Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemme seg for oppdretter


Gjest

Recommended Posts

(Vet ikke om denne skal ligge her eller på avl - oppdrett..)

Jeg har begynt å se etter oppdretter allerede nå.

Det er et års tid til jeg kan ha valp, men det er få oppdrettere av rasen i Norge, så det kan være greit å vise sin interesse evt bli satt på venteliste.

Forløpig har jeg sendt mail om hvem vi er osv med forespørsel, til 3 oppdrettere.

Den ene sa jeg kunne ta kontakt igjen når det nærmet seg, den 2. svarte mye mer, ville holde kontakten og lurte på om jeg ville møte h*n og hundene på en utstilling om et par måneder. Den tredje har ikke svart enda.

Så da lurer jeg litt, er det lurt å bestemme seg for oppdretter allerede nå? Blir det surr og evt ha flere i luften? Hvis de finner ut at jeg har kontaktet andre av rasen også (de snakker jo helt sikkert endel sammen) vil de bli sure da? Eller er det helt vanlig?

Også er det det med linjer da. Hvordan finner man ut av det? Hvilke som er bra osv? Tips?

Og er det viktig på 'førstegangs' eier? Når man ikke helt vet hva man vil / syntes er gøy enda.. Vil de fleste hunder kunne oppfylle 'drømmene' uansett?

Takknemlig for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser på oppdretter er at de avler på friske hunder.

Det er å veldig viktig for meg at jeg kommer overens med oppdretter, lett å snakke med. Så hvis det skulle være noe kan jeg ringe å spørre de om det. Ha godt forhold til oppdretter da for å si det kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å stå som interessert hos flere oppdrettere var jeg litt usikker på også, men fant flere jeg likte, og det var stor forespørsel etter rasen. Så jeg sto som interessert hos opptil flere, men bare vær flink å si ifra om du vet du har "fått" valp til de oppdretterne du ikke skal ha av da. Husk at de sikkert også har flere interesserte.

Kan jeg spørre om hvilken rase det er snakk om? :lol:

Edit: ellers er det viktig for meg at jeg og oppdretter kommer overens, at hundene er friske (HD-graden på avlshundene er jo en ting), har et bra gemytt osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vertfall viktig at du skal kjøpe valp fra en oppdretter du stoler på, trives med og kan snakke med og at foreldrene til valpen er friske og fine (HD, gemytt ol) Lurt å møte oppdretteren og foreldrene før du bestemmer deg for hvilken oppdretter du skal kjøpe valp fra. Lykke til med valpekjøp! Hvilken rase er det du skal ha forresten? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg legger merke til ved en oppdretter er stamtavler, eksteriør, utstillingsresultater.

Deretter ser jeg etter om oppdretter følger raseklubbens bestemmelser.

Hvis du er i tvil om dette, se er det vel gjerne greit å kontakte raseklubb eller raserepresentant, eventuelt gå på en utstilling og snakke med dem som har rasen og noen års erfaring, gå inn i "felten" og bli kjent med rasen på nært hold :lol:

Her får du gjerne snakket med folk, presentert deg, få hjemmesidedresser og lignende. Så kan du skrive mail til dem du har snakket med, da har de allerede fått et inntrykk.

Det er ikke noe problem å snakke med flere oppdrettere og sette deg på venteliste. Da kan du være heldig og få valp tidligere, eller vente litt ekstra på en kombinasjon du ønsker, og du kan si fra hvis du allerede har fått deg valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde jeg nok ha skrevet. Alle oppdretterne avler på gode friske hunder som oppfyller alle krav, og er i tillegg øyelyst osv..

Kun seriøse!

Rasen er Welsh springer spaniel

Har du da muligheten til å dra på besøk hos noen av disse oppdretterne? Hvis du har det er det ofte enklere, da finner man gjene tonen med oppdretter og faller for en spesiell hund eller to som har noe med gemyttet som du liker spesielt bra :brr: At kjemien stemmer mellom hund og eier er jo det viktigste deres forhold imellom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :brr:

Jeg skal ihvertfall møte hun ene på utstilling i mai. Så får vi se :P

Håper å få til å møte andre også, selv om de bor et stykke unna.

Men lurer fortsatt på hvordan man finner ut av de forskjellige linjene hos rasen?

Ser man på stamtavler og resultater da eller?

Og hvor mye har det å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de av oss som kjenner rasen har linjene nærmest ALT å si..

De forteller jo i alle fall oddsene for å kunne få en valp som utvikler seg til å bli sånn omtrent slik man ønsker den.

For en som er helt ny i rasen er det kanskje ikke SÅ viktig (annet enn selvsagt sunnhet og temperament). Eksteriørt kommer du til å elske din egen hund uansett, liksom.

Når man får høre om kombinasjoner som er gjort - eller skal gjøres - så kan man jo sjekke opp disse ved å lese i bøker, jakt-/lp-/ag-/utstillingsresultater, klubb-blader, etc. Man kan dra på stevner, merke seg ut i katalogen hvilke hunder som er fra omtrent de samme linjene (familien) - og det er sikkert noen tilstede som kan hjelpe deg med å fortelle "hvem som er hvem".

Etterhvert kanskje man begynner å se visse familielikheter i de forskjellige linjene - noen er større, noen er "slankere", noen er kortere i kroppen, har mere pels, i tillegg til utseendet er det også visse familer som er mere aktive, roligere, etc, etc.

Hvis man DA virkelig ønsker seg en spesiell "type" hund (egenskap eller utseende), så må man finne ut av hvilke(n) linje som mest sannsynlig gir akkurat dette.

Men som regel tar dette noen år å få "dreis" på, så det man først og fremst skal tenke på som ny valpekjøper innen en rase er jo å få en sunn, frisk og trivelig hund.

Men hvis det er spesielle egenskaper man ønsker å ha i hunden (man vil selv drive med f.eks. jakt, lydighet, agility, spor, utstilling, e.l.) er det selvsagt alltids en fordel om oppdretteren man kontakter også har kunnskap om dette - gjerne trener/konkurrerer selv - i alle fall skjønner hva man snakker om og hvilke egenskaper man må se etter i kullet.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for kjempefin forklaring Susanne !

Da tror jeg nok det ligger litt lenger frem i min 'hundefremtid', men nå har jeg fått flotte tips til hvordan jeg kan begynne :brr:

Spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom du ønsker å trene noe spessielt med hunden (da særlig utstilling, med tanke på at valpen er 8 uker når du får den) er jo dette kanskje lurt å nevne for oppdretter? Nå skal det sies at vi valgte den roligste i valpekassa som vår første hund, men det stemte dårlig :) Men etter 8 uker har ofte oppdretter sett litt på hvordan type valpen er, og kan kanskje hjelpe deg om du har spesielle ønsker i forhold til hva du skal bruke den til.

Forøvrig mange koselige welsh folk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...