Jump to content
Hundesonen.no

Rottweiler


Synne N

Recommended Posts

Posted

Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

Posted
Jeg har en stund tenkt på at min neste hund skal bli en rottweiler. Jeg vet ikke så mye mye om rasen utenom det jeg har lest og de eksemplarene jeg har møtt på tur osv. Jeg kjenner ingen som eier en. Men av det jeg har sett og lest, har jeg fått inntrykk av at det er en stødig, tøff og allsidig hund hvis man kjøper fra rette opdretteren. Jeg er interressert i å trene for det meste LP, bruks og antakeligvis RIK/IPO med hunden. og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet den rette kennelen, og jeg får en del informasjasjon fra dem også.

Hvordan er deres erfaringer med rasen både som eier og beskjent?

Hvordan er hannhunder i forhold til tisper når det gjelder dominanse, trening osv?

det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

Posted
det som står om rasen hos canis sider stemmer nok ganske bra.De anbefaler tisper for førstegangs eier av rasen.

Ja, jeg vet at de anbefaler det, men det hadde vært greit og fått det mer utdybt eller meninger fra noen som mener at det kasnkje ikke stemmer.

Posted

Har trent med endel rottweilere, og møtt mange ute - og ser det er store forskjeller, fra de usikre og dårlige til de suverent stødige og fantastisk snille og tålmodige og godlynte. Mye har med eier å gjøre, men også svært mye med avl og utgangspunktet som eieren får, tror jeg.

Tenkte på en ting, dette med kjønnsforskjeller, der man faktisk vet litt om forskjellene. Forøvrig: Rottweilerklubben selv anbefaler tispe som førstegangsrottweiler, og da er kanskje dette som er det "generelt typiske"?

Men altså: I en studie som ble offentliggjort for noen år siden (http://www.krefthoshund.no/pdf/forskningsforum_hund2002.pdf), kom det frem at det var klare kjønnsforskjeller - ifølge eierne - på hann og tispe rottweiler. Eierne svarte på en måte som viste at hannrottweilere langt oftere "svarte" eier enn tispene. Husker ikke om det var undersøkelsen som Signe Lund Kleppe/Renate Grotle Nydal i NKK/Frode Lingaas ved Veterinærhøyskolen samarbeidet om, der samlet man inn informasjon om nær 3.000 hunder fra hundeskoler og atferdskonsultasjoner - for å se på kjønn, rase, atferdsproblemer el.l., eller i RGNs undersøkelse som det også refereres fra der, som denne kjønnsforskjellen fremkom. Stod artikkel om det i Hundesport dengangen.

Det var vel noen som en gang formulerte det viselig her inne eller på et annet forum, at når man valgte rase og kjønn - så burde man se for seg "verst tenkelig scenario" - og tenke godt etter om man ville klare å takle det. Da vil man bare bli gledelig overrasket, men uansett mestre valget. Gjør man det omvendt, og nærmest tar det som en selvfølge at man vil være i det lille mindretallet som lykkes med ditt eller datt på en rase/kjønn uten egentlig å vite hva man går til, så kan det bli verre <_<

Rottweiler er en flott rase, men med mange useriøse "finn-no"-oppdrettere som ikke følger avlskrav. Men selv MED avlskravene inne, kan det bli "mye hund". Jeg har selv hatt en rase der det er betydelig kjønnsforskjell mellom hann og tispe, og etter flere flott velfungerende tisper av samme rase så rotet jeg hannhunden likevel bra til - fordi jeg trodde at akkurat MIN hund ville bli beviset på at dette er "så lett så" :rolleyes:

Hvis du "vil" noe med hunden, så let opp rottweilereiere som starter med suksess i de aktuelle grenene, og snakk/ring/mail med dem - mange "menige" eiere er vel så aktive som oppdrettere, og kan være villige til å dele sine opplevelser med en som spør på ordentlig måte kanskje? Da vil du jo kanskje få bekreftet om det er en bra kennel du har valgt, eller få flere tips om andre aktuelle muligheter. Lykke til - det er en rase som for tiden later til å ha hele spennet, men når de først er bra er de veldig bra.

Posted

Jeg har jo min første rottweiler nå, og valgte tispe etter å ha snakket med flere oppdrettere og en del på rottweilerforumet. Jeg har gått på kurs sammen med ei som hadde en hanne og etter min erfaring (på kurset, har ikke truffet dem utenom) oppførte han seg noenlunde likt min tispe så lenge de var små men når hormoner begynte å vise seg så var han kanskje litt mer stri enn min. Men ikke mye! Tror det kommer mye an på eier.

Jeg tror dette med at hannene er striere enn tispene varirer veldig. En fyr jeg snakket med har hatt både tisper og hanner innen rasen og han mente selv at tisper kan være vel så strie som hannene. Likevel må det jo ligge noe i at klubben anbefaler at man kjøper tispe når man er førstegangseier.

Selv har jeg bare hatt erfaring med "lette" raser fra før av, og derfor valgte jeg tispe.

Når det gjelder oppdrettere så er det et minefelt for tiden. Det popper opp useriøse oppdrettere stadig vekk, og man må virkelig holde tunga rett i munnen har jeg en følelse av. Det er viktig at man finner et kull som er godkjent av klubben. Det kan også være lurt å sjekke sykdommer, spør og grave litt.. Det er mye allergi ute og går, dessverre.

Hvis du skal ha en brukshund vil jeg råde deg til å finne en oppdretter som har bruks som førsteprioritet. Mange oppdrettere fokuserer mye på eksteriør og det har vært diskutert at man ser antydninger til en utstillings-linje og en bruks-linje hos rottisen, sånn som hos schäfer.. men er ikke alle som er enige i dette.

Selv har jeg både utstillingshunder og brukshunder i linjene til min rottis. Henne er jeg kjempefornøyd med så langt (10 mnd). Hun viser seg så langt å være et godt eksemplar av rasen. Hun er stødig og har et veldig godt lynne. Vilter og valpete er hun ennå til tider :D Hun har masse motor når vi trener og er rolig og avbalansert innendørs. Hun elsker mennesker og er nysgjerrig ovenfor alt som er nytt.

Har dessverre truffet en del usikre rottiser i det siste.. Dette ser jeg på som et dårlig tegn. Det ligger ikke til rasen å være usikker og nervøs... Bekymrer meg veldig at det avles på slike hunder..

Lykke til! Hvis du velger en dyktig oppdretter som får kullene sine godkjent av klubben så vil du nok mest sannsynlig bli fornøyd :)

Posted

Det er bra dere har masse gode erfaringer med Rottweilere, og det er synd med disse nervøse individene som skal ødelegge inntrykket til en så sjarmerende hund.

Som dere sier så er jeg veldig klar over at jeg må være svært nøye når det gjelder oppdretter. De jeg har sett for meg er svært nøye med hvilke hunder de får avkom fra, helsemessig, i tillegg til at de driver med IPO og lydighet.

Jeg har jo allerede gått i "finn.no" fellen, noe som eg har vært fast bestemt på at ikke skal skje igjen. Derfor skal jeg undesøke veldig grundig før jeg skaffer meg hund igjen. Det er jo så synd at med en gang en rase begynner å bli populær så kommer det bare fram flere oppdrettere som ofte ikke har peiling på hva de driver med og "lurer" førstegangseiere til å kjøpe en hund de vil komme til å slite med i flere år.

Hannhunder er jo somregel en del større enn tisper, og når de da i tilegg har hormoner som bruser gjennom kroppen, så forstår jeg at de kan være litt vanskeligere å trene./kontrollere. Det som jeg føler er vanskelig med hannhund i forhold til tispe er hvis de blir utagerende mot andre hannhunder. Så lenge hunden får nok sosialisering så skal jo ikke det være et problem. Men er det slik at Rottweiler har lettere for å bli "trigget" til det å utagere, at det på en måte ligger i vaktinnstinktet? Kanskje litt dumt spørsmål men det er nå ofte slik at dette skjer med hannhunder av alle raser.

Posted

Sosialisering og miljøtrening er ikke svaret på alt, dessverre - noen hunder bare ER mer konfronterende enn andre, det kan ha med hele "genpakka" pluss erfaringer, og at noen erfaringer fester seg lettere/har lavere terskel, igjen på grunn av det hunden kommer med av arv.

Har jo sett såpass mange hunder hos "måtelig erfarne" eiere, fra de dukker opp i parken med småvalpene sine til de begynner å "røre på seg". Det er raseforskjeller, ja, og det er individforskjeller. Så handler det jo om eiers måte å takle dette på, og der kan igjen marginene bli små for å trå feil - etter arv igjen.

Hannhunder er mer oppsøkende og mer konfronterende, de har sitt spill - særlig i ungdomstiden. Det er som å trykke på en knapp, og der er min erfaring med atskillige tisper helt annerledes; de driver mer med sitt mer (igjen sagt generelt, unntak finnes alltid, men det er på en måte graden det er snakk om).

Jo mer muskler en hund føler trang til å vise, jo større krav til eier om å ha kontroll og lydighet på den. Får man en hund som føler for å måle seg, må kontrollen være ditto sterkere enn på "ferdinand". Fint å bruke positive metoder, men det må gjøres på en måte som gjør at hunden likevel VET at du bestemmer - selv når den ikke har lyst til ting.

Så kommer det jo an på hvordan man bor: Bor man i sentralt strøk der en ung hannhund i ferd med å finne seg sjæl HELE tiden blir utsatt for andre yppale hannhunder, så kan det bli mer uheldig enn om man hadde bodd mer øde til og fikk kontrollert hundeomgangen bedre.

Rottweileren er som andre brukshunder avlet mot å konfrontere ting, ellers hadde de jo ikke kunnet være tjenestehunder. Se en ulv i forskjell, den vil gå unna og ha selvoppholdelsesdrift, helt til den ikke kommer unna (imot ytre farer da). Avl er ingen absolutt ting; om man ønsker solide hunder med de og de driftene, og slik og slik mentalitet, så vil man også få de som ikke har like god "balanse" av egenskapene, men som likevel har mye av ene eller det andre.

En IPO-avlet hund som har litt ubalanse i egenskapene sine, behøver ikke være noe triveligere enn den generelt forsiktige hunden som er forsiktig "over hele fjøla" - det er balansen som teller, at hunden har et godt balansert temperament. Så selv der handler det om å finne riktig kull og riktig hund, også i forhold til seg selv som hundeeier.

  • 2 weeks later...
Posted

hei. har fått hendveldse om pass av denne i 1 år. Grunnen er eieren skal i garden. (militæret) han lurte på om jeg kunne ha den, men jeg vet ikke. Han kan komme og passe den 1 gang pr. mnd. Han blir også borte noen uker fra gang til gang. Hvordan tror du dette vil virke på hunden? Kjenner den eieren igjen eller ? 2 år gammel tispe. jeg vet ikke om dette vil virke inn på hunden , så jeg er usikker.

Noen anbefalinger.?

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Posted

Jeg har selv hatt Rottweiler, og synes det er en flott rase. :rolleyes: Det som er synd er at det er rå avel på denne rasen om dagen og da blir jo resultatet som vi også har sett på andre populære raser, sykdom, og en del ustabile avkom.Det popper opp med nye oppdrett.

Jeg ville anbefalle deg å lete nøye etter oppdretter, som du også sier selv.

Selv om kullet er godkjent av klubben, ville jeg allikevel ha spurt og gravd en del,for det er stort sett øyelysning og røngten resultater på foreldredyra som avgjør om kullet blir godkjent. Allergi, adferd og Eplepsi, o.s.v er ikke tatt med i betraktning, det er ting du selv må finne ut av.Har hørt om en del innavel også.

Så å kjøpe valp fra et kull som er godkjent er ikke ensbetydene med å få en frisk hund.Men ikke misforstå, jeg mener selfølgelig at du skal ta utgangspunktet i et kull som er godkjent av klubben, for så å "grave" videre derfra. Tror en seriøs oppdretter vil nok sette pris på at du "graver" ang sykdom.

En annen ting som du sikkert allerede har tenkt igjennom selv, er at den lille nusselige valpen på 8 uker som blir hentet hjem , skal iløpet av 1-2 år utvikle seg til å bli en muskelbunt på 45-60kg. Det tror jeg mange glemmer, og derfor har vi også side opp og ned på finn.no med omplasserings Rottweilere fra 1-2 år, der eieren "plutselig" har blitt allergiske.

Håper du finner akkurat den hunden du vil ha, fra et oppdrett som står til dine forventninger.Lykke til :rolleyes:

Posted

Hei.

Skal du ha en rottweiler til bruks så er det desverre "FÅ" oppdrettere i Norge som har egnet peiling. Hvis du trenger råd, så PM meg på dette da jeg ikke vil henge ut eller favorisere oppdrettere her på nettet.

Følgende kriterier bør du uansett følge.

1. Begge foreldrene bør være FA testet. Be også om å få se bedømmelsene hvis mulig.

2. HD/AD frie foreldre

3. Jeg mener selv at foreldrene og linjene bør være av brukslinjer i all hovedsak. Det begynner å bli markante forskjeller på "uttillings/familie" individer og brukslinjer, selv om en bruksrottis kan gjøre det utmerket i utstillingsringen.

4. Be om å få hilse på begge foreldrene, og hør hvilken oppfølging og interesser oppdretteren har for valpene. Samt hvorfor de har valgt å sette på ett kull.

Forskjellene mellom tispe og hannhund er omdiskutert. Selv har jeg tispe og har hatt en uproblematisk valpeperiode. En tispe vil være staere og teste deg som hundefører på en annen måte enn hannhunden. Den kan virke "tøffere" i trynet og kan virke mer dominerende, men den vil ikke "teste grensene" på samme måte som en tispe. Det er hvertfall min erfaring. Men en rottweiler er uansett mye hund. Den trenger sosialisering og en konsekvent oppdragelse. Klikkertrening eller annen positiv dressur anbefales selvfølgelig. Men man MÅ være konsekvent.

Og ikke minst. Hvis du IKKE vet innerst inne at du ikke har tenkt å bruke hunden daglig, både med spor, lydighet og evt gruppe-c innen RIK, så IKKE velg rottweiler. Velger du brukslinjer så er dette KRITISK for å få en veloppdragen og fornøyd rottis.

Lykke til..

--

TA & Medusa

http://medusa.knackit.net

Posted

Onkelen min har hatt oppdrett av rottw. i mange år. Nå har han ingen hunder, men jeg husker at tispen som het Donna var utrolig snill å ha med å gjøre. En av hannene - Bruno var ganske skeptisk til fremmede og avlød bare onkel, så har var litt mer sær. Men det har mye på oppdretter/linjer å gjøre ja ;)

Posted

Tusen takk for mange gode svar og erfaringer :)

Burre:

Jeg er på utskikk etter en hund som ikke bare er godkjent av raseklubben, men også en oppdretter som tar avlet seriøst og holder statistikk over kullene sine når det gjelder HD/AA og øyelysning slik at de ikke bruker hundene sine i avl hvis kullsøsknene har fått noen av disse arvelige sykdommene. Jeg krever at alvsdyrene er FA testet eller K-testet for en såpass stor rase MÅ være stabil. Jeg krever også at avlsdyrene blir brukt til annet enn utstilling.

Er det noen andre sykdommer som er vanlig på Rottwiler som du ikke har nevnt? :)

Jeg er veldig nøye med valg av oppdretter, og jeg vil helst besøke et kull de har før jeg eventuelt kjøper valp fra dem, noe som gjør at jeg også kan hilse på de andre hundene, se miljøet de vokser opp i og ikke minst snakke med oppdretterne.

dualknot:

sender deg en PM :hmm:

Posted

Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

Posted
Er ikke sikker, men tror det meste går på de sykdommene jeg nevnte.Eplepsi er utbredt i enkelte linjer.

En ting du kan gjøre når du har bestemt deg for oppdretter, er å få noen navn på tidligere valpekjøpere.Hvis oppdretter er seriøs vil de ikke ha noe i mot å gi deg det. Tidligere valpekjøpere er jo deres referanser.Da vil du få greie på oppfølging fra oppdretteren,en ting er jo hva de sier til deg ,noe annet er hva de faktisk gjør.En oppdrette vil jo aldri fortelle noe negativt om seg selv og deres hunder. Og du kan få sett tidligere kull, men somnå er voksene.Da vil du jo også fort oppdage om det er i overkant mange som er omplassert eller avlivet p.g.a "allergi"(les:adferd).

Det er synd at slike ting skal være med på å ødelegge en så flott rase. Skal være på eplepsivakt :hmm:

Jeg har sett litt på noen av avkommene sine nettsider som oppdretteren har linket til på hjemmesiden. De virker som veldig stabile og friske hunder. Flere av dem har gode meritter innen konkurranse. Noen av hundene er også kjøpt inn av andre oppdrettere, så jeg er ganske sikker på at det er gode avkom det er snakk om her. :)

Posted

Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

Posted
Ang. Eplepsi, om man frykter dette bør man kjøpe fra en kombinasjon som har voksne valper.

I teorien skal 25% av avkommene etter Eplepsibærende tispe og hanne ha Eplepsi, 50% vil være bærere og 25% vil være helt friske. Ser man at kombinasjonen har mange avkom og ingen har EP, er dette en fin indikator på at ting er som de skal, men dette er ingen selvfølge.

Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

Posted

Tror at nesten eneste mulighet til å finne ut av arvelige sykdommer på hunden, er å kontakte tidligere valpekjøpere med nå voksene hunder.

På Dogweb står det ingenting om dette.Kontakt eiere med hund fra den kombinasjonen du ønsker å kjøpe fra,om det ikke før har vært kull på kombinasjonen har jo foreldredyra søsken .Sjekk om de er friske.Sykdommer bør jo ikke komme på de som skal ha valper, men kan være på f.eks tante, onkler.

Lykke til , det er litt av et puslespill å finne den riktige valpen.Og alikevel er man ikke alltid forskånet for sykdommer. :rolleyes:

Posted
Hvis en oppdretter aldri har hatt kull med akkurat denne kombinasjonen før, går det ikke an å se på avkommene til hver av dem? Og hvis ikke noen av disse avkommene har eplepsi så er det liten sjanse for at når de får valper sammen at det heller ikke blir eplepsi i denne kombinasjonen. Foreldredyrene bør jo ha noen tilfeller av eplepsi hos sine foreldre eller kullsøsken. Jeg mener bare at det bør vel være en annen måte å finne det ut på også.

Joda, men hunder kan fremdeles være bærere selv om selv om det ikke er noe EP i kullet. Er noe usikker på arvegangen av det å være "Bærer" utover i tilfeller hvor begge foreldrene har EP. Jeg tror at sålenge en av foreldra er bærere, så er det en liten sjangs for at en valp også kan bli bærer. Men, dette blir litt mye spekulering. Den første måten er hvertfall "sikker" :icon_confused:

Posted

Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Posted
Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Jeg har heller ikke hørt dette.

Tror det er større fare for å få en rottis som er allergisk.. min har antydninger til allergi men er heldigvis ikke alvorlig rammet.. Men det er flere rottiser som kommer fra kjente oppdrettere som sliter med feks fôrallergi og hustøvsallergi.. det er jo ikke så koselig...

Posted

Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

Posted
Joda, epilepsi fins på rasen, men noen statistikk tror jeg ikke fins. Du kan gjerne kalle det "hearsay", men jeg har kjent rottiser som har blitt avlivet pga tunge anfall. Problemer med hjerte og hud har også dukket opp de siste årene, og der fins dessverre en del gemyttproblemer-les: dårlige nerver. Korsbåndskader er også et stort problem på rasen.

Men er du heldig og finner en frisk, velfungerende rottis, får du masse glede og moro med på kjøpet!

Kan skrive under på det meste du nevner her..

Spesielt beklagelig er dårlig gemytt/dårlige nerver.. Har selv truffet en rottis som hadde skikkelig dårlig gemytt.. den var redd alt mulig.. også andre hunder. Dette er ikke en rottis etter min mening.. de skal være trygge og stabile i gemyttet..

Posted
Har enda til gode å høre at rottiser er belastet med epilepsi. Finnes det noe statistikk på dette, noe håndfast, eller er det bare hear-say?

Statistikker på dette, eller noen av de andre sykdommene som er nevnt her som allergi, dårlig gemytt/nerver o.s.v finnes nok ikke, hadde det enda vært så vel.Da kunne jo valpekjøperne bare styre unna de oppdretterne med høy sykdoms statistikk.

Hvis du har tilgode å høre om Rottweiler med Eplepsi, så kan jeg gjøre noe med det nå, Vi måtte avlive Rottweileren vår p.g.a. denne sykdommen.Det viste seg å være en tante med sykdommen, mor var sykdomsfri. :icon_confused:

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...