Jump to content
Hundesonen.no

V&H til katt?


¤renate¤

Recommended Posts

Nå sitter jeg her og vrir hjernen min, Nussipusen er allergisk, og vi har kun funnet 2for hun ikke reagerer på, det ene er et spesialfor for allergikatter, problemet er at hun ikke spiser det og sultet seg faktisk nesten ihjel for ikke lenge siden, så et kattungefor fra butikken(friskies eller noe slikt) ble kjøpt inn, og det fungerer hun fint på, men ei voksen, sterilisert katt kan jo ikke gå på dette foret i evigheter, spesielt siden hun faktisk blir feit av det tilslutt.

Vi har også tidligere hatt hell med friskies voksenfor, men nå har hun jammen meg begynt å reagere på det også, vi har prøvd ut de fleste av de dyre veterinærforene, og hun reagerer på alt sammen.

(Og JA, jeg VET at butikkforene ikke er bra, men man prøver det meste når man har ei katt man snart ikke kan gi mat til i det heletatt fordi hun blir syk.)

Så nå tenker jeg på å sette henne på en rå diett, enklest ville jo vært om jeg kunne brukt vom og hundemat foret, men jeg vet ikke om det fungerer til katter? Er det noe som mangler i det som vi kan tilsette slik at hun får alt hun trenger? Eller er eneste utvei full BARF'ing? Finnes det kanskje noen andre muligheter enn det jeg har tenkt på?

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om det er for katter også? De selger jo et eget kattetørrfor vet jeg, men har ikke hørt at råforet er for katter og.

Eneste jeg tenker på er om det f.eks inneholder taurin, som jo er livsviktig for katter. Eller hvordan jeg isåfall kan tilsette dette selv.

Link to comment
Share on other sites

V&H er ikke et fullfor for katter. Hunder og katter har ullike næringsbehov, blant annet trenger katten taurin, hvilket hunden kan bli blind av...

Hmhm...Nå har jeg sjekket rundtom ei stund, og utifra hva jeg kan finne om taurin finnes dette i alle animalske næringsmidler, vil ikke det da si at det finnes taurin i kjøtt, altså, hunder skal jo helst ha kjøtt, hvorfor er ikke da alle bikkjer i denne verden blinde?

Og utifra dette svaret, fra en av ekspertene hos canis så TRENGER faktisk hunder taurin:

"Taurin er sammen med argirin de to mest sentrale aminosyrene hunden trenger."

Så nå lurer jeg, for all info jeg finner sier egentlig at turin ikke er farlig for hund, og at det faktisk kan være bra for de. ;)

Æsj, ernæring er vaaanskelig ;)

Men uansett, hvis v&h ikke er et komplett fullfor for katter, kan jeg da tilsette de tingene som mangler på annet vis? Og hvilke ting er det helt konkret som faktisk mangler(eller er for lite av) i hundefor for ei katt?

SoppenCamilla: Ja, å gi noe tørrfor i tillegg til v&h kunne jo vært et alternativ, tror jeg, nå vet jo jeg så lite om ernæring at jeg vet ikke helt om det fungerer.

Noen andre som vet? Kan jeg gi v&h som basisfor med det ene tørrforet hun tåler(Whiskas sitt kattungefor forresten, ikke friskies som jeg sa tidligere) som tilleggsfor, hvis hun da virkelig trenger tillegg av noen ting som ikke finnes i v&h burde jo dette finnes i tørrforet, og dermed vil det vel være en ok måte å fore på?

De to andre alternativene blir vel å fortsette jakten på et tørrfor hun tåler, er vel noen for jeg ikke har prøvd ennå, eller å sette sammen en rådiett selv, selvom sistnevnte er dyrt og komplisert og jeg derfor helst vil finne en litt "enklere" metode.

Link to comment
Share on other sites

Hmhm...Nå har jeg sjekket rundtom ei stund, og utifra hva jeg kan finne om taurin finnes dette i alle animalske næringsmidler, vil ikke det da si at det finnes taurin i kjøtt, altså, hunder skal jo helst ha kjøtt, hvorfor er ikke da alle bikkjer i denne verden blinde?

Og utifra dette svaret, fra en av ekspertene hos canis så TRENGER faktisk hunder taurin:

"Taurin er sammen med argirin de to mest sentrale aminosyrene hunden trenger."

Så nå lurer jeg, for all info jeg finner sier egentlig at turin ikke er farlig for hund, og at det faktisk kan være bra for de. ;)

Æsj, ernæring er vaaanskelig ;)

Men uansett, hvis v&h ikke er et komplett fullfor for katter, kan jeg da tilsette de tingene som mangler på annet vis? Og hvilke ting er det helt konkret som faktisk mangler(eller er for lite av) i hundefor for ei katt?

SoppenCamilla: Ja, å gi noe tørrfor i tillegg til v&h kunne jo vært et alternativ, tror jeg, nå vet jo jeg så lite om ernæring at jeg vet ikke helt om det fungerer.

Noen andre som vet? Kan jeg gi v&h som basisfor med det ene tørrforet hun tåler(Whiskas sitt kattungefor forresten, ikke friskies som jeg sa tidligere) som tilleggsfor, hvis hun da virkelig trenger tillegg av noen ting som ikke finnes i v&h burde jo dette finnes i tørrforet, og dermed vil det vel være en ok måte å fore på?

De to andre alternativene blir vel å fortsette jakten på et tørrfor hun tåler, er vel noen for jeg ikke har prøvd ennå, eller å sette sammen en rådiett selv, selvom sistnevnte er dyrt og komplisert og jeg derfor helst vil finne en litt "enklere" metode.

Altså hunden min tåler ikke bare tørrfôr, så han må få blanding av tørrfôr og VogH. Det kan hende at katten din har noe av det samme, eller at (dersom du fôrer på både VogH og tørrfôr at de "nøytraliserer" hverandre slik at katten tåler det. Det kattetørrfôret som den tålte med ikke likte kan jo til og med smake godt, dersom du har VogH oppi. Ellers, lykke til med jakten på riktig fôr, og husk å ikke bytte for ofte, for dersom du bytter i hytt og pine og ikke lar magen og tarmene venne seg til fôret så kommer den jo aldri til å tåle noen. ;)

Link to comment
Share on other sites

Altså hunden min tåler ikke bare tørrfôr, så han må få blanding av tørrfôr og VogH. Det kan hende at katten din har noe av det samme, eller at (dersom du fôrer på både VogH og tørrfôr at de "nøytraliserer" hverandre slik at katten tåler det. Det kattetørrfôret som den tålte med ikke likte kan jo til og med smake godt, dersom du har VogH oppi. Ellers, lykke til med jakten på riktig fôr, og husk å ikke bytte for ofte, for dersom du bytter i hytt og pine og ikke lar magen og tarmene venne seg til fôret så kommer den jo aldri til å tåle noen. ;)

Hmm...Det har jeg ikke tenkt på før..

Men da tror jeg nesten jeg skal prøve meg litt frem med v&h+tørrfor jeg.

Takk for hjelpen! ;)

Link to comment
Share on other sites

Problemet med hundemat til katter, er at det inneholder lite proteiner i forhold. Kattedyr trenger taurin i fôret fordi de ikke klarer å produsere dette selv. Det klarer hunder. Dermed kan hunder spise proteiner fra planteriket, mens det vil katter få mangelsykdom av. Ved å spise hundemat vil altså katter risikere å få mangel på taurin. Det er jo forøvrig bare å sende en mail til produsenten og høre hvor mye av proteinet i V&H som kommer fra dyreriket, så er jo saken biff. Hvis man skal gi hundemat til katt, så må jo V&H være det aller beste alternativet.

Link to comment
Share on other sites

Hva med katte-tørrforet til v&h?

Tja, det er et alternativ hvertfall, om foring v&h+spesialforet hennes ikke fungerer(Har bestemt at jeg begir meg ikke ut på den evigvarende tørrfor prøvingen igjen før jeg har testet ut dette først, litt fordi jeg ønsker å fore bikkjene på v&h, så da hadde det vært så greit å kunne fore katta litt likt, latskapen lenge leve ;) )

Jeg har vært innom den eneste dyrebutikken i byen som selger v&h og hentet en 1kg pølse med kyllingvarianten, så nå blir det spennende å se hvordan det går, om hun tåler det, men jeg ser jo at innholdet er litt forskjellig fra et kattefor, mindre proteiner og mindre karbohydrater ser jeg det er i v&h i forhold til kattefor(sammenlignet med et hills kattefor, tok bare en rask titt dog)

Så det ser vel ut til at fullforing med v&h ikke er optimalt(Uten at jeg vet hvor mye av hverken proteiner eller karbo de faktisk trenger regner jeg med det er en grunn til at % er høyere i kattefor)

Hun likte hvertfall v&h, så da er vi over et hinder i det minste.

Og mens jeg nå har en v&h tråd, noen som kan fortelle med hva OE står for?

Det står under næringsstoffer, eks:

OE % fra protein.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...