Hjelp! Dyrlege besøk som ikke gikk helt som forventet...

[Toya]

Som sagt så missunner jeg ikke trådstarter det valget HUN må ta, men man har da lov til å si sin mening når det blir spurt etter i innlegg som inneholder " hva skal jeg gjøre" spm, da må man regne med å få både og, de som hadde gitt smertestillende for alt det var verdt, og svar fra de som mener som jeg mener om at det er på tide å gjøre slutt på lidelsene OM huden fortsatt har det vondt.

Sånn er det bare..

Vi er i ett diskusjonsforum, man kan ikke regne med at alle har like meninger og at alle "pakker inn" ting like mye.

Sorry..

[MarieR]

Tilbake til topic folkens, alle har lov til å poste sine meninger, og Toyas innlegg kan være relevante for trådstarter.

[Huldra]

Slik jeg forstod det fortalte hun bare hva hun gjør/ville gjort. Og dermed synes jeg det er ufint av andre å komme å si at "den hunden ville jeg avlivet for lenge siden". Det er en personlig sak, og man kan mene det så mye man vil for min del, men å prakke disse meningene på noen som ikke har spurt, synes jeg ikke hører hjemme noe sted. Da kan man heller svare i tråden under hundeprat.

Det er sikkert en veldig tung og vanskelig sak både trådstarter og kanskje også for Bessie. Det er i alle fall utrolig vondt å høre at man burde ha avlivet hunden sin for lenge siden.

[akela]

Jeg tror at nettopp i DETTE emneområdet så bør man kanskje trå litt varsomt - siden dette ikke er generell diskusjon, som i den andre tråden, men veldig personlig og nært siden det faktisk er et reellt tilfelle der trådstarter spør om råd mer medisinsk.

Ja, Toya, jeg er enig i at det er "nok hunder" i verden - men det hindrer ikke at man gjør det man kan for den man har nå. Ellers blir det bruk og kast, som flere er inne på i den andre tråden. PsychoLynx har også selv vært der, og tok samme beslutning som jeg i sin tid tok med en annen hund - og jeg angrer heller ikke. Kudos også til Bessie, som er førstegangseier, men som har et omtenksomt og humant syn på dette. Jeg har vært gjennom noen runder med vanskelige beslutninger selv gjennom årene, siden jeg har hatt mange hunder - og hunder dør, før eller siden, noen ganger må man bestemme seg for å ta livet av dem også. Derimot så VET jeg at det er flere hunder, og det er en trøst når man velger å la en kjær hund gå.

Jeg valgte selv en gang å operere en hund vi visste ikke ville leve så mye lenger - det kunne gå fra noen få måneder til flere år. Men de månedene (som det viste seg å være) ble veldig hyggelige, hunden hadde ikke smerter som vistes, ingen kunne se den var syk, og den ble realt bortskjemt i disse månedene - før sykdommen kom igjen bokstavelig talt over natten (dagen før på langtur, dagen etter avlivning). Når noen valgte å kritisere meg da, nokså lettvint og uten å kjenne saken (slik tilfellet egentlig er for alle oss her inne) mens hunden stod der blid og fornøyd og i flott form (og på en liten dose dop, ja, "for sikkerhets skyld", som veterinæren sa) - så tok jeg det nokså ille opp. Og jeg er ellers ganske "rask" til å avlive, dersom jeg synes gamle hunder begynner å se uglade ut og ikke vil noe særlig mer og bare eksisterer.

Hvis smertestillende gjør susen, så hvorfor i huleste ikke? Fordi det blir dyrt, som Toya så vakkert er inne på?

Som Raksha sier - kjør i vei, la hunden få en god tid fremover hvis smertestillende og/eller alternativt behandling gjør det mulig, samtidig som du er på vakt mot en negativ utvikling. Ha gjerne noen som kjenner dere, men som ikke ser hunden daglig, være "observatør" - ser du en hund hele tiden kan du lettere bli "blind", enn en som ser den kanskje en gang eller to i måneden.

[Lotta]

Takk for svar.

Det jeg tenker mest på er at dyrlegen vil hun skal gå på dette resten av livet sitt, ikke bare inni mellom...

Jeg vil ikke at hunden min må være avhengig av smertestillende... Ikke p.g.a. at jeg vil ha henne lengst mulig og ikke gi slipp på henne...

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre, synes dette er så vanskelig! Men per dags dato så synes ikke jeg det virker som hun er så veldig plaget, utenom å være litt stiv.. Men hun får vondt hvis hun herjer for mye...

*sukk*

Jeg ville ikke tenkt på å avlive Bessie bare fordi hun må gå på smertestillende.

Hvis hun derimot begynner å vise tegn på at hun ikke er glad og tilfreds lenger så kommer nok tanken.

Så vidt jeg kan se gir Toya sitt synspunkt på hvordan hun ville agere dersom hun sto i tilsvarende situasjon som trådstarter. At Bessie antar at hun vet hvordan hun vil reagere om situasjonen oppstår kan da umulig forhindre noen fra å gi sine synspunkter om temaet?

Slik jeg forstod det fortalte hun bare hva hun gjør/ville gjort. Og dermed synes jeg det er ufint av andre å komme å si at "den hunden ville jeg avlivet for lenge siden". Det er en personlig sak, og man kan mene det så mye man vil for min del, men å prakke disse meningene på noen som ikke har spurt, synes jeg ikke hører hjemme noe sted. Da kan man heller svare i tråden under hundeprat.

Det er sikkert en veldig tung og vanskelig sak både trådstarter og kanskje også for Bessie. Det er i alle fall utrolig vondt å høre at man burde ha avlivet hunden sin for lenge siden.

Jeg er antagelig treig - men mener du at man ikke skal kunne ytre seg om et vanskelig tema fordi noen andre deltakere i tråden "tror at en annen debattant kanskje ville hatt et annet svar"???

Forøvrig mener jeg personlig at vi går ALT for langt i behandlingen av hunder med kroniske, smertefulle og vanskelige lidelser NETTOPP fordi vi ikke tør/våger/kan/får/vil (stryk det som ikke passer) ytre oss om noe som kan oppleves som sårende for folk. Men herrejemini, skal vi slutte å bruke ytringsfriheten vår å la konemishandlere holde på også da, fordi de blir såret av å ikke få bruke sin gudegitte rett til å styre over kvinnen? Skal vi la være å mene noe om andre religioner fordi annerledestenkende kan bli "støtt"? Skal vi la være å utfordre hverandres intellekt, empati og moralske verdier fordi det kan være vanskelig for oss å tenke om igjen og gå i oss selv? Hvaslags samfunn skal det da bli, Huldra???

Igjen - jeg ville vært svært betenkt over å la en hund med store forkalkninger som åpenbart er smertepåvirket bli medisinert over lang tid i håp om at den hadde det "OK".

Dessuten synes jeg det er regelrett ILLE at man skal få pepper for å ta med økonomi som en faktor i totalvurderingen når hunden skal behandles. De færreste har ubegrensede midler til disposisjon, og jeg synes det er forkastelig at veterinærmedisinen lever høyt og gjerne på det faktum at de fleste i dag ikke tør annet enn å ha hunden sin forsikret for høyere beløp enn de har barna...

[akela]

Et vesentlig lite poeng i forhold til det å forsikre hund kontra barn, er at vi - her i Norge - ikke blir kastet ut av sykehuset når du kommer med et barn med ymse sykdommer, fordi du ikke har betalt helseforsikringen din.... "before we start, who's paying for this", som det heter i reiseforsikringsreklamen.

Dette poenget glemmes ofte - og er ganske lettvint. Når sa et sykehus her i Norge sist til foreldrene at "nei, dere har ikke penger, så da lar vi barnet ditt med det brukne beinet få slippe"? Dette er derimot en reell problemstilling på hundefronten, som eiere bør ta høyde for dersom de ikke har et kynisk forhold til at det er enklere å skaffe ny hund enn å reparere litt på den gamle.

Derimot så er jeg enig i at man skal passe seg, så det ikke blir en ukultur hos veterinærene å "ta i litt ekstra" når regninger skrives og behandlinger anbefales - ut fra om man har forsikring eller ikke, fordi dette vil ramme oss forsikringstagere i form av dyrere premier.

Siden det her vel var snakk om smertestillende midler, altså Rimadyl, så tror jeg spørsmålet om økonomi ikke er så dramatisk som i den andre tråden - Rimadyl koster, men ikke mer enn ymse kosttilskudd for ditten og datten som folk unner seg selv. Hadde det vært snakk om hofteutskiftninger og store eksperimentelle ryggoperasjoner til en formue, ja - da stiller saken seg annerledes i mine øyne. Både økonomisk og etisk.

Jeg tror derimot ikke det er andre hundeeieres mening som gjør at behandlingen av også hunder fortsetter å utvikles mot høyteknologisk innsats - det er derimot høyst sannsynlig veterinærstandens egeninteresse som er årsak; at det der - som i legestanden - alltid vil være noen som er interessert i forskning og fremskritt heller enn å gjøre det på gamlemåten. Ikke minst for sin egen interesse og faglige drivs skyld, slik det er på forskning på menneskers sykdommer - som ofte preges av "spesialinteresser" (hvorfor vet man nærmest mer om menns hjertesykdom enn kvinners? Forklaringen som er forsøkt gitt, er at det gjerne er menn som driver forskning på dette som tradisjonelt var en "mannesykdom", blant annet, såvidt jeg har lest)

Så er det jo hundeeier som må ta standpunkt da. Du vil jo gjerne gå til den faglig mest oppdaterte dyreklinikken, og da er det også naturlig at slike klinikker også er rimelig oppdatert på "inngrepsfronten".

For en dyreeier er det ikke lett å avgjøre alltid: Jeg har hatt et par hunder til operasjon på privatkontoret til en dyktig kirurg, der det "bare" var vanlig dop, og så kutte litt opp og vekk av hunden, med meg som assistent deler av operasjonen! - og det gikk riktig bra, det. Ja, det er en stor kontrast til en annen runde jeg har vært med på, der hunden trilles på båre inn til et helt team som står klart med det dyreste innen gassnarkose. Det siste er helt sikkert sikrere, men i forhold til hva - hvor stor er risikoen for at førstnevnte metode går galt, kontra sistnevnte? Alle mine overlevde... uansett, men det var nok en smule forskjellige priser...

Jeg tror at dette ikke er noe man kan være "generelt imot" når det kommer til enkelttilfellene. Ja, man kan rope varsko i forhold til at veterinærene blir for opptatt av hva de KAN få gjort - i forhold til hva de etisk sett bør anbefale eier. Dyrleger har i sin yrkesutøvelse en eller annen passus om "dyrets beste", og følgelig ikke eiers beste - og DEN grensen kan være rimelig interessant i blant.

Å ta litt hensyn til at man har en ikke fullt ut optimal hund, og kanskje være vettug i forhold til mosjon - bare slippe den løs etter at man har gått et stykke med den i bånd for å varme den opp, ikke la den herje vilt eller hoppe og sprette på asfalt og harde underlag men heller gå på mykere bunn i skogen eller åkrene for de større utskeielsene og slikt - det holder seg innenfor normalen for meg. Jeg gjør gjerne det med hunder som er friske også, når vettet deres er mindre enn giringen i blant. Derimot har jeg hørt om hunder som aldri fikk løpe løs eller gå i skogen fordi de hadde sterk HD og ikke tålte det, og DET blir litt for mye etter min mening - men på den annen side, kanskje akkurat DEN hunden tålte det?

Siden jeg har nokså klare meninger om det meste selv, så prøver jeg å finne veterinærer som faktisk også tar et selvstendig standpunkt til hunden de har foran seg. Husker en utrolig dreven og erfaren veterinær som først spurte rett ut at siden det var flere ting her, så burde jeg tenke gjennom en mulig avliving også - som et av valgene - før vedkommende, på spørsmål fra meg, sa rett ut at dersom det hadde vært hans hund ville han gjort et forsøk, og SÅ heller revurdert. Begge eierne jeg vet om, prøvde - og begge hundene har det alldeles utmerket i dag.

Derimot skygger jeg unna veterinærer som er villig til å "prøve alt" og "redde alt", ja - fordi jeg føler at det blir for mye, rett og slett. Men det er kanskje ikke alltid like lett å finne veterinærer som både har sunt bondevett, solid sans for etikk OG solid og faglig topp oppdatert erfaring?

[Raksha]

Har ryddet litt i tråden. Hold dere til topic.

Moderator Raksha.

[SusanneL]

En annen ting å tenke på er jo også at f.eks. forkalkninger har jo en tendens å "låse" ledd, virvler etc. Og når det har inntruffet så er det ikke lenger smerter der..

Jeg hadde en hannhund for endel år tilbake som hadde en skiveutglidning i ryggen, og han fikk (ved felbelastning) sånne akutte og plutselige smerter at han bare falt sammen og lå og skrek av smerte. Dette skjedde noen ganger, vi var hos veterinær og fikk Rimadyl, var hos kiropraktor, og masserte han daglig.

Jeg hadde smertestillende i sprøyteform liggende i kjøleskapet - hvis noe skulle skje akutt (man kunne jo ikke ta i han engang når det sto på som værst), og tanken om avliving var definitivt en stor del av min hverdag.

Etter noen uker (kanskje et par mnd) på Rimadyl, og uten noen form for "anfall", trappet vi ned på Rimadylen, og etterhvert kuttet den helt ut. Veterinæren vår fortalte (etter nye undersøkelser, selvsagt) at det vonde leddet var nå stabilt, og kunne ikke lenger "røre" på seg (dvs gi smerter) - og hunden levde lykkelig alle sine dager etter dette.

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg ikke tok avgjørelsen "Rimadyl i overskuelig fremtid = avliving".

Ting skjer, andre behandlingsmetoder kan prøves ut med gode resultater, osv.

Men det viktigste rådet her i tråden tror jeg dog er å få noen som ikke ser hunden til daglig som "kontrollant".

Man har lett for å se seg blind på den ene lille logringen den dagen, "jammen han spiser jo mat", han ser jo så glad ut, etc.. Det ER vanskelig å se på sin egen hund at den lider - og selv om man (egentlig) vet at den gjør det, så er det de små positive tingene så alt for lette å legge for stor vekt på.

Samtidig er det noen som "tror" at den lider - bare fordi veterinæren har sagt det..

Husker selv jeg gråt mine tårer da jeg fikk HD-resultatene til en av mine (sterk HD) - og var SÅ fortvilet over hvor synd det var på hunden. Helt til en gammel, erfaren, hundeoppdretter sa til meg "jøssenavn, da - han er da for søren ikke noe sykere i dag enn forrige uke, bare fordi at du vet dèt?!"

Så hundens almenntilstand er det eneste man må bry seg om - med eller uten medisinering. Det finnes massevis av hunder som må medisineres daglig og resten av sitt liv (diabetes, hjerteproblemer, epilepsi osv), og jeg ser ikke noen som helst problemer med det - så lenge hunden lever et normalt og lykkelig liv som resultat av det.

Lykke til!

Susanne

[Raksha]

Å ha en person som ikke ser hunden daglig, men tør si sin mening er virkelig gull verd. Det har det vært for meg to ganger. Begge gangene søkte jeg råd hos ei venninne som så hundene med ugjevne mellomrom, fikk sagt hva jeg tenkte og hun svarte ærlig. Det er ikke noe poeng i å spørre folk som bare snakker deg etter munnen om råd, man må kunne stole på at det personen sier er det den virkelig mener. Begge gangene fikk jeg høre det jeg virkelig ikke ville høre, men visste var sant.

[LeneG]

Jeg har bestemt meg for å la henne gå på disse tablettene til over påske først og fremst, så får se om jeg merker noe forskjell på lille voffsen min.

Men jeg vil også prøve ut alternativ behandling på henne.

Det at hun hadde en uavnlig oppførsel dagene før vi dro til dyrlegen tror jeg nok bare var p.g.a. at hun reagerte på meg.. For nå er hunden min tilbake til normalen! Koser med andre og jeg kan gå fra henne uten at hun blir hysterisk...

Det er jeg som kjenner min egen hund best, og så lenge hun fremdeles er glad, livlig og tilfreds vil jeg la henne beholde livet.

Men med engang jeg merker bare ørlittegranne til at hun får mer vondt, så skal hun få slippe!

Men jeg vil gi henne en sjanse, med medisiner og alternativ behandling.

Jeg synes akkurat den biten her er så viktig. Atanone sier at det er hun som kjenner sin hund best.

Det er man selv som hundeeier som må kjenne og føle for hunden og det er fryktelig vanskelig.

Flere her synes tydeligvis det er feil men det føles riktig for meg.

Jeg føler ikke at jeg gjør Bessie noe vondt så lenge hun viser meg at hun er glad for å være her.

Nå i det siste har Bessie faktisk vist noen tegn på at det ikke er så bra hele tiden så jeg må følge ekstra

nøye med og se om det går over.

Det går litt opp og ned og går det for mye ned så vil jeg ikke gamble mere.

Synes det er fint at du avventer situasjonen Atanone og håper av hele mitt hjerte at det går bra så lenge som mulig.

Følger Akelas råd fra før: Får vurdering av andre på hvordan formen og bevegelsene til hunden virker da

det ikke er så lett å se det man har foran nesetippen hver dag.

[Lotta]

Et vesentlig lite poeng i forhold til det å forsikre hund kontra barn, er at vi - her i Norge - ikke blir kastet ut av sykehuset når du kommer med et barn med ymse sykdommer, fordi du ikke har betalt helseforsikringen din.... "before we start, who's paying for this", som det heter i reiseforsikringsreklamen.

Tja, jeg vet av erfaring at det er lettere å komme til både MR og hjerteundersøkelser med hund (forutsatt at man kan betale) enn det er å komme til (tilsvarende) spesialister med barn. Faktisk er veterinærer like forpliktet til å hjelpe syke dyr som en lege er til å hjelpe barn - ingen skal lide i utrengsmål her til lands, uansatt økonomi. Definisjonen er hva som er "utrengsmål", dah...

Dette poenget glemmes ofte - og er ganske lettvint. Når sa et sykehus her i Norge sist til foreldrene at "nei, dere har ikke penger, så da lar vi barnet ditt med det brukne beinet få slippe"? Dette er derimot en reell problemstilling på hundefronten, som eiere bør ta høyde for dersom de ikke har et kynisk forhold til at det er enklere å skaffe ny hund enn å reparere litt på den gamle.

Unnskyld? Er man kynisk om man ikke vil betale 20 - 30 - 40 000 kroner for veterinærbehandling av en HUND? Er man kynisk når man vurderer hunder i kategorien "dyr" og ikke som "folk"? Er det kynisk å ta i betraktning at hunder faktisk ikke kan si hvordan de har det og hvor mye de lider? Er det kynisk å ikke slenge seg på "alt-kan-behandles-og-er-levelig-med-medikamenter-trenden" som (med en amputasjonstråd friskt i minne) og ha et noe mer avbalansert forhold til kjæledyret sitt?

- I så fall, kynismen lenge leve!

Derimot så er jeg enig i at man skal passe seg, så det ikke blir en ukultur hos veterinærene å "ta i litt ekstra" når regninger skrives og behandlinger anbefales - ut fra om man har forsikring eller ikke, fordi dette vil ramme oss forsikringstagere i form av dyrere premier.

Her i distriktet finnes det en veterinær som ikke under noen omstendigheter avliver dyr - maltrakterte, påkjørte katter eller hunder som eieren er gått lei av. Jeg gir totalt beng i hvor mye det koster å få dyret "behandlet" hos ham, og hvor regningen til slutt ender. Fyren er spik sprø, spør du meg.

Siden det her vel var snakk om smertestillende midler, altså Rimadyl, så tror jeg spørsmålet om økonomi ikke er så dramatisk som i den andre tråden - Rimadyl koster, men ikke mer enn ymse kosttilskudd for ditten og datten som folk unner seg selv. Hadde det vært snakk om hofteutskiftninger og store eksperimentelle ryggoperasjoner til en formue, ja - da stiller saken seg annerledes i mine øyne. Både økonomisk og etisk.

På hvilket kronebeløp går den etiske grensen, synes du?

Jeg tror derimot ikke det er andre hundeeieres mening som gjør at behandlingen av også hunder fortsetter å utvikles mot høyteknologisk innsats - det er derimot høyst sannsynlig veterinærstandens egeninteresse som er årsak; at det der - som i legestanden - alltid vil være noen som er interessert i forskning og fremskritt heller enn å gjøre det på gamlemåten. Ikke minst for sin egen interesse og faglige drivs skyld, slik det er på forskning på menneskers sykdommer - som ofte preges av "spesialinteresser" (hvorfor vet man nærmest mer om menns hjertesykdom enn kvinners? Forklaringen som er forsøkt gitt, er at det gjerne er menn som driver forskning på dette som tradisjonelt var en "mannesykdom", blant annet, såvidt jeg har lest)

Naturligvis vil OGSÅ eiernes og forsikringsselskapenes VILJE TIL Å BETALE påvirke utviklingen.

Så er det jo hundeeier som må ta standpunkt da. Du vil jo gjerne gå til den faglig mest oppdaterte dyreklinikken, og da er det også naturlig at slike klinikker også er rimelig oppdatert på "inngrepsfronten".

Ja, og selvsagt springer de til de "hotteste hotte" - på samme måte som de kjøper bur, for det er jo "det eneste riktige å gjøre for hunden", TROR man, fordi det ikke er så mange motforestillinger å spore noe sted. Den generelle rikdommen i befolkningen og troen på at "alt kan fixes" og ingen skal dø noengang er med på å drive dette fram, dessverre.

Jeg tror at dette ikke er noe man kan være "generelt imot" når det kommer til enkelttilfellene. Ja, man kan rope varsko i forhold til at veterinærene blir for opptatt av hva de KAN få gjort - i forhold til hva de etisk sett bør anbefale eier. Dyrleger har i sin yrkesutøvelse en eller annen passus om "dyrets beste", og følgelig ikke eiers beste - og DEN grensen kan være rimelig interessant i blant.

Jeg synes dessverre ofte at "veterinærens" beste (ikke minst hva som er interessant for dem å holde på med, og økonomisk !) synes å være i fokus. Jeg synes også det er påfallende FÅ veterinærer som faktisk har husdyr (hund!) selv...

Men det er kanskje ikke alltid like lett å finne veterinærer som både har sunt bondevett, solid sans for etikk OG solid og faglig topp oppdatert erfaring?

Nei, når du snubler over en slik må du skrike ut! Han vil jeg møte!

[akela]

Behandlingsplikten til dyrleger handler vel om at man avliver dyret, uansett prognoser, dersom man 1) ikke finner eier raskt nok og hunden må behandles (ellers må dyrlegen betale alt selv) 2) dyret har en eier som ikke vil betale.

At det tar tid å komme til behandling med barn, slik du nevner Lotta, er jo beklagelig. Jeg kan ikke nok om frie sykehusvalg etc, men observerer også at dersom voksne jeg kjenner har kunnet betale - gjennom helseforsikring eller private midler, så har de kommet raskt til behandling. En bekjent solgte litt kunst, så ble øyet operert på dagen - mens hun i det offentlige måtte vente en stund, selv om tid faktisk var kritisk for graden av vellykkethet.

I oljelandet Norge handler vel DEN debatten mer om hvordan man forvalter helsevesenet, som jo er offentlig, mens ALLE dyreklinikker er private. Ellers stod det jo i avisen om hvordan den lokale dyrlegen et sted nordpå tok røntgenbilder av menneskearmer for å se etter brudd - og at det var lokale leger som sendte pasienter dit i det uoffisielle, fordi de ellers måtte ta fri en hel arbeidsdag for å reise til nærmeste sykehus.

Ja, man er kynisk dersom man bruk-og-kaster hunder hvis man for eksempel ikke synes "det er verdt det" å bruke 10-12.000 kroner på for eksempel å fjerne en liten løs bruskbit i en skulder, når prognosen til hunden faktisk er at kirurg sier "den blir som helt bra å regne". Særlig hvis man istedet kjøper ny hund og mener å ha råd til det. Liv er liv, faktisk - selv om det "bare" er en hund, og ansvar forplikter. Men kynisk er det jo lov å være, men det er ikke noe riktigere eller bedre eller mer moralsk enn det omvendte.

Har man hund, må man regne med at den kan bli syk. Da bør man enten forsikre, eller vite at man har muligheter til å finansiere mer enn en vaksine annethvert år. I riktig gamle dager la man handikappede barn såvel som arbeidsudyktige gamle ut i skauen for å selvdaue, fordi de ikke var til nytte. Siden et samfunn gjerne bedømmes for sin humanitet ut fra hva man gjør for de svake, så er det vel heller et sunnhetstegn at folk er villig til å spandere litt mer enn en kule på kjæledyrene sine også?

(og nå snakker vi altså norske forhold, i tilfelle en eller annen ønsker å dra igang om det ekstreme i USA, der vi så langt fra er)

Ikke minst så lenge vi bor i et land der folk bruker store summer på oppussing, ferier og annen moro, har jeg ingen etiske grenser for hva som er såkalt etisk "riktig" å betale for en hunds behandling - det er opp til folks lommebok å avgjøre, så lenge de betaler skatt og gjør opp for seg via det. Det er ikke penger som er min etiske grense for dyrebehandling, det er det dyrets beste som er - og det kan være to ulike verdier. Noen ganger er det å bruke ingen kroner på behandling like uetisk.

Når jeg går til lege, så velger jeg også leger som er oppdaterte - som har fulgt med i timen når det gjelder medisinsk utvikling. Ikke helt få fastleger har for eksempel ikke oppdatert seg på ting siden de studerte (særlig ikke etter at ingen "tør" å la legemiddelfirmaene oppdatere dem, og det offentlige ikke har sørget for et parallelt tilbud) - og dem har du ikke nevneverdig lyst til å dette borti. Det er slike leger som sender hjem kvinner med begynnende hjerteinfarkt med beskjed om aspirin og ta det med ro, fordi de ikke kan symptomene på kvinners hjertesykdom - de kan bare menns symptomer, som er tydeligere (http://www.medi3.no/default.asp?menu=21&id=305), og er ikke helt oppdatert.

Det samme gjør jeg med veterinærer. Og jeg har faktisk funnet noen gode, og trives godt med dem. De har til og med noe så totalt unyttig som ultralyd, jø og fyse!

[Siri]

En annen ting å tenke på er jo også at f.eks. forkalkninger har jo en tendens å "låse" ledd, virvler etc. Og når det har inntruffet så er det ikke lenger smerter der..

Ja, og DET er faktisk noe man også skal ta med i vurderingene. Jeg har heldigvis aldri hatt hunder som har hatt ryggproblemer, men jeg SELV har/har hatt det faktisk. For et par år siden fikk jeg vanvittige ryggsmerter - dvs ikke sånn heksteskuddaktig, ei heller som følge av prolaps (det har jeg også hatt, og det unner jeg ikke min verste fiende, men det er nå så..), men det var NOE som irriterte forferdelig. Jeg fikk knapt sove om natta, hoste eller nyse måtte jeg IKKE gjøre, da stakk det som kniver gjennom ryggen, og ja - jeg følte meg riktig så ussel. Røntgen og MR viste spondyloseforalkninger og nedslitte skiver - og jeg ble satt på smerte- og betennelsesdempende midler - og Gud bedre det var godt. Nå gikk jeg bare på en kur og fikk tatt den verste betennelsen som var der pga forkalkningsprosessen, men etterhvert utover sommeren merket jeg at ting plutselig ikke var vondt lenger. Forkalkningen hadde da "låst" seg, og gjorde leddet stabilt igjen. Siden det har jeg faktisk ikke hatt vondt i ryggen...

Man skal ikke si at forkalkninger er dødsdommen...

[RSKFarsbo]

Nå begynner jeg virkelig å merke forskjell på Shiralille Og gjett om mor er glad???? JAAA!!

Vi har akkurat kommet inn etter et par timer med tur og lek ute(mest tur, litt lek), og det er leeenge siden det har vært så mye liv og glede i jenta mi! Hun løp og hoppet og var helt i hundre Det var så godt å se, prøvde å holde ho litt rolig men det var ikke bare bare.. Jeg bare smilte og lo og storkoste meg, og det gjorde virkelig ho også!

Det bare stråler av henne, fikk også kommentarer fra folk jeg stadig møter ute på tur som sa at de syntes hun så mye mer fornøyd ut!

Så må jeg bare klare å holde henne litt rolig, for selv om vi har det gøy begge to når vi leker med ball f.eks som vi gjorde i dag, så har hun vel ikke godt av å herje for mye vil jeg tro... Lite opplysninger ang. det fra dyrlegen så litt usikker og vi må bare prøve oss frem

[jaktlykke]

Så flott å høre at hun har det bedre !

Rimadyl er jo et medikament som døyver symptomene men det tar ikke vekk årsaken til symptomene. Når hun er smertefri vil hun selvsagt leke og herje, men det er viktig at du passer på at hun tar det noenlunde rolig. For nå kjenner hun jo ingenting og det kan jo gjøre vondt verre.

Amigo hadde en periode for to år siden der han fikk sinnsykt vondt i ryggen og måtte gå på en tidagers kur med Rimadyl og beskjed om å ta det rolig. Så fort det hadde gått noen dager av kuren var han i hundre - ville herje som før. Og derfor måtte han lære seg "roooolig" slik at han ikke skulle skade seg når han var smertefri.

Turer er bra - svømming er enda bedre. Litt kaldt på denne årstiden der du bor kanskje, men hadde du hatt mulighet til et oppvarma basseng for dyr så kunne det vært en fin måte å mykgjøre seg på.

Uansett - det var godt å høre at hun har det mye bedre nå!

[EBHouge]

Nå begynner jeg virkelig å merke forskjell på Shiralille Og gjett om mor er glad???? JAAA!

Vi har akkurat kommet inn etter et par timer med tur og lek ute(mest tur, litt lek), og det er leeenge siden det har vært så mye liv og glede i jenta mi! Hun løp og hoppet og var helt i hundre Det var så godt å se, prøvde å holde ho litt rolig men det var ikke bare bare.. Jeg bare smilte og lo og storkoste meg, og det gjorde virkelig ho også!

Det bare stråler av henne, fikk også kommentarer fra folk jeg stadig møter ute på tur som sa at de syntes hun så mye mer fornøyd ut!

Så må jeg bare klare å holde henne litt rolig, for selv om vi har det gøy begge to når vi leker med ball f.eks som vi gjorde i dag, så har hun vel ikke godt av å herje for mye vil jeg tro... Lite opplysninger ang. det fra dyrlegen så litt usikker og vi må bare prøve oss frem

Hehe, det er det som er så "farlig" med smertestillende: en får faktisk mindre vondt og mer livslyst! Så deilig å lese at hun og dermed du har det bedre! Det ville kanskje vært lurt å ta en telefon til veterinæren for å sjekke om hun kan bevege seg som hun lyster eller om hun må holdes i ro?

Jeg tenkte bare jeg ville fortelle at jeg ikke ville nølt et øyeblikk med å gi Rimadyl en sjanse. En må ikke glemme den betennelsesdempende effekten - Rimadyl er ikke bare smertestillende! Jeg tar selv betennelsesdempende (Og smertestillende. Og div. annet.) hver dag, har gjort det i mange år, og må nok fortsette med det i overskuelig fremtid. Det vil definitivt forkorte livet mitt, men heller kort og noenlunde bra enn langt med enda mere vondt!

Jeg kan ikke se noe problem med å gi det til hund resten av livet så lenge det forbedrer livskvaliteten. Hvis det kun gir hunden et "litt bedre, men egentlig ikke noe bra" liv, vil du jo merke det!

Du har fått utrolig mange gode råd i denne tråden, som det å bruke noen som bare ser hunden en gang i blant som konsulent for å vurdere livskvaliteten, det å få sjekket lever- (og nyre?) verdier for å få sammenligningsgrunnlag osv. Jeg brant meg selv på det at vi ikke alltid ser endringene til det negative selv når vi ser hunden hver dag - dessverre var det hunden min som fikk lide for det...

Har du råd ville jeg også fulgt rådene (eller var det din egen idé, kanskje...) om å prøve alternative behandlingsformer. Jeg vet at både homeopati, akupunktur og kiropraktikk (?) kan hjelpe i slike tilfeller. Hvis hunden er forsikret er det mulig du får dekket akupunktur- og kiropraktorbehandling hvis det foretas av veterinær!

Lykke til - det vil helst gå bra!

[LeneG]

Så deilig å høre at det hjelper.

Får helt tårer i øynene når du beskriver. (er litt sentimental om dagen tror jeg)

Jeg vil tro at det er bra hunden beveger seg mer også jeg.

Den trenger å bruke en del av de musklene den ikke har fått brukt når smertene har vært der.

Dyrlegen nevnte noe om at de fort mister muskulatur fordi de ikke orker å

bruke deler av kroppen ordentlig.

Man må bare finne ut av hva de absolutt ikke skal gjøre.

[RSKFarsbo]

Det er så godt å se henne slik igjen

Etter at vi var ute på lang tur og lekte i sted, så har vi bare vært inne og slappet av før det vart en tur ut igjen nå.

Møtte en annen hund for første gang siden vi begynte med tablettene, og det var en litt annen hund jeg hadde ved siden av meg... Hun har blitt usikker på andre hunder etter en annen hund fløy på henne for en stund tilbake, så hun har ikke vært bare bare... Andre har oppfattet henne som sint, men jeg tror heller det er redsel, for det er slik hun oppfører seg mot andre ting hun er redd for også, og det er en annen type bjeffing enn det hun har når hun er sint..

Men nå brydde hun seg ikke, enda hunden var løs(naboens hund som hadde stukket av) og da har hun pleid å bli helt tulling... Og den fulgte etter oss ett stykke på veien, så jeg fant ut da snudde vi heller og gikk hjem med den. Men eneste Shira gjorde nå, var å sprette litt og oppførte seg som hun ville leke, og det var to av dem som tydeligvis ville det..

Så nå sitter jeg her egentlig som et lite spørsmålstegn... Kan det ha vært at hun har spent seg når hun har sett andre hunder, så det da har gjort vondt i ryggen? At det er derfor hun har bjeffet og oppført seg som hun har gjort?

Men vi skal innom dyrlegen en tur til mandagen, han må skrive på noe papirer som forsikringsselskapet skal ha, og jeg må få spurt om litt tips og råd for hva skal gjøre fremover... Da spesielt om hun har godt av å løpe og herje slik, eller om jeg må passe på å holde henne rolig...

[Shep]

Jeg har fulgt tråden og syntes å huske at du har skrevet litt tidligere om at hunden din gjør utfall mot andre hunder, og tenkte å nevne det -men nå ser jeg i siste innlegg at du er kommet på tanken selv (om enn litt bakvendt?)?

Det er ikke rent sjelden at nettopp hunder med smerter gjør utfall mot andre hunder, så jeg vil tro sannsynligheten er større for at hun har gjort utfall FORDI hun har hatt vondt, ikke at hun har fått vondt av å spenne seg. At én hund har vært aggressiv mot henne pleier vel heller ikke å være nok til at hunden automatisk blir tulling (som du kaller det) mot alle andre hunder.

Det kan være verdt å forsøke å finne ut om det er en sammenheng. Lykke til!

[Maritaa]

Kjempe kjekt å høre at hunden er blitt bedre

[akela]

Godt å høre

Hygg dere videre...

[Terrier]

Det er så godt å se henne slik igjen

Etter at vi var ute på lang tur og lekte i sted, så har vi bare vært inne og slappet av før det vart en tur ut igjen nå.

Møtte en annen hund for første gang siden vi begynte med tablettene, og det var en litt annen hund jeg hadde ved siden av meg... Hun har blitt usikker på andre hunder etter en annen hund fløy på henne for en stund tilbake, så hun har ikke vært bare bare... Andre har oppfattet henne som sint, men jeg tror heller det er redsel, for det er slik hun oppfører seg mot andre ting hun er redd for også, og det er en annen type bjeffing enn det hun har når hun er sint..

Men nå brydde hun seg ikke, enda hunden var løs(naboens hund som hadde stukket av) og da har hun pleid å bli helt tulling... Og den fulgte etter oss ett stykke på veien, så jeg fant ut da snudde vi heller og gikk hjem med den. Men eneste Shira gjorde nå, var å sprette litt og oppførte seg som hun ville leke, og det var to av dem som tydeligvis ville det..

Så nå sitter jeg her egentlig som et lite spørsmålstegn... Kan det ha vært at hun har spent seg når hun har sett andre hunder, så det da har gjort vondt i ryggen? At det er derfor hun har bjeffet og oppført seg som hun har gjort?

Min hund har skjelettskade i ryggen og kan virke aggressiv/redd andre hunder som er ville i leken og kroppsspråket. Rolige hunder har alltid gått bra. Da ryggskaden ble avdekket og hunden ble satt på betennlsesdempende medikamenter var atferden hennes påtakelig bedre i møte med andre hunder - både de ville (boxere, settere etc) og de rolige. Årsaken: en hund med smerter vokter helsa si. De vet det vil være vondt å leke, og de vet at det er fare for å få seg en klaps over ryggen - ergo er de ute i god tid med å gi beskjed til andre hunder at de har det med å holde seg unna.

[Gjest]

Hvis du fremdeles vurderer alternativbehandling (anbefaler det på det sterkeste!), ville jeg også anbefalt Are, men også hundehomeopatene i Sandvika i og med du bor i Bærum !

Link her!

Lykke til med voffsen!

[bastian]

Kjempebra at det ble bedre med tablettene:) Det værste er når man ser nurkene har vondt og man føler seg helt hjelpeløs.

Jeg ville anbefalt og spørre veterinær om dere kan bruke DogTonic. Dette blir noe man kan bruke etterhvert for å minske dosen på tabletter. Dette er urter som har god effekt på leddlidelser.

Så vil jeg anbefale Hills J/D som er et supert leddfor. Dette har utrolig effekt på hunder som har forkalkninger og andre leddlidelser.

Lykke til videre.

[Renate A]

Kjempebra at det ble bedre med tablettene:) Det værste er når man ser nurkene har vondt og man føler seg helt hjelpeløs.

Jeg ville anbefalt og spørre veterinær om dere kan bruke DogTonic. Dette blir noe man kan bruke etterhvert for å minske dosen på tabletter. Dette er urter som har god effekt på leddlidelser.

Så vil jeg anbefale Hills J/D som er et supert leddfor. Dette har utrolig effekt på hunder som har forkalkninger og andre leddlidelser.

Lykke til videre.

Jeg bruker også HILLS j/d til min hund og hun fungerer kjempe bra på den maten, så det anbefaler jeg også