Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny Valp?


mathiasm

Recommended Posts

Hvis ikke den 16-åringen er STERK og mentalt TØFF og ikke gir seg (12-åringen kan dere vel nesten glemme) kan h*n ikke gå tur med en Nuffe/ Berner / Sennen...De kan bli sterkere enn barnet fra 6 måneders alder.

Hæ?? Selvsagt klarer en 16 åring en slik hund. 12 åringen kan nok bli i minste laget, men jeg klarte nå fint å håndere hunder av sterkere og striere raser når jeg var på den alderen.

Synes ikke det var noen hjelp i rasevelgeren så den ville jeg sett helt bort fra. Kjøp en bok om "alle" hunderaser, der finner en mye mer hjelp en ved rasevelgere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke den 16-åringen er STERK og mentalt TØFF og ikke gir seg (12-åringen kan dere vel nesten glemme) kan h*n ikke gå tur med en Nuffe/ Berner / Sennen...De kan bli sterkere enn barnet fra 6 måneders alder.

? Vi fikk vår første berner da jeg var 10 år gammel, og jeg hadde ingen problemer med å gå turer med henne. Noen år senere, da jeg var ca. 16 år fikk vi enda en berner(hannhund), og jeg hadde heller ingen problemer med å gå tur med de to sammen. Selv ikke da de hadde en periode hvor de utagerte veldig mot andre hunder i bånd.

Og jeg er ikke sterk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
? Vi fikk vår første berner da jeg var 10 år gammel, og jeg hadde ingen problemer med å gå turer med henne. Noen år senere, da jeg var ca. 16 år fikk vi enda en berner(hannhund), og jeg hadde heller ingen problemer med å gå tur med de to sammen. Selv ikke da de hadde en periode hvor de utagerte veldig mot andre hunder i bånd.

Og jeg er ikke sterk! ;)

Og jeg kjøpte en berner sennenhund jeg oppdro og hadde det totale ansvaret for da jeg var 13 år. Da veide jeg ca 43 kg, mens hunden ble 40... Det er ikke nødvendigvis størrelsen det går på, men interesse (og evne) til å trene og lære opp hunden. Og ikke gå lei. Det er jo et poeng. Vil den unge personen fortsette å ha interessen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil dere ikke ha Dvergpincher??? Må si at Dvergpincheren er en perfekt familiehund! Den er jo så god og kjærlig! Har aldri opplevd en så herlig liten krabat som min lille Dvergpincher! Den er i slekt med dobberman og rottweiler og er en praktfull vakthund. Denne hunden som jeg har går like mye eller lite tur som min labrador. Den er aktiv og intelligent.

Hun lærte bokstavelig talt sitt på 5 minutter! Den er også liten og lett og alle i alle aldere kan gå tur med den:)

Nei herligere hund finnes ikke så da er det dere som går glipp av noe;)

Rasenavnet er Dvergpinscher, ikke Dvergpincher. Ellers så skrev LinKr mye greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det høres kanskje ikke ut som dere bør velge av de mest aktive rasene, så da utgår vel både setteren og dalmantineren med en gang (begge disse røyter også forsåvidt). Tror kanskje det kan være en fordel å velge en mindre rase med lavere aktivitetsbehov - for selv om de er små og ikke trenger to timer tur hver dag så går de gjerne flere timer i fjellet.

Raser jeg ser for meg dere kanskje burde se nærmere på:

Dvergpuddel/mellompuddel* røyter ikke, regnes som allergivennlige men krever endel pelsstell

Bichonrasene* røyter ikke, regnes som allergivennlige men krever endel pelsstell

Dvergpincher

Kanskje griffonrasene

Irish softcoated wheaten terrier

Men mor bør vel finne ut av allergien før dere anskaffer dere hund slik at dere slipper å evt omplassere etter kort tid.

Dvergpinscher har stort aktivitetsnivå.

Hva med Dvergschnauzer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinscher har stort aktivitetsnivå.

Hva med Dvergschnauzer?

DP og DS er vel ganske likestilte når det kommer til aktivitetsbehov. DS'en har noget mer bakkekontakt, men aktivitetsbehovet har jeg intrykk av at er det samme.

Forøvrig det samme med griffonrasene, så de var nevnt oppi her, de har ikke mer bakkekontakt enn Dp'en heller. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*edit*

Ser at dette er et ganske gammelt topic, så da var det sikkert ikke så veldig relevant lenger det jeg skrev. Men men

Vi er enige om at vi ikke vil ha en hund de fleste andre har. Ikke Labrador/Golden Retriever osv. Den skal helst ikke røyte så mye heller. Helst skal den være mellomstor/stor, ikke typisk utsillingshund heller. Far har mest lyst på Irsk Setter, mens yngste datter har mest lyst på Dalmatiner eller lignende.

E

Dalmatinere røyter MYE, hele året. En fin fin familehund, absolutt, og den trenger ikke like mye mosjon som fks. en setter.

For dalmatineren er ikke det å gå tur nok, den må i tillegg få bruke hodet sitt, med trening, søk osv.

Dette er heller ikke en rase jeg vil anbefale hvis ungdommene i huset skal ha hovedansvaret, iallefall ikke de første årene. Valpetiden er ganske så krevende, og den trenger virkelig å vite hva den får lov til, å ikke lov til helt fra starten av.

Synes også det blir litt feil å velge hund utifra at man ønsker en rase ikke så mange har. Eller, jeg skjønner jo det da, det er jo litt artig å ha fks. en dalmatiner, hvor man ikke kan gå i byen uten at folk peker osv. Men om rasen er vanlig eller ikke, er ikke det viktigste, det viktigste er jo om den passer til deg eller ikke. En setter fks. vil ha et voldsomt aktivitesbehov, og det er ikke lett å lære den å gå løs fks.

Jeg var på nippet til å velge golden retriver jeg, men jeg fant ut at dalmatiner passet meg bedre, jeg har lyst til å drive litt med agility, og vil dessuten ha en hund med litt hopp og sprett.

Utifra det jeg leser i innlegget, tror jeg nok ikke en dalmatiner vil være passende, og grunnen til at datteren din har lyst på er vel kanskje fordi de er så "berømte"?

Men jeg kjenner ikke dere da, og dalmatinere er ypperlige familiehunder altså. Men de krever endel, og jeg vil råde dere til å lese mye om rasen før dere bestemmer noen ting ;) Dalmatinere trenger en fast hånd, og er mor "for snill", vil dere fort ende opp med en pest og en plage med prikker på :P

Forresten, hva menes med "dalmatiner eller lignende?" Hehehe det finnes vel ikke maken :P

Hva med Leonberger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP og DS er vel ganske likestilte når det kommer til aktivitetsbehov. DS'en har noget mer bakkekontakt, men aktivitetsbehovet har jeg intrykk av at er det samme.

Forøvrig det samme med griffonrasene, så de var nevnt oppi her, de har ikke mer bakkekontakt enn Dp'en heller. :wub:

Har inntrykk av at DS er hakket roligere enn DPen, og har hakket lavere aktivitetsnivå. Men skal ikke lage noen diskusjon, mitt inntrykk av DSen kan være helt feil, har bare dannet mitt inntrykk fra dem jeg har møtt :brr: På canis står det stort på DP og middels på DS. Men canis er jo ikke akkurat kjent for å ha rett på alt :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...