Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddredsel


mortifer

Recommended Posts

Om det er nedarvede egenskaper eller forventninger som gjør at hunden blir "overfokusert" på skudd kan jo også være en diskusjon?

Husker en korning i Sverige der en ellers flott rottweiler strøk på skudd fordi den ble fullstendig "låst" på retningen der skytteren var - den var vel tjenestehundutdannet, og ville avgårde og se hvem det var som våget å skyte i hans område eller noe sånt, men eier fikk den ikke "ut" av dette moduset. Den var berørt - selv om det kanskje kan sies å være "positivt"?

Husker også en k-testfigurant som i ettertid fikk litt bistand i løypa, etter at alt var over, for å "lære" sin IPO-trente hund at skuddsmellet IKKE var ensbetydende med lyden av "soft stock"-slaget som IPO-figuranter bruker... med tanke på å gå en fremtidig k-test av denne hunden. Eieren hadde kanskje tatt i litt mye, eller kanskje det var hunden som tok av, men den viste også tilbøyelighet til å forventningstilte gitt :P

Tenkte litt på dette med "iver" - det er jo noe man så fra brukshunder også, at det noen mente var "iver" eller "giring", EGENTLIG var manglende evne til selvbeherskelse/det å klare å roe seg selv ned mens forventningene bygget seg opp. Har vært borti bruksavlede hunder som har pepet sammenhengende!! enten det er på appellbanen eller i runderingen...

Det man vel ser på endel nyere gjeterhundraser er vel at flere slike har slitt litt med skuddberørthet, kanskje ikke "bare" fordi de er førerváre - men fordi det aldri har vært et avlskriterium? En av disse rasene er langt fra noen BC, og jobber ganske selvstendig, men i et strøk av verden hvor det ikke smeller så mye... Samtidig ser man hvordan ellers veike og "dårlige" utstillingsschäfere (da målt i forhold til tjenestehundbruk) faktisk er "skuddsikre", fordi dette jevnlig er blitt testet.

De hundene jeg har hatt som har vært "best" på skudd er i hvert sitt ytterpunkt: Det ene en selvstendig tidligere jakthundrase, som nærmest er blitt en ren selskapshund og som ikke har vært i nærheten av en testbane for 99.9 prosent av individenes vedkommende og der det er ingen krav, med litt "uinteresserte" hunder i forhold til hundefører - og den andre er altså en bruksavlet rase der alt var målt og veid i generasjoner og som var veldig førbar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nettopp startinnlegget en gang til, og så at du jo hadde tenkt å bruke hunden å jakt. Om du da velger en jaktavlet labrador, stiller det seg litt annerledes. Jeg tenkte mer på standard labradoren når jeg skrev det første innlegget mitt, hvilket var litt korttenkt. De jaktavlede hundene er litt ”veikere” enn da vanlige, de er avlet for å jobbe i tett samarbeid med fører over store avstander og er derfor mer reaktive og førervare. I tillegg har de jo også en helt utrolig arbeidskapasitet og motivasjon. Om man trener disse til jakt er det stor sannsynlighet for at problemet blir det motsatte med tanke på skuddredsel: skudd forbindes med det morsomste i verden (å apportere) og hunden får skyhøye forventninger til dette. Resultatet kan være en hund som ikke greier å sitte stille (hvilket er halve jobben for en retriever), knaller (venter ikke på kommando) eller kan begynne å pipe (skremmer vekk fugl og diskvalifiserende på prøve).

Noen mener også at apporterende fuglehunder er selektert til å reagere på skudd ved å markere, altså at de reagerer ved å se opp i lufta etter fuglen når de hører skudd første gang. Jeg er nok ikke helt overbevist, men avfeier det ikke. Har ikke observert det selv. Men om det er slik vil man jo kunne si at de er selektert for å være nettopp det motsatte av skuddredde, kanskje man kan kalle det ”skuddglade” ;-)

Derimot tror jeg en hund lett skiller på ulike situasjoner, og kan nok være redd fyrverkeri selv om den ikke er redd skudd, som andre også har vært inne på.

Ja, vil gjerne ha muligheten til det i alle fall.

Hører så mye om "Jaktlabradorer og Jaktgolden" så tenkte kanskje jeg skulle høre litt mer.

Familiens Labrador er helt tullerusk når min fetter tar den med ut for å skyte, enten det er jakt eller leirdue/blink.

Den klarer som du nevner "knapt å sitte stille". Den er nesten avgårde etter målet før skuddet har falt så mangler ikke på entusiasme i alle fall! :P

Labradoren hans var en Førerhund han hadde på for, før han overtok den. Jeg skal ikke si noe sikkert, men tviler på at Blindeforbundet så etter en jakthund som ikke var skuddredd :P

Derfor lurte jeg på om det var tilfeldig med hans hund, eller det faktum at han har bare tatt den med ut de gangene han skyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant akela.

Jeg vil jo tro at positive reaksjoner på skudd, er som med negative, et resultat av både arv og miljø. som med det meste annet. Samtidig har vel egenskaper som frykt større arvbarhet enn de motsatte, da frykt er en viktig egenskap for overlevelse. Det er hvertfall sånn at man lærer frykt mye bedre enn positive assosiasjoner.

Og det er vanskelig å skille arv fra læring uten å gjøre store undersøkelser, selv om man sikkert kan se tendenser innen raser om man er godt kjent. Men det er vanskelig, trening har jo en stor innvirkning her. Hos retrievere er det et velkjent råd at man ikke trener skudd i forbindelse med apportering og at mange trener lenge (år) på at hunden ikke skal få forventninger til hverken kast eller skudd. Og har hunden først begynt å pipe er det ikke noe å gjøre noe med.

og selbeherskelse er noe jeg alltid har tenkt på som i høyeste grad er lært, og at hunder som vil mye, lærer dette bedre enn andre ved bruk av doggie zen/life rewards etc.

Det er vel ikke sånn at det er selve førervarheten som gjør at de har lettere for å reagere, men at de heller er mer vare for miljøet i tillegg? en gjeterhund må jo kunne reagere kjapt på dyra og hele tiden følge med. uavhengig av om den er selektert for å følge med på fører i tillegg eller ikke. Men det er klart miljøet der seleksjonen foregår har mye å si.

Men det kan jo ikke være sånn at man "bare" er redd for skudd, og ikke for noe annet hvis man nå er arvelig belastet da? Da er det vel heller slik at man kanskej er var for lyder generelt, og skudd er vel av de skarpeste lydene man har. i tillegg kommer det plutselig, og uten at en hund forstår sammenhengen eller hvor det kommer fra ofte.

Prøvde å se om Svartberg hadde noe på dette i sin undersøkelse, om skuddreddhet hadde noen sammenheng med andre egenskaper, men fant ikke noe i farta.

Og kanskje har også hørsel noe å si her. Kanskje har noen hunder bedre hørsel enn andre, og at det rett og slett gjør vondt med slike høye lyder?

morsomt å tenke litt "høyt" :-)

Ja, vil gjerne ha muligheten til det i alle fall.

Hører så mye om "Jaktlabradorer og Jaktgolden" så tenkte kanskje jeg skulle høre litt mer.

Familiens Labrador er helt tullerusk når min fetter tar den med ut for å skyte, enten det er jakt eller leirdue/blink.

Den klarer som du nevner "knapt å sitte stille". Den er nesten avgårde etter målet før skuddet har falt så mangler ikke på entusiasme i alle fall! :)

Labradoren hans var en Førerhund han hadde på for, før han overtok den. Jeg skal ikke si noe sikkert, men tviler på at Blindeforbundet så etter en jakthund som ikke var skuddredd :D

Derfor lurte jeg på om det var tilfeldig med hans hund, eller det faktum at han har bare tatt den med ut de gangene han skyter.

Blindeforbundet har importert/brukt i avl hunder fra jaktilinjer vet jeg, så det skal du ikke se bort i fra. Uansett vil nok også en "vanlig" labroador fortsatt kunne ha denne apporteringsgleden og arbeidsmotivasjonen inne, men du vet jo mer hva du får om du velger en hund fra linjer som er selektert kun for jaktegenskaper. De er også mindre og har lettere for å ta seg frem i terrenget.

Og de færreste jakthunder er jo skuddredde, det er liksom litt selvmotsigende ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blindeforbundet har importert/brukt i avl hunder fra jaktilinjer vet jeg, så det skal du ikke se bort i fra. Uansett vil nok også en "vanlig" labroador fortsatt kunne ha denne apporteringsgleden og arbeidsmotivasjonen inne, men du vet jo mer hva du får om du velger en hund fra linjer som er selektert kun for jaktegenskaper. De er også mindre og har lettere for å ta seg frem i terrenget.

Og de færreste jakthunder er jo skuddredde, det er liksom litt selvmotsigende ;-)

Det var jeg ikke klar over, tenkte kanskje du brukte litt mer "rolige" hunder som ikke var for viltre for føreren. Det var i alle fall derfor min fetters labrador ble disket :D

Får vel høre med noen lokale lag og klubber og se hva de sier, kanskje få noen tips derfra også.

Naboen har en Engelsk Setter som hun jakter regelmessig med, men fastholder likevel at "det vet du aldri" når jeg spør henne om dette med skuddredsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mangen gode poeng her, og som tidligere nevt de fleste retrievere reagerer ikke negativt på skudd.

Har selv en jaktlabbe, hun har tidligere blitt brukt på jakt.

Når vi går tur å det smeller fyrvereri er hun kjempelykkelig, hun knallapporterer hele tiden, "hvor i H***** er fuglen da???"

Inne reagerer hun ikke i det hele tatt, heldigvis :rolleyes:

Lykke til med valpeplanene til trådstarter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mangen gode poeng her, og som tidligere nevt de fleste retrievere reagerer ikke negativt på skudd.

Har selv en jaktlabbe, hun har tidligere blitt brukt på jakt.

Når vi går tur å det smeller fyrvereri er hun kjempelykkelig, hun knallapporterer hele tiden, "hvor i H***** er fuglen da???"

Inne reagerer hun ikke i det hele tatt, heldigvis :rolleyes:

Lykke til med valpeplanene til trådstarter!

Kjekt å høre at andre får det til, satser på det ordner seg til slutt!

Takker og bukker! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...