Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel eller privat?


glx-rider

Recommended Posts

Jeg tror ikke helt jeg skjønner spørsmålet ditt egentlig. Hva legger du i "kennel", og hva legger du i "privat"? Jeg spør fordi jeg synes det høres ut som et interessant spørsmål. Vil ikke svare helt på jordet heller. :) Utdyp gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte det kunne være litt vanskelig å forstå ettersom jeg kanskje ikke helt bruker riktig betegnelse. Kan bruke meg som eksempel for å gjøre det lettere å skjønne:

Skal kjøpe valp snart, og valget står litt i mellom en kennel med mange kull bak seg og en privatperson med kun 1 hund som har sitt første kull. Hos kennel så er begge foreldre premierte, mens hos den andre så er kun den ene ettersom den andre er mer familie hund.

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det i sånne tilfeller går mye på magefølelse. Hvor fornøyd du blir, avhenger jo selvsagt av hva du forventer av oppdretteren og av hunden, avhengig av hvilket formål du har med hundeholdet osv.

Du har jo sannsynlig vis mange fordeler dersom du velger å kjøpe valp fra en kennel med flere kull bakover. For det første er det mulig å se hva denne oppdretteren vektlegger. Du vil kanskje ha tilgang til referanser slik at du vet at vedkommende er til å stole på. Du vil også kunne se på tidligere avkom fra kennelen hvordan det ligger an med helse og slike ting. Du har med andre ord en del å støtte oppunder valget ditt.

Den andre oppdretteren er fersk, men kan allikevel være flink. Her vil jo alt liksom bli litt mer usikkert igjen. Tispen har sikkert ikke hatt valper før, oppdretteren har kanskje ikke få mye erfaring når det gjelder oppfostring av valper, du mangler referanser osv. Men om det er en familiehund du er ute etter, og begge foreldredyrene er friske individer, ser ikke jeg problemet med å gå for en privatperson. Igjen, det blir å gå litt etter magefølelsen. Alle oppdrettere har vært ferske en gang. Men det er kanskje ikke "nybegynnerne" som avler fram de mest profilerte hundene innenfor den bestemte rasen.

Personlig ville jeg gått for hund fra den oppdretteren som jeg fikk best inntrykk av og som virket mest åpen og interessert i deg som valpekjøper. Jeg ville gått etter foreldrenes helse, kanskje også eksteriør om jeg var utstillingsinteressert. Gemytt er selvsagt også viktig, om ikke aller viktigst. Akkurat på det området kan jo en kennel sannsynlig vis være en noe større garanti for at valpen får et noenlunde bra eksteriør. Som sagt er formålet med hunden helt avgjørende i en slik situasjon, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne så tenkt meg en valp hos begge,(skal kun ha en valp dog) men er ikke så erfaren i hundekjøp, og lurer da på om det er noen fordeler/ulemper med å handle hos den ene eller den andre. (begge virket meget seriøse så skal ikke stå på at jeg fikk feil inntrykk noe sted.)

Hvis du ikke er så erfaren i å kjøpe hund så ville jeg helt klart valgt å kjøpt hos valp hos kennelen. Siden de har mer erfaring med å selge valper er det nok mindre fare for at det blir noe tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke litt synd å undervurdere oppdrettet til en nybegynner?

Jeg skal selv starte mitt eget oppdrett en dag, men det betyr ikke at jeg er helt blank på hva jeg driver med allikevel. Foreløpig har jeg hjulpet til på en fødsel, samt lært masse i andre situasjoner. Dette er jo bare begynnelsen. Jeg setter vesentlig høyere krav til hvilken hund jeg vil bruke i avl enn det flere andre ville gjort, og har satt meg bedre inn i rasens linjer enn de aller fleste. I tillegg har jeg mye støtte i god kontakt med ei som faktisk har en kennel og driver større oppdrett.

Det kommer jo helt an på denne privatpersonen hvorvidt vedkommende kan svare, veilede osv.

Men jeg kan forstå hvorfor dere foreslår kennel, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vill anbefale og kjøpe valp ho kennel, du vet hva du får, å du kan bruke hunden til mye mer. :)

Hvorfor kan man bruke hunden til mye mer? :)

Så lenge det er snakk om rasehunder fra begge parter, så kan man bruke hunden til akkurat like mye! Er det forskjellige raser, så begrenser det seg selvsagt litt, men det gjør det jo uansett hvilken rasehund det er snakk om. En bichon kan ikke brukes til fuglejakt (sjansen er i alle fall liten) og en setter kan ikke brukes like mye til utstilling som en bichon, eller den kan kanskje ikke gå like mye løs som en bichon. Er det snakk om for eksempel å velge å kjøpe en bichon fra en privatperson som kun har en hund, eller en oppdretter med seks hunder, så kan man bruke valpen til akkurat like mye.

Jeg kjøpte min nåværende hund fra en oppdretter med kun en hund, og jeg må si at jeg har brukt henne til utrolig mye, og har fremdeles mange mange ting jeg enda ikke har brukt henne til som jeg fortsatt kan prøve. Hadde jeg valgt en erfaren oppdretter av rasen hadde ikke saken stilt seg annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle "dyktige og store" kenneler i dag har også begynt et sted. Et kull var deres første også.

I mitt første kull kom det faktisk fram en Int Am Can Utstillings champion, men det var kanskje mer tilfeldigheter? Mentalt sett var nok det kullet hakket kvassere enn det jeg vil ha dem (selvom de har personlighet til tusen)

Personlig merker jeg iallefall at den erfaringen jeg nå har på ryggen (selvom jeg fortsatt lærer- en blir aldri utlært) Gjør at jeg på en bedre måte kan velge ut hvilke tisper som skal gå i avl (har flere å velge mellom også) lettere ser hvilken hannhund som vil komplimenere min tispe på best mulig måte- både mentalt, helsemessig og eksteriørt, og sist men ikke minst er kontakten med valpekjøperne blitt en ganske annen, da jeg har mye større grunnlag for å være en veileder for dem.

På den andre siden kan man støte på "kenneler" som har hauger av valper å vise til, men ikke særlig med resultater eller oppfølging. Slike blir gjerne kalt "puppymills" på den andre siden av dammen, og økonomi er drivmiddelet framfor å fremme rasen. I såfall vil en oppegående privatperson være et bedre valg.

Jeg synes Maria er inne på noe vesentlig når det gjelder å gå etter magefølelsen. Hvilke oppdretter får DU best kontakt med? Hvem tror du vil være en god veileder for deg?

Til hvilket bruk ønsker du hunden? Hvilke avlsdyr har resultater eller egenskaper som du ser etter?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...