Gå til innhold
Hundesonen.no

lukker ørene


lise og bajas

Recommended Posts

bajas er nå 5 mnd og har en liten gryende tendens til å "lukke ørene" når jeg ber ham om ting.

han dryger i det lengste før han gjør som han blir bedt om. f.eks å gå på plassen sin og legge seg.

noen som har noen tips og triks til å kanskje få bukt med dette før halig får hormonsprett og "lukker ørene"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
bajas er nå 5 mnd og har en liten gryende tendens til å "lukke ørene" når jeg ber ham om ting.

han dryger i det lengste før han gjør som han blir bedt om. f.eks å gå på plassen sin og legge seg.

noen som har noen tips og triks til å kanskje få bukt med dette før halig får hormonsprett og "lukker ørene"?

Han er 5 måneder

Han er valp

Og om han ikke villig løper og gjør som du sier så er det fordi du har glemt å gjøre så det lønner seg for han høre, dvs. du har glemt rosen, du har glemt at han må belønnes så det virkelig monner, du har glemt at han er liten valp og under utdanning.

Hunder lukker ikke ørene, hunder blir ikke sære og sta - men hunder gjør ikke ting som ikke betaler seg - ergo så er mitt tips, begynn å belønn hunden for å gjøre som du sier.

Livet skal være gøy, og personlig så synes jeg ikke at en valp på fem måneder burde kommanderes til å gå på plassen sin å legge seg, en valp bør få legge seg der den vil (hunder også for den saks skyld) - men det blir en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oi.

her ble det to vidt forskjellige svar gitt. men takker for begge.

jeg ønsker at hunden min kan gå å finne plassen sin på komando så vi trener på dette,men du har helt rett belgerpia, det har blitt for lite ros .

jeg tar det til etterretning.

trodde denne trassalderen kom litt senere? kanskje han er litt forut for sin tid? hehe

takker for tankevekkeren

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke den andre posten gitt, men selvfølgelig er belønning viktig, ekstra motivasjon der! :)

helt enig.

men det er liksom ikke bestandig jeg er flink nok til å huske på rosen og belønningen (smekk på fingrene for meg)

jeg må jo legge til at valpen ligger som regel rett under mine føtter til vanlig da... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
oi.

her ble det to vidt forskjellige svar gitt. men takker for begge.

jeg ønsker at hunden min kan gå å finne plassen sin på komando så vi trener på dette,men du har helt rett belgerpia, det har blitt for lite ros .

jeg tar det til etterretning.

trodde denne trassalderen kom litt senere? kanskje han er litt forut for sin tid? hehe

takker for tankevekkeren

Jeg skjønner poenget med å kunne sende han til en plass når det er behov for det altså...

Men husk på belønningen, det skal være gøy å gjøre som du sier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å kunne sende han til en plass når det er behov for det altså...

Men husk på belønningen, det skal være gøy å gjøre som du sier

det spretter jo godbiter i alle andre situasjoner her hjemme så jeg burde bite meg i nakken over at jeg ikke er flinkere når han skal legge seg . :)

det har gått litt i glemmeboka da han har vært så flink til dette tidligere (for da vandret det nemlig griseører osv)

nå må jeg nok starte på nytt kanskje.

en lærer så lenge vi lever.

men han er nok litt mere trassig nå enn til vanlig.

men dog kunne jeg kalle ham inn midt ett firsprang mot en annen hund i går kveld! (flinke valpen)

da ble jeg glad i hjertet mitt nok en gang. deilig med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å være kosekvent. Jeg er selv for å være ganske bestemt med en unghund /valp fra en 5-6 mnd og oppover. Men samtidig må den få ros når den gjør det du ber den om. Og så må man jo også være sikker på at hunden skjønner hva du mener. Noen hunder skjønner ikke hva eieren vil og blir stemplet som ulydig. Det er litt dumt, for det kan ødelegge forholdet og hunden bli usikker på ting. Vær klar i beskjeden, gi den tid til å reagere og ros når den gjør det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på plassen sin: Gi griseører, bein og slike ting der du vil at hunden skal ha plassen sin. Hvis han tar med seg godsakene og går en annen plass kan du eventuelt sette deg sammen med valpen og holde beinet etc. mens du koser med han.. Går han vekk så trenger du egentlig ikke bry deg, plassen skal bare bli attraktiv. Lær hunden å legge seg på plassen frivillig. Er det en hundeseng f.eks kan du ta den litt ut på gulvet og belønne valpen hvis han går oppi senga eller du kan lokke han opp i senga. Hvordan du velger å gjøre det er ikke så viktig :) Når du skal belønne han for å ha gått på "plassen sin" så gir du godbiten mens du lokker han AV plassen igjen. På den måten vil han være klar for en ny repetisjon av å "gå på plassen sin" rett etter han har spist belønningen sin for forrige repetisjon.

Når han aktivt begynner å gå på hundemadrassen, matta, whatever så kan du øke avstanden mellom deg og hunden og matta mer og mer. Når hunden kan gå på matta si fra den avstanden du vil at han skal kunne så kan du legge på kommando.

^ Det funket bra hos oss iallefall og det er under innlæring på valpen. Hun er flink :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å være kosekvent. Jeg er selv for å være ganske bestemt med en unghund /valp fra en 5-6 mnd og oppover. Men samtidig må den få ros når den gjør det du ber den om. Og så må man jo også være sikker på at hunden skjønner hva du mener. Noen hunder skjønner ikke hva eieren vil og blir stemplet som ulydig. Det er litt dumt, for det kan ødelegge forholdet og hunden bli usikker på ting. Vær klar i beskjeden, gi den tid til å reagere og ros når den gjør det riktige.

har vært konsekvent fra dag en med den lille og vi har en herlig hund. når han får beskjed om å legge seg kan han liksom gå to skritt i rettning plassen sin og snu hodet for å se om jeg ser ham...om jeg ikke gjør det så henger han liksom der til jeg må si det en gang til. slik kan han dryge helt til jeg blir litt streng i stemmen. da rusler han og legger seg. han minner litt om mine trassige barn . hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi han flere og flere kommandoer. Den første skal gjelde, og max to bruker jeg å prøve å huske på. Hører hun ikke så driter jeg i bikkja og øver mer på det jeg prøver å få henne til å utføre eller gjør det enklere for henne å få det til. Blir du sintere og sintere i stemmen lærer han at han ikke trenger å høre før du tar frem forbanna-stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja de ligner mye på småunger i rette alderen. Det sier ihvertfall min mor som ler hver gang min hund tøyer grensene med meg :) "hun er akkurat som en 3åring hahaha". :) Det er bare å være tålmodig og sta selv. Ikke gi deg og hvis du har sagt at hunden skal gå å legge seg, så ikke gi deg før den har lagt seg. Det er ikke snakk om å blir sinna og kjefte mye, men være bestemt og tålmodig. Da skjønner hunden at det nytter ikke å prøve seg, fordi matmor er sta selv. Så blir det lettere med tiden. (selv om min hund tøyer grensene hele tiden fremdeles. Spesielt når jeg har besøk eller noe, for da vet hun at jeg ikke er like streng) Du bør ikke "mase" for mye heller, men ha et par kommandoer og skjer det ingenting så lei hunden på plassen sin og legg den der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på plassen sin: Gi griseører, bein og slike ting der du vil at hunden skal ha plassen sin. Hvis han tar med seg godsakene og går en annen plass kan du eventuelt sette deg sammen med valpen og holde beinet etc. mens du koser med han.. Går han vekk så trenger du egentlig ikke bry deg, plassen skal bare bli attraktiv. Lær hunden å legge seg på plassen frivillig. Er det en hundeseng f.eks kan du ta den litt ut på gulvet og belønne valpen hvis han går oppi senga eller du kan lokke han opp i senga. Hvordan du velger å gjøre det er ikke så viktig :) Når du skal belønne han for å ha gått på "plassen sin" så gir du godbiten mens du lokker han AV plassen igjen. På den måten vil han være klar for en ny repetisjon av å "gå på plassen sin" rett etter han har spist belønningen sin for forrige repetisjon.

Når han aktivt begynner å gå på hundemadrassen, matta, whatever så kan du øke avstanden mellom deg og hunden og matta mer og mer. Når hunden kan gå på matta si fra den avstanden du vil at han skal kunne så kan du legge på kommando.

^ Det funket bra hos oss iallefall og det er under innlæring på valpen. Hun er flink :)

det med å lokke ham av matta var en ny vri...

han liker matta si og snorker som en gris der når han velger det selv. det er stort sett når jeg ønsker at han skal roe seg eller gå litt ut av veien at han dryger.

forstår jo at han ikke har lyst men...

alle bein og griseører blir gitt på denne soveplassen så han er snar på plass når det er noe godt på gang. han er en liten luring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vri er det ikke akkurat, det er bare en lur måte å få mange repetisjoner av den atferden du vil ha på :) Jo mer du belønner han for å GÅ PÅ MATTA jo mer lyst vil han ha til å gå på matta når du ber han om det i situasjonene du trenger det på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja de ligner mye på småunger i rette alderen. Det sier ihvertfall min mor som ler hver gang min hund tøyer grensene med meg :) "hun er akkurat som en 3åring hahaha". :P Det er bare å være tålmodig og sta selv. Ikke gi deg og hvis du har sagt at hunden skal gå å legge seg, så ikke gi deg før den har lagt seg. Det er ikke snakk om å blir sinna og kjefte mye, men være bestemt og tålmodig. Da skjønner hunden at det nytter ikke å prøve seg, fordi matmor er sta selv. Så blir det lettere med tiden. (selv om min hund tøyer grensene hele tiden fremdeles. Spesielt når jeg har besøk eller noe, for da vet hun at jeg ikke er like streng)

hehe...akkurat slik er det.

jeg bruker ikke "forbannetstemmen " nei men sier det kanskje flere ganger enn to...huff.

Jeg har ett rykte på meg for å være sta så jeg skal nok ikke gi meg med en gang.

problemet er kanskje tålmodigheten, jeg er så lettantennelig (hmf) men det går enda raskere over heldigvis.

takk for gode råd da dere!

synes det er supert her inne med tanke på råd og slikt.

Vri er det ikke akkurat, det er bare en lur måte å få mange repetisjoner av den atferden du vil ha på :) Jo mer du belønner han for å GÅ PÅ MATTA jo mer lyst vil han ha til å gå på matta når du ber han om det i situasjonene du trenger det på..

mente det var en ny vri for meg :)

det var en god og logisk måte å trene på selvfølgelig.

bare å sette i gang..

gøy

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er under utvikling, akkurat som barn. Likevel blir "trassalder" et litt feil begrep for meg, fordi jeg synes vel egentlig ikke det er "trass" det er snakk om (når vi snakker hund). Det samme med "hormoner", som ofte blir brukt som en slags forklaring av mange hundeeiere på at hunden deres EGENTLIG er ulydig - fordi de er litt ute på samme galei:

Hunder utvikler seg både fysisk og mentalt. Noen ganger, som i denne "hormonalderen", så faller fysisk utvikling og instinkter sammen med at hunden også blir mer voksen i hodet og "vil mer" selv - og da ser man om innlæringen av ulike kommandoer og det generelle lederskapet/oppdragerrollen/kall det hva du vil har fått skikkelig feste.

Ikke sant, har man sviktet litt i innlæringen eller man lar den forfalle - uten å friske den jevnlig opp, ut fra der valpen/unghunden er nå i utviklingsstadiet - så "virker det" ikke lenger når hunden får mer guts og egenvilje, også drevet frem av det fysiske. Og så blir det en ond sirkel, der hunden blir stadig mer "ulydig", og eier tar i mer og mer.

En liten valp er ofte litt klengete, avhengig av eier, som er "store gud" (forhåpentligvis). I de første månedene handler det om å overleve, og å være blid og hyggelig og litt underkastende mot andre hunder. Da når man ofte greit inn med positive kommandoer, og med litt godis. Så tror eier kanskje at "nå kan hunden det". Og så begynner søte lille valpen å bli større. Den blir mer selvstendig, andre hunder lokker mer, den tør mer og mer - lenger avstand fra eier, mer selvstendige ting. Da bør nok eier enten friske opp kommandoene og hundens interesse for å følge med på eier - gjennom å legge inn litt ekstra satsing, sørge for at man belønner atferder man vil ha, som gjøres godt, og ikke bare slenge ut en godis automatisk for noe halvveis - og/eller også satse mer på forebygging; at man samtidig som man holder kommandoene godt vedlike, også sørger for at hunden ikke "lærer" at det også går an å la være å gjøre dem.

Valpen som stadig fløy i beina på deg ute begynner kanskje nå å storme lenger vekk. Da må du både jobbe med innkalling, samtidig som du i endel situasjoner kanskje heller vil ta valpen i bånd så den ikke får sjansen til å løpe langt unna uten at du får tak i den eller at du må rope ørten ganger igjen. Trangen til å oppsøke artsfrender vil bare bli større og større, så dette å jobbe med innkalling og interesse for å se hva DU gjør til enhver tid, er gull verdt å legge stor innsats i disse månedene fremover.

Valper er litt der, ofte, at de selv kan bli litt forvirret fordi det er så mye som skjer med dem på en gang. Ene hunden her kunne VIRKE "trassig" hvis man gikk inn og krevde for mye i en viss tid av valpe/ungdomstiden; med den så lønnet det seg å jobbe så positivt som mulig, og få belønnet det positive - heller enn å "insistere" på at "nå hører du". Tror det kokte litt i toppen, og selvstendigheten begynte å blomstre - men samtidig var det en veldig samarbeidsinteressert hund. Jobb MED og ikke mot, med en stor gutt som din kan bli, får du nok mye "moro" - og det lønner seg å legge opp løypa litt i forkant, gjennom å se litt på dette med valpers utvikling inn mot unghund. Er jo gitt ut bøker som såvidt jeg husker er okay som er innom dette.

Husker godt rottweilereieren som, etter at "søte lille gutten" hennes første gang knurret til henne da hun kjeftende fordi han "ikke hørte etter og han visste hva hun mente" tok ham bort fra å yppe mot en godt voksen hannhund, ikke skjønte noenting - han hadde jo vært flinkest på valpekurset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er under utvikling, akkurat som barn. Likevel blir "trassalder" et litt feil begrep for meg, fordi jeg synes vel egentlig ikke det er "trass" det er snakk om (når vi snakker hund). Det samme med "hormoner", som ofte blir brukt som en slags forklaring av mange hundeeiere på at hunden deres EGENTLIG er ulydig - fordi de er litt ute på samme galei:

Hunder utvikler seg både fysisk og mentalt. Noen ganger, som i denne "hormonalderen", så faller fysisk utvikling og instinkter sammen med at hunden også blir mer voksen i hodet og "vil mer" selv - og da ser man om innlæringen av ulike kommandoer og det generelle lederskapet/oppdragerrollen/kall det hva du vil har fått skikkelig feste.

Ikke sant, har man sviktet litt i innlæringen eller man lar den forfalle - uten å friske den jevnlig opp, ut fra der valpen/unghunden er nå i utviklingsstadiet - så "virker det" ikke lenger når hunden får mer guts og egenvilje, også drevet frem av det fysiske. Og så blir det en ond sirkel, der hunden blir stadig mer "ulydig", og eier tar i mer og mer.

En liten valp er ofte litt klengete, avhengig av eier, som er "store gud" (forhåpentligvis). I de første månedene handler det om å overleve, og å være blid og hyggelig og litt underkastende mot andre hunder. Da når man ofte greit inn med positive kommandoer, og med litt godis. Så tror eier kanskje at "nå kan hunden det". Og så begynner søte lille valpen å bli større. Den blir mer selvstendig, andre hunder lokker mer, den tør mer og mer - lenger avstand fra eier, mer selvstendige ting. Da bør nok eier enten friske opp kommandoene og hundens interesse for å følge med på eier - gjennom å legge inn litt ekstra satsing, sørge for at man belønner atferder man vil ha, som gjøres godt, og ikke bare slenge ut en godis automatisk for noe halvveis - og/eller også satse mer på forebygging; at man samtidig som man holder kommandoene godt vedlike, også sørger for at hunden ikke "lærer" at det også går an å la være å gjøre dem.

Valpen som stadig fløy i beina på deg ute begynner kanskje nå å storme lenger vekk. Da må du både jobbe med innkalling, samtidig som du i endel situasjoner kanskje heller vil ta valpen i bånd så den ikke får sjansen til å løpe langt unna uten at du får tak i den eller at du må rope ørten ganger igjen. Trangen til å oppsøke artsfrender vil bare bli større og større, så dette å jobbe med innkalling og interesse for å se hva DU gjør til enhver tid, er gull verdt å legge stor innsats i disse månedene fremover.

Valper er litt der, ofte, at de selv kan bli litt forvirret fordi det er så mye som skjer med dem på en gang. Ene hunden her kunne VIRKE "trassig" hvis man gikk inn og krevde for mye i en viss tid av valpe/ungdomstiden; med den så lønnet det seg å jobbe så positivt som mulig, og få belønnet det positive - heller enn å "insistere" på at "nå hører du". Tror det kokte litt i toppen, og selvstendigheten begynte å blomstre - men samtidig var det en veldig samarbeidsinteressert hund. Jobb MED og ikke mot, med en stor gutt som din kan bli, får du nok mye "moro" - og det lønner seg å legge opp løypa litt i forkant, gjennom å se litt på dette med valpers utvikling inn mot unghund. Er jo gitt ut bøker som såvidt jeg husker er okay som er innom dette.

Husker godt rottweilereieren som, etter at "søte lille gutten" hennes første gang knurret til henne da hun kjeftende fordi han "ikke hørte etter og han visste hva hun mente" tok ham bort fra å yppe mot en godt voksen hannhund, ikke skjønte noenting - han hadde jo vært flinkest på valpekurset!

takk akela!

nesten litt skummelt å ha valp.

redd for å trå feil. ønsker ikke en knurrende hund om ett par år.

(bajas er faktisk flinkeste hund på kurset) hmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):)

Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):) Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

Å gud, ikke si sånn da :) Det har aldri jeg tenkt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, glem knurringen - det var en eier som antagelig aldri engang tenkte lenger enn nesa... og som var urettferdig mot hunden.

Er det ikke skumlere å ha barn da? Hehe, de kan jo komme tilbake til deg - uten hjelp av noen dyretolk - femti år senere og si at "alt er din skyld, barndommen min var så vanskelig" :):)

Å lære litt om atferd og utvikling, og hva du har i vente, synes jeg har vært utrolig nyttig - og da går alt så meget bedre, for ikke å si lettere. Det er bra å ta ting alvorlig når man har hund, særlig hannhund, og bra at det finnes gode kurs og gode bøker å lese.

hehe...(bank i bordet) håper jeg slipper misfornøyde barn.

det med knurring var snedig at du skulle si egentlig,for min far dro fram akkurat det under en familiemiddag i går kveld (valpen snorket da under bordet).

jeg måtte bare glede meg til hunden ble voksen,50 kg og sto rett mot meg og knurret...

han har hatt mange hunder i sin tid men...

var det mere vanlig tidligere med knurrende hunder pga annen oppdragelse(fysisk straff)?

ble litt skuffet over min far for det utsagnet der da men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrar man hund med hardere metoder og dessuten også gjør det FEIL, så kan det ha slike konsekvenser sikkert - fordi jeg tror at dersom man er hard OG urettferdig, så kan hunden gå i forsvar lettere. Knurring er en slik advarsel som kan ha med en usikkerhet i en situasjon/overfor eieren/det som er i vente (som hunden har erfart).

Ikke sant, lar man først hunden ligge mye under bordet når den er mindre, til at man brått ombestemmer seg fordi den blir for stor, og så begynner å kjefte og smelle for noe som har vært lov - så kan hunden føle for å protestere. Er man hardhendt videre da, så kan hunden føle at eier går over grensene - uten at den skjønner "hvorfor". Så sier eier "den svarer meg", og så tar man enda mer i.

Jeg har trent med ganske "hardhendte" folk (som sier nei og fy og godt kan heise hunden unna), men fordi de har vært konsekvente og rettferdige, så har hundene deres likevel vært trygge på dem - like trygge som andre hunder med andre, "positive" metoder.

Alternativt, så har jeg også sett folk som prøver å være positive, men som ikke får helt kontroll - og når en situasjon da er vanskelig fordi hunden ignorerer dem, og de blir redde og kjefter, så blir hunden usikker på denne "jekyll og hyde"-eieren som plutselig virker hysterisk sinna.

Dersom man VET at hunden kommer til å bli stor og en mulig utfordring, så lærer man den alskens nyttige ting som kan komme til nytte senere. Som "flytt deg", dersom hunden ligger i veien, "gå unna" (i forhold til andre hunder, så man kan be hunden gå ut av en spent situasjon med en annen hannhund), og all mulig andre nyttige ting - som man kan lære inn på en positiv måte som gir hunden trygghet til eier. Kanskje må du innskjerpe saker og ting litt etterhvert, men har du et godt grunnlag og er forberedt så går det meste bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdrar man hund med hardere metoder og dessuten også gjør det FEIL, så kan det ha slike konsekvenser sikkert - fordi jeg tror at dersom man er hard OG urettferdig, så kan hunden gå i forsvar lettere. Knurring er en slik advarsel som kan ha med en usikkerhet i en situasjon/overfor eieren/det som er i vente (som hunden har erfart).

Ikke sant, lar man først hunden ligge mye under bordet når den er mindre, til at man brått ombestemmer seg fordi den blir for stor, og så begynner å kjefte og smelle for noe som har vært lov - så kan hunden føle for å protestere. Er man hardhendt videre da, så kan hunden føle at eier går over grensene - uten at den skjønner "hvorfor". Så sier eier "den svarer meg", og så tar man enda mer i.

Jeg har trent med ganske "hardhendte" folk (som sier nei og fy og godt kan heise hunden unna), men fordi de har vært konsekvente og rettferdige, så har hundene deres likevel vært trygge på dem - like trygge som andre hunder med andre, "positive" metoder.

Alternativt, så har jeg også sett folk som prøver å være positive, men som ikke får helt kontroll - og når en situasjon da er vanskelig fordi hunden ignorerer dem, og de blir redde og kjefter, så blir hunden usikker på denne "jekyll og hyde"-eieren som plutselig virker hysterisk sinna.

Dersom man VET at hunden kommer til å bli stor og en mulig utfordring, så lærer man den alskens nyttige ting som kan komme til nytte senere. Som "flytt deg", dersom hunden ligger i veien, "gå unna" (i forhold til andre hunder, så man kan be hunden gå ut av en spent situasjon med en annen hannhund), og all mulig andre nyttige ting - som man kan lære inn på en positiv måte som gir hunden trygghet til eier. Kanskje må du innskjerpe saker og ting litt etterhvert, men har du et godt grunnlag og er forberedt så går det meste bedre.

hvorfor lese bøker når du svarer så fint? :)

her i heimen ligger bikkja der den føler for det ,men når jeg mener han blir i veien ber jeg ham "gå på plassen sin".

utenom det så lærer han jo ord som "flytt deg" "pass deg" da han til stadighet legger seg på føtter og til stadighet helst vandrer under mine føtter. hehe

jeg inrømme å ha tatt i ham ganske hardt tre ganger.da jeg har tatt ham på fersken i noe som absolutt er strengt forbudt.

han har aldr gjentatt disse tingene i etterkant. Jeg har ikke banket hunden nei, kunn tatt i nakkeskinn og tatt ham strengt bort fra situasjonen.

Jeg prøver å være så tydelig som mulig og hunden er ikke redd meg på noen måt han er en glad og trygg hund.

Han blir jo en stor hund og vi vet jo ikke hvilket gemytt den har med seg fra foreldrene...

jeg krysser fingre , gjør mitt beste og håper det blir godt nok. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt jeg. Har en i beste fjortissalder her hjemme selv (15 mnd). Hun lukker ikke ørene, men det er bare så fantastisk mye hun skal ha med seg på en gang, så da blir det jeg sier litt nedprioritert. Samtidig koser jeg meg litt med sånn skikkelig pøbelalder, for hun er jo bare så utrolig lykkelig. Vimsehue delux, men verden er liksom hennes om dagen, dronninga delux. Prøver å "selge" henne innimellom når hun turner i vinduskarmen på jobb og sånt. Men stort sett kan jeg ikke annet en å le av henne med en trygg visshet om at hun faktisk blir voksen. Omsider. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt jeg. Har en i beste fjortissalder her hjemme selv (15 mnd). Hun lukker ikke ørene, men det er bare så fantastisk mye hun skal ha med seg på en gang, så da blir det jeg sier litt nedprioritert. Samtidig koser jeg meg litt med sånn skikkelig pøbelalder, for hun er jo bare så utrolig lykkelig. Vimsehue delux, men verden er liksom hennes om dagen, dronninga delux. Prøver å "selge" henne innimellom når hun turner i vinduskarmen på jobb og sånt. Men stort sett kan jeg ikke annet en å le av henne med en trygg visshet om at hun faktisk blir voksen. Omsider. :)

jeg har mye å glede meg til tydeligvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...