Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant en hund i går


Mirai

Recommended Posts

Igår da jeg kjørte hjem fra jobben så jeg en hund helt alene i Åsgårdstrand sentrum. Veiva storfornøyd rundt i et trafikkert kryss der. Så jeg snudde, parkerte, røska opp en pølsepakke jeg hadde kjøpt på jobben, og gikk for å se om den ville følge med meg. Det gjorde den med glede, kjempesnill var den. Så gikk jeg rundt for å se om noen visst hvem den var sin, eller om det kom noen eier. Den fulgte lett etter meg bare pga pølse, men da det begynte å bli lite pølse igjen gikk jeg til bilen og fant frem et kobbel som heldigvis lå der. Fant ingen eier, så tok like godt hunden inn i bilen (litt skeptisk til å ta en fremmed hund inn i bilen, men den var jo bare kjempesnill).

Ringte politiet på veien hjem, og sa jeg kunne ta vare på den et par timer til Falken kom. For vet at andre har fått beskjed om å bare binde hunden fast og "la den stå der et par timer til Falken kommer". Mona ble supergira da hun hørte det var noen som bjeffa baki der, så jeg bandt henne fast i campingvogna og tok den andre i bånd så de kunne hilse på dens premisser (jeg endte bare opp med å kalle den for Bikkja :ahappy: ). Mona var så gira at hun begynte å brøle til den, og Bikkja begynte med en øredøvende bjeffing og gneldring. Så begynte Mona å vise alle tenna sine, og jeg ble litt skeptisk til hele prosjektet. Men, så tok jeg på Mona grime, holdt godt tak i kobbelet til Bikkja og så bestemte jeg at nå skulle vi gå tur.

Bikkja dro som et monster, og han (etter at jeg fikk lett litt gjennom masse pels fant jeg ut at det var gutt) dro som en helt i båndet. Mona var litt forvirra og gikk veldig pent ved siden av meg, med grime på (greit å ha full kontroll når man går med to svære hunder og ikke kjenner den ene).

Bestemte meg for at det kom til å bli veldig slitsomt å prøve å ta han med inn om de skulle begynne å slåss eller herje inne, så jeg tok like godt båndet av dem begge. Det første som skjedde, var at Bikkja føyk avgårde og jeg ble litt redd for at jeg hadde klart å "redde" hunden bare for at han skulle gå seg bort i skogen :lol: heldigvis løp han bare for å hente en pinne å leke med. Så lot jeg dem løpe og herje med hverandre frem til de hadde meterlange tunger begge to. Bikkja hadde kjempebra språk, og Mona digga å leke med han. Han var også flink og kom da jeg ropte og intet problem å få på kobbelet igjen.

Prøvde å ta dem med inn da vi kom tilbake, men de fortsatte å herje så fort dem fikk av seg båndet. Så da fikk jeg dem til å gå ut på hageflekken og herje der. Det måtte jeg gjøre to ganger, før jeg ga opp prosjektet og stengte Mona på soverommet mens jeg hadde Bikkja på stua.

Skal nevnes at han var flink til å tygge. Jeg bandt ham fast i hengerfestet, og innen jeg rakk å bytte bukse, hadde han klart å gnage av seg båndet ;)

Falken hentet ham litt før åtte, så håper han er tilbake hos eieren sin nå! Klørne hans var pent stelt med, og han var i MEGET godt hold, hehe.

Jeg tipper definitivt schæfer, antakeligvis collie, og kanskje også tervueren eller en annen belger.

Se bort ifra at Mona ser ut som en invalid.

070805004.jpg

070805002.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...