

Recommended Posts

Hei, et vennepar av oss har en slik. Kan ikke så mye generelt om rasen. Vet bare hvordan han er. Han er en trygg, pålitelig, utrolig rolig til å være opprinnelig en gjeterhung,men sammtidig utholden når vi er på tur. Flott med unger, våre barn har vært mye sammen med han, de har selv nå en datter på 1 1/2, og tolmodigere gutt skal du lete lenge etter.Rett og slett kjempe snill. Skulle jeg nå hatt hund igjen hadde absolutt vært et alternativ.

Link to comment
Share on other sites

Til Burre: det hørtes bra ut =) Men bjeffet den mye?

Jane: Ja, det har kanskje litt med at de var oppdrettere også da :)

Men jeg leste de bjeffet en del, og jeg vil ikke ha en hund som bjeffer så mye..

Men det går vel ann å lære den opp?

Link to comment
Share on other sites

Hvis han blir stående ute i timesvis, bjeffer han sikkert. Men ikke noe mer enn andre hunder på hans størrelse vil jeg tro.Nå er det slik at han står ikke så mye alene, og de er "flinke" til å gå tur med han.Det er vel mulig å regulere litt selv med sosialisering,Flere av samme rase blir sikkert litt støy, men blir det ikke det av alle raser?

Han er kjempe rolig inne, og ikke antydning til agresiv, hverken mot mennesker eller dyr, vi har selv en hannhund , og er mye sammen med de.

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Vi har Islandsk Fårehund.

Det er typisk for rasen å bjeffe på ting de ser. Hun som vi har bjeffer på fugler, fly, folk som er langt unna, andre dyr og ting som beveger seg. Det gjør hun om hun har stått ute i 5 minutt eller flere timer. Man kan lære dem å være stille, men man får nok aldri en Islandshund som er helt stille.

Grunnen til at dem bjeffer er at de før i tiden (og enda) ble brukt til gjeting av sauer. Og da bjeffet dem på rovfugl for at de ikke skulle hakke på nyfødt små lam. Og hunder ser jo ikke så veldig tydelig, derfor kan de tro at fly og folk langt unna er rovdyr.

Men rasen er veldig snill mot folk. Lett lært. Glad i å snuse etter spor i skogen. =)

Link to comment
Share on other sites

Okei, men da er den utelukket ;)

Jeg har bestemt meg for rase, men ser etter andre alternativer siden det ikke er så mange av dem som skal ha nå.

Krysser fingrene og alt som kan krysses for at jeg får fra dem ;)

Og tidspunktet for meg er viktig, siden jeg skal ha valp, og har tenkt å oppdra den selv :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt islandshund. Det er en herlilg liten hund som er en fantastisk familiehund, og som også duger til bla. lydighet og agility. Jeg vet også om hunder som er godkjent ettersøkshund på barmark.

Ja, de gneldrer hvis de får lov. Opprinnelig var de avlet for bla. å varsle og adferden er selvforsterkende så det nytter ikke å ignorere det. De varsler når noe ikke er som det skal være (opprinnelig:løse hester i stallen om natta), og når folk kommer og går. Gneldringen kan begrenses, men ønskes det en lydløs hund, skaff deg en annen rase.

De er relativt sunne og friske. Jeg mener å huske at det er noe hd, samt at det er påvist noen øyensykdommer, men det regnes som en frisk rase. Før var det mye innavl. Min hund hadde en beregnet innavsgrad på 7, et eller annet, men den egentlige innavsgraden varantakeligvis høyere (manglende oppføringer i stamtavle). Jeg vet ikke hvordan det er nå. Den eldste hunden man med sikkerhet vet hvor gammel den ble, døde etter å ha blitt påkjørt da den var 25 (hvis jeg husker riktig). De kan bli nokså gamle og holder seg spreke. Jeg kjenner noen som satte valper på ei 11 år gammel tispe. Dette var gjort i samråd med dyrlege. Andre hundefolk fikk beskjed om å gjette alderen på denne tispa og de fikk beskjed om å ta hardt i, for hun så eldre ut enn det hun var. De tippet 4 år.

Gemyttet varierer fra veldig myk og føyelig til noen stri små j***er. De fleste er et sted midt i mellom, og de er selvstendige. De første islandshundene kom til Norge på 60-tallet, ikke 80- tallet, som det står enkelte plasser sånn offisielt. De kom sammen med islandshestene. En bekjent fortalte at svigerfaren hadde hatt ei tispe på 60-tallet. Denne hunden var ram til å jage hester. Hun ble sparket så kraftig hun besvimte og knakk underkjeven. Underkjeven grodde skjevt så hunden ble aldri seg selv igjen men den fortsatte å jage hester.De er vanvittig trivelig mot folk, MEN mange individer er aggressive mot fremmede hunder av samme kjønn. Jeg har sett så mange islandshunder som utagerer mot andre hunder at jeg vil påstå at det er en trekk ved rasen og noe man skal være obs på.

Vanligvis når man leser rasepropaganda opplyses det ikke om rasens negative sider så her er en liten oversikt:

- de gneldrer

- jager alt fra spurver til jetfly (hvis de får lov) (de er opptatt av ting i lufta, opprinnelig varslet de ørn)

- kan ha separasjonsangst

-utagerer mot fremmede hunder av samme kjønn

Jeg ser at disse hundene enkelte ganger markedsføres som trivelige hunder for pensjonister med stor hage. Dette er piss. Jeg fortalte dette til en islending en gang og han bare ristet på hodet. Working dog, var hans kommentar. Dette er hunder som må ha mosjon og litt hjernetrim for å trives optimalt. Dette gjelder forsåvidt de fleste hunderaser. De er vanvittig flinke til å ta seg frem i ulent terreng, de er meget utholdende og mange har ikkke høydeskrekk (finnes de som klatrer i trær).

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Jeg har hatt islandshund. Det er en herlilg liten hund som er en fantastisk familiehund, og som også duger til bla. lydighet og agility. Jeg vet også om hunder som er godkjent ettersøkshund på barmark.

Ja, de gneldrer hvis de får lov. Opprinnelig var de avlet for bla. å varsle og adferden er selvforsterkende så det nytter ikke å ignorere det. De varsler når noe ikke er som det skal være (opprinnelig:løse hester i stallen om natta), og når folk kommer og går. Gneldringen kan begrenses, men ønskes det en lydløs hund, skaff deg en annen rase.

De er relativt sunne og friske. Jeg mener å huske at det er noe hd, samt at det er påvist noen øyensykdommer, men det regnes som en frisk rase. Før var det mye innavl. Min hund hadde en beregnet innavsgrad på 7, et eller annet, men den egentlige innavsgraden varantakeligvis høyere (manglende oppføringer i stamtavle). Jeg vet ikke hvordan det er nå. Den eldste hunden man med sikkerhet vet hvor gammel den ble, døde etter å ha blitt påkjørt da den var 25 (hvis jeg husker riktig). De kan bli nokså gamle og holder seg spreke. Jeg kjenner noen som satte valper på ei 11 år gammel tispe. Dette var gjort i samråd med dyrlege. Andre hundefolk fikk beskjed om å gjette alderen på denne tispa og de fikk beskjed om å ta hardt i, for hun så eldre ut enn det hun var. De tippet 4 år.

Gemyttet varierer fra veldig myk og føyelig til noen stri små j***er. De fleste er et sted midt i mellom, og de er selvstendige. De første islandshundene kom til Norge på 60-tallet, ikke 80- tallet, som det står enkelte plasser sånn offisielt. De kom sammen med islandshestene. En bekjent fortalte at svigerfaren hadde hatt ei tispe på 60-tallet. Denne hunden var ram til å jage hester. Hun ble sparket så kraftig hun besvimte og knakk underkjeven. Underkjeven grodde skjevt så hunden ble aldri seg selv igjen men den fortsatte å jage hester.De er vanvittig trivelig mot folk, MEN mange individer er aggressive mot fremmede hunder av samme kjønn. Jeg har sett så mange islandshunder som utagerer mot andre hunder at jeg vil påstå at det er en trekk ved rasen og noe man skal være obs på.

Vanligvis når man leser rasepropaganda opplyses det ikke om rasens negative sider så her er en liten oversikt:

- de gneldrer

- jager alt fra spurver til jetfly (hvis de får lov) (de er opptatt av ting i lufta, opprinnelig varslet de ørn)

- kan ha separasjonsangst

-utagerer mot fremmede hunder av samme kjønn

Jeg ser at disse hundene enkelte ganger markedsføres som trivelige hunder for pensjonister med stor hage. Dette er piss. Jeg fortalte dette til en islending en gang og han bare ristet på hodet. Working dog, var hans kommentar. Dette er hunder som må ha mosjon og litt hjernetrim for å trives optimalt. Dette gjelder forsåvidt de fleste hunderaser. De er vanvittig flinke til å ta seg frem i ulent terreng, de er meget utholdende og mange har ikkke høydeskrekk (finnes de som klatrer i trær).

Dette stemmer veldig bra med mitt inntrykk av rasen ut i fra de jeg har kjent og spesielt ei tispe i familien på 14 år. Veldig trivelige allsidige, spreke hunder, men man må regne med mye bjeffing og mye arbeid for å dempe det (bort får man det nok aldri). Den jeg kjenner er også en ekstrem katte- og fuglejeger og kom i sine yngre dager stadig hjem med nyfanga mus. Hun utagerte i sine yngre dager mot andre ukjente hunder. Hun har aldri hatt seperasjonsangst, men alle de andre tingene på lista de, så det er nok litt typisk rasen. Hun er nå 14 år og begynner å få dårlig syn og en del forkalkninger, men har holdt seg sprek og rørig langt opp i åra. Jeg har ikke inntrykk av at de er så veldig krevende hunder, men det er ikke en sofahund hos pensjonister med stor hage nei... En annen ting med henne er at hun ikke er spesielt sosial av seg, bryr seg lite om kos og oppmerksomhet fra andre enn far i huset. Om det er typisk vet jeg ikke. Sønnen hennes var også sånn.

Link to comment
Share on other sites

Dette stemmer veldig bra med mitt inntrykk av rasen ut i fra de jeg har kjent og spesielt ei tispe i familien på 14 år. Veldig trivelige allsidige, spreke hunder, men man må regne med mye bjeffing og mye arbeid for å dempe det (bort får man det nok aldri). Den jeg kjenner er også en ekstrem katte- og fuglejeger og kom i sine yngre dager stadig hjem med nyfanga mus. Hun utagerte i sine yngre dager mot andre ukjente hunder. Hun har aldri hatt seperasjonsangst, men alle de andre tingene på lista de, så det er nok litt typisk rasen. Hun er nå 14 år og begynner å få dårlig syn og en del forkalkninger, men har holdt seg sprek og rørig langt opp i åra. Jeg har ikke inntrykk av at de er så veldig krevende hunder, men det er ikke en sofahund hos pensjonister med stor hage nei... En annen ting med henne er at hun ikke er spesielt sosial av seg, bryr seg lite om kos og oppmerksomhet fra andre enn far i huset. Om det er typisk vet jeg ikke. Sønnen hennes var også sånn.

Angående musejakt, min jaktet ofte mus med varierende suksess. Han var ganske flink til å grave dem frem fra snøen, kaste de opp i lufta og knekke nakken på dem. En gang snittet han opp strupen og rev ut hjertet istede for å knekke nakken. Det foregikk kjapt og på meg så virket det som det skjedde i en bevegelse; kast opp og snitt.

Min lille islending var ikke så veldig opptatt av fugler, men unntaket var den gangen det sto en kongeørn tre meter over ham i lufta. Da var han forbanna.

De fleste islandshunder er sosiale og veldig mottagelig for klapp og kos fra fremmede.

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen=)

Glemte også å skrive at vår hund nesten ikke tåler tryne av en annen tispe. Men hannhunder går som oftest greit når hun har fått hilst på de. Det samme gjelder broren til vår hund. Han er heller ikke så glad i andre hunder av samme kjønn, altså hannhunder. Man leser sjeldent dette om rasen, men det er nok litt vanlig ja.

Vil bare også legge til at det er bra at du Car0l1n3 ikke bare velger hunder etter utseende, som en del folk gjør. Høres ut som om det er viktig for deg hvordan hunden er inni hodet sitt, ikker bare på utsiden. Og det er veldig viktig siden man forhåpentligvis får en kamerat for 15 år fremover.

Ønsker deg lykke til med valg av rase :)

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Er det vanlig at Islandsk fårhund fanger/jakter på mus og slik?

Jeg har lest ganske mye om denne rasen og veldig mange sier at den som regel går bra sammens med de fleste dyr, marsvin, kaniner, katter, høns osv..

Min samboer og jeg har lenge vært på ukikk etter en hunderase som passer oss, altså en hund med minimalt med jaktinstinkt, en som ikke er kjent for å være aggresiv, en som har godt rykte på seg i forhold til barn osv.

Vi har nemlig to chinchillaer som vi har løs i stua hver kveld og da er det viktig for oss at vi ikke har en "drapsmaskin" i samme rom... Stemmer det at Islenderen som regel tar til seg hjemmets andre dyr?

Hvor mye mosjon er optimalt for en Islender (i tillegg til hjernetrim?)?

Link to comment
Share on other sites

Er det vanlig at Islandsk fårhund fanger/jakter på mus og slik?

Jeg har lest ganske mye om denne rasen og veldig mange sier at den som regel går bra sammens med de fleste dyr, marsvin, kaniner, katter, høns osv..

Min samboer og jeg har lenge vært på ukikk etter en hunderase som passer oss, altså en hund med minimalt med jaktinstinkt, en som ikke er kjent for å være aggresiv, en som har godt rykte på seg i forhold til barn osv.

Vi har nemlig to chinchillaer som vi har løs i stua hver kveld og da er det viktig for oss at vi ikke har en "drapsmaskin" i samme rom... Stemmer det at Islenderen som regel tar til seg hjemmets andre dyr?

Hvor mye mosjon er optimalt for en Islender (i tillegg til hjernetrim?)?

Hei :P

Nå skal jeg svare for hunden vi har.

Hun liker å fange mus, hund dreper dem men spiser dem ikke.

Hun er snill med kaninen, marsvin, degus og hamster. Men vi har ikke turt å slippe løs de minste dyrene (hamster, degus) sammen med henne, men vi har holdt dem i fanget og hun har snuset på dem.

Det hender hun prøver å fange fugler, men rekker dem som oftest ikke. IF har som instinkt å bjeffe på fugler (og fly som de nok tror er en slags fugl), fordi de fra gammel tid lærte å jage bort fugl sånn at de ikke skulle hakke på små lam osv.

Når vi er på tur og hun er løs. så har hun et slags jakt/jaga instinkt. Hun løper etter dyr hvis hun ser dem. Derfor holder vi henne mest i bånd.

Islandshunder er snill mot folk flest, men det er lurt å sosialisere de med alle typer folk, som med hunder flest =)

Også med andre hunder.

jeg kan ikke garantere det, men tror det vil gå bra med hunden og chinchillaene deres sammen. Visst dere trener mye når valpen er liten. chinchillaer er jo litt større enn hamster og sånn da. Det kan hende hunden får lyst å nesten jage de, men bare man er nøye på hva som er lov og ikke lov, så går det nok bra.

Vi var nok litt for lite nøye med å å ha hunden sammen med smådyrene da hunden var liten. Vi var nok litt for redde for smådyrene tror jeg.

Når det gjelder mosjon, så har det litt å si hva man gjør hunden vant til. HVis man er på lange turer i fjellet flere ganger i uken f.eks. så vil hunden bli ganske rastløs hvis man bare går vanlig tur etter noen år. Men en tur på minimum 40 min om dagen er nok lurt =) Jo mer jo bedre. Men vår hund trives med turer på rundt 45 min om dagen. hun begynner å bli litt gammel nå da. Men om vi la av gårde på en tur i mange timer, så ville hun nok vært like ivrig hele veien :P Men når hun har fått sin tur om dagen, så tar hun det rolig inne og er ikke sånn at hun vil ut på tur igjen. Hun er lett å tilfredsstille =)

Men jo mer tur, jo bedre. Bare husk at når valpen er liten, så kan man ikke gå lange turer, men etter hvert når den blir litt eldre så blir en Islender en veldig god turvenn :P

Uansett ønsker jeg dere masse lykke til =)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...