Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny Valp?


mathiasm

Recommended Posts

Hvis ikke den 16-åringen er STERK og mentalt TØFF og ikke gir seg (12-åringen kan dere vel nesten glemme) kan h*n ikke gå tur med en Nuffe/ Berner / Sennen...De kan bli sterkere enn barnet fra 6 måneders alder.

Hæ?? Selvsagt klarer en 16 åring en slik hund. 12 åringen kan nok bli i minste laget, men jeg klarte nå fint å håndere hunder av sterkere og striere raser når jeg var på den alderen.

Synes ikke det var noen hjelp i rasevelgeren så den ville jeg sett helt bort fra. Kjøp en bok om "alle" hunderaser, der finner en mye mer hjelp en ved rasevelgere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke den 16-åringen er STERK og mentalt TØFF og ikke gir seg (12-åringen kan dere vel nesten glemme) kan h*n ikke gå tur med en Nuffe/ Berner / Sennen...De kan bli sterkere enn barnet fra 6 måneders alder.

? Vi fikk vår første berner da jeg var 10 år gammel, og jeg hadde ingen problemer med å gå turer med henne. Noen år senere, da jeg var ca. 16 år fikk vi enda en berner(hannhund), og jeg hadde heller ingen problemer med å gå tur med de to sammen. Selv ikke da de hadde en periode hvor de utagerte veldig mot andre hunder i bånd.

Og jeg er ikke sterk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
? Vi fikk vår første berner da jeg var 10 år gammel, og jeg hadde ingen problemer med å gå turer med henne. Noen år senere, da jeg var ca. 16 år fikk vi enda en berner(hannhund), og jeg hadde heller ingen problemer med å gå tur med de to sammen. Selv ikke da de hadde en periode hvor de utagerte veldig mot andre hunder i bånd.

Og jeg er ikke sterk! ;)

Og jeg kjøpte en berner sennenhund jeg oppdro og hadde det totale ansvaret for da jeg var 13 år. Da veide jeg ca 43 kg, mens hunden ble 40... Det er ikke nødvendigvis størrelsen det går på, men interesse (og evne) til å trene og lære opp hunden. Og ikke gå lei. Det er jo et poeng. Vil den unge personen fortsette å ha interessen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dere ikke ha Dvergpincher??? Må si at Dvergpincheren er en perfekt familiehund! Den er jo så god og kjærlig! Har aldri opplevd en så herlig liten krabat som min lille Dvergpincher! Den er i slekt med dobberman og rottweiler og er en praktfull vakthund. Denne hunden som jeg har går like mye eller lite tur som min labrador. Den er aktiv og intelligent.

Hun lærte bokstavelig talt sitt på 5 minutter! Den er også liten og lett og alle i alle aldere kan gå tur med den:)

Nei herligere hund finnes ikke så da er det dere som går glipp av noe;)

Rasenavnet er Dvergpinscher, ikke Dvergpincher. Ellers så skrev LinKr mye greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det høres kanskje ikke ut som dere bør velge av de mest aktive rasene, så da utgår vel både setteren og dalmantineren med en gang (begge disse røyter også forsåvidt). Tror kanskje det kan være en fordel å velge en mindre rase med lavere aktivitetsbehov - for selv om de er små og ikke trenger to timer tur hver dag så går de gjerne flere timer i fjellet.

Raser jeg ser for meg dere kanskje burde se nærmere på:

Dvergpuddel/mellompuddel* røyter ikke, regnes som allergivennlige men krever endel pelsstell

Bichonrasene* røyter ikke, regnes som allergivennlige men krever endel pelsstell

Dvergpincher

Kanskje griffonrasene

Irish softcoated wheaten terrier

Men mor bør vel finne ut av allergien før dere anskaffer dere hund slik at dere slipper å evt omplassere etter kort tid.

Dvergpinscher har stort aktivitetsnivå.

Hva med Dvergschnauzer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscher har stort aktivitetsnivå.

Hva med Dvergschnauzer?

DP og DS er vel ganske likestilte når det kommer til aktivitetsbehov. DS'en har noget mer bakkekontakt, men aktivitetsbehovet har jeg intrykk av at er det samme.

Forøvrig det samme med griffonrasene, så de var nevnt oppi her, de har ikke mer bakkekontakt enn Dp'en heller. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*edit*

Ser at dette er et ganske gammelt topic, så da var det sikkert ikke så veldig relevant lenger det jeg skrev. Men men

Vi er enige om at vi ikke vil ha en hund de fleste andre har. Ikke Labrador/Golden Retriever osv. Den skal helst ikke røyte så mye heller. Helst skal den være mellomstor/stor, ikke typisk utsillingshund heller. Far har mest lyst på Irsk Setter, mens yngste datter har mest lyst på Dalmatiner eller lignende.

E

Dalmatinere røyter MYE, hele året. En fin fin familehund, absolutt, og den trenger ikke like mye mosjon som fks. en setter.

For dalmatineren er ikke det å gå tur nok, den må i tillegg få bruke hodet sitt, med trening, søk osv.

Dette er heller ikke en rase jeg vil anbefale hvis ungdommene i huset skal ha hovedansvaret, iallefall ikke de første årene. Valpetiden er ganske så krevende, og den trenger virkelig å vite hva den får lov til, å ikke lov til helt fra starten av.

Synes også det blir litt feil å velge hund utifra at man ønsker en rase ikke så mange har. Eller, jeg skjønner jo det da, det er jo litt artig å ha fks. en dalmatiner, hvor man ikke kan gå i byen uten at folk peker osv. Men om rasen er vanlig eller ikke, er ikke det viktigste, det viktigste er jo om den passer til deg eller ikke. En setter fks. vil ha et voldsomt aktivitesbehov, og det er ikke lett å lære den å gå løs fks.

Jeg var på nippet til å velge golden retriver jeg, men jeg fant ut at dalmatiner passet meg bedre, jeg har lyst til å drive litt med agility, og vil dessuten ha en hund med litt hopp og sprett.

Utifra det jeg leser i innlegget, tror jeg nok ikke en dalmatiner vil være passende, og grunnen til at datteren din har lyst på er vel kanskje fordi de er så "berømte"?

Men jeg kjenner ikke dere da, og dalmatinere er ypperlige familiehunder altså. Men de krever endel, og jeg vil råde dere til å lese mye om rasen før dere bestemmer noen ting ;) Dalmatinere trenger en fast hånd, og er mor "for snill", vil dere fort ende opp med en pest og en plage med prikker på :P

Forresten, hva menes med "dalmatiner eller lignende?" Hehehe det finnes vel ikke maken :P

Hva med Leonberger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP og DS er vel ganske likestilte når det kommer til aktivitetsbehov. DS'en har noget mer bakkekontakt, men aktivitetsbehovet har jeg intrykk av at er det samme.

Forøvrig det samme med griffonrasene, så de var nevnt oppi her, de har ikke mer bakkekontakt enn Dp'en heller. :wub:

Har inntrykk av at DS er hakket roligere enn DPen, og har hakket lavere aktivitetsnivå. Men skal ikke lage noen diskusjon, mitt inntrykk av DSen kan være helt feil, har bare dannet mitt inntrykk fra dem jeg har møtt :brr: På canis står det stort på DP og middels på DS. Men canis er jo ikke akkurat kjent for å ha rett på alt :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...