Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om Greyhound


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har god stund hatt en hemmelig fasinasjon av Greyhound, og jeg viste samboer bilder og video av hunden her om dagen, og han syns også de så interessante ut. Har lenge hatt en ganske innsnevret liste på raser jeg kunne tenkt meg, så det er alltid kjekt å få et til alternativ. :)

Leste at Greyhounden har et veldig sterkt jaktinnstinkt, og at den ikke bør leke med små hunder fordi jaktinstinktet kan ta over. Leste også en plass at de burde ha munnkurv på seg når man slapp dem løs. Hvor mye stemmer dette egentlig? Er det SÅ alvorlig og umulig å ha kontroll på?

Ang trening feks lydighet, så er vel ikke rasen det beste valget, men er greyhound klassisk mynde sånn sett, at de ikke er så lett å trene med?

Går de lett overens med andre hunder? da med tanke på at man har en hund fra før.

Evnt andre inspill om rasen? :) De høres ut som veldig greie hunder å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten powder puff tispe, og hennes bestevenn en Greyhound. JA, det kan se veldig voldsomt ut når de leker, for hun kryyyper nesten ned i halsen på han, men jeg vet at han ville aldri skadet henne.

10Mars002.jpg

Trening5Feb010.jpg

Trening5Feb023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møter endel greyhounds på tur rundt om, og det er generelt sett trivelige, greie hunder som går greit overens med de fleste. Ja, de liker å jage - men for "moro skyld", det er del av denne hundetypens måte å leke på, der andre hunder liker brytekamper og så videre.

Dette gjelder både greyhounds av utstillingslinjer, og også noen svært kapable løpsgreyhounds som blir brukt her på berget - etter svenske og engelske linjer. De går greit med andre hunder - også fremmede, såvidt jeg kan se. Noen hannhunder kan vel være som hannhunder flest, men det har vel mye med oppdragelse og sosialisering å gjøre også? - det vet jeg ikke nok om for denne rasen.

At andre hunder KAN bli skremt av for anledningen å bli utnevnt til "hare" får man ta høyde for, og heller være nøye med å se an hvor man slipper - den ene hundens "moro" kan være skrekk for den andre. (Nå gjelder det flere raser, vi har et par her i bekjentskapskretsen av ganske andre raser som deler samme fascinasjon for å jakte på fuglehunder som jakter på fugl :) )

Dette med små hunder og munnkurv og det er vel ting som i sin tid ble sagt om pensjonerte eller kasserte løpsgreyhounds i utlandet? Da er det viktig å huske på at dette antagelig var råd som ble gitt "for sikkerhets skyld", eller at det er gamle lover fra en tid hvor man visste mindre om atferd. Disse hundene ville da høyst sannsynligvis være hunder født i store løpskenneler, der de ikke ble sosialisert med andre hunder, og der de ble selektert for lysten til å jage raskest mulig etter filla, og der dette var eneste aktivitet de fikk drive med - noe som gir kanskje et svært sterkt og ensidig fokus og kanskje kunne føre til uhell...

Flotte bilder fra Wulfi da :D

De hundene man treffer her på berget, går jo som vanlige familiehunder - enten det er utstillingslinjer eller løpshundene, siden dette er hobbyaktivitet i Skandinavia. Jeg hadde vært mer forsiktig med å overta voksne hunder fra utlandet, som er så trendy nå, dersom man er usikker på dette med jaktlyst og slikt og hvordan det vil arte seg i egen hverdag. Er det løpshunder fra England, vil de jo "bare" ha jaktet på mekanisk hare - mens mynder fra Spania vel vil kunne ha blitt brukt på levende bytte kanskje? Og det har jeg hørt utgjør en vesensforskjell.

Noe av den største gleden med mynder må jo være å se dem løpe løs - og så lenge man ikke er i besittelse av privat "park" eller diger hage, så "må" man jo slippe dem... så da hadde jeg "fulgt boken", og gjort valgene ut fra det (valp som jeg vet hva har vært gjennom av erfaringer). Hadde jeg bodd midt i saueland på vestlandet med årvåkne bønder, så hadde faktisk dette gitt meg motforestillinger... med mindre man ikke hadde visse muligheter til frislipp som var "lov".

Greyhounds er vel ikke av de verste myndene, det er gjerne de som kommer mer fra øst som er det... De britiske mynderasene er vel generelt ganske greie, i allfall å ha vanlig "stuedressur" på? Og jo mer utløp de får for å løpe jevnlig, jo bedre - da samler det seg kanskje ikke like mye opp?

Ellers gjelder vel det som på andre raser, å sette seg godt inn i ulike linjer, treffe forskjellige hunder, og også huske på at dette er en av de rasene hvor utseende i blant kanskje kan få litt vel mye fokus - og at det kan være lurt å snakke med eiere som bruker hunden sin på samme måte som deg. En som bor landlig til, med hunder som sjelden treffer andre, og som har innhegnede fasiliteter, kan kanskje ikke ha de samme erfaringer som en som bor i by med eksponering til andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nhåå så søtt! :) Bra de leker så godt sammen da. Hvordan er hunden ellers da? I gemytt og væremåte?

Bowie er helt fantastisk! Han går overens med absolutt alle, han kan godt jage andre, men KUN som lek. Han er rolig og grei inne, og ute kan han godt løpe både langt, og mye, men kommer på inkalling.

Han er grei med både voksne og barn.

Eneste minuset med han er at han spiser lite. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! :D Tror ikke jeg har sett 1 greyhound her i byen, eller vet om noen. De mindre variantene er mye mer populære ser det ut som. (whippet) Så det blir litt vanskelig å å sett noen i real life. Utrolig synd, men ser endel på vidoer folk har lagt ut, så man får litt inblikk i det. De ser ut som noen store lekne, spretne hunder. (og daffe inne i sofaen hihi) Ganske moro. Tror nok Hera hadde blitt meget glad for en løpevenn som hun kunne løpt i ring sammen med. :)

Tro om de egner seg bra til trekk? Stod et sted at kløv gikk fint an, og det er jo bra. Og liker de vann og svømming? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to greyhounder liggende ved bena mine akkurat nå :ahappy:

Engler inne og racer-biler ute ;-) Men min hannhund på to år leker like godt med både tisper og hannhunder.

(hannhunden min er broren til den hvite du ser på bildene)

som du ser har jeg link til bloggen min, om du vil ta en titt på hundene mine, og vil du høre om mine erfaringer med disse hundene (selv om den er litt begrensa, kun levd med greyhound i 2 1/2 år) så send meg en pm du :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, over til tema. Mine springer ofte løse, både på stranda og fjellet. Og aldri med munnkurv.

Jaktinstinktet varierer fra hund til hund, også hos greyhounden. Men de aller fleste greyhounder er så knyttet til eieren sin at de har veldig liten radius når de løper løse i forhold til mange andre mynderaser. Til og med i stor flokk har jeg aldri opplevd at de er vanskelige å kalle inn.

Greyhounden er en rase som kan brukes til mer enn man først skulle tro. Det gjelder bare å forstå rasen før man setter igang med treningen. Min Tiger har en halvsøster og en kullsøster som driver med lydighet og agility med stor suksess. Har man tålmodighet og forståelse for at deres muskuløse og benete bygning ikke har det særlig godt om den må sitte/ligge rett på asfalten kan man gjøre mye med hunden.

Jeg har kunn kjennskap til hunder som er kjøpt som valper av oppdrettere, og ikke til pensjonerte veddeløpshunder, men skal jeg gjette på noe er nok sjansen for at disse hundene har mer jaktinstinkt enn sine utstillings-venner.

De kan vel brukes til kløv så lenge man bruker sunn fornuft. En av de få greyhoundene som er igjen her nede i Stavanger vet jeg har gått ukes-turer over hardangervidda uten problem. Da uten kløv, men en ekte fjellgeit ble han og trivdes med det.

Jeg har to stykk, Tiger på litt over 2 år og Lettie som jeg tok over for snart et år siden og som var 6 år da vi fikk henne. Lettie er mye enklere å trene enn Tiger da hun er mye mer matmotivert. På under en uke lærte hun å sitte på kommando, og på et par uker kunne hun På Plass (sitte ved min venstre side).

De kan desverre være svært vanskelige i matveien og om du er utstillings-interessert slik som meg så var det første jeg fikk høre av flere oppdrettere at er man førstegangs-eier med en greyhound er det vanskelig å få den fin. Den spiser mye og forbrenner det like fort. At mange i tillegg ikke er så fælt glad i mat gjør at hunden ofte er for tynn.

Mine leker med det meste av både stort og smått, og av begge kjønn. Mer kontroll tar man jo om det er små hunder til stede da dette er tunge hunder som løper raskt, og uhell kan skje. Når de setter etter hverandre er det vanskelig å stoppe om det plutselig skulle dukke opp en liten 5 kg's bikkje. 40 kg i over 50 km/t er mye å få over seg, enten det er mennesker eller hunder, men vi sørger alltid for at de har stor plass og heldigvis har det enda aldri skjedd noe.

De har aldri satt etter en liten hund. Løper gjerne bort for å hilse, men killer-instinkt? Nope.

Vi har ikke hage så vi har alltid passet på at våre hunder ikke er vandt med å springe løs hver dag. De har ingenting imot rolige bånd-turer, eller bare små tisseturer om været eller sykdom skulle være problemet. Overaktive hunder er ikke noe trivelig det heller :ahappy:

De leker jo gjerne på en litt annen måte enn enkelte andre raser, men en greyhound er jo bare en hund den også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...