Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere sammen med egen rase?


LeneG

Recommended Posts

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Roligere vet jeg ikke, men det er vel rimelig akseptert å mene at hunder går bedre sammen med sin egen rase. Jeg tror dette er veldig avhengig av den tidlige sosialiseringen; hvem de bodde med i valpekassen. Hunder av forskjellige raser har forskjellig språk; eller variasjoner i språket, som ikke alle forstår. Det er ikke selvsagt at en setter og en BC kan leke veldig godt sammen, eller en schäfer og en golden.

Jeg ser på min egen hund når vi er på utstilling, at de aller fleste hunder er uinteressante for henne (etter hvert i alle fall.. :) ) Men kommer det en springer forbi, ja da er det stor stas! Jeg merker også at hun liker dachs og labrador veldig veldig godt, og det er fordi vi hadde valpetreff da hun var liten med akkurat disse rasene. Irske ulvehunder er også stas, for sånne gikk vi på kurs med.

Ellers har hun jo blitt kjent med andre raser etterhvert, men reagerer ikke på samme måte ovenfor de hun har blitt kjent med i ettertid, slik hun gjør med de "tidlige bekjentskapene". Det er grunnen til at jeg tror det har noe med den tidlige sosialiseringen å gjøre.

At Bessie liker sin egen rase best er sikkert av samme grunn; de snakker samme språk, hun er vokst opp med leonbergere i valpekassa, og hun har hatt jevn kontakt med leonberger(e) helt til hun ble fire år. Derfor kjenner hun "de", og hun blir nok mer trygg da, og dermed mer rolig. Min teori! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om de blir roligere av å være sammen med sin egen rase, men min leker hvertfall bedre sammen med hunder på sin egen str enn hunder som er mindre, de som er større er bare stas og kjempe kule.

Men jeg merker også at min legger "merke" til hvilken farge de har, hun bryr seg ikke like my om hunder som er lyse, som de som er mørke, sånn som henne vel og merke. Når jeg og Mira gikk på valpekurs, å de fikk leke sammen innendørs, så hang de mørke sammen, å de lyse sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...