Gå til innhold
Hundesonen.no

Stakar denne hunden


HippiPippi

Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Selv er jeg tykk, men bikkja ble slanke ned 5 kg de første månedene hun var hos meg... Selv om jeg er feit, så skal jeg da absolut ikke pådra dyrene mine de samme "plagene" som jeg har (altså dårlig kondis).

Har fått spørsmål om jeg vi ha hund her på slankefarm også. En veldig overvektig hund som jeg omplasserte som valp for 7 år siden. (han var tynn og fin som valp altså). Men vokst opp med å stjele kraftfor i stallen, og eier klarer ikke få han fra å spise det hestene søler ut.

Hadde nok hatt han her hadde det ikke vært for at jeg kjører ca 30.000 i året, og stakkars gutten spyr bare han ser en bil...

Ellers klarer jeg fint å mosjonere bikkja, og gi hu rett mengde mat, selv om jeg er feit selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers klarer jeg fint å mosjonere bikkja, og gi hu rett mengde mat, selv om jeg er feit selv.

Hear, hear!

Er litt lei av folk som antyder at alle tykke mennesker har tykke hunder.

Min egen vekt er et stadig tilbakevendende prosjekt hos meg selv.. selvdisiplinen er ikke så veldig tilstedeværende men jeg er klar over mitt problem og jobber med det.. Jeg overfører det ikke til hunden!

Vil nå heller si at hunden har gjort meg mer sporty - jeg går jo tur hver dag! Det er bedre enn å trene sporadisk slik jeg gjorde før jeg fikk henne :P

Tror det er viktig å ikke dra alle under en kam her..

Selv har tanken slått meg at tykke mennesker med tykke hunder kanskje er den typen som ikke ønsker å slanke seg selv heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart egenlig at noe kan se på det bildet at eieren er feit, for jeg ser bare en feit hund som ligger på fanget til en eller anen man ikke ser ordentlig, så en kan ikke se om personen er feit eller ikke ved bare å se en hånd og et kne liksom.

Men for å være helt ærlig stakkars hund(det sier jeg hver gang jeg ser feite hunder).

en jeg synes noen drar alle under en kam her.

Jeg er overvektig JA en del for mangen kilo her ja.

Men det er da verken ungene mine eller dyrene mine forde om.

Hundene er i god kondisjon og må nesten holdes slik også når en stiller ut og avler på dem(og ja de får turer hver dag og det er meg som går med dem).

Ungene mine er begge tynne som noen streker(i mitt syn, men helsesøster sier de ser akkurat passe ut) og trenger enten belte eller bukser med strikk i livet for at klærene skal henge på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange fordommer mot eierenes vekt :-) Selv er jeg en langbeint og slank dame (183/67), men en langbeint og slank hund. 1-2 helger i måneden er hunden lånt bort til en dame som har en del kilo for mye (173/95). Og hvem er det som er mest opptatt av at hunden spiser riktig og får riktig mosjon? Det er den kraftige damen og ikke jeg! I tillegg er hun kjemiker av yrke så jeg har måttet gå over til nytt tørrfor etter at hun begynte å sette seg inn i hva hundefor inneholder, hva de har scoret på tester etc. Hun legger turer til mosekledte skogsområder for at hunden skal få best mulig underlag og bygge opp muskler på tungt underlag.

Det er kun to forskjeller jeg ser. Hun blir mye mer bekymret enn jeg hvis hunden spiser mindre enn vanlig en dag. Siden hun selv koser seg med maten, vil hun at hunden også skal kose seg med sin. Mat er med andre ord en større del av hennes hverdag en min og hundens, noe som også fører til at hun kan ta bilen til et gitt slakteri fordi de har elgknoker der. Hun velger også menneskemenyen med tanke på hunden, noe jeg finner rørende :-) (Hennes voksne sønner klager over at hunden får bedre mat enn det de fikk da de var hjemmeboende!) En annen ting er selve turgåingen. Selv langer jeg ut i sjumilsstøvler og vil kjenne det at jeg bruker kroppen min når jeg først er ute. Hun 'spaserer' mer og har et roligere tempo, mens jeg jager avgårde. Hadde denne damen hatt en aktiv hund på heltid så hadde hun kanskje gått ned noen få kilo, men jeg tror fortsatt at hun hadde vært en 'stor kvinne' og jeg kan aldri tenke meg at hun skulle få en fet hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT:

Jeg må være litt ærlig her. Jeg har gått opp i vekt nå i vintermånedene. Og det samme har bikkja. Det er fordi vi har spist samme mengde mat som før, men sjeldent gått turer. Grunnen til at vi ikke får gått tur, er snømengdene vi har hatt. Og selv om det brøytes langs veien, så er det "ekstremsport" å gå tur langs dem. Smale, glatte veier hvor det kun er plass til en bil i bredden...

Nå er det ikke glatt eller snø, så nå trener vi for fullt igjen! Hunden skal ned ca tre-fire kg og jeg? Tja, ca 10...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle vært katogorisert under dyreplageri. Og som regel når det gjelder dyreplageri blir eier fratatt dyret.

Men nå er det jo ikke slik

Hvilken regel er det?

Det skal vel personlige tragedier/dødsfall til før det i det i det hele tatt blir vurdert.

Her tror jeg nok vipsen har rett, ja - det ser man for eksempel i denne saken: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.1630103 hvor to brødre ble dømt for dyreplageri fordi de hadde fôret opp labradoren sin slik at den veide over 70 kilo (den burde neppe ha veid mer enn 35-40). Men de fikk beholde hunden, til tross for at de faktisk ble dømt skyldige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skulle ikke gått ann!

Stakkars..

Rart at ingen har tatt fra eieren hunden..

Antageligvis så er de som har overvektige dyr like glad i dyrene sine som vi er.

Mange tenker ikke over konsekvensene av overdreven foring. De vil bare at

dyret skal få masse god mat og skjemmer de bort.

Nå har heldigvis de fleste blitt mer opplyst både angående seg selv og kjæledyrene sine.

Synes ikke noen skal bli tatt fra hunden av den grunn men en god informasjon om mat og slanking

hadde kanskje vært på sin plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg nok vipsen har rett, ja - det ser man for eksempel i denne saken: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.1630103 hvor to brødre ble dømt for dyreplageri fordi de hadde fôret opp labradoren sin slik at den veide over 70 kilo (den burde neppe ha veid mer enn 35-40). Men de fikk beholde hunden, til tross for at de faktisk ble dømt skyldige...

Ja det jeg egentlig mener er at det skulle vært sånn.

Men også sant som Bessie sier, at de er sikker like glade i dyrene sine. Men jeg syns hvertfall man kan få en advarsel. Om at hvis hunden ikke er slank på kanskje ett år. så blir den fratatt... men men. Det er jo lov å drømme om slike regler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette er dyreplageri.. :ahappy:

Men som det var noen her som sa, at de brude blitt fratatt dyrene sine (enig jeg), da brude jo eiere også bli fratatt dyrene sine hvis de er for tynne?

Selv er vel hunden min litt for tynn, men hun kan bare rett og slett ikke legge på seg. Da blir hun for tung til foten hun har operert i, og hun får betennelse (og kanskje vi må avlive).

Også kan det jo hende at eierne har vært f.eks. borte, og når de får hunden tilbake er den overvektig. Det skjedde også en gang med meg. Fikk pass til hunden og når jeg kom tilbake etter ferien, hadde hun lagt på seg - så hun måtte på slankekur.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal de få trusler om å bli fratatt hundene,og kjeft?Ja de er vrangforestillte eller noe som ikke ser at hundene har det forferdelig med å bevege seg og er ultrafeite,men det kan hende de er så blinde at de ikke ser det på en måte..Eller ikke VET hvordan de skal snu på det.Første jeg vil si er at de bør få hjelp og veiledning...Slik at de kan fore og mosjonere hundene sine riktig.JA selfølgelig litt under tvang og oppsyn,men med en hjelpende og bestemt hånd.Det er selvsagt grusomt å se på.Den "utypiske Akita lignende ballen" ser ut til å være noe tilsvarene de der Amerikanske på 300 kg.Det er vondt å se på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har truffet en hund ett par ganger på tur som eg syns fryktelig synd på. Den er en 17 år gammel golden som rett å slett ikkje klarer å gå. Eieren kjører den til parker og bærer hunden ut på gresset så hunden kan ligge der en liten stund!

Eieren er jo knyttet til hunden og vil nok ikkje gi slepp på den, men dette syns eg er veldig egoistisk.

Har visst vore politi inn i bilde ang. naboer som har klaga, men ingenting blir gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...