Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det best å få valpen hentet eller tilkjørt?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal kanskje få ny hund.

Men så er det litt problemer ang transport, det er mulig jeg skal hente den selv. Men oppdretteren har tilbydd seg å frakte valpen hit... Men da tenker jeg, at det er vel mer stress for valpen å bli forlatt, enn det er å bli "kidnappet" ?

Hva er best, å få den hentet, eller tilkjørt?

Skrevet

Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

Skrevet
Min hund sutret aldri. Vi hentet henne, bar henne ut i tøyburet i bila, kjørte hjem og hun lagde ikke en lyd. Hun kom hjem her, sutra fortsatt ikke, og sov hele første natta (og alle andre). Aldri merka noe til at hun syntes det var fælt å flytte :P

hadde akkuratt samme opplevelse med min, og vi flytet jo langt fra danmark(kanskje inegn betydnine:P) og han hadde det flott der hasn var før ¨å.. :P

Skrevet
Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på er det vanlig at valpene "suterer" når de bytter hjem?

Jeg ordla meg litt feil. Hunden "kan" sutre litt. Nemo sutret heller ikke, men noen "kan" jo bli litt urolige med en gang de kommer hjem. Jeg mente at det spiller nok ingen rolle om den blir forlatt eller kidnappet. :rolleyes:

Guest Belgerpia
Skrevet

Man kjører å henter valpen!

Da har man enda tid til å ombestemme seg om man ikke liker det man blir møtt av.

1. Man får møte oppdretteren

- Se hvordan vedkommede bor

- Man får ett overblikk over hva valpene kommer fra, liker man ikke det man ser så bør man dra igjen

2. Man får møte oppdretterens andre hunder

- Er de sunne og friske

- Er de trivelige

- Er hundene reine og ser generelt velstelte ut

3. Man får møte moren til valpen

- Er hun hyggelig

- Er hun i god form

4. Man får møte kullsøsken

- Hvordan er din valp i forhold til resten

- Hvordan oppfører den seg rundt andre valper og andre hunder

Det finns sikkert 100 gode grunner til å reise til oppdretter for å hente valp, og så sant man har anledning så bør man selv reise å hente valpen.

Dersom oppdretter er motvillig til å la deg komme å hente og enten vil kjøre valpen til deg eller møte deg ett sted - så ville jeg bare sagt at det er uaktuelt å kjøpe hund. Da er det noe som ikke stemmer.

Skrevet

Ok, tydeligvis det samme. Men det beste er å hente selv.

Men jeg vet ikke om det blir denne valpen, da oppdretteren vikrer litt smålig usæriøs :S

Skrevet

Siden du var uheldig med forrige hunden.. STYR UNNA denne oppdretteren, det er mitt beste råd. Hvis du synes oppdretteren virker useriøs synes jeg du burde bruke litt tid på heller å finne en som virker seriøs og flink, med ordentlige hunder. Så slipper du sannsynligvis de samme problemene som useriøse oppdrett ofte fører med seg.

Skrevet
Ikke for å kuppe tråden, men jeg lurer på er det vanlig at valpene "suterer" når de bytter hjem?

Aron gjore ikke det når vi hentet han :) Han slo seg til ro med en gang og sov helt rundt, første natta. Uten noe sutring.

Skrevet

Alaskan husky er den snakk om. Men vi har bestemt oss, vi skal ikke ha hund fra denne oppdretteren.

Virket som at h*n ville bli kvitt valpene så fort som mulig, fordi h*n skal på ferie i påsken. Og da er valpen 6 uker, og for ung til og reise fra mor og søsken. Så vi har takket nei, og er på jakt etter en annen hund.

Skrevet
Hadde ikke du Dalmisvalp? Eller har jeg rota med personer?:)

Er det ikke Alvrina som hadde blandingen Misty da? Eller surrer jeg også nå :)

Skrevet

Skulle egentlig ha dalmatiner ja, men det ble kluss med oppdretter og det ble ikke noe av.

Dette er en privat sak mellom meg og oppdretteren, så ønsker ikke å uttale meg om det.

Misty, ble avlivet den 14/02-2008.

Gunnen var hennes angst problemer, som utviklet seg aggressivt. Da hun nesten gikk i nakken på et barn, var det nok.

Dette orker jeg ikke å skrive mer om, sorgen er fremdeles for nær.

Så, nå er vi uten hund, men på jakt etter ny...

Skrevet
Ok, tydeligvis det samme. Men det beste er å hente selv.

Men jeg vet ikke om det blir denne valpen, da oppdretteren vikrer litt smålig usæriøs :S

veldig god grunn til å styre unna valpen! Om du føler allerede nå at oppdretter er useriøs så ikke ta valpen!

EDIT: ser dere styrte unna dette ja, bra :) Lykke til med valg av ny valp i alle fall :)

  • 2 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...