Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere sammen med egen rase?


LeneG

Recommended Posts

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Roligere vet jeg ikke, men det er vel rimelig akseptert å mene at hunder går bedre sammen med sin egen rase. Jeg tror dette er veldig avhengig av den tidlige sosialiseringen; hvem de bodde med i valpekassen. Hunder av forskjellige raser har forskjellig språk; eller variasjoner i språket, som ikke alle forstår. Det er ikke selvsagt at en setter og en BC kan leke veldig godt sammen, eller en schäfer og en golden.

Jeg ser på min egen hund når vi er på utstilling, at de aller fleste hunder er uinteressante for henne (etter hvert i alle fall.. :) ) Men kommer det en springer forbi, ja da er det stor stas! Jeg merker også at hun liker dachs og labrador veldig veldig godt, og det er fordi vi hadde valpetreff da hun var liten med akkurat disse rasene. Irske ulvehunder er også stas, for sånne gikk vi på kurs med.

Ellers har hun jo blitt kjent med andre raser etterhvert, men reagerer ikke på samme måte ovenfor de hun har blitt kjent med i ettertid, slik hun gjør med de "tidlige bekjentskapene". Det er grunnen til at jeg tror det har noe med den tidlige sosialiseringen å gjøre.

At Bessie liker sin egen rase best er sikkert av samme grunn; de snakker samme språk, hun er vokst opp med leonbergere i valpekassa, og hun har hatt jevn kontakt med leonberger(e) helt til hun ble fire år. Derfor kjenner hun "de", og hun blir nok mer trygg da, og dermed mer rolig. Min teori! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om de blir roligere av å være sammen med sin egen rase, men min leker hvertfall bedre sammen med hunder på sin egen str enn hunder som er mindre, de som er større er bare stas og kjempe kule.

Men jeg merker også at min legger "merke" til hvilken farge de har, hun bryr seg ikke like my om hunder som er lyse, som de som er mørke, sånn som henne vel og merke. Når jeg og Mira gikk på valpekurs, å de fikk leke sammen innendørs, så hang de mørke sammen, å de lyse sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...