Jump to content
Hundesonen.no

Rottweiler


Synne N

Recommended Posts

Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

Link to comment
Share on other sites

det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

Ja, jeg vet at de anbefaler det, men det hadde vært greit og fått det mer utdybt eller meninger fra noen som mener at det kasnkje ikke stemmer.

Link to comment
Share on other sites

Har trent med endel rottweilere, og møtt mange ute - og ser det er store forskjeller, fra de usikre og dårlige til de suverent stødige og fantastisk snille og tålmodige og godlynte. Mye har med eier å gjøre, men også svært mye med avl og utgangspunktet som eieren får, tror jeg.

Tenkte på en ting, dette med kjønnsforskjeller, der man faktisk vet litt om forskjellene. Forøvrig: Rottweilerklubben selv anbefaler tispe som førstegangsrottweiler, og da er kanskje dette som er det "generelt typiske"?

Men altså: I en studie som ble offentliggjort for noen år siden (http://www.krefthoshund.no/pdf/forskningsforum_hund2002.pdf), kom det frem at det var klare kjønnsforskjeller - ifølge eierne - på hann og tispe rottweiler. Eierne svarte på en måte som viste at hannrottweilere langt oftere "svarte" eier enn tispene. Husker ikke om det var undersøkelsen som Signe Lund Kleppe/Renate Grotle Nydal i NKK/Frode Lingaas ved Veterinærhøyskolen samarbeidet om, der samlet man inn informasjon om nær 3.000 hunder fra hundeskoler og atferdskonsultasjoner - for å se på kjønn, rase, atferdsproblemer el.l., eller i RGNs undersøkelse som det også refereres fra der, som denne kjønnsforskjellen fremkom. Stod artikkel om det i Hundesport dengangen.

Det var vel noen som en gang formulerte det viselig her inne eller på et annet forum, at når man valgte rase og kjønn - så burde man se for seg "verst tenkelig scenario" - og tenke godt etter om man ville klare å takle det. Da vil man bare bli gledelig overrasket, men uansett mestre valget. Gjør man det omvendt, og nærmest tar det som en selvfølge at man vil være i det lille mindretallet som lykkes med ditt eller datt på en rase/kjønn uten egentlig å vite hva man går til, så kan det bli verre <_<

Rottweiler er en flott rase, men med mange useriøse "finn-no"-oppdrettere som ikke følger avlskrav. Men selv MED avlskravene inne, kan det bli "mye hund". Jeg har selv hatt en rase der det er betydelig kjønnsforskjell mellom hann og tispe, og etter flere flott velfungerende tisper av samme rase så rotet jeg hannhunden likevel bra til - fordi jeg trodde at akkurat MIN hund ville bli beviset på at dette er "så lett så" :rolleyes:

Hvis du "vil" noe med hunden, så let opp rottweilereiere som starter med suksess i de aktuelle grenene, og snakk/ring/mail med dem - mange "menige" eiere er vel så aktive som oppdrettere, og kan være villige til å dele sine opplevelser med en som spør på ordentlig måte kanskje? Da vil du jo kanskje få bekreftet om det er en bra kennel du har valgt, eller få flere tips om andre aktuelle muligheter. Lykke til - det er en rase som for tiden later til å ha hele spennet, men når de først er bra er de veldig bra.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har jo min første rottweiler nå, og valgte tispe etter å ha snakket med flere oppdrettere og en del på rottweilerforumet. Jeg har gått på kurs sammen med ei som hadde en hanne og etter min erfaring (på kurset, har ikke truffet dem utenom) oppførte han seg noenlunde likt min tispe så lenge de var små men når hormoner begynte å vise seg så var han kanskje litt mer stri enn min. Men ikke mye! Tror det kommer mye an på eier.

Jeg tror dette med at hannene er striere enn tispene varirer veldig. En fyr jeg snakket med har hatt både tisper og hanner innen rasen og han mente selv at tisper kan være vel så strie som hannene. Likevel må det jo ligge noe i at klubben anbefaler at man kjøper tispe når man er førstegangseier.

Selv har jeg bare hatt erfaring med "lette" raser fra før av, og derfor valgte jeg tispe.

Når det gjelder oppdrettere så er det et minefelt for tiden. Det popper opp useriøse oppdrettere stadig vekk, og man må virkelig holde tunga rett i munnen har jeg en følelse av. Det er viktig at man finner et kull som er godkjent av klubben. Det kan også være lurt å sjekke sykdommer, spør og grave litt.. Det er mye allergi ute og går, dessverre.

Hvis du skal ha en brukshund vil jeg råde deg til å finne en oppdretter som har bruks som førsteprioritet. Mange oppdrettere fokuserer mye på eksteriør og det har vært diskutert at man ser antydninger til en utstillings-linje og en bruks-linje hos rottisen, sånn som hos schäfer.. men er ikke alle som er enige i dette.

Selv har jeg både utstillingshunder og brukshunder i linjene til min rottis. Henne er jeg kjempefornøyd med så langt (10 mnd). Hun viser seg så langt å være et godt eksemplar av rasen. Hun er stødig og har et veldig godt lynne. Vilter og valpete er hun ennå til tider :D Hun har masse motor når vi trener og er rolig og avbalansert innendørs. Hun elsker mennesker og er nysgjerrig ovenfor alt som er nytt.

Har dessverre truffet en del usikre rottiser i det siste.. Dette ser jeg på som et dårlig tegn. Det ligger ikke til rasen å være usikker og nervøs... Bekymrer meg veldig at det avles på slike hunder..

Lykke til! Hvis du velger en dyktig oppdretter som får kullene sine godkjent av klubben så vil du nok mest sannsynlig bli fornøyd :)

Link to comment
Share on other sites

Det er bra dere har masse gode erfaringer med Rottweilere, og det er synd med disse nervøse individene som skal ødelegge inntrykket til en så sjarmerende hund.

Som dere sier så er jeg veldig klar over at jeg må være svært nøye når det gjelder oppdretter. De jeg har sett for meg er svært nøye med hvilke hunder de får avkom fra, helsemessig, i tillegg til at de driver med IPO og lydighet.

Jeg har jo allerede gått i "finn.no" fellen, noe som eg har vært fast bestemt på at ikke skal skje igjen. Derfor skal jeg undesøke veldig grundig før jeg skaffer meg hund igjen. Det er jo så synd at med en gang en rase begynner å bli populær så kommer det bare fram flere oppdrettere som ofte ikke har peiling på hva de driver med og "lurer" førstegangseiere til å kjøpe en hund de vil komme til å slite med i flere år.

Hannhunder er jo somregel en del større enn tisper, og når de da i tilegg har hormoner som bruser gjennom kroppen, så forstår jeg at de kan være litt vanskeligere å trene./kontrollere. Det som jeg føler er vanskelig med hannhund i forhold til tispe er hvis de blir utagerende mot andre hannhunder. Så lenge hunden får nok sosialisering så skal jo ikke det være et problem. Men er det slik at Rottweiler har lettere for å bli "trigget" til det å utagere, at det på en måte ligger i vaktinnstinktet? Kanskje litt dumt spørsmål men det er nå ofte slik at dette skjer med hannhunder av alle raser.

Link to comment
Share on other sites

Sosialisering og miljøtrening er ikke svaret på alt, dessverre - noen hunder bare ER mer konfronterende enn andre, det kan ha med hele "genpakka" pluss erfaringer, og at noen erfaringer fester seg lettere/har lavere terskel, igjen på grunn av det hunden kommer med av arv.

Har jo sett såpass mange hunder hos "måtelig erfarne" eiere, fra de dukker opp i parken med småvalpene sine til de begynner å "røre på seg". Det er raseforskjeller, ja, og det er individforskjeller. Så handler det jo om eiers måte å takle dette på, og der kan igjen marginene bli små for å trå feil - etter arv igjen.

Hannhunder er mer oppsøkende og mer konfronterende, de har sitt spill - særlig i ungdomstiden. Det er som å trykke på en knapp, og der er min erfaring med atskillige tisper helt annerledes; de driver mer med sitt mer (igjen sagt generelt, unntak finnes alltid, men det er på en måte graden det er snakk om).

Jo mer muskler en hund føler trang til å vise, jo større krav til eier om å ha kontroll og lydighet på den. Får man en hund som føler for å måle seg, må kontrollen være ditto sterkere enn på "ferdinand". Fint å bruke positive metoder, men det må gjøres på en måte som gjør at hunden likevel VET at du bestemmer - selv når den ikke har lyst til ting.

Så kommer det jo an på hvordan man bor: Bor man i sentralt strøk der en ung hannhund i ferd med å finne seg sjæl HELE tiden blir utsatt for andre yppale hannhunder, så kan det bli mer uheldig enn om man hadde bodd mer øde til og fikk kontrollert hundeomgangen bedre.

Rottweileren er som andre brukshunder avlet mot å konfrontere ting, ellers hadde de jo ikke kunnet være tjenestehunder. Se en ulv i forskjell, den vil gå unna og ha selvoppholdelsesdrift, helt til den ikke kommer unna (imot ytre farer da). Avl er ingen absolutt ting; om man ønsker solide hunder med de og de driftene, og slik og slik mentalitet, så vil man også få de som ikke har like god "balanse" av egenskapene, men som likevel har mye av ene eller det andre.

En IPO-avlet hund som har litt ubalanse i egenskapene sine, behøver ikke være noe triveligere enn den generelt forsiktige hunden som er forsiktig "over hele fjøla" - det er balansen som teller, at hunden har et godt balansert temperament. Så selv der handler det om å finne riktig kull og riktig hund, også i forhold til seg selv som hundeeier.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

hei. har fått hendveldse om pass av denne i 1 år. Grunnen er eieren skal i garden. (militæret) han lurte på om jeg kunne ha den, men jeg vet ikke. Han kan komme og passe den 1 gang pr. mnd. Han blir også borte noen uker fra gang til gang. Hvordan tror du dette vil virke på hunden? Kjenner den eieren igjen eller ? 2 år gammel tispe. jeg vet ikke om dette vil virke inn på hunden , så jeg er usikker.

Noen anbefalinger.?

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Link to comment
Share on other sites

Jeg har selv hatt Rottweiler, og synes det er en flott rase. :rolleyes: Det som er synd er at det er rå avel på denne rasen om dagen og da blir jo resultatet som vi også har sett på andre populære raser, sykdom, og en del ustabile avkom.Det popper opp med nye oppdrett.

Jeg ville anbefalle deg å lete nøye etter oppdretter, som du også sier selv.

Selv om kullet er godkjent av klubben, ville jeg allikevel ha spurt og gravd en del,for det er stort sett øyelysning og røngten resultater på foreldredyra som avgjør om kullet blir godkjent. Allergi, adferd og Eplepsi, o.s.v er ikke tatt med i betraktning, det er ting du selv må finne ut av.Har hørt om en del innavel også.

Så å kjøpe valp fra et kull som er godkjent er ikke ensbetydene med å få en frisk hund.Men ikke misforstå, jeg mener selfølgelig at du skal ta utgangspunktet i et kull som er godkjent av klubben, for så å "grave" videre derfra. Tror en seriøs oppdretter vil nok sette pris på at du "graver" ang sykdom.

En annen ting som du sikkert allerede har tenkt igjennom selv, er at den lille nusselige valpen på 8 uker som blir hentet hjem , skal iløpet av 1-2 år utvikle seg til å bli en muskelbunt på 45-60kg. Det tror jeg mange glemmer, og derfor har vi også side opp og ned på finn.no med omplasserings Rottweilere fra 1-2 år, der eieren "plutselig" har blitt allergiske.

Håper du finner akkurat den hunden du vil ha, fra et oppdrett som står til dine forventninger.Lykke til :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Skal du ha en rottweiler til bruks så er det desverre "FÅ" oppdrettere i Norge som har egnet peiling. Hvis du trenger råd, så PM meg på dette da jeg ikke vil henge ut eller favorisere oppdrettere her på nettet.

Følgende kriterier bør du uansett følge.

1. Begge foreldrene bør være FA testet. Be også om å få se bedømmelsene hvis mulig.

2. HD/AD frie foreldre

3. Jeg mener selv at foreldrene og linjene bør være av brukslinjer i all hovedsak. Det begynner å bli markante forskjeller på "uttillings/familie" individer og brukslinjer, selv om en bruksrottis kan gjøre det utmerket i utstillingsringen.

4. Be om å få hilse på begge foreldrene, og hør hvilken oppfølging og interesser oppdretteren har for valpene. Samt hvorfor de har valgt å sette på ett kull.

Forskjellene mellom tispe og hannhund er omdiskutert. Selv har jeg tispe og har hatt en uproblematisk valpeperiode. En tispe vil være staere og teste deg som hundefører på en annen måte enn hannhunden. Den kan virke "tøffere" i trynet og kan virke mer dominerende, men den vil ikke "teste grensene" på samme måte som en tispe. Det er hvertfall min erfaring. Men en rottweiler er uansett mye hund. Den trenger sosialisering og en konsekvent oppdragelse. Klikkertrening eller annen positiv dressur anbefales selvfølgelig. Men man MÅ være konsekvent.

Og ikke minst. Hvis du IKKE vet innerst inne at du ikke har tenkt å bruke hunden daglig, både med spor, lydighet og evt gruppe-c innen RIK, så IKKE velg rottweiler. Velger du brukslinjer så er dette KRITISK for å få en veloppdragen og fornøyd rottis.

Lykke til..

--

TA & Medusa

http://medusa.knackit.net

Link to comment
Share on other sites

Onkelen min har hatt oppdrett av rottw. i mange år. Nå har han ingen hunder, men jeg husker at tispen som het Donna var utrolig snill å ha med å gjøre. En av hannene - Bruno var ganske skeptisk til fremmede og avlød bare onkel, så har var litt mer sær. Men det har mye på oppdretter/linjer å gjøre ja ;)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for mange gode svar og erfaringer :)

Burre:

Jeg er på utskikk etter en hund som ikke bare er godkjent av raseklubben, men også en oppdretter som tar avlet seriøst og holder statistikk over kullene sine når det gjelder HD/AA og øyelysning slik at de ikke bruker hundene sine i avl hvis kullsøsknene har fått noen av disse arvelige sykdommene. Jeg krever at alvsdyrene er FA testet eller K-testet for en såpass stor rase MÅ være stabil. Jeg krever også at avlsdyrene blir brukt til annet enn utstilling.

Er det noen andre sykdommer som er vanlig på Rottwiler som du ikke har nevnt? :)

Jeg er veldig nøye med valg av oppdretter, og jeg vil helst besøke et kull de har før jeg eventuelt kjøper valp fra dem, noe som gjør at jeg også kan hilse på de andre hundene, se miljøet de vokser opp i og ikke minst snakke med oppdretterne.

dualknot:

sender deg en PM :hmm:

Link to comment
Share on other sites

Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

Link to comment
Share on other sites

Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

Det er synd at slike ting skal være med på å ødelegge en så flott rase. Skal være på eplepsivakt :hmm:

Jeg har sett litt på noen av avkommene sine nettsider som oppdretteren har linket til på hjemmesiden. De virker som veldig stabile og friske hunder. Flere av dem har gode meritter innen konkurranse. Noen av hundene er også kjøpt inn av andre oppdrettere, så jeg er ganske sikker på at det er gode avkom det er snakk om her. :)

Link to comment
Share on other sites

Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

Link to comment
Share on other sites

Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

Link to comment
Share on other sites

Tror at nesten eneste mulighet til å finne ut av arvelige sykdommer på hunden, er å kontakte tidligere valpekjøpere med nå voksene hunder.

På Dogweb står det ingenting om dette.Kontakt eiere med hund fra den kombinasjonen du ønsker å kjøpe fra,om det ikke før har vært kull på kombinasjonen har jo foreldredyra søsken .Sjekk om de er friske.Sykdommer bør jo ikke komme på de som skal ha valper, men kan være på f.eks tante, onkler.

Lykke til , det er litt av et puslespill å finne den riktige valpen.Og alikevel er man ikke alltid forskånet for sykdommer. :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

Joda, men hunder kan fremdeles være bærere selv om selv om det ikke er noe EP i kullet. Er noe usikker på arvegangen av det å være "Bærer" utover i tilfeller hvor begge foreldrene har EP. Jeg tror at sålenge en av foreldra er bærere, så er det en liten sjangs for at en valp også kan bli bærer. Men, dette blir litt mye spekulering. Den første måten er hvertfall "sikker" :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Jeg har heller ikke hørt dette.

Tror det er større fare for å få en rottis som er allergisk.. min har antydninger til allergi men er heldigvis ikke alvorlig rammet.. Men det er flere rottiser som kommer fra kjente oppdrettere som sliter med feks fôrallergi og hustøvsallergi.. det er jo ikke så koselig...

Link to comment
Share on other sites

Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

Link to comment
Share on other sites

Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

Kan skrive under på det meste du nevner her..

Spesielt beklagelig er dårlig gemytt/dårlige nerver.. Har selv truffet en rottis som hadde skikkelig dårlig gemytt.. den var redd alt mulig.. også andre hunder. Dette er ikke en rottis etter min mening.. de skal være trygge og stabile i gemyttet..

Link to comment
Share on other sites

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Statistikker på dette, eller noen av de andre sykdommene som er nevnt her som allergi, dårlig gemytt/nerver o.s.v finnes nok ikke, hadde det enda vært så vel.Da kunne jo valpekjøperne bare styre unna de oppdretterne med høy sykdoms statistikk.

Hvis du har tilgode å høre om Rottweiler med Eplepsi, så kan jeg gjøre noe med det nå, Vi måtte avlive Rottweileren vår p.g.a. denne sykdommen.Det viste seg å være en tante med sykdommen, mor var sykdomsfri. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Vi har hatt det så gøy, vi har glemt å ta bilder. Turgåing løsnet da vi tok bussen til et fremmed sted for å gå. Noe helt annet enn å gå rundt gården vi bor på, hvor det bor og luftes mange voksne hunder han ikke kjenner, og det lukter intenst hest fra stallen. Hester har han sett på noen meters avstand og vet de er driiiitschvære. Geit aner han ikke hva er, men de lukter jo ikke godt. Fra lukten å dømme kan jeg forstå han er redd det bor et digert monster somewhere around here. Vi har en K9 Nom Noms av geit i fryseren. Slår meg at den kanskje kan hjelpe på forholdet til geitelukten fra stallen.  Han har ihvertfall endelig forstått greia med å bare bevege oss fremover langs veien vi er på, og krever ikke mye lokking eller hyppige utbetalinger lenger.  Foruten å ha gått tur så har vi kjørt bygdefest i dag. Ghettoblaster ut vinduet på baksiden og full fest med disco og rock. Han har faktisk rett ut av esken naturlig rytme og musikkfølelse innimellom, løper i takt med høye kneløft når han nyter øyeblikket og ikke bare er manisk på å få lønnsslippen. Spinner og twirler med høy intensitet. Ivrig og feststemt. ..helt til baren stengte. Musikken av og vi slo av en prat med naboen gjennom vinduet. Ede snuste litt langs veggen, gikk seg oppi noen planter og hadde plutselig pelsen full av forglemmegei sin onde stesøster. Verste borrelåsplanten med mothaker som setter seg fast i huden i hendene om en er så uheldig å få de på seg og prøver plukke de av. Han fikk helt hetta og sloss febrilsk for å få de der ut av pelsen. Roet seg da jeg tok kontakt med ham og ba ham bli med inn. Han har tillit til at jeg ordner alt. Jeg er jo Ironman.  (for de som ikke husker noe fra naturfag så er Fe kjemisk symbol for jern. Female er det samme som Ironman)  Stålkammen som skrapte mot beina og lugget i de borrelåsene der var han bare takknemlig over. Forstod at den var til hjelp. Underullsraka derimot. Navnet Coat Prince hjelper ikke. Ede er overbevist om at den er et torturredskap som vil ham VONDT. Må avlede ham med godbiter og hver gang det er et sekund pause i serveringen gjør han det klart og tydelig for den Coat Princen at han HATER den. HAT! Ikke bare misliker, han HATER den underullsraka med hele seg. ..men ikke så mye at den ikke kan ignoreres så lenge hånden serverer mat. Det er i det øyeblikket der ene hånden er tom for mat den andre bør passe seg, fordi den holder den raka og huggene mot den kommer ikke med kirurgisk presisjon. Det ble en lang lading, for det tar på å hate Prinsen. Trengte en veldig lang lading. Da han våknet tenkte ikke jeg over at valp må rett ut etter å ha sovet, for han er så flink, han har sagt fra ved døren hver gang han må ut så lenge, jeg har glemt han er liten valp i den forbindelse. Han har hatt full kontroll på blæra og klarer vente på somling med romstering og påkledning etter å ha sagt fra, også på morgenen. Nå tisset han seg rett og slett ut sånn plutselig. Det var antakelig for mye trykk. Han så ut som han ante fred og ingen fare og ga ikke noen tegn til å måtte ut. Plutselig noen fortvilte pipebjeff i akutt stress og han tisset seg rett ut på sofaen. Ble selv så satt ut av hva som skjedde, han tømte hele blæra der i forfjamselsen. Tydelig skuffet av det. Ikke komfortabel med det i det hele tatt. Han forsto at han hadde tapt en hel kjøttbolle og tisset i sin egen seng. Han var nå en sulten sengevæter. Måtte trøste ham, så lei seg var han. Faktisk. Skulle filma.  Btw, for alle med stoooore valper:  Kondomeriet - fordi folk som ikke har hunder har for lite å gjøre og finner på mye rart for å slå ihjel tid - de har laken som tåler sånne uhell, og skulle uhellet komme en i forkjøpet, så har Biltema våtstøvsuger til 599,- Ede trengte ingen bråkete våtstøvsuger til å hjelpe ham lære at det der var dumt. Jeg måtte faktisk trøste ham fordi han var så skuffet og lei seg. Han la seg trist og sulten ned ved ytterdøren mens jeg satte på vaskemaskinen.  Borrelåsplanter og sengevæting var bare barnematen ifht hva som skjedde senere. Muttern har funnet ut at det er på tide å begynne flytte opp i loftssengen til Tempur-madrassen sin på nettene, og har ved flere anledninger nesten forsvunnet ut av syne oppi der. Tidligere bare et kort øyeblikk, med minimum en fot synlig fra gulvet. Denne gangen forsvant hele muttern og det i mange sekunder. Lille Edeward ble forlatt mutters alene i hele universet med muttern ut av syne. Han har skikkelig separasjonsangst og får panikkanfall av det der. Ble redd han skulle skade seg der han febrilsk forsøkte alt han kunne å finne en måte å komme seg opp dit på. Bord med skarpe hjørner som kan velte over ham om han hopper på det feil, vinduskarmen med gardiner og panelovn under, stigen, ... Kunne ikke se ham uten å vise meg selv og med det gi ham uttelling for stresset, som HØRTES. Bet tennene sammen og krysset fingrene for skadefri. Klarte holde ut sånn til han hadde vært stille til 1003. Det var en gjensynsglede som overgikk pårørende som overraskes av at deres kjære har overlevd en stor katastrofe med mange døde. Etter tredje runde av den gjemselsleken der måtte jeg kaste inn håndkleet fordi han peste så stresset, det var dyremishandling å fortsette.  Nok en natt på sofaen, altså. Ting tar tid.
    • Lurer på om det er noen som vet hvor jeg kan kjøpe kjetting og tau beregnet til Weight-Pull trekking?
    • Oi Her har tuppa fått løpetid, og jeg er ikke klar. Hun er jo en liten baby....
    • Szaffi, blanding av staff og presa canario. Jeg fikk en litt mildere og litt mer leken presa.  Fordeler for min del: sterk mentalitet, trygg, uredd, sover gjennom arbeidsdag, rolig innendørs, lite bjeffing, lojal, kjærlig og kontaktsøkende.  Ulemper: sta, sterke instinkter, sterk vilje, tidvis litt intens på tur (må passe ekstra på), tidvis unødig vokt, ikke veldig sosial med andre hunder.  Veldig glad i henne❤️
    • Bra svar av Simira🙂   settere og husky er jo litt lik med tanken på liker godt fysisk mosjon/utholdene så det holder😅 Høres ut som enhver hund/setter vil få et helt fantastiskt liv hos dere! Jeg er inne i 30 året (oj starter bli gammel🤪med fuglehund uten at jakter) kjøpte første etter konfirmasjonen da kjente de som hadde kullet. Forriga var blanding av mest gordon setter og litt labrador.   Nå har jeg gordon setter som straks blir 8 år. Foretrekker tisper jeg og mine er vant til nok over gjennomsnittet med mosjon men,merker ikke forskjell om har vært løpt løs i skogen i mange timer eller vi krysser gata lufter i parken om noe tilsier vi må det.   Tilpasser seg jo kjempe raskt da hun jeg har nå var ung og vant til leke masse med hundevenner osv fikk hun en strekk i foten og måtte ta det med ro i mange uker ingen problem nei. Hun jeg har nå har alltid hatt verdens høyeste dørstokkmil da har aldri villet ute frivelig hun! Når kommer seg ute «virker» hun da. Blir ofte stoppet spurt om virkelig er fuglehund da er så rolig og laidback. Da sier jeg se jeg går nå stort sett med magebelte,trekksele altså😅 Men,rolig framtoning,vant til bli med «over alt» fra er liten,finner roen av seg selv,har aldri brukt bur/fast plass. Alle 3 har bodd i små leiligheter uten hage relativt sentrums nært men,med flotte turmuligheter og ikke noe langt til skogen.Ser det når er på besøk i hus også vil jo oppholde seg der folkene sine er.   Helt annen pels enn husky da så vil nok merke det svært godt i røyte perioder ja. Mye mindre pels! Og upraktisk pels i mine øyne. Må ha kondomdress på vinteren og setter nå fast div i pelsen på høsten/blir søkkvåt ved regn uten dekken😅   Hun jeg har nå har mye pels så er inne hos hundefrisør for napping/klipping 2 ganger i året.   Jeg synes fuglehunder er svært enkle og ukompliserte hunder ha.De kan jo «være aktiv til de stuper» så der må eier finne en balansegang. Det er jo mye meninger angående hvorfor noen får separasjonsangst og nok alle hunder kan få det. Likevel ser jeg på div facebook sider at endel gordon settere har det. Min hund har alltid taklet være alene helt supert,forriga som var mest gordon tok det lengere tid med men,hun greide være hjemme de timene jeg jobbet tilsutt heldigvis. Andre plasser/utnom faste tiden slet hun så da fikk jeg eller pass til hun om det var noe. Jeg valgte jo fuglehund gjenn pga de oftes har god helse selv om det jo er noe på alle rasse. Kloløsning kan forekomme hos gordon setter,endel epilepsi hos irsk vet jeg. Stoffskifte hos engels osv. Det er jo ikke alltid man får kjøpe jakthund om ikke skal brukes på jakt men,man kan jo være heldig få kjøpe. De har ganske så stor utforsktrang når er ung min har aldri stukket av og blitt lenge bort men,et par runder på gressplena fra hagen til.søstra mi om de ikke passet på når hun var ung tok hun seg ja! Jeg har min hund kun løs i skogen når det er lovlig såklart tar ingen sjansjer når det er vei i nærheten de er så raske. Mindre jaktinstingt på hun jeg har nå forhold til forriga livredd elg,rev,marsvin,hamster osv. Eneste tanken som har dukket opp her i det siste ved neste gang må kjøpe hund (håper det blir lenge til) er at forrige hunden min hadde radusen til labrador holdt seg nært hele tiden. Den var lettvindt altså! Renrasete vil jo stikke ute i søk og komme tilbake til eier det kan tidvis være litt ensomt med en løs fuglehund på tur om man lar de ta seg en lite «sving» alene. Så de er ikke de enkleste ha løse men,det er dere kanskje vant til siden hadde husky? Engelsk setteren min var fantastisk og skikkelig klok fra var valp. Ayla som jeg har nå har en veeeeeldig stor personighet vet godt hva hun vil (litt bedbestemmelse her hun stritter og styrer og får lov til velge turveier svært ofte😅) Litt typisk gordon er uling når de blir glad det er veldig sjarmernde ❤️   Tror nok ikke det er så mye show settere her føler det er mere av det i England osv Simira har nok rett i at er mere  vokt i gordon og faktisk at de er litt usikker på fremmede er eller ikke alltid så uvanlig.    Selv om genetikk/oppvekst også spiller inn. Min hund er slik selv om ikke opplevd noe. Har blitt bedre med årene da setter nye folk seg på huk lar hun komme til de går det raskt til de får gledes uling fra hun.   Selv om hunden nok har foretrukket blitt brukt på jakt vet de jo ikke av noe annet liv og så lenge de får brukt seg nok synes jeg man fin fint kan gi en fuglehund et fullverdig liv.   Masing/stressing har jeg aldri opplevd😅Folk ser nok på fuglehunder som stressete/masete pga de jo er litt vimsete løs pga jo er avlet for løpe. Men,det har ikke noe med stress gjøre….Min hund har snudd synet på fuglehunder til de i den lokale hunde butikken😅De var vant til at de ikke greide stå i ro for prøve utstyr. Så kommer Ayla legger seg for sove på teppet i butikken med masse folk/hunder. Mye går nok på at hunden er vant til bli med på ting. Så føler jeg så mange tror på det der om man bruker hunden mye vil de kreve det. Noe som kan føre til at mange ikke bruker hunden så mye som de kunne tenkt seg… Noen vil sikkert kreve det om får mye men,stort sett synes jeg hunder er understimulert. De har jo stor kapasitet!  Lever jo i nuet så  om er vant til bli mye brukt er min erfaring at tilpasser seg raskt om ikke får brukt seg mye en periode. Min hund er ikke noe krevnde men,jeg liker gi hun mye aktivitet da jeg synes hun fortjener det. Masse lykke til i rasevalget!!    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...