Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere sammen med egen rase?


LeneG

Recommended Posts

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Roligere vet jeg ikke, men det er vel rimelig akseptert å mene at hunder går bedre sammen med sin egen rase. Jeg tror dette er veldig avhengig av den tidlige sosialiseringen; hvem de bodde med i valpekassen. Hunder av forskjellige raser har forskjellig språk; eller variasjoner i språket, som ikke alle forstår. Det er ikke selvsagt at en setter og en BC kan leke veldig godt sammen, eller en schäfer og en golden.

Jeg ser på min egen hund når vi er på utstilling, at de aller fleste hunder er uinteressante for henne (etter hvert i alle fall.. :) ) Men kommer det en springer forbi, ja da er det stor stas! Jeg merker også at hun liker dachs og labrador veldig veldig godt, og det er fordi vi hadde valpetreff da hun var liten med akkurat disse rasene. Irske ulvehunder er også stas, for sånne gikk vi på kurs med.

Ellers har hun jo blitt kjent med andre raser etterhvert, men reagerer ikke på samme måte ovenfor de hun har blitt kjent med i ettertid, slik hun gjør med de "tidlige bekjentskapene". Det er grunnen til at jeg tror det har noe med den tidlige sosialiseringen å gjøre.

At Bessie liker sin egen rase best er sikkert av samme grunn; de snakker samme språk, hun er vokst opp med leonbergere i valpekassa, og hun har hatt jevn kontakt med leonberger(e) helt til hun ble fire år. Derfor kjenner hun "de", og hun blir nok mer trygg da, og dermed mer rolig. Min teori! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om de blir roligere av å være sammen med sin egen rase, men min leker hvertfall bedre sammen med hunder på sin egen str enn hunder som er mindre, de som er større er bare stas og kjempe kule.

Men jeg merker også at min legger "merke" til hvilken farge de har, hun bryr seg ikke like my om hunder som er lyse, som de som er mørke, sånn som henne vel og merke. Når jeg og Mira gikk på valpekurs, å de fikk leke sammen innendørs, så hang de mørke sammen, å de lyse sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...