Gå til innhold
Hundesonen.no

Fant en hund i går


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Igår da jeg kjørte hjem fra jobben så jeg en hund helt alene i Åsgårdstrand sentrum. Veiva storfornøyd rundt i et trafikkert kryss der. Så jeg snudde, parkerte, røska opp en pølsepakke jeg hadde kjøpt på jobben, og gikk for å se om den ville følge med meg. Det gjorde den med glede, kjempesnill var den. Så gikk jeg rundt for å se om noen visst hvem den var sin, eller om det kom noen eier. Den fulgte lett etter meg bare pga pølse, men da det begynte å bli lite pølse igjen gikk jeg til bilen og fant frem et kobbel som heldigvis lå der. Fant ingen eier, så tok like godt hunden inn i bilen (litt skeptisk til å ta en fremmed hund inn i bilen, men den var jo bare kjempesnill).

Ringte politiet på veien hjem, og sa jeg kunne ta vare på den et par timer til Falken kom. For vet at andre har fått beskjed om å bare binde hunden fast og "la den stå der et par timer til Falken kommer". Mona ble supergira da hun hørte det var noen som bjeffa baki der, så jeg bandt henne fast i campingvogna og tok den andre i bånd så de kunne hilse på dens premisser (jeg endte bare opp med å kalle den for Bikkja :ahappy: ). Mona var så gira at hun begynte å brøle til den, og Bikkja begynte med en øredøvende bjeffing og gneldring. Så begynte Mona å vise alle tenna sine, og jeg ble litt skeptisk til hele prosjektet. Men, så tok jeg på Mona grime, holdt godt tak i kobbelet til Bikkja og så bestemte jeg at nå skulle vi gå tur.

Bikkja dro som et monster, og han (etter at jeg fikk lett litt gjennom masse pels fant jeg ut at det var gutt) dro som en helt i båndet. Mona var litt forvirra og gikk veldig pent ved siden av meg, med grime på (greit å ha full kontroll når man går med to svære hunder og ikke kjenner den ene).

Bestemte meg for at det kom til å bli veldig slitsomt å prøve å ta han med inn om de skulle begynne å slåss eller herje inne, så jeg tok like godt båndet av dem begge. Det første som skjedde, var at Bikkja føyk avgårde og jeg ble litt redd for at jeg hadde klart å "redde" hunden bare for at han skulle gå seg bort i skogen :lol: heldigvis løp han bare for å hente en pinne å leke med. Så lot jeg dem løpe og herje med hverandre frem til de hadde meterlange tunger begge to. Bikkja hadde kjempebra språk, og Mona digga å leke med han. Han var også flink og kom da jeg ropte og intet problem å få på kobbelet igjen.

Prøvde å ta dem med inn da vi kom tilbake, men de fortsatte å herje så fort dem fikk av seg båndet. Så da fikk jeg dem til å gå ut på hageflekken og herje der. Det måtte jeg gjøre to ganger, før jeg ga opp prosjektet og stengte Mona på soverommet mens jeg hadde Bikkja på stua.

Skal nevnes at han var flink til å tygge. Jeg bandt ham fast i hengerfestet, og innen jeg rakk å bytte bukse, hadde han klart å gnage av seg båndet ;)

Falken hentet ham litt før åtte, så håper han er tilbake hos eieren sin nå! Klørne hans var pent stelt med, og han var i MEGET godt hold, hehe.

Jeg tipper definitivt schæfer, antakeligvis collie, og kanskje også tervueren eller en annen belger.

Se bort ifra at Mona ser ut som en invalid.

070805004.jpg

070805002.jpg

Skrevet

Belger jo! :ahappy: Skikkelig belgertryne *ler* Fine hunden... Får håpe eierene har fått beskjed og fått han hjem til seg igjen :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...