Fjerne maten for å vise hvem som er sjefen

[TollerRetriver]

Mange jeg snakker med mener at man skal fjerne matskåla til valpen når den spiser for å vise hvem som bestemmer over maten. Det skal liksom gjøre at hunden ikke blir sint og biter når noen tar fra den maten.

Man skal da altså ta bort matskåla fra valpen når den spiser og gi den til valpen igjen etter en liten stund.

Det syntes jeg høre litt merkelig ut. Gjør ikke det at hunden passe bedre på om en hånd kommer for å ta maten dens? At valpen knurrer bare noen nermer seg?

Noen her som bruker den metoden?

[Maritaa]

Synes det hørtes veldig rart ut, og tviler på at det hjelper noe særlig. Hadde heller lagt masse godt oppi skålen og ikke tatt den bort fra hunden. Da synes nok valpen det faktisk er greit når vi nærmer oss skåla, ettersom det ofte kommer noe godt når eierne nærmer seg matskåla

[TollerRetriver]

Synes det hørtes veldig rart ut, og tviler på at det hjelper noe særlig. Hadde heller lagt masse godt oppi skålen og ikke tatt den bort fra hunden. Da synes nok valpen det faktisk er greit når vi nærmer oss skåla, ettersom det ofte kommer noe godt når eierne nærmer seg matskåla

Det var veldig smart!

Det skal jeg huske neste gang jeg skal ha valp.

[Lilla]

Det er mange måter å jobbe for å få en hund som ikke vokter over maten sin, men å ta maten fra den er vel noe av det verste man kan gjøre. Da vil man lære den opp til å bli bekymret for å miste maten dersom noen nærmer seg matskålen. Det var et godt tips ovenfor her, man kan også innimellom sitte å mate hunden litt for hånd. Men har den først fått noe skikkelig snadder, som feks griseøre, bør man la den være i fred vil jeg tro.

[Einstein&Charlie]

Mine hunde har ingen form for mad agressivitet overfor mennesker, og som regel heller ikke overfor andre hunde, men jeg har altid lavet bytteleg med dem, både med deres mad og tyggeben og griseører, men da har jeg da også altid tilbudt dem en eller anden form for lækker godbid. Har aldrig taget deres mad eller godbid fra dem uden at tilbyde noget andet.

Da de begge accepterer at vi bytter, har jeg lært dem nu at jeg tager før de får deres godbid, så nu viser jeg ikke godbid først, men når de har sat sig og afventer at jeg har taget skål eller hvad det nu er.

[Maritaa]

Det var veldig smart!

Det skal jeg huske neste gang jeg skal ha valp.

Jeg hadde tenkt å gjøre det slik når jeg fikk min papillon i hus for 1 år siden. Han nærmer seg heller sjeldent matskåla så det ble ikke noe problem. :closedeyes: Jeg har iallefall tenkt å gjøre det med neste valp, virker veldig lite kjekt med en hund som vokter matskålen sin.

[C.J]

Det beste er å bytte, som Einstein&Charlie sier, med hunden. Mens hunden spiser, tar du opp matskålen og gir hunden en godbit. Vent noen sekunder og gi den matskålen tilbake.

[Bonitapia]

Fikk selv høre som fersk hundeeier at man måtte ta matskåla i fra hunden mens den spiste. Nettopp for å vise overfor hunden at det var du som var sjefen. Men jeg syns det hørtes lite logisk ut, og spesielt med en hun som i utgangspunktet likte å være i fred når den spiste. Ble hun avbrutt i spisinga gikk hun og la seg, og det kunne faktisk gå over et døgn til neste gang hun ville forsyne seg av maten. Enda hun kanskje bare rakk å spise i seg noen knotter før hun ble forstyrret.

Hun fikk tilbud om å spise tre ganger om dagen da hun var mindre, og gjerne i perioder da det var stille og rolig i huset.

Min oppfatning er at når hunden har fått mat i skålen skal den få fred til å spise. Ser ikke noe poeng i å ta fra den maten den har fått.

Det stiller seg anderledes dersom en hund forsyner seg av ting den ikke får lov å ta; fristende menneskemat, søppel osv. Da kan man leke bytte leken. Heldigvis så er det nok for meg å si slipp til jenta mi, og hun slipper alt hun har i munnen. Til og med fristende kjøtt og andre godsaker. Mens andre hunder har man omtrent måttet langt inni munnen for å hente diverse <_<

Men en annen ting som jeg syns høres lurt ut er følgende: Før hunden får matskålen sin så må den sitte og søke kontakt med deg. Og når du er tilfreds med det hunden gjør, gir man hunden maten. På den måten får man stemplet lederskapet sitt, og samtidig unngå å trigge matforsvar.

[Ricco]

Må bare spørre... hva skal det være godt for? Synes det er tull og tøys, og kan ikkje tenke meg å gjere det med min hund. Synes heller hunden skal få fred til å ete maten sin, det er vel derfor vi gir den mat? Om det skal være for å vise at man "er sjefen" så finnes det andre måter å gjere det på.

[ingervildesaua]

Det beste er å bytte, som Einstein&Charlie sier, med hunden. Mens hunden spiser, tar du opp matskålen og gir hunden en godbit. Vent noen sekunder og gi den matskålen tilbake.

Det gjorde jeg også litt med vår gamle hund. Gjikk bort til skåla og tok vekk maten, og evnt koste litt med den eller godbit og så ga jeg den tilbake.

[kittykatt]

hmm.. Er både for og i mot dette med å ta fra en valp matskålen sin. Men stemmer for det andre mener her inne, dump noen godbiter oppi skålen, ikke driv å ta fysisk vekk maten.. Men også en ting til som evt kan gjøres om den virkelig vokter over maten sin.. Er å lage 2 skåler med mat, først gir du den ene som valpen skal ha og når den er spist opp setter du jammen ned en diger skål til proppa full av for, nemlig for å vise det at her trenger du ikke vokte på maten din, det er mer en nok..

[Peers]

Jeg ble også tipset om å ta fra Orry skålen når han var valp, og gi den tilbake med en gang. Ser ikke helt poenget jeg... Jeg gjorde det ikke på den måten, men har hatt "byttelek" og godbiter i skålen i forbifarten. Ingen av mine hunder viser ressursforsvar med tanke på mat mot verken mennesker eller andre hunder

[Ane&Kaiza]

Jeg anbefaler å ta fra valpen hundeskålen od så gi den tilbake. Dette kan være fordi viss hunden tar mat som ikke er dens skal du som eier kunne ta den uten at hunden knurrer. Vi gjor det når vår var liten og jeg kan ta fra henne all mat nå. Bare gjør det av og til da blir heller hunden ikke agressiv viss du tar matskåla.

[TollerRetriver]

Jeg lurer fordi vi hadde en hund som vi måtte gi tilbake fordi han voktet maten. Til slutt bet han uten grunn.

Vi fikk høre mange ganger i ettertid at vi skulle ha gjort dette. (fjerne matskålen)

[Boubou]

Jeg har tatt vekk matskålen og lagt i ekstra godbit ganske så konsekvent, og nå kan jeg plukke hva som helst ut av munnen til Kaos uten at han protesterer. Kjekt når vi er i stallen og han vil spise skitt for eks... (bedre om han hadde latt være, men men...) Nå råforer vi sånn stort sett, og akkurat bein har jeg ikke prøvd å ta fra ham, litt fordi det ikke er i skålen lenger, litt fordi han faktisk tar med seg mein inn i senga og ligger der og gnasker. Bør vel egentlig byttelåne litt der også...

Bare kaninen som kommer bort og snuser når han gnasker bein, og da knurres det! som om kaninen skulle stjele bein, liksom

[HildeM]

Da Tassen var valp gikk jeg ofte bort og berørte maten og matskåla mens han spiste. Jeg tok den ikke fra ham da, selvsagt. Da ville han jo oppfatte det som negativt, og i værste fall begynne å prøve å forhindre det.

Da lærte han at det ikke gjør noe om noen tar på maten hans, han får jo ha den for seg selv uansett.

[akela]

Jeg fjerner aldri maten fra hundene mine for å "vise dem" at jeg er sjefen - men jeg er så helt klart den som bestemmer generelt, at jeg kan ta fra dem matskålen, tyggebeinet, eller "delikatesser" de finner ute dersom det er nødvendig, og uten at hundene føler noen som helst trussel eller utrygghet i det.

For meg er det en STOR forskjell i de to måtene å tenke på. Og jeg tror også at det har litt med "utførelsen" å gjøre. Tror man at dette er en øvelse man "må gjøre" for å "vise hunden noe", og kanskje ser for seg en hund som kan bli "tøff" (hvis man har en slik rase) så tror jeg kanskje man blir litt streng eller anstrengt. Ja, matro er viktig for en hund - derfor er det ikke DER du bør jobbe for å få en hund som vet at du bestemmer (kall det sjef, kall det leder, eller hva du vil) når det kommer til stykket, og visse viktige saker.

Eva Bodfäldt har sagt noe om at dersom hunden er i ferd med å prøve seg litt frem, og du tar den "på alvor" (og blir streng), så bekrefter du kanskje en viss usikkerhet i situasjonen som hunden måtte ha. Er du derimot kontant men "like blid", så blir det motsatt fortegn - du viser sikkerhet, lar deg ikke provosere, hunden får ikke en bekreftende respons. Er man litt strengt rundt maten, "jeg skal kunne ta denne fra deg", så kanskje du drar frem ting i hunden som du aldri ville fått se - dersom du heller hadde sagt blidt og hyggelig "nå skal vi se her, hva for noe fint har du i matskålen din idag da?".

I min familie har vi hatt mange hunder - og ikke én har hatt matforsvar mot noen. Men vi "trener" ikke heller, vi bare GJØR det - fra hundene er valper, er de vant til at vi mennesker håndterer maten deres, og at det ikke gjør noe som helst. For mat får de gjerne, gjerne litt ekstra godbiter, og bytting praktiseres enten det er snakk om slippkommando eller bare til hverdagssituasjoner. For oss har det alltid vært en selvfølge at dersom hunden har noe i munnen eller i matskålen, så er det bare å ta det fra dem - kanskje har man satt feil matskål ned til hunden (hvis man har flere, og noen får mer tilskudd i maten enn andre, som valp for eksempel), eller det kan være at resten av tyggebeinet skal spares til i morgen.

Men fordi både hundene mine og jeg har dette innarbeidet, så spiser de i fred 99 prosent av tiden likevel, og fordi man gjør det med naturlighet og vennlighet når de er påvirkbare valper som er veldig positive til "eieren som gud", så sitter det godt resten av tiden, tror jeg. For normale valper skal være slik, noe annet er de som kanskje har fått for lite mat, hatt negative opplevelser etc, men det er jo noe annet igjen.

[Papillon]

HVORFOR skal du ta matskåla til en hund som allerede spiser da? Det er jo ingen grunn til det..

[ida]

Jeg har også prøvd å ta fra matskål, rost og satt ned igjen. Tror både hunden og jeg følte oss like teite (eller begge syntes jeg va teit) og sluttet fort med det. Men det hender rett som det er at jeg putter noe oppi matskålen mens hundene spiser og skubber bort en snute for å få puttet oppi. Ikke noe dramatisk i det, liksom. Nå har jeg fôret tre hunder i noen dager og har vært litt på vakt for å se til at den glupskeste ikke stjeler fra den treigeste når hun selv har spist opp. Så lenge jeg setter ned skålene med noen meters avstand og serverer tydelig hver enklet hund, er det ikke noe problem. Den som er først ferdig titter litt bort på de andre, men kommer så til meg for å si "takk for maten" og det er da vel aldri noe tvil om hvem som har makta og æren for all servering her i huset.

[SusanneL]

Jeg har heller aldri "trent" på å ta ifra noen av mine noe som helst..

MÅ man, så må man - og da gjør man jo det. Vanskeligere enn så er det jo ikke - sånn egentlig...

Jeg går rundt omkring i leiligheten min selv om hundene står og spiser middagen sin, eller ligger strødd og tygger bein/grisehaler eller annet. JEG er jo slett ikke interessert i hva de spiser på, og det vet de - så de bryr seg ikke det minste om at jeg skritter over dem, går rundt eller holder på med noe annet i nærheten. "Kompisene" derimot (dvs de andre hundene) får både stygge blikk og knurr hvis de kommer for nærme.

Mistenker at denne form for "lederskapstrening" funkerer enklere og med mindre konfrontasjoner på helt andre måter enn å ta ifra dem maten sin i tide og utide.

Men, det er klart, at det er kanskje DEN fordelen vi får ved å ha langhåret hund som må utstå pelsstell og all mulig annen "pilling" fra de er i leveringsalder..

Susanne

[millis]

Jeg har ikke tatt matskålen så mye fra hundene mine, men jeg kommer gjerne å legger god biter oppi der, peller litt og sånt i ny og ne. Her sitter de også før jeg setter matskål på golvet. Dette gjør jeg fordi jeg har to småbarn så i tilfelle en av de skulle finne på å forstyrre når hundene spiser, noe de ikke får lov til, men det kan jo skje så er de vant til at noen kan ta oppi maten og kanskje ta noe. De er også lært opp til at selv om de har noe godt i munnen som feks griseøre som er det beste så slipper de om vi vil "se" på det.

[LeneG]

Når jeg fikk Bessie måtte jeg mate henne med kjøttdeig fra hånda mi for i det hele tatt å få i henne noe mat så vi har ett utmerket forhold når det gjelder maten.

Pus derimot, får ett kraftig BOFF når han nærmer seg matskålen. Må le litt. Katta hopper en halvmeter bakover hver gang men gir seg ikke på kølsvarte livet.

[Guest]

Jeg har lært at ulver / hunder har eiendomsrett.

Dvs at det er rangen som avgjør når flokkmedlemmet får spise (alpha paret først) men HAR det laveste individet først fått tak i en matbit, er det INGEN som har rett til å ta maten fra det lave individet igjen, uansett rang.

Så jeg syntes hunden skal godta det hvis man må (familiehunder kan ikke være ulver) , men det kan jo være greit å vite at man 'bryter' en sosial norm ved å gjøre det

[lise og bajas]

Jeg driver ikke med å ta fra valpen min maten .

Han har lært å sitte pent og få komando om "værse god" før han spiser.

Barna har får beskjed om å la hunden være i fred når han spiser men de går jo stadig forbi ham mens han står med hodet ned i matskålen og de klapper og henger på ham uten noe som helst reaksjon.

Jeg har heller ikke drevet å tatt fra ham griseørene o.l men han slipper gjerne når jeg spør pent :-)

Jeg tror at om vi styrer litt mindre med dette jo roligere blir hunden ang matforsvar.

[akela]

Den gode gamle ulveregelen ja

Bortsett fra at vi mennesker ikke ER ulver... eller klarer tilnærmelsesvis å utgi oss for å være det. Derfor blir det tidvis meningsløst å skulle late som om vi er det. Det er vi eiere og vi eiere alene som styrer hundens mattilgang, det er også omstridt om hunder har en såkalt rangordning slik ville ulver har - fordi det ikke finnes "ville hunder" å studere, annet enn noen grupper hist og her, og om vi mennesker i det hele tatt kan tro at vi tilhører samme rangordning. Jeg tror vi bryter det meste av sosiale regler uansett, dessverre, gjennom måten vi har hund på. Mine to villmenn har sine egne regler, og så har de og jeg våre regler.

SusanneL forteller jo om samme erfaring som jeg har gjort blant mine hunder, nemlig at den sosiale regelen gjelder for de andre hundene - mens vi som eiere er "unntatt". Og at det "bare blir sånn".

Vil noen ha hunder boende midt oppi barnefamilien som står og knurrer og brøler til barna eller eier når de spiser? Ikke jeg... og det er ikke nødvendig heller, da gjør man noe feil, mener jeg. Jeg har kjent hunder der eier ikke kunne være i samme rom! Jeg vil ha en hund som tåler at barnet skulle komme bort til det når det spiser, selv om man bør sørge for at hunden faktisk har matro. Men ting kan skje, og da ville jeg foretrukket trygge og "barnesikre" hunder i den grad man får det til.