Gå til innhold
Hundesonen.no

Par som deler på konkurransehunden


Poter

Recommended Posts

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente sammen med et ektepar som trente sin store hannhund sammen, og der vel hun var den som startet mest. Men mitt inntrykk, og instruktørens, var at dette ikke var den heldigste løsningen - rett og slett fordi det var to forskjellige mennesker, der hun var mildere og han var strengere, og selv om de "trodde" at de trente omtrent likt, så gav de hunden motstridende beskjeder direkte eller indirekte...

Og så ble det jo slik, at hunden hørte mest på mannen, fordi han var strengest, mens hunden tok ut ting på konen, som ble litt frustrert fordi hun følte at hun trente "riktigst" av de to, der mannen var mer dominerende av natur...

Det var ikke så lett - fordi det å gi dem råd om hunden nærmest var å gå inn i deres personlige forhold! Men de kom seg nå et stykke på vei da, uansett.

Et ektepar som jeg trener med deler på å trene/konkurrere med hunden i forskjellige grener. Mannen er strengest og dama er "snillest". For å si det sånn så fungerer hunden mye bedre med mannen. Gidder ikke gjøre noe spes. sammen med henne.

Har ingen erfaring selv, men jeg tror jeg ville hatt egen hund å trene. Hadde aldri takkla at noen andre trente min hund. Man har like metoder, innlæring ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så har man jo også hunder som fungerer best for bare EN person... Min eldste er en sær gubbe, og det er VELDIG få (bortsett fra meg) som klarer å få noe ut av han. Noen klarer å få han interessert (f eks instruktøren vi har nå, han liker visst henne :)), men stort sett vil han ha lite med andre folk å gjøre. Den yngste jeg har skriker til de grader om hun ikke får trene med MEG.

Jeg ville tro at man får best resultat om det kun er én person som skal trene konkurranserettet med en hund, rett og slett fordi hundene gjerne trenger en bestemt treningsmetode å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken er veldig glad i å gå med andre hun. Kanskje jeg gjør noe feil? Enten "hater" hun de og vil ikke se på de engang og andre er bare dødskule..

Neida, du gjør nok ikke noe feil. Bare sånt som er veldig forskjellig fra hund til hund. Aron hører absolutt ikke på andre enn meg, ikke mamma en gang :) Han er veldig sær på hvem han liker også. Du må virkelig gjøre inntrykk på han for å bli likt :) Han likte deg da, så noe må du ha gjort rett *fnis*

Men jeg tror det er viktig for en hund å ha en "flokkleder" å forholde seg til. Resten av familien er liksom bare andre i flokken. På en måte :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke god erfaring med det i det hele tatt. Konsekvensene har vært krangling paret i mellom (høylytte sådan), vanskeligere for hunden å lære seg handlingsystem (ingen gjør alt 100% likt), det er fryktelig vanskelig å instruere sånne par (for den ene parten er ikke alltid med når den andre kurses osv.), og flere hunder har lett for å rømme til den andre parten dersom det blir en usikkerhet i banen. Jeg ber alltid deltakere på nybegynnerkurs om å holde seg til en fører gjennom hele kurset, for hundens del.

Har selv instruert diverse par og det er virkelig en utfordring :) Den ene har gjerne selektiv hørsel, er ikke til stede eller gjør ting annerledes osv. Fin utfordring for instruktøren, det!

Men hvis paret er nogenlunde samkjørte i trening og handling, så skulle man vel tro at hunden venner seg til begge to, både i måte å handle på og ellers. Så lenge man følger samme handlingssytem, så tror jeg det skal gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier noe der ja :)

Forøvrig ville jeg selv aldri klart å dele en konkurransehund - den beste følelsen i verden er å gjøre det godt med hunden sin, og vite at man har gått hvert eneste skritt av veien dit på egenhånd. Men så har jeg aldri hatt et forhold der det har vært aktuelt heller, og det kan jo være noe å være stolt av sammen..

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke heller kjøpe dere en hver? Da er dere jo bare en hund fra å kunne gå lag ;)

Jeg har jo Arn, da, så det vi vurderer er om mannen skal få seg en valp eller om vi skal dele på Arn. Tre hunder orker vi ikke :lol: Det har vi hatt og det var en for mye :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg og samboer har delt til dels på flere hunder og det har fungert fint. Jeg tror det kommer litt an på hvordan en gjør det, hvor mye kunnskaper en har og hvor godt en komuniserer. Måten vi har gjort det på er at jeg har tatt med av nyinnlæring på lydighet - jeg er mer tålmodig og mer opptatt av detaljer. Mens han har tatt mye innlæring på spor og bruksøvelser som er hans store fordel. Vi har også trent opp egne hunder uten innblanding av hverandre, men konkurrert med de begge to når de har vært "ferdige". Hos oss har dette fungert fint og jeg merker heller ingen spesielt stor forskjell på hundene om det er den ene eller andre som trener/konkurrerer, noen er det jo.... Det som blir viktig er jo å samarbeide godt om å gjøre ting likt og hjelpe hverandre. :rolleyes:

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at dere har fått det til å fungere! Hørtes jo ut som en grei fordeling også. Går det greit å hjelpe hverandre og å instruere hverandre, eller kan det bli litt sure miner?

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var noen sure miner i starten... :rolleyes: Men vi satte oss ned og bestemte oss for at det SKULLE fungere. Og vi måtte begge to gå litt inn i oss selv...for det er ikke lett å ta i mot kritikk fra sin egen samboer. Men i dag fungerer det bra. Av og til om vi har en dårlig dag kan det nok hende en av oss har litt kortere lunte, men alt i alt har vi utrolig stor nytte av hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det annerledes. Jeg synes det er topp at vi deler denne interessen og vi lærer utrolig mye av hverandre. :icon_confused:

Så bra å høre! Du har helt rett, det er jo helt genialt å dele samme hobby og interesse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...