Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder sporløst forsvunnet!


Lollipopp

Recommended Posts

Jeg skal i alle fall ikke gå fra Tulla på trappa! Hørtes veldig ekkelt ut. Å komme ut etter å ha vært inne en tur, og plutselig er hunden borte. Da har jo noen måttet stå og følge med på deg - merkelig at hundene ikke har reagert! I alle fall at schäferen ikke har bjeffet eller noe..?

Men det er jo snakk om bestillingstyveri, eller i alle fall tyveri av hunder som virket som "gode" hunder - premierte. Og da er det ingen fare for vår del, haha! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-3602-1205416537.jpgJeg hadde en whippet hannhund som forsvant 2. juledag 2006.

Jeg bodde i tønsberg en periode og min mor passet han, hun hadde hatt han løs på tur og han stakk av. Hun og kjæresten lette hele natten og jeg dro rett hjem til oslo for å lete. Han var spor løst forsvunnet, vi hørte aldri noen ting til tross for at vi hengte opp lapper overalt.

Han var chip merket og hadde telefonnr på halsbåndet. Vi har hatt mange hunder opp igjennom årene og mange som har stukket på tur, men de har alltid kommet tilbake. Enten de har kommet tilbake selv eller at noen har ringt privat personer eller viking.

Han er dypt savnet fortsatt. Kunne bare ønske jeg visste hvor han er og hvordan tilstanden hans er. Lever han? eller er han dø? Dette er nok svar jeg aldri kommer til å få:) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-3602-1205416537.jpgJeg hadde en whippet hannhund som forsvant 2. juledag 2006.

Jeg bodde i tønsberg en periode og min mor passet han, hun hadde hatt han løs på tur og han stakk av. Hun og kjæresten lette hele natten og jeg dro rett hjem til oslo for å lete. Han var spor løst forsvunnet, vi hørte aldri noen ting til tross for at vi hengte opp lapper overalt.

Han var chip merket og hadde telefonnr på halsbåndet. Vi har hatt mange hunder opp igjennom årene og mange som har stukket på tur, men de har alltid kommet tilbake. Enten de har kommet tilbake selv eller at noen har ringt privat personer eller viking.

Han er dypt savnet fortsatt. Kunne bare ønske jeg visste hvor han er og hvordan tilstanden hans er. Lever han? eller er han dø? Dette er nok svar jeg aldri kommer til å få:) :)

utrolig merkelig! :)

Kunne ikke et rovdyr tatt hann da?. (men da måte jo noen funnet kroppe hans)

Synes jeg var utrolig merkelig at hann bare skulle forsvinne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på: Hvis dette er rasehunder som er avlshunder, vil det ikke være vanskelig å forfalske stamtavlen? For det er vel stamtavlen som er verdt mye penger?

Det der har jeg også ofte lurt på. De aller fleste idag vil jo ha hund med papirer (merk: de aller fleste). Og hvis man sender inn til registrering må det jo være vanskelig å jukse på reg.nr. og sånne ting. I hvertfall her i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da mikrochip kan forfalskes den. Veldig enkelt egentlig. de har en chip avleser skjekker hvor chippen er også bare tar de den ut. Så setter de inn en ny chip som tilsvarer den "nye" stammtavlen hans. Og vips har du en super god hund på utstilling med en ikke så bra stammtavle. Ergo den for en ny stammtavle ikke dens egen med andre eiere på. Dette er fryktelig vanskelig å få tak i de hundene igjen desverre og de befinner seg nok ikke i norge. Og jeg må si at når jeg leser om dette med innbrud gruer jeg meg veldig til å flytte til drammen 1. april i enebolig. Spesielt med tanke på bjeffende hunder ved veranda døren og slikt når vi ikke er hjemme! :closedeyes:

Det eneste positive med dette er at jeg tror at på slike bestillingstyverier at hunden i alle fall for det "godt" *les* ender ikke opp død eller slik i en grøftekant drept på kamphund trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt jeg har en "ubrukelig" hannhund :) Blir rent skremt jeg! Den eneste verdifulle tispa jeg har hatt hadde/har egen tyverialarm, ikke pokker om fremmede hadde klart å stjele henne og komme uskadet og umerket fra det...

Uff, må være grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tini er aldri ute av mitt syne i såfall...

Synes det er triste greier... :) hvet ikke hva jeg skulle gjort hvis noen hadde tatt Tini.. Liker ikke høre om dette.. har mareritt noen ganger om slikt. brå våkner å kjekker om Tini her der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

utrolig merkelig! :)

Kunne ikke et rovdyr tatt hann da?. (men da måte jo noen funnet kroppe hans)

Synes jeg var utrolig merkelig at hann bare skulle forsvinne..

Det er det vi synes også, kjempe merkelig, vi har også vært i kontakt med synske, taxi sentralen, politiet osv, men har ikke blitt noe videre klok av det.... Jeg tror og håper at han ligger i en varm sofa krok og har det bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det vi synes også, kjempe merkelig, vi har også vært i kontakt med synske, taxi sentralen, politiet osv, men har ikke blitt noe videre klok av det.... Jeg tror og håper at han ligger i en varm sofa krok og har det bra!

veldig merkelig, vis noen bare har tatt hunden deres og bare tatt den som sin egen uten og lure på om noen hadde mistet den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig merkelig, vis noen bare har tatt hunden deres og bare tatt den som sin egen uten og lure på om noen hadde mistet den?

joda det er merkelig! men det er jo veldig mye merkelige mennesker som er der ute. Det er jo en del folk som ikke har greie på hund og som kanskje synes synd på hunden fordi han var så tynn..... kanskje de tror han ble sultet hos meg, hvem vet... jeg har jo ingen anelse, det er jo det som er helt grusomt, og ikke vite NOEN ting liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Uff, her driver de med oppdrett av puddler og ja, har tre tisper ståendes ute. Ja, vi blir nok alle mer vaktsomme her... det er helt forferdelig. Vesla er jeg livredd for og miste. Uff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være forskjellige årsaker til hundetyverier: Noen stjeler hunder av populære raser for å selge dem videre eller avle på dem, noen "kidnapper" hunder og krever løsepenger. Når det gjelder mynder, er det visstnok ikke helt uvanlig at de stjeles for å brukes til jakt og lurcher-avl. Tror ikke det er så aktuelt i Norge, men man vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Åhh, jeg blir så irritert. Det er innmari skummelt at man i en og annen tid, rettere sagt hele døgnet må sitte vakt over bikkja si. Når jeg tenker meg om så vil nok de ikke tørre og nærme seg disse bikkjene her på gården. De skal dessuten bjeffe på alt og alle og da er det jo bare og ta en ekstra titt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå kjenner jeg at jeg blir mektig irritert og lei meg her...

stakkars mennesker.

.Får lime meg fast til mine egne...

man skyd tydligvis ikke så mange middler i sdlike saker...

forferdelig for eierene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...