Gå til innhold
Hundesonen.no

Roligere sammen med egen rase?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Skrevet
Dette er kanskje litt dumt spørsmål men lurer på om

hunder reagerer annerledes på hunder av sin egen rase?

Grunnen til at jeg spør er Bessie.

Hun er veldig sky overfor hunder men hun har i de 4 første årene av livet sitt bodd

sammen med søsteren sin.

Lurte på om hun kanskje følte seg mer komfortabel sammen med en annen Leonberger i forhold til andre

raser?

Roligere vet jeg ikke, men det er vel rimelig akseptert å mene at hunder går bedre sammen med sin egen rase. Jeg tror dette er veldig avhengig av den tidlige sosialiseringen; hvem de bodde med i valpekassen. Hunder av forskjellige raser har forskjellig språk; eller variasjoner i språket, som ikke alle forstår. Det er ikke selvsagt at en setter og en BC kan leke veldig godt sammen, eller en schäfer og en golden.

Jeg ser på min egen hund når vi er på utstilling, at de aller fleste hunder er uinteressante for henne (etter hvert i alle fall.. :) ) Men kommer det en springer forbi, ja da er det stor stas! Jeg merker også at hun liker dachs og labrador veldig veldig godt, og det er fordi vi hadde valpetreff da hun var liten med akkurat disse rasene. Irske ulvehunder er også stas, for sånne gikk vi på kurs med.

Ellers har hun jo blitt kjent med andre raser etterhvert, men reagerer ikke på samme måte ovenfor de hun har blitt kjent med i ettertid, slik hun gjør med de "tidlige bekjentskapene". Det er grunnen til at jeg tror det har noe med den tidlige sosialiseringen å gjøre.

At Bessie liker sin egen rase best er sikkert av samme grunn; de snakker samme språk, hun er vokst opp med leonbergere i valpekassa, og hun har hatt jevn kontakt med leonberger(e) helt til hun ble fire år. Derfor kjenner hun "de", og hun blir nok mer trygg da, og dermed mer rolig. Min teori! :)

Skrevet

Jeg vet ikke om de blir roligere av å være sammen med sin egen rase, men min leker hvertfall bedre sammen med hunder på sin egen str enn hunder som er mindre, de som er større er bare stas og kjempe kule.

Men jeg merker også at min legger "merke" til hvilken farge de har, hun bryr seg ikke like my om hunder som er lyse, som de som er mørke, sånn som henne vel og merke. Når jeg og Mira gikk på valpekurs, å de fikk leke sammen innendørs, så hang de mørke sammen, å de lyse sammen.

Skrevet

Tror jeg neppe. Min schäfer er i hvert fall ikke spesielt glad i andre schäfere og han kommer fra et 'låveoppdrett' med mange rasefrender.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...