Jump to content
Hundesonen.no

lukker ørene


lise og bajas

Recommended Posts

bajas er nå 5 mnd og har en liten gryende tendens til å "lukke ørene" når jeg ber ham om ting.

han dryger i det lengste før han gjør som han blir bedt om. f.eks å gå på plassen sin og legge seg.

noen som har noen tips og triks til å kanskje få bukt med dette før halig får hormonsprett og "lukker ørene"?

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
bajas er nå 5 mnd og har en liten gryende tendens til å "lukke ørene" når jeg ber ham om ting.

han dryger i det lengste før han gjør som han blir bedt om. f.eks å gå på plassen sin og legge seg.

noen som har noen tips og triks til å kanskje få bukt med dette før halig får hormonsprett og "lukker ørene"?

Han er 5 måneder

Han er valp

Og om han ikke villig løper og gjør som du sier så er det fordi du har glemt å gjøre så det lønner seg for han høre, dvs. du har glemt rosen, du har glemt at han må belønnes så det virkelig monner, du har glemt at han er liten valp og under utdanning.

Hunder lukker ikke ørene, hunder blir ikke sære og sta - men hunder gjør ikke ting som ikke betaler seg - ergo så er mitt tips, begynn å belønn hunden for å gjøre som du sier.

Livet skal være gøy, og personlig så synes jeg ikke at en valp på fem måneder burde kommanderes til å gå på plassen sin å legge seg, en valp bør få legge seg der den vil (hunder også for den saks skyld) - men det blir en annen sak.

Link to comment
Share on other sites

oi.

her ble det to vidt forskjellige svar gitt. men takker for begge.

jeg ønsker at hunden min kan gå å finne plassen sin på komando så vi trener på dette,men du har helt rett belgerpia, det har blitt for lite ros .

jeg tar det til etterretning.

trodde denne trassalderen kom litt senere? kanskje han er litt forut for sin tid? hehe

takker for tankevekkeren

Link to comment
Share on other sites

Så ikke den andre posten gitt, men selvfølgelig er belønning viktig, ekstra motivasjon der! :)

helt enig.

men det er liksom ikke bestandig jeg er flink nok til å huske på rosen og belønningen (smekk på fingrene for meg)

jeg må jo legge til at valpen ligger som regel rett under mine føtter til vanlig da... ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
oi.

her ble det to vidt forskjellige svar gitt. men takker for begge.

jeg ønsker at hunden min kan gå å finne plassen sin på komando så vi trener på dette,men du har helt rett belgerpia, det har blitt for lite ros .

jeg tar det til etterretning.

trodde denne trassalderen kom litt senere? kanskje han er litt forut for sin tid? hehe

takker for tankevekkeren

Jeg skjønner poenget med å kunne sende han til en plass når det er behov for det altså...

Men husk på belønningen, det skal være gøy å gjøre som du sier

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner poenget med å kunne sende han til en plass når det er behov for det altså...

Men husk på belønningen, det skal være gøy å gjøre som du sier

det spretter jo godbiter i alle andre situasjoner her hjemme så jeg burde bite meg i nakken over at jeg ikke er flinkere når han skal legge seg . :)

det har gått litt i glemmeboka da han har vært så flink til dette tidligere (for da vandret det nemlig griseører osv)

nå må jeg nok starte på nytt kanskje.

en lærer så lenge vi lever.

men han er nok litt mere trassig nå enn til vanlig.

men dog kunne jeg kalle ham inn midt ett firsprang mot en annen hund i går kveld! (flinke valpen)

da ble jeg glad i hjertet mitt nok en gang. deilig med hund!

Link to comment
Share on other sites

Det er viktig å være kosekvent. Jeg er selv for å være ganske bestemt med en unghund /valp fra en 5-6 mnd og oppover. Men samtidig må den få ros når den gjør det du ber den om. Og så må man jo også være sikker på at hunden skjønner hva du mener. Noen hunder skjønner ikke hva eieren vil og blir stemplet som ulydig. Det er litt dumt, for det kan ødelegge forholdet og hunden bli usikker på ting. Vær klar i beskjeden, gi den tid til å reagere og ros når den gjør det riktige.

Link to comment
Share on other sites

Gå på plassen sin: Gi griseører, bein og slike ting der du vil at hunden skal ha plassen sin. Hvis han tar med seg godsakene og går en annen plass kan du eventuelt sette deg sammen med valpen og holde beinet etc. mens du koser med han.. Går han vekk så trenger du egentlig ikke bry deg, plassen skal bare bli attraktiv. Lær hunden å legge seg på plassen frivillig. Er det en hundeseng f.eks kan du ta den litt ut på gulvet og belønne valpen hvis han går oppi senga eller du kan lokke han opp i senga. Hvordan du velger å gjøre det er ikke så viktig :) Når du skal belønne han for å ha gått på "plassen sin" så gir du godbiten mens du lokker han AV plassen igjen. På den måten vil han være klar for en ny repetisjon av å "gå på plassen sin" rett etter han har spist belønningen sin for forrige repetisjon.

Når han aktivt begynner å gå på hundemadrassen, matta, whatever så kan du øke avstanden mellom deg og hunden og matta mer og mer. Når hunden kan gå på matta si fra den avstanden du vil at han skal kunne så kan du legge på kommando.

^ Det funket bra hos oss iallefall og det er under innlæring på valpen. Hun er flink :)

Link to comment
Share on other sites

Det er viktig å være kosekvent. Jeg er selv for å være ganske bestemt med en unghund /valp fra en 5-6 mnd og oppover. Men samtidig må den få ros når den gjør det du ber den om. Og så må man jo også være sikker på at hunden skjønner hva du mener. Noen hunder skjønner ikke hva eieren vil og blir stemplet som ulydig. Det er litt dumt, for det kan ødelegge forholdet og hunden bli usikker på ting. Vær klar i beskjeden, gi den tid til å reagere og ros når den gjør det riktige.

har vært konsekvent fra dag en med den lille og vi har en herlig hund. når han får beskjed om å legge seg kan han liksom gå to skritt i rettning plassen sin og snu hodet for å se om jeg ser ham...om jeg ikke gjør det så henger han liksom der til jeg må si det en gang til. slik kan han dryge helt til jeg blir litt streng i stemmen. da rusler han og legger seg. han minner litt om mine trassige barn . hehe.

Link to comment
Share on other sites

Ikke gi han flere og flere kommandoer. Den første skal gjelde, og max to bruker jeg å prøve å huske på. Hører hun ikke så driter jeg i bikkja og øver mer på det jeg prøver å få henne til å utføre eller gjør det enklere for henne å få det til. Blir du sintere og sintere i stemmen lærer han at han ikke trenger å høre før du tar frem forbanna-stemmen.

Link to comment
Share on other sites

Hehe ja de ligner mye på småunger i rette alderen. Det sier ihvertfall min mor som ler hver gang min hund tøyer grensene med meg :) "hun er akkurat som en 3åring hahaha". :) Det er bare å være tålmodig og sta selv. Ikke gi deg og hvis du har sagt at hunden skal gå å legge seg, så ikke gi deg før den har lagt seg. Det er ikke snakk om å blir sinna og kjefte mye, men være bestemt og tålmodig. Da skjønner hunden at det nytter ikke å prøve seg, fordi matmor er sta selv. Så blir det lettere med tiden. (selv om min hund tøyer grensene hele tiden fremdeles. Spesielt når jeg har besøk eller noe, for da vet hun at jeg ikke er like streng) Du bør ikke "mase" for mye heller, men ha et par kommandoer og skjer det ingenting så lei hunden på plassen sin og legg den der.

Link to comment
Share on other sites

Gå på plassen sin: Gi griseører, bein og slike ting der du vil at hunden skal ha plassen sin. Hvis han tar med seg godsakene og går en annen plass kan du eventuelt sette deg sammen med valpen og holde beinet etc. mens du koser med han.. Går han vekk så trenger du egentlig ikke bry deg, plassen skal bare bli attraktiv. Lær hunden å legge seg på plassen frivillig. Er det en hundeseng f.eks kan du ta den litt ut på gulvet og belønne valpen hvis han går oppi senga eller du kan lokke han opp i senga. Hvordan du velger å gjøre det er ikke så viktig :) Når du skal belønne han for å ha gått på "plassen sin" så gir du godbiten mens du lokker han AV plassen igjen. På den måten vil han være klar for en ny repetisjon av å "gå på plassen sin" rett etter han har spist belønningen sin for forrige repetisjon.

Når han aktivt begynner å gå på hundemadrassen, matta, whatever så kan du øke avstanden mellom deg og hunden og matta mer og mer. Når hunden kan gå på matta si fra den avstanden du vil at han skal kunne så kan du legge på kommando.

^ Det funket bra hos oss iallefall og det er under innlæring på valpen. Hun er flink :)

det med å lokke ham av matta var en ny vri...

han liker matta si og snorker som en gris der når han velger det selv. det er stort sett når jeg ønsker at han skal roe seg eller gå litt ut av veien at han dryger.

forstår jo at han ikke har lyst men...

alle bein og griseører blir gitt på denne soveplassen så han er snar på plass når det er noe godt på gang. han er en liten luring. :)

Link to comment
Share on other sites

Vri er det ikke akkurat, det er bare en lur måte å få mange repetisjoner av den atferden du vil ha på :) Jo mer du belønner han for å GÅ PÅ MATTA jo mer lyst vil han ha til å gå på matta når du ber han om det i situasjonene du trenger det på..

Link to comment
Share on other sites

Hehe ja de ligner mye på småunger i rette alderen. Det sier ihvertfall min mor som ler hver gang min hund tøyer grensene med meg :) "hun er akkurat som en 3åring hahaha". :P Det er bare å være tålmodig og sta selv. Ikke gi deg og hvis du har sagt at hunden skal gå å legge seg, så ikke gi deg før den har lagt seg. Det er ikke snakk om å blir sinna og kjefte mye, men være bestemt og tålmodig. Da skjønner hunden at det nytter ikke å prøve seg, fordi matmor er sta selv. Så blir det lettere med tiden. (selv om min hund tøyer grensene hele tiden fremdeles. Spesielt når jeg har besøk eller noe, for da vet hun at jeg ikke er like streng)

hehe...akkurat slik er det.

jeg bruker ikke "forbannetstemmen " nei men sier det kanskje flere ganger enn to...huff.

Jeg har ett rykte på meg for å være sta så jeg skal nok ikke gi meg med en gang.

problemet er kanskje tålmodigheten, jeg er så lettantennelig (hmf) men det går enda raskere over heldigvis.

takk for gode råd da dere!

synes det er supert her inne med tanke på råd og slikt.

Vri er det ikke akkurat, det er bare en lur måte å få mange repetisjoner av den atferden du vil ha på :) Jo mer du belønner han for å GÅ PÅ MATTA jo mer lyst vil han ha til å gå på matta når du ber han om det i situasjonene du trenger det på..

mente det var en ny vri for meg :)

det var en god og logisk måte å trene på selvfølgelig.

bare å sette i gang..

gøy

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Link to comment
Share on other sites

Valper er under utvikling, akkurat som barn. Likevel blir "trassalder" et litt feil begrep for meg, fordi jeg synes vel egentlig ikke det er "trass" det er snakk om (når vi snakker hund). Det samme med "hormoner", som ofte blir brukt som en slags forklaring av mange hundeeiere på at hunden deres EGENTLIG er ulydig - fordi de er litt ute på samme galei:

Hunder utvikler seg både fysisk og mentalt. Noen ganger, som i denne "hormonalderen", så faller fysisk utvikling og instinkter sammen med at hunden også blir mer voksen i hodet og "vil mer" selv - og da ser man om innlæringen av ulike kommandoer og det generelle lederskapet/oppdragerrollen/kall det hva du vil har fått skikkelig feste.

Ikke sant, har man sviktet litt i innlæringen eller man lar den forfalle - uten å friske den jevnlig opp, ut fra der valpen/unghunden er nå i utviklingsstadiet - så "virker det" ikke lenger når hunden får mer guts og egenvilje, også drevet frem av det fysiske. Og så blir det en ond sirkel, der hunden blir stadig mer "ulydig", og eier tar i mer og mer.

En liten valp er ofte litt klengete, avhengig av eier, som er "store gud" (forhåpentligvis). I de første månedene handler det om å overleve, og å være blid og hyggelig og litt underkastende mot andre hunder. Da når man ofte greit inn med positive kommandoer, og med litt godis. Så tror eier kanskje at "nå kan hunden det". Og så begynner søte lille valpen å bli større. Den blir mer selvstendig, andre hunder lokker mer, den tør mer og mer - lenger avstand fra eier, mer selvstendige ting. Da bør nok eier enten friske opp kommandoene og hundens interesse for å følge med på eier - gjennom å legge inn litt ekstra satsing, sørge for at man belønner atferder man vil ha, som gjøres godt, og ikke bare slenge ut en godis automatisk for noe halvveis - og/eller også satse mer på forebygging; at man samtidig som man holder kommandoene godt vedlike, også sørger for at hunden ikke "lærer" at det også går an å la være å gjøre dem.

Valpen som stadig fløy i beina på deg ute begynner kanskje nå å storme lenger vekk. Da må du både jobbe med innkalling, samtidig som du i endel situasjoner kanskje heller vil ta valpen i bånd så den ikke får sjansen til å løpe langt unna uten at du får tak i den eller at du må rope ørten ganger igjen. Trangen til å oppsøke artsfrender vil bare bli større og større, så dette å jobbe med innkalling og interesse for å se hva DU gjør til enhver tid, er gull verdt å legge stor innsats i disse månedene fremover.

Valper er litt der, ofte, at de selv kan bli litt forvirret fordi det er så mye som skjer med dem på en gang. Ene hunden her kunne VIRKE "trassig" hvis man gikk inn og krevde for mye i en viss tid av valpe/ungdomstiden; med den så lønnet det seg å jobbe så positivt som mulig, og få belønnet det positive - heller enn å "insistere" på at "nå hører du". Tror det kokte litt i toppen, og selvstendigheten begynte å blomstre - men samtidig var det en veldig samarbeidsinteressert hund. Jobb MED og ikke mot, med en stor gutt som din kan bli, får du nok mye "moro" - og det lønner seg å legge opp løypa litt i forkant, gjennom å se litt på dette med valpers utvikling inn mot unghund. Er jo gitt ut bøker som såvidt jeg husker er okay som er innom dette.

Husker godt rottweilereieren som, etter at "søte lille gutten" hennes første gang knurret til henne da hun kjeftende fordi han "ikke hørte etter og han visste hva hun mente" tok ham bort fra å yppe mot en godt voksen hannhund, ikke skjønte noenting - han hadde jo vært flinkest på valpekurset!

Link to comment
Share on other sites

Valper er under utvikling, akkurat som barn. Likevel blir "trassalder" et litt feil begrep for meg, fordi jeg synes vel egentlig ikke det er "trass" det er snakk om (når vi snakker hund). Det samme med "hormoner", som ofte blir brukt som en slags forklaring av mange hundeeiere på at hunden deres EGENTLIG er ulydig - fordi de er litt ute på samme galei:

Hunder utvikler seg både fysisk og mentalt. Noen ganger, som i denne "hormonalderen", så faller fysisk utvikling og instinkter sammen med at hunden også blir mer voksen i hodet og "vil mer" selv - og da ser man om innlæringen av ulike kommandoer og det generelle lederskapet/oppdragerrollen/kall det hva du vil har fått skikkelig feste.

Ikke sant, har man sviktet litt i innlæringen eller man lar den forfalle - uten å friske den jevnlig opp, ut fra der valpen/unghunden er nå i utviklingsstadiet - så "virker det" ikke lenger når hunden får mer guts og egenvilje, også drevet frem av det fysiske. Og så blir det en ond sirkel, der hunden blir stadig mer "ulydig", og eier tar i mer og mer.

En liten valp er ofte litt klengete, avhengig av eier, som er "store gud" (forhåpentligvis). I de første månedene handler det om å overleve, og å være blid og hyggelig og litt underkastende mot andre hunder. Da når man ofte greit inn med positive kommandoer, og med litt godis. Så tror eier kanskje at "nå kan hunden det". Og så begynner søte lille valpen å bli større. Den blir mer selvstendig, andre hunder lokker mer, den tør mer og mer - lenger avstand fra eier, mer selvstendige ting. Da bør nok eier enten friske opp kommandoene og hundens interesse for å følge med på eier - gjennom å legge inn litt ekstra satsing, sørge for at man belønner atferder man vil ha, som gjøres godt, og ikke bare slenge ut en godis automatisk for noe halvveis - og/eller også satse mer på forebygging; at man samtidig som man holder kommandoene godt vedlike, også sørger for at hunden ikke "lærer" at det også går an å la være å gjøre dem.

Valpen som stadig fløy i beina på deg ute begynner kanskje nå å storme lenger vekk. Da må du både jobbe med innkalling, samtidig som du i endel situasjoner kanskje heller vil ta valpen i bånd så den ikke får sjansen til å løpe langt unna uten at du får tak i den eller at du må rope ørten ganger igjen. Trangen til å oppsøke artsfrender vil bare bli større og større, så dette å jobbe med innkalling og interesse for å se hva DU gjør til enhver tid, er gull verdt å legge stor innsats i disse månedene fremover.

Valper er litt der, ofte, at de selv kan bli litt forvirret fordi det er så mye som skjer med dem på en gang. Ene hunden her kunne VIRKE "trassig" hvis man gikk inn og krevde for mye i en viss tid av valpe/ungdomstiden; med den så lønnet det seg å jobbe så positivt som mulig, og få belønnet det positive - heller enn å "insistere" på at "nå hører du". Tror det kokte litt i toppen, og selvstendigheten begynte å blomstre - men samtidig var det en veldig samarbeidsinteressert hund. Jobb MED og ikke mot, med en stor gutt som din kan bli, får du nok mye "moro" - og det lønner seg å legge opp løypa litt i forkant, gjennom å se litt på dette med valpers utvikling inn mot unghund. Er jo gitt ut bøker som såvidt jeg husker er okay som er innom dette.

Husker godt rottweilereieren som, etter at "søte lille gutten" hennes første gang knurret til henne da hun kjeftende fordi han "ikke hørte etter og han visste hva hun mente" tok ham bort fra å yppe mot en godt voksen hannhund, ikke skjønte noenting - han hadde jo vært flinkest på valpekurset!

takk akela!

nesten litt skummelt å ha valp.

redd for å trå feil. ønsker ikke en knurrende hund om ett par år.

(bajas er faktisk flinkeste hund på kurset) hmm

Link to comment
Share on other sites

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):)

Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

Link to comment
Share on other sites

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):) Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

Å gud, ikke si sånn da :) Det har aldri jeg tenkt på.

Link to comment
Share on other sites

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):)

Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

hehe...(bank i bordet) håper jeg slipper misfornøyde barn.

det med knurring var snedig at du skulle si egentlig,for min far dro fram akkurat det under en familiemiddag i går kveld (valpen snorket da under bordet).

jeg måtte bare glede meg til hunden ble voksen,50 kg og sto rett mot meg og knurret...

han har hatt mange hunder i sin tid men...

var det mere vanlig tidligere med knurrende hunder pga annen oppdragelse(fysisk straff)?

ble litt skuffet over min far for det utsagnet der da men.

Link to comment
Share on other sites

Oppdrar man hund med hardere metoder og dessuten også gjør det FEIL, så kan det ha slike konsekvenser sikkert - fordi jeg tror at dersom man er hard OG urettferdig, så kan hunden gå i forsvar lettere. Knurring er en slik advarsel som kan ha med en usikkerhet i en situasjon/overfor eieren/det som er i vente (som hunden har erfart).

Ikke sant, lar man først hunden ligge mye under bordet når den er mindre, til at man brått ombestemmer seg fordi den blir for stor, og så begynner å kjefte og smelle for noe som har vært lov - så kan hunden føle for å protestere. Er man hardhendt videre da, så kan hunden føle at eier går over grensene - uten at den skjønner "hvorfor". Så sier eier "den svarer meg", og så tar man enda mer i.

Jeg har trent med ganske "hardhendte" folk (som sier nei og fy og godt kan heise hunden unna), men fordi de har vært konsekvente og rettferdige, så har hundene deres likevel vært trygge på dem - like trygge som andre hunder med andre, "positive" metoder.

Alternativt, så har jeg også sett folk som prøver å være positive, men som ikke får helt kontroll - og når en situasjon da er vanskelig fordi hunden ignorerer dem, og de blir redde og kjefter, så blir hunden usikker på denne "jekyll og hyde"-eieren som plutselig virker hysterisk sinna.

Dersom man VET at hunden kommer til å bli stor og en mulig utfordring, så lærer man den alskens nyttige ting som kan komme til nytte senere. Som "flytt deg", dersom hunden ligger i veien, "gå unna" (i forhold til andre hunder, så man kan be hunden gå ut av en spent situasjon med en annen hannhund), og all mulig andre nyttige ting - som man kan lære inn på en positiv måte som gir hunden trygghet til eier. Kanskje må du innskjerpe saker og ting litt etterhvert, men har du et godt grunnlag og er forberedt så går det meste bedre.

Link to comment
Share on other sites

Oppdrar man hund med hardere metoder og dessuten også gjør det FEIL, så kan det ha slike konsekvenser sikkert - fordi jeg tror at dersom man er hard OG urettferdig, så kan hunden gå i forsvar lettere. Knurring er en slik advarsel som kan ha med en usikkerhet i en situasjon/overfor eieren/det som er i vente (som hunden har erfart).

Ikke sant, lar man først hunden ligge mye under bordet når den er mindre, til at man brått ombestemmer seg fordi den blir for stor, og så begynner å kjefte og smelle for noe som har vært lov - så kan hunden føle for å protestere. Er man hardhendt videre da, så kan hunden føle at eier går over grensene - uten at den skjønner "hvorfor". Så sier eier "den svarer meg", og så tar man enda mer i.

Jeg har trent med ganske "hardhendte" folk (som sier nei og fy og godt kan heise hunden unna), men fordi de har vært konsekvente og rettferdige, så har hundene deres likevel vært trygge på dem - like trygge som andre hunder med andre, "positive" metoder.

Alternativt, så har jeg også sett folk som prøver å være positive, men som ikke får helt kontroll - og når en situasjon da er vanskelig fordi hunden ignorerer dem, og de blir redde og kjefter, så blir hunden usikker på denne "jekyll og hyde"-eieren som plutselig virker hysterisk sinna.

Dersom man VET at hunden kommer til å bli stor og en mulig utfordring, så lærer man den alskens nyttige ting som kan komme til nytte senere. Som "flytt deg", dersom hunden ligger i veien, "gå unna" (i forhold til andre hunder, så man kan be hunden gå ut av en spent situasjon med en annen hannhund), og all mulig andre nyttige ting - som man kan lære inn på en positiv måte som gir hunden trygghet til eier. Kanskje må du innskjerpe saker og ting litt etterhvert, men har du et godt grunnlag og er forberedt så går det meste bedre.

hvorfor lese bøker når du svarer så fint? :)

her i heimen ligger bikkja der den føler for det ,men når jeg mener han blir i veien ber jeg ham "gå på plassen sin".

utenom det så lærer han jo ord som "flytt deg" "pass deg" da han til stadighet legger seg på føtter og til stadighet helst vandrer under mine føtter. hehe

jeg inrømme å ha tatt i ham ganske hardt tre ganger.da jeg har tatt ham på fersken i noe som absolutt er strengt forbudt.

han har aldr gjentatt disse tingene i etterkant. Jeg har ikke banket hunden nei, kunn tatt i nakkeskinn og tatt ham strengt bort fra situasjonen.

Jeg prøver å være så tydelig som mulig og hunden er ikke redd meg på noen måt han er en glad og trygg hund.

Han blir jo en stor hund og vi vet jo ikke hvilket gemytt den har med seg fra foreldrene...

jeg krysser fingre , gjør mitt beste og håper det blir godt nok. :)

Link to comment
Share on other sites

Må flire litt jeg. Har en i beste fjortissalder her hjemme selv (15 mnd). Hun lukker ikke ørene, men det er bare så fantastisk mye hun skal ha med seg på en gang, så da blir det jeg sier litt nedprioritert. Samtidig koser jeg meg litt med sånn skikkelig pøbelalder, for hun er jo bare så utrolig lykkelig. Vimsehue delux, men verden er liksom hennes om dagen, dronninga delux. Prøver å "selge" henne innimellom når hun turner i vinduskarmen på jobb og sånt. Men stort sett kan jeg ikke annet en å le av henne med en trygg visshet om at hun faktisk blir voksen. Omsider. :)

Link to comment
Share on other sites

Må flire litt jeg. Har en i beste fjortissalder her hjemme selv (15 mnd). Hun lukker ikke ørene, men det er bare så fantastisk mye hun skal ha med seg på en gang, så da blir det jeg sier litt nedprioritert. Samtidig koser jeg meg litt med sånn skikkelig pøbelalder, for hun er jo bare så utrolig lykkelig. Vimsehue delux, men verden er liksom hennes om dagen, dronninga delux. Prøver å "selge" henne innimellom når hun turner i vinduskarmen på jobb og sånt. Men stort sett kan jeg ikke annet en å le av henne med en trygg visshet om at hun faktisk blir voksen. Omsider. :)

jeg har mye å glede meg til tydeligvis :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Synes jo det med en ny hund var en god ide, hvertfall med at de kan også være med.  Min har ingen hemninger her heller, så jeg må sette begrensninger- det driter ho hardt i.. Vi driver med nosework, men er ikke det beste miljøet her nede.. Synes også det er rart å ha gammel hund, det er mange begrensninger- men mye herlig også..
    • Ja, og stresser. Det er jo så mye som ikke er klart....
    • Åå så søt 🥰 Teller du ned dagene nå?
    • Det høres ut som en veldig fin ordning  Min senior kan ikke gå så lange turer lengre pga. en dårlig skulder, men samtidig har hun bare ett gir, og det går i hundre hver eneste tur. Så jeg må begrense henne veldig for at den skuldra ikke skal bli enda verre. Hun er jo en liten hund så jeg hadde håpet på å kunnen gå turer med henne i sekk, men det var hun i hvert fall ikke interessert i 🙈 Hun har også blitt fullstendig hemningsløs på sine gamle dager (et snev av demens?), så hvis jeg ikke følger med på henne hele tiden driver hun med de mest utrolige akrobatiske påfunn (som å kaste seg ned trappa), så her er det selvmordsforebygging på daglig basis... Heldigvis har vi Nosework da, som hun elsker. Det er virkelig en fantastisk aktivitet for gamle hunder, og ettersom, det er uoffisielt kan vi konkurrere selv om hun går på medisiner. Til helga skal vi på kurs i Nosework, og i juli er vi påmelding Nord-Norges første Nosework-konkurranse  Så helt dødt er det ikke her, men savner det livet vi hadde før utrolig mye. Dette er første gang jeg har gammel hund, så jeg er nok litt i sjokk over hvor begrensende det faktisk er.  Ellers luftet jeg så smått tanken på å kjøpe ny hund som kan bo hos min mor inntil videre, og hun var ikke helt fremmed for det. Den eneste innvendingen var "men hva gjør vi når jeg skal reise bort?" 😅 Hun og samboeren har hatt hund i "alle år", men nå som pensjonister ønsker de et litt friere liv uten hund. Men en hund som kan bo der, samtidig som jeg har det meste an ansvaret ellers, er kanskje ikke en helt fjern idé? 🤔
    • Hilse på Izuba. Henter i juni.)  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...