Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om Greyhound


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har god stund hatt en hemmelig fasinasjon av Greyhound, og jeg viste samboer bilder og video av hunden her om dagen, og han syns også de så interessante ut. Har lenge hatt en ganske innsnevret liste på raser jeg kunne tenkt meg, så det er alltid kjekt å få et til alternativ. :)

Leste at Greyhounden har et veldig sterkt jaktinnstinkt, og at den ikke bør leke med små hunder fordi jaktinstinktet kan ta over. Leste også en plass at de burde ha munnkurv på seg når man slapp dem løs. Hvor mye stemmer dette egentlig? Er det SÅ alvorlig og umulig å ha kontroll på?

Ang trening feks lydighet, så er vel ikke rasen det beste valget, men er greyhound klassisk mynde sånn sett, at de ikke er så lett å trene med?

Går de lett overens med andre hunder? da med tanke på at man har en hund fra før.

Evnt andre inspill om rasen? :) De høres ut som veldig greie hunder å ha med å gjøre.

Skrevet

Greyhound er en av mine yndlinger også. Vet ikke hvorfor men...

Liker typen hund og drivet...Kan ikke fortelle deg hvordan de er jeg men håper du får mange fine svar.

Nyfiken jeg også.

Skrevet

Jeg har en liten powder puff tispe, og hennes bestevenn en Greyhound. JA, det kan se veldig voldsomt ut når de leker, for hun kryyyper nesten ned i halsen på han, men jeg vet at han ville aldri skadet henne.

10Mars002.jpg

Trening5Feb010.jpg

Trening5Feb023.jpg

Skrevet

Vi møter endel greyhounds på tur rundt om, og det er generelt sett trivelige, greie hunder som går greit overens med de fleste. Ja, de liker å jage - men for "moro skyld", det er del av denne hundetypens måte å leke på, der andre hunder liker brytekamper og så videre.

Dette gjelder både greyhounds av utstillingslinjer, og også noen svært kapable løpsgreyhounds som blir brukt her på berget - etter svenske og engelske linjer. De går greit med andre hunder - også fremmede, såvidt jeg kan se. Noen hannhunder kan vel være som hannhunder flest, men det har vel mye med oppdragelse og sosialisering å gjøre også? - det vet jeg ikke nok om for denne rasen.

At andre hunder KAN bli skremt av for anledningen å bli utnevnt til "hare" får man ta høyde for, og heller være nøye med å se an hvor man slipper - den ene hundens "moro" kan være skrekk for den andre. (Nå gjelder det flere raser, vi har et par her i bekjentskapskretsen av ganske andre raser som deler samme fascinasjon for å jakte på fuglehunder som jakter på fugl :) )

Dette med små hunder og munnkurv og det er vel ting som i sin tid ble sagt om pensjonerte eller kasserte løpsgreyhounds i utlandet? Da er det viktig å huske på at dette antagelig var råd som ble gitt "for sikkerhets skyld", eller at det er gamle lover fra en tid hvor man visste mindre om atferd. Disse hundene ville da høyst sannsynligvis være hunder født i store løpskenneler, der de ikke ble sosialisert med andre hunder, og der de ble selektert for lysten til å jage raskest mulig etter filla, og der dette var eneste aktivitet de fikk drive med - noe som gir kanskje et svært sterkt og ensidig fokus og kanskje kunne føre til uhell...

Flotte bilder fra Wulfi da :D

De hundene man treffer her på berget, går jo som vanlige familiehunder - enten det er utstillingslinjer eller løpshundene, siden dette er hobbyaktivitet i Skandinavia. Jeg hadde vært mer forsiktig med å overta voksne hunder fra utlandet, som er så trendy nå, dersom man er usikker på dette med jaktlyst og slikt og hvordan det vil arte seg i egen hverdag. Er det løpshunder fra England, vil de jo "bare" ha jaktet på mekanisk hare - mens mynder fra Spania vel vil kunne ha blitt brukt på levende bytte kanskje? Og det har jeg hørt utgjør en vesensforskjell.

Noe av den største gleden med mynder må jo være å se dem løpe løs - og så lenge man ikke er i besittelse av privat "park" eller diger hage, så "må" man jo slippe dem... så da hadde jeg "fulgt boken", og gjort valgene ut fra det (valp som jeg vet hva har vært gjennom av erfaringer). Hadde jeg bodd midt i saueland på vestlandet med årvåkne bønder, så hadde faktisk dette gitt meg motforestillinger... med mindre man ikke hadde visse muligheter til frislipp som var "lov".

Greyhounds er vel ikke av de verste myndene, det er gjerne de som kommer mer fra øst som er det... De britiske mynderasene er vel generelt ganske greie, i allfall å ha vanlig "stuedressur" på? Og jo mer utløp de får for å løpe jevnlig, jo bedre - da samler det seg kanskje ikke like mye opp?

Ellers gjelder vel det som på andre raser, å sette seg godt inn i ulike linjer, treffe forskjellige hunder, og også huske på at dette er en av de rasene hvor utseende i blant kanskje kan få litt vel mye fokus - og at det kan være lurt å snakke med eiere som bruker hunden sin på samme måte som deg. En som bor landlig til, med hunder som sjelden treffer andre, og som har innhegnede fasiliteter, kan kanskje ikke ha de samme erfaringer som en som bor i by med eksponering til andre ting.

Skrevet
Nhåå så søtt! :) Bra de leker så godt sammen da. Hvordan er hunden ellers da? I gemytt og væremåte?

Bowie er helt fantastisk! Han går overens med absolutt alle, han kan godt jage andre, men KUN som lek. Han er rolig og grei inne, og ute kan han godt løpe både langt, og mye, men kommer på inkalling.

Han er grei med både voksne og barn.

Eneste minuset med han er at han spiser lite. :D

Skrevet

Takk for svar! :D Tror ikke jeg har sett 1 greyhound her i byen, eller vet om noen. De mindre variantene er mye mer populære ser det ut som. (whippet) Så det blir litt vanskelig å å sett noen i real life. Utrolig synd, men ser endel på vidoer folk har lagt ut, så man får litt inblikk i det. De ser ut som noen store lekne, spretne hunder. (og daffe inne i sofaen hihi) Ganske moro. Tror nok Hera hadde blitt meget glad for en løpevenn som hun kunne løpt i ring sammen med. :)

Tro om de egner seg bra til trekk? Stod et sted at kløv gikk fint an, og det er jo bra. Og liker de vann og svømming? :)

Skrevet

Jeg har to greyhounder liggende ved bena mine akkurat nå :ahappy:

Engler inne og racer-biler ute ;-) Men min hannhund på to år leker like godt med både tisper og hannhunder.

(hannhunden min er broren til den hvite du ser på bildene)

som du ser har jeg link til bloggen min, om du vil ta en titt på hundene mine, og vil du høre om mine erfaringer med disse hundene (selv om den er litt begrensa, kun levd med greyhound i 2 1/2 år) så send meg en pm du :-)

Skrevet

Bowiiiiiiie :ahappy: Beklager, fryktelig OT. Men det er hos deg han er altså:lol: Peneste gutten.

Skrevet
Bowiiiiiiie :ahappy: Beklager, fryktelig OT. Men det er hos deg han er altså:lol: Peneste gutten.

han er hos kompisen hennes :-) (sorry for OT igjen, og for å blande meg inn) :rolleyes:

Skrevet
han er hos kompisen hennes :-) (sorry for OT igjen, og for å blande meg inn) :rolleyes:

Aaah, takk! Han er så fin altså. (Håper dine har det bra!)

Skrevet

vel, over til tema. Mine springer ofte løse, både på stranda og fjellet. Og aldri med munnkurv.

Jaktinstinktet varierer fra hund til hund, også hos greyhounden. Men de aller fleste greyhounder er så knyttet til eieren sin at de har veldig liten radius når de løper løse i forhold til mange andre mynderaser. Til og med i stor flokk har jeg aldri opplevd at de er vanskelige å kalle inn.

Greyhounden er en rase som kan brukes til mer enn man først skulle tro. Det gjelder bare å forstå rasen før man setter igang med treningen. Min Tiger har en halvsøster og en kullsøster som driver med lydighet og agility med stor suksess. Har man tålmodighet og forståelse for at deres muskuløse og benete bygning ikke har det særlig godt om den må sitte/ligge rett på asfalten kan man gjøre mye med hunden.

Jeg har kunn kjennskap til hunder som er kjøpt som valper av oppdrettere, og ikke til pensjonerte veddeløpshunder, men skal jeg gjette på noe er nok sjansen for at disse hundene har mer jaktinstinkt enn sine utstillings-venner.

De kan vel brukes til kløv så lenge man bruker sunn fornuft. En av de få greyhoundene som er igjen her nede i Stavanger vet jeg har gått ukes-turer over hardangervidda uten problem. Da uten kløv, men en ekte fjellgeit ble han og trivdes med det.

Jeg har to stykk, Tiger på litt over 2 år og Lettie som jeg tok over for snart et år siden og som var 6 år da vi fikk henne. Lettie er mye enklere å trene enn Tiger da hun er mye mer matmotivert. På under en uke lærte hun å sitte på kommando, og på et par uker kunne hun På Plass (sitte ved min venstre side).

De kan desverre være svært vanskelige i matveien og om du er utstillings-interessert slik som meg så var det første jeg fikk høre av flere oppdrettere at er man førstegangs-eier med en greyhound er det vanskelig å få den fin. Den spiser mye og forbrenner det like fort. At mange i tillegg ikke er så fælt glad i mat gjør at hunden ofte er for tynn.

Mine leker med det meste av både stort og smått, og av begge kjønn. Mer kontroll tar man jo om det er små hunder til stede da dette er tunge hunder som løper raskt, og uhell kan skje. Når de setter etter hverandre er det vanskelig å stoppe om det plutselig skulle dukke opp en liten 5 kg's bikkje. 40 kg i over 50 km/t er mye å få over seg, enten det er mennesker eller hunder, men vi sørger alltid for at de har stor plass og heldigvis har det enda aldri skjedd noe.

De har aldri satt etter en liten hund. Løper gjerne bort for å hilse, men killer-instinkt? Nope.

Vi har ikke hage så vi har alltid passet på at våre hunder ikke er vandt med å springe løs hver dag. De har ingenting imot rolige bånd-turer, eller bare små tisseturer om været eller sykdom skulle være problemet. Overaktive hunder er ikke noe trivelig det heller :ahappy:

De leker jo gjerne på en litt annen måte enn enkelte andre raser, men en greyhound er jo bare en hund den også :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...