Rottweiler

[Synne N]

Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

[lise og bajas]

Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

[Synne N]

det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

Ja, jeg vet at de anbefaler det, men det hadde vært greit og fått det mer utdybt eller meninger fra noen som mener at det kasnkje ikke stemmer.

[akela]

Har trent med endel rottweilere, og møtt mange ute - og ser det er store forskjeller, fra de usikre og dårlige til de suverent stødige og fantastisk snille og tålmodige og godlynte. Mye har med eier å gjøre, men også svært mye med avl og utgangspunktet som eieren får, tror jeg.

Tenkte på en ting, dette med kjønnsforskjeller, der man faktisk vet litt om forskjellene. Forøvrig: Rottweilerklubben selv anbefaler tispe som førstegangsrottweiler, og da er kanskje dette som er det "generelt typiske"?

Men altså: I en studie som ble offentliggjort for noen år siden (http://www.krefthoshund.no/pdf/forskningsforum_hund2002.pdf), kom det frem at det var klare kjønnsforskjeller - ifølge eierne - på hann og tispe rottweiler. Eierne svarte på en måte som viste at hannrottweilere langt oftere "svarte" eier enn tispene. Husker ikke om det var undersøkelsen som Signe Lund Kleppe/Renate Grotle Nydal i NKK/Frode Lingaas ved Veterinærhøyskolen samarbeidet om, der samlet man inn informasjon om nær 3.000 hunder fra hundeskoler og atferdskonsultasjoner - for å se på kjønn, rase, atferdsproblemer el.l., eller i RGNs undersøkelse som det også refereres fra der, som denne kjønnsforskjellen fremkom. Stod artikkel om det i Hundesport dengangen.

Det var vel noen som en gang formulerte det viselig her inne eller på et annet forum, at når man valgte rase og kjønn - så burde man se for seg "verst tenkelig scenario" - og tenke godt etter om man ville klare å takle det. Da vil man bare bli gledelig overrasket, men uansett mestre valget. Gjør man det omvendt, og nærmest tar det som en selvfølge at man vil være i det lille mindretallet som lykkes med ditt eller datt på en rase/kjønn uten egentlig å vite hva man går til, så kan det bli verre <_<

Rottweiler er en flott rase, men med mange useriøse "finn-no"-oppdrettere som ikke følger avlskrav. Men selv MED avlskravene inne, kan det bli "mye hund". Jeg har selv hatt en rase der det er betydelig kjønnsforskjell mellom hann og tispe, og etter flere flott velfungerende tisper av samme rase så rotet jeg hannhunden likevel bra til - fordi jeg trodde at akkurat MIN hund ville bli beviset på at dette er "så lett så"

Hvis du "vil" noe med hunden, så let opp rottweilereiere som starter med suksess i de aktuelle grenene, og snakk/ring/mail med dem - mange "menige" eiere er vel så aktive som oppdrettere, og kan være villige til å dele sine opplevelser med en som spør på ordentlig måte kanskje? Da vil du jo kanskje få bekreftet om det er en bra kennel du har valgt, eller få flere tips om andre aktuelle muligheter. Lykke til - det er en rase som for tiden later til å ha hele spennet, men når de først er bra er de veldig bra.

[MetteOgBeatrix]

Jeg har jo min første rottweiler nå, og valgte tispe etter å ha snakket med flere oppdrettere og en del på rottweilerforumet. Jeg har gått på kurs sammen med ei som hadde en hanne og etter min erfaring (på kurset, har ikke truffet dem utenom) oppførte han seg noenlunde likt min tispe så lenge de var små men når hormoner begynte å vise seg så var han kanskje litt mer stri enn min. Men ikke mye! Tror det kommer mye an på eier.

Jeg tror dette med at hannene er striere enn tispene varirer veldig. En fyr jeg snakket med har hatt både tisper og hanner innen rasen og han mente selv at tisper kan være vel så strie som hannene. Likevel må det jo ligge noe i at klubben anbefaler at man kjøper tispe når man er førstegangseier.

Selv har jeg bare hatt erfaring med "lette" raser fra før av, og derfor valgte jeg tispe.

Når det gjelder oppdrettere så er det et minefelt for tiden. Det popper opp useriøse oppdrettere stadig vekk, og man må virkelig holde tunga rett i munnen har jeg en følelse av. Det er viktig at man finner et kull som er godkjent av klubben. Det kan også være lurt å sjekke sykdommer, spør og grave litt.. Det er mye allergi ute og går, dessverre.

Hvis du skal ha en brukshund vil jeg råde deg til å finne en oppdretter som har bruks som førsteprioritet. Mange oppdrettere fokuserer mye på eksteriør og det har vært diskutert at man ser antydninger til en utstillings-linje og en bruks-linje hos rottisen, sånn som hos schäfer.. men er ikke alle som er enige i dette.

Selv har jeg både utstillingshunder og brukshunder i linjene til min rottis. Henne er jeg kjempefornøyd med så langt (10 mnd). Hun viser seg så langt å være et godt eksemplar av rasen. Hun er stødig og har et veldig godt lynne. Vilter og valpete er hun ennå til tider Hun har masse motor når vi trener og er rolig og avbalansert innendørs. Hun elsker mennesker og er nysgjerrig ovenfor alt som er nytt.

Har dessverre truffet en del usikre rottiser i det siste.. Dette ser jeg på som et dårlig tegn. Det ligger ikke til rasen å være usikker og nervøs... Bekymrer meg veldig at det avles på slike hunder..

Lykke til! Hvis du velger en dyktig oppdretter som får kullene sine godkjent av klubben så vil du nok mest sannsynlig bli fornøyd

[Synne N]

Det er bra dere har masse gode erfaringer med Rottweilere, og det er synd med disse nervøse individene som skal ødelegge inntrykket til en så sjarmerende hund.

Som dere sier så er jeg veldig klar over at jeg må være svært nøye når det gjelder oppdretter. De jeg har sett for meg er svært nøye med hvilke hunder de får avkom fra, helsemessig, i tillegg til at de driver med IPO og lydighet.

Jeg har jo allerede gått i "finn.no" fellen, noe som eg har vært fast bestemt på at ikke skal skje igjen. Derfor skal jeg undesøke veldig grundig før jeg skaffer meg hund igjen. Det er jo så synd at med en gang en rase begynner å bli populær så kommer det bare fram flere oppdrettere som ofte ikke har peiling på hva de driver med og "lurer" førstegangseiere til å kjøpe en hund de vil komme til å slite med i flere år.

Hannhunder er jo somregel en del større enn tisper, og når de da i tilegg har hormoner som bruser gjennom kroppen, så forstår jeg at de kan være litt vanskeligere å trene./kontrollere. Det som jeg føler er vanskelig med hannhund i forhold til tispe er hvis de blir utagerende mot andre hannhunder. Så lenge hunden får nok sosialisering så skal jo ikke det være et problem. Men er det slik at Rottweiler har lettere for å bli "trigget" til det å utagere, at det på en måte ligger i vaktinnstinktet? Kanskje litt dumt spørsmål men det er nå ofte slik at dette skjer med hannhunder av alle raser.

[akela]

Sosialisering og miljøtrening er ikke svaret på alt, dessverre - noen hunder bare ER mer konfronterende enn andre, det kan ha med hele "genpakka" pluss erfaringer, og at noen erfaringer fester seg lettere/har lavere terskel, igjen på grunn av det hunden kommer med av arv.

Har jo sett såpass mange hunder hos "måtelig erfarne" eiere, fra de dukker opp i parken med småvalpene sine til de begynner å "røre på seg". Det er raseforskjeller, ja, og det er individforskjeller. Så handler det jo om eiers måte å takle dette på, og der kan igjen marginene bli små for å trå feil - etter arv igjen.

Hannhunder er mer oppsøkende og mer konfronterende, de har sitt spill - særlig i ungdomstiden. Det er som å trykke på en knapp, og der er min erfaring med atskillige tisper helt annerledes; de driver mer med sitt mer (igjen sagt generelt, unntak finnes alltid, men det er på en måte graden det er snakk om).

Jo mer muskler en hund føler trang til å vise, jo større krav til eier om å ha kontroll og lydighet på den. Får man en hund som føler for å måle seg, må kontrollen være ditto sterkere enn på "ferdinand". Fint å bruke positive metoder, men det må gjøres på en måte som gjør at hunden likevel VET at du bestemmer - selv når den ikke har lyst til ting.

Så kommer det jo an på hvordan man bor: Bor man i sentralt strøk der en ung hannhund i ferd med å finne seg sjæl HELE tiden blir utsatt for andre yppale hannhunder, så kan det bli mer uheldig enn om man hadde bodd mer øde til og fikk kontrollert hundeomgangen bedre.

Rottweileren er som andre brukshunder avlet mot å konfrontere ting, ellers hadde de jo ikke kunnet være tjenestehunder. Se en ulv i forskjell, den vil gå unna og ha selvoppholdelsesdrift, helt til den ikke kommer unna (imot ytre farer da). Avl er ingen absolutt ting; om man ønsker solide hunder med de og de driftene, og slik og slik mentalitet, så vil man også få de som ikke har like god "balanse" av egenskapene, men som likevel har mye av ene eller det andre.

En IPO-avlet hund som har litt ubalanse i egenskapene sine, behøver ikke være noe triveligere enn den generelt forsiktige hunden som er forsiktig "over hele fjøla" - det er balansen som teller, at hunden har et godt balansert temperament. Så selv der handler det om å finne riktig kull og riktig hund, også i forhold til seg selv som hundeeier.

[fsvanteson@hotmail.com]

hei. har fått hendveldse om pass av denne i 1 år. Grunnen er eieren skal i garden. (militæret) han lurte på om jeg kunne ha den, men jeg vet ikke. Han kan komme og passe den 1 gang pr. mnd. Han blir også borte noen uker fra gang til gang. Hvordan tror du dette vil virke på hunden? Kjenner den eieren igjen eller ? 2 år gammel tispe. jeg vet ikke om dette vil virke inn på hunden , så jeg er usikker.

Noen anbefalinger.?

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

[Burre]

Jeg har selv hatt Rottweiler, og synes det er en flott rase. Det som er synd er at det er rå avel på denne rasen om dagen og da blir jo resultatet som vi også har sett på andre populære raser, sykdom, og en del ustabile avkom.Det popper opp med nye oppdrett.

Jeg ville anbefalle deg å lete nøye etter oppdretter, som du også sier selv.

Selv om kullet er godkjent av klubben, ville jeg allikevel ha spurt og gravd en del,for det er stort sett øyelysning og røngten resultater på foreldredyra som avgjør om kullet blir godkjent. Allergi, adferd og Eplepsi, o.s.v er ikke tatt med i betraktning, det er ting du selv må finne ut av.Har hørt om en del innavel også.

Så å kjøpe valp fra et kull som er godkjent er ikke ensbetydene med å få en frisk hund.Men ikke misforstå, jeg mener selfølgelig at du skal ta utgangspunktet i et kull som er godkjent av klubben, for så å "grave" videre derfra. Tror en seriøs oppdretter vil nok sette pris på at du "graver" ang sykdom.

En annen ting som du sikkert allerede har tenkt igjennom selv, er at den lille nusselige valpen på 8 uker som blir hentet hjem , skal iløpet av 1-2 år utvikle seg til å bli en muskelbunt på 45-60kg. Det tror jeg mange glemmer, og derfor har vi også side opp og ned på finn.no med omplasserings Rottweilere fra 1-2 år, der eieren "plutselig" har blitt allergiske.

Håper du finner akkurat den hunden du vil ha, fra et oppdrett som står til dine forventninger.Lykke til

[dualknot]

Hei.

Skal du ha en rottweiler til bruks så er det desverre "FÅ" oppdrettere i Norge som har egnet peiling. Hvis du trenger råd, så PM meg på dette da jeg ikke vil henge ut eller favorisere oppdrettere her på nettet.

Følgende kriterier bør du uansett følge.

1. Begge foreldrene bør være FA testet. Be også om å få se bedømmelsene hvis mulig.

2. HD/AD frie foreldre

3. Jeg mener selv at foreldrene og linjene bør være av brukslinjer i all hovedsak. Det begynner å bli markante forskjeller på "uttillings/familie" individer og brukslinjer, selv om en bruksrottis kan gjøre det utmerket i utstillingsringen.

4. Be om å få hilse på begge foreldrene, og hør hvilken oppfølging og interesser oppdretteren har for valpene. Samt hvorfor de har valgt å sette på ett kull.

Forskjellene mellom tispe og hannhund er omdiskutert. Selv har jeg tispe og har hatt en uproblematisk valpeperiode. En tispe vil være staere og teste deg som hundefører på en annen måte enn hannhunden. Den kan virke "tøffere" i trynet og kan virke mer dominerende, men den vil ikke "teste grensene" på samme måte som en tispe. Det er hvertfall min erfaring. Men en rottweiler er uansett mye hund. Den trenger sosialisering og en konsekvent oppdragelse. Klikkertrening eller annen positiv dressur anbefales selvfølgelig. Men man MÅ være konsekvent.

Og ikke minst. Hvis du IKKE vet innerst inne at du ikke har tenkt å bruke hunden daglig, både med spor, lydighet og evt gruppe-c innen RIK, så IKKE velg rottweiler. Velger du brukslinjer så er dette KRITISK for å få en veloppdragen og fornøyd rottis.

Lykke til..

--

TA & Medusa

http://medusa.knackit.net

[Maritaa]

Onkelen min har hatt oppdrett av rottw. i mange år. Nå har han ingen hunder, men jeg husker at tispen som het Donna var utrolig snill å ha med å gjøre. En av hannene - Bruno var ganske skeptisk til fremmede og avlød bare onkel, så har var litt mer sær. Men det har mye på oppdretter/linjer å gjøre ja

[Synne N]

Tusen takk for mange gode svar og erfaringer

Burre:

Jeg er på utskikk etter en hund som ikke bare er godkjent av raseklubben, men også en oppdretter som tar avlet seriøst og holder statistikk over kullene sine når det gjelder HD/AA og øyelysning slik at de ikke bruker hundene sine i avl hvis kullsøsknene har fått noen av disse arvelige sykdommene. Jeg krever at alvsdyrene er FA testet eller K-testet for en såpass stor rase MÅ være stabil. Jeg krever også at avlsdyrene blir brukt til annet enn utstilling.

Er det noen andre sykdommer som er vanlig på Rottwiler som du ikke har nevnt?

Jeg er veldig nøye med valg av oppdretter, og jeg vil helst besøke et kull de har før jeg eventuelt kjøper valp fra dem, noe som gjør at jeg også kan hilse på de andre hundene, se miljøet de vokser opp i og ikke minst snakke med oppdretterne.

dualknot:

sender deg en PM

[Burre]

Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

[Synne N]

Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

Det er synd at slike ting skal være med på å ødelegge en så flott rase. Skal være på eplepsivakt

Jeg har sett litt på noen av avkommene sine nettsider som oppdretteren har linket til på hjemmesiden. De virker som veldig stabile og friske hunder. Flere av dem har gode meritter innen konkurranse. Noen av hundene er også kjøpt inn av andre oppdrettere, så jeg er ganske sikker på at det er gode avkom det er snakk om her.

[Lockheed]

Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

[Synne N]

Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

[Burre]

Tror at nesten eneste mulighet til å finne ut av arvelige sykdommer på hunden, er å kontakte tidligere valpekjøpere med nå voksene hunder.

På Dogweb står det ingenting om dette.Kontakt eiere med hund fra den kombinasjonen du ønsker å kjøpe fra,om det ikke før har vært kull på kombinasjonen har jo foreldredyra søsken .Sjekk om de er friske.Sykdommer bør jo ikke komme på de som skal ha valper, men kan være på f.eks tante, onkler.

Lykke til , det er litt av et puslespill å finne den riktige valpen.Og alikevel er man ikke alltid forskånet for sykdommer.

[Lockheed]

Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

Joda, men hunder kan fremdeles være bærere selv om selv om det ikke er noe EP i kullet. Er noe usikker på arvegangen av det å være "Bærer" utover i tilfeller hvor begge foreldrene har EP. Jeg tror at sålenge en av foreldra er bærere, så er det en liten sjangs for at en valp også kan bli bærer. Men, dette blir litt mye spekulering. Den første måten er hvertfall "sikker"

[dualknot]

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

[MetteOgBeatrix]

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Jeg har heller ikke hørt dette.

Tror det er større fare for å få en rottis som er allergisk.. min har antydninger til allergi men er heldigvis ikke alvorlig rammet.. Men det er flere rottiser som kommer fra kjente oppdrettere som sliter med feks fôrallergi og hustøvsallergi.. det er jo ikke så koselig...

[patricia]

Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

[MetteOgBeatrix]

Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

Kan skrive under på det meste du nevner her..

Spesielt beklagelig er dårlig gemytt/dårlige nerver.. Har selv truffet en rottis som hadde skikkelig dårlig gemytt.. den var redd alt mulig.. også andre hunder. Dette er ikke en rottis etter min mening.. de skal være trygge og stabile i gemyttet..

[Burre]

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Statistikker på dette, eller noen av de andre sykdommene som er nevnt her som allergi, dårlig gemytt/nerver o.s.v finnes nok ikke, hadde det enda vært så vel.Da kunne jo valpekjøperne bare styre unna de oppdretterne med høy sykdoms statistikk.

Hvis du har tilgode å høre om Rottweiler med Eplepsi, så kan jeg gjøre noe med det nå, Vi måtte avlive Rottweileren vår p.g.a. denne sykdommen.Det viste seg å være en tante med sykdommen, mor var sykdomsfri.

[Lockheed]

EP forekommer innen på ca 1% av alle hunder uavhengig av rase.