Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere sammen med egen rase?


LeneG

Recommended Posts

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Roligere vet jeg ikke, men det er vel rimelig akseptert å mene at hunder går bedre sammen med sin egen rase. Jeg tror dette er veldig avhengig av den tidlige sosialiseringen; hvem de bodde med i valpekassen. Hunder av forskjellige raser har forskjellig språk; eller variasjoner i språket, som ikke alle forstår. Det er ikke selvsagt at en setter og en BC kan leke veldig godt sammen, eller en schäfer og en golden.

Jeg ser på min egen hund når vi er på utstilling, at de aller fleste hunder er uinteressante for henne (etter hvert i alle fall.. :) ) Men kommer det en springer forbi, ja da er det stor stas! Jeg merker også at hun liker dachs og labrador veldig veldig godt, og det er fordi vi hadde valpetreff da hun var liten med akkurat disse rasene. Irske ulvehunder er også stas, for sånne gikk vi på kurs med.

Ellers har hun jo blitt kjent med andre raser etterhvert, men reagerer ikke på samme måte ovenfor de hun har blitt kjent med i ettertid, slik hun gjør med de "tidlige bekjentskapene". Det er grunnen til at jeg tror det har noe med den tidlige sosialiseringen å gjøre.

At Bessie liker sin egen rase best er sikkert av samme grunn; de snakker samme språk, hun er vokst opp med leonbergere i valpekassa, og hun har hatt jevn kontakt med leonberger(e) helt til hun ble fire år. Derfor kjenner hun "de", og hun blir nok mer trygg da, og dermed mer rolig. Min teori! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om de blir roligere av å være sammen med sin egen rase, men min leker hvertfall bedre sammen med hunder på sin egen str enn hunder som er mindre, de som er større er bare stas og kjempe kule.

Men jeg merker også at min legger "merke" til hvilken farge de har, hun bryr seg ikke like my om hunder som er lyse, som de som er mørke, sånn som henne vel og merke. Når jeg og Mira gikk på valpekurs, å de fikk leke sammen innendørs, så hang de mørke sammen, å de lyse sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...