Gå til innhold
Hundesonen.no

Blitt lurt på alderen ? :/


kvema

Recommended Posts

Hei! For drøye seks uker siden dro jeg og kjæresten for å hente valpen vår. Vi fikk vite at hun var blanding av rottweiler og dalmantiner og at hun var 7 uker gammel. Litt for liten til å bli hentet ,men oppdretter sa at hun og de andre valpene var blitt avvist av moren og at de ikke fikk melk mer så da kunne vi bare hente henne.. Vi tenkte dette var ok. Men da vi hentet henne fikk jeg lempet i armene en bitteliten valpejente som ikke så ut til å være mer enn 4 uker! Hun var knøttliten og jeg spurte hvorfor hun var så liten, for hadde regnet med at hun skulle være over dobbelt så stor! Hun sa det var normalt og at hun kom til å vokse mye og fort de neste ukene.. Vi kunne ikke annet gjøre enn å ta med valpen hjem da.. Men når vi kom hjem så veide vi henne, og hun veide ikke mer enn 1.5 kilo! Og for en blandingsvalp av 2 såpass store raser, så skjønner tilogmed jeg at dette ikke var riktig.. I følge den alderen vi ble informert om er hun idag 13 uker og veier ca 9 kilo. Til tross for at hun antagelig har vært langt ifra gammel nok til å bli tatt ifra moren, så har hun blitt en super liten valp, men har blitt utrolig avhengig av meg.. Det jeg da lurer på er om noen her har hatt en rottweiler eller dalmatiner valp fra den var 8 uker, hva vekten dens var og evt bilder.. Jeg vet jo ikke hvor gammel valpen min er :P Bildet her er tatt rett etter vi hentet henne..

post-3627-1205705312_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hentet min rottis var hun 8 uker gammel og veide 6 kg.. Så jeg syns 1,5 kg er veldig lite for en 7 uker gammel valp som er blanding av dalmis og rottis.. Nå er dalmantinerne sikkert mye lettere men jeg tviler på at den er så mye lettere at dem bare veide 1,5 kg ved 7 ukers alder!?

Vanskelig å vite egentlig.. men rottisen min veide i alle fall 6kg da hun var 8 uker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når jeg hentet min tibetanske spaniel da den var 8 uker var den 1,5 kg. det er vel ikke særlig sansynlig at valpen din er så gammel som di skal ha det til. Det er viktig du leser veldig mye om oppdragelse og det er fare for å få en hund med separasjons angst viss den er tatt fortidlig fra moren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg så veldig mye om vekt og sånn, men litt kan jeg våge meg på. :P Min springer (voksen vekt ca 22kg) var hele 10 kg ved 9 ukers alder. En springervalp jeg møtte nylig (eh, ti av dem), var ca 4-5-6-7 kg ved 9-11 ukers alder. En 8 uker gammel tollervalp jeg møtte var knappe tre kg. Og "bittesmå" cairn terriere som blir mellom 5-9 kg hadde en fødselsvekt på over 200gram, noe som også er normal fødselsvekt hos en springer. Altså; noen kan være store for alderen, andre kan være små. Men de fleste er midt i mellom; altså helt vanlig og normal. Og alle sammen kan utvikle seg til å bli normale. Min digre, gigantiske valp er blitt helt normal hun! Poenget er at ja, din hund kan ha vært særdeles liten til alderen å være, men den kan fremdeles bli normal, og den kan ha vært så gammel som hun sa. Var hun liten eller stor eller normal i forhold til kullsøsknene sine? Min digre valp var fx stor i forhold til sine.

Det jeg syns det er enklest å se det på, er bevegelsene og atferden. Hvis hun var fire uker, ville vanlig lek med andre valper være noe hun nettopp hadde begynt med, men hvis hun var 7 uker, ville det vært noe hun hadde holdt på med en stund, og blitt rimelig god i. Hvis du hadde mulighet til å se på hele kullet, kan du ikke beskrive hvordan de var med hverandre? Lekte de mye, hvilken type lek? Var det mest småknuffing, eller gikk det mer på å lure den andre; at de hadde lært seg noen triks for å klare å utmanøvre de andre? Sånt kommer jo med erfaring nemlig. Hvor stødig var hun på beina? Kunne hun gå skikkelig på et underlag hun var kjent med? Falt hun mye, virket hun ustødig og hadde lite muskler? Når du ser på dette i sammenheng, så kan det kanskje gi deg en pekepinn på hvor gammel hun var, om hun var nærmere 4 eller 7 uker. Men for seg selv, så kan ikke fx det at hun falt litt ofte, si nok til at du kan konkludere med at hun var ung. Ikke alle oppdrettere er like flinke til å la valpene bevege seg, spesielt ikke på forskjellig underlag/overflater. Det finnes nok mange andre ting du kan se etter også, men jeg er som sagt ikke så god på dette, kanskje andre, oppdrettere, kan fylle inn?

Edit: ser du ikke møtte andre kullsøsken. Ser også av bildet at hun ikke ser spesielt tynn ut (har du andre bilder av henne, gjerne fra siden/overnfra), så hun har jo fått mat, og det er jo greit å vite at DET mest sannsynlig ikke er grunnen til at hun var så liten i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm..Mulig. Men en valp av den blandingen skal vel ikke veie 1.5 kilo når den er 7 uker?? Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene.. Hun ville møte meg utenfor et kjøpesenter.. Hva er tan-tegninger?

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ved det at man ikke kan få lov til at se hverken søskende eller moren til kuldet , og at skulle mødes midt ude i knowhere, der ville jeg nok have sat grænsen og anet ugler i mosen.

Men ved godt at det kan være svært for en førstegangskøber.

Helt enig med deg. Greia var jo at vi skulle jo hjem til henne egentlig, og hente valpen.. Men mens vi var på vei så sa hun bare "møt meg der isteden" liksom.. Vet iallefall at jeg har fått en grei erfaring på det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Forstår godt at du stod der å måpte, høres ikke normalt ut å bare levere valpen på et kjøpesenter og så gå igjen :P

Synes det høres veldig lite ut til å være 7 uker , ville trodd en valp av den blandingen ville vært mye større..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk aldri se noen av de andre valpene i kullet, for da var vi var på vei for å hente henne sa hun bare at jeg skulle møte henne ved et kjøpesenter. Jeg fikk bare valpen lempet i armene også dro hun, mens jeg stod igjen å måpte. Jeg husker veldig godt at hun ikke var noe flink til å bevege seg, falt hele tiden og var kjempeklossete. Ikke sånn valpete liksom.. Mer det at hun ikke var vant til å gå. Og hun er fortsatt litt redd andre hunder. Vet ikke hvordan hun skal leke med de og bare gjemmer seg. Hun har begynt å få litt antydninger til rottweiler flekkene, men de er minimale.

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. høres ikke bra ut i alle fall! :P

Du bør prøve å finne valper på hennes alder (hva nå den er :rolleyes: ) og la henne få leke med de. Det er veldig, veldig viktig at valper får leke med andre valper. Det er på den måten de lærer seg å "snakke hundespråket". Du bør ta kontakt med noen som kan hjelpe deg, kanskje en raseklubb, dyrlegen, en oppdretter med valper, eller en hundeklubb eller et kurs for valper som lar valpene leke masse sammen. De skal egentlig lære mye av dette i valpekassa, men når de blir tatt derfra for tidlig, så sier det seg selv at de blir litt "sosialt avstumpet". Hvis du har mulighet, så er det også flott om du finner en voksen, trygg og stødig hund som kan hjelpe deg litt med å lære valpen hundespråket. Gjerne en god tispe som kanskje har hatt valper selv og er vant til hvordan de skal behandles. Det er veldig viktig at dere får til dette så snart som mulig, for sosialiseringsperioden varer ikke evig. Den er over når valpen er mellom tre-fire mnd, noe rase/individ-avhengig. Siden dere ikke vet hvor gammel hun er, og dere også har hatt henne en stund, så bør dere få til dette så snart som mulig. Ønsker dere all lykke til!

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har en valp på en 10-12 uker, som hun omgås med hver dag :P De går bra sammen! Er flere hunder som jeg lar henne få være med, men hun er litt i en sånn "bli vant til store hunder"-periode. Hun er litt redd ennå. Men det går greit :P Har også vært litt på sånne valpetreff, så hun er greit nok sosialisert til nå synes jeg :P

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun var kæmpe klodset og faldt hele tiden, og hendes vægt tyder på at hun var under 7 uger gammel og slet ikke mobil.

Den alder din valp ser ud til at have haft da du fik den, er de uger hvor den skulle have lært af sin mor og søskende.

Hvis jeg var dig, så ville jeg prøve på at have den så meget som muligt sammen med andre hvalpe, ca i samme alder så den forhåbentligt lærer lidt fra dem, og håbe på at det ikke er for sent, og være meget opmærksom på dens adfærd under opvæksten, evt. løbende få noget professionel hjælp.

Nei.. Jeg sitter her nå og blir kjempelei meg for at ting ble som de ble for henne. Hun skulle selvfølgelig ha vært hos mamma'en sin mye lenger :P Men når det er sagt så har vi ikke noe problemer med henne lenger. Hun er kjempesosial blant mennesker og har blitt glad i å møte andre valper eller små hunder. Store hunder er fortsatt litt skummelt :P Men tror hun kommer til å bli en fin hund til tross for utgangspunktet!

Det er meget vigtigt at hun omgås en del hvalpe og voksne hunde der er tålmodige og har godt hundesprog, så hun får lært sig visse ting, de sociale problemer kommer som oftests senere hen i hundens liv.

Jepp. Hun omgåes en voksen tispe så og si daglig. Hun er veldig stødig mot henne, lærer henne hva som er lov og ikke lov på en måte, samtidig som hun er veldig rolig med henne. Her er et bilde av henne nå forresten :P Coco som hun heter. Har vokst masse da!

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

post-3627-1205708555_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bildet her har jeg nettopp tatt, og utifra den alderen jeg har fått oppgitt skal hun være 13 uker her. Men alle som møter henne tror hun er 10 uker ca. Så tror kanskje det er det hun er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lukter det selvsagt humbug av lang vei og ut fra hodets utvikling kan valpen neppe være MER enn 4 uker på det første bildet. Og det er jo selvsagt ille at "oppdretter" ikke vil la dere komme hjem til seg, men det er jo en gjenganger for slike useriøse folk. Vi får håpe valpen ikke får seinskader av dette (mht adferd etc), men så lenge du er flink til å la den omgås både valper på sin egen alder OG stødige, voksne hunder så legger iallefall du alt tilrette for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Jeg er selvsagt litt skeptisk til en slik blanding med rottweiler siden det er litt for mange dårlige eksemplarer av rasen ute og går, og de kan ha et noe frynsete temperament siden det har blitt en populær rase, hvor det avles på rått og røte uten tanke på mentaliteten, dessverre. Det er selvsagt ingen grunn til å tro at foreldrene til din valp er av det beste materialet i så måte (når oppdretter er så useriøs...). Så vær på vakt overfor adferd du ikke liker og oppsøk hjelp dersom du synes den oppfører seg litt "uggent"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at dere har tatt med henne til veterinær for å få henne sjekket og vaksinert? Hva sa vet'en vedr. alder?

EDIT: Dere kan jo ta kontakt med damen på nytt og spørre om å få kontakt med de som har kullsøsken slik at dere kan ha treff og sånt? Da vil du jo kunne se om hun gjerne er mindre enn de andre, eller om de andre har tenkt de samme tankene som dere?

Vi har hatt henne til veterinær ja, og da sa jeg bare hvor gammel hun var og han sa ikke noe på det. Jeg har prøvd å få kontakt med henne nå, for å få evt få bilder av moren og faren til kullet og få kontakt med andre kjøpere, men har ikke fått noe svar :/

En venninne har en dalmatiner som er like gammel som min lille klump, og de har vært omtrent parallelle i vekt. Vi fikk dem ved 8 uker (7 og en halv, for min), da veide de 3,5 - 4 kilo(om jeg ikke husker HEELT feil). Rottweiler er vel fort 1-2 kg tyngre? De var slett ikke så klumsete, bortsett fra når min løp på veggen fordi han ikke hadde kontroll på gulvflisene :P

Ellers fikk mannen min sin gamle hund da den var tre dager for moren var syk (eller død alt? hun døde rett etter) og den ble en kjempekoselig og snill hund...som trodde den var et menneske... :P ikke no problem akkurat, men litt sært. Men den gikk jo hele valpetiden som bror til min mann og ble aldri sosislisert med andre hunder, og det er jo ikke tilfelle for din lille snuppe. Uansett, aldri noe problem med hunden :P Lykke til med lille jenta.

Nei ikkesant.. Ja jeg merket jo det ganske fort at hun knyttet seg veldig til meg og ville alltid ligge med hodet sitt under haken min og lagde sånne små kose-valpelyder. Også suttet hun på fingre hvis vi prøvde å gi henne noe.. Per idag så ligger hun fortsatt i senga si og sover og sutter med munnen. Hun frøs også noe enormt og vi måtte alltid ha et teppe rundt henne og bære henne og sånn i begynnelsen, fordi hun skalv jo som et aspeløv stakkar :P MEN gudskjelov så er hun ikke noe mammadalt lenger for siden jeg alltid har hatt mistanke om at hun er mye yngre enn vi har trodd, så har jeg liksom spilt den rollen som "mamma" i begynnelsen, også gradvis avvent henne da. Nå sover hun jo alene, er så og ri stuerein, går i bånd, leker med andre valper og er tilogmed alene ute i hagen. Kjempelydig er hun alt og :P Eneste vi har hatt litt problemer med er at hun har knurret når vi har "forstyrret" henne. Hvis vi har tatt på henne når hun har spist, ligget med leker eller sovet. Hun gjør fortsatt dette til folk hun ikke kjenner eller folk hun ser mindre til, men aldri til meg eller kjæresten. Kan selvsagt se at dette kan bli et problem i fremtiden! Hva tror dere jeg burde gjøre med det? :/

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstin&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...