Gå til innhold
Hundesonen.no

Par som deler på konkurransehunden


Poter

Recommended Posts

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Et ektepar som jeg trener med deler på å trene/konkurrere med hunden i forskjellige grener. Mannen er strengest og dama er "snillest". For å si det sånn så fungerer hunden mye bedre med mannen. Gidder ikke gjøre noe spes. sammen med henne.

Har ingen erfaring selv, men jeg tror jeg ville hatt egen hund å trene. Hadde aldri takkla at noen andre trente min hund. Man har like metoder, innlæring ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har man jo også hunder som fungerer best for bare EN person... Min eldste er en sær gubbe, og det er VELDIG få (bortsett fra meg) som klarer å få noe ut av han. Noen klarer å få han interessert (f eks instruktøren vi har nå, han liker visst henne :)), men stort sett vil han ha lite med andre folk å gjøre. Den yngste jeg har skriker til de grader om hun ikke får trene med MEG.

Jeg ville tro at man får best resultat om det kun er én person som skal trene konkurranserettet med en hund, rett og slett fordi hundene gjerne trenger en bestemt treningsmetode å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Neida, du gjør nok ikke noe feil. Bare sånt som er veldig forskjellig fra hund til hund. Aron hører absolutt ikke på andre enn meg, ikke mamma en gang :) Han er veldig sær på hvem han liker også. Du må virkelig gjøre inntrykk på han for å bli likt :) Han likte deg da, så noe må du ha gjort rett *fnis*

Men jeg tror det er viktig for en hund å ha en "flokkleder" å forholde seg til. Resten av familien er liksom bare andre i flokken. På en måte :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Har selv instruert diverse par og det er virkelig en utfordring :) Den ene har gjerne selektiv hørsel, er ikke til stede eller gjør ting annerledes osv. Fin utfordring for instruktøren, det!

Men hvis paret er nogenlunde samkjørte i trening og handling, så skulle man vel tro at hunden venner seg til begge to, både i måte å handle på og ellers. Så lenge man følger samme handlingssytem, så tror jeg det skal gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier noe der ja :)

Forøvrig ville jeg selv aldri klart å dele en konkurransehund - den beste følelsen i verden er å gjøre det godt med hunden sin, og vite at man har gått hvert eneste skritt av veien dit på egenhånd. Men så har jeg aldri hatt et forhold der det har vært aktuelt heller, og det kan jo være noe å være stolt av sammen..

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag ;)

Jeg har jo Arn, da, så det vi vurderer er om mannen skal få seg en valp eller om vi skal dele på Arn. Tre hunder orker vi ikke :lol: Det har vi hatt og det var en for mye :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :icon_confused:

Så bra å høre! Du har helt rett, det er jo helt genialt å dele samme hobby og interesse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...