Jump to content
Hundesonen.no

Hva er det hunder ikke skal ha?


tosa

Recommended Posts

Er det noen som kan liste opp det som hunder ikke skal ha, som er gift for de?

Vet at de ikke skal ha sjokolade, og at det er endel andre ting også, men kommer ikke på alt i farta.

Jeg kjøpte blodpølse for å ha som godbiter, men da jeg så at den inneholdt rosiner, ble jeg litt usikker på å gi dem det.

Link to comment
Share on other sites

Oki..fant den. Da blir det nok ingen blodpølse på hundene.

Men altså, blodpølse inneholder vel ingen ekstrem mengde av rosiner? Og da nekter jeg å tro at det er det spøtt farlig for dyrene.

Men, vi gjør alle som vi lyster og har overbevisning om.

Link to comment
Share on other sites

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Link to comment
Share on other sites

Jo! Gi hundene blodpølse! Det er noe veldig mange hunder liker og jobber godt for! Har selv en liggende i fryseren og vente på å bli brukt som godis.. Jeg synes mye av sånt er hysteri. Og hvorfor stoler folk på hva folk skriver på et forum? Hvorfor ber dere ikke om skikkelig (!) dokumentasjon på at ting er farlig? Det fins nemlig nesten ikke! Noen ting er bare tull, andre ting er farlig i enorme mengder, mens noen ting har faktisk tatt livet av en hund (men det er likevel mange hunder som har spist slikt uten å ta skade av det, noe som får meg til å tenke at det kanskje var noe galt med hunden som døde i utgangspunktet..) Visste dere at B6 vitamin er farlig for oss mennesker? Vi kan miste en sans (den som koordinerer hvor kropssdelene våre er) hvis vi får i oss for masse. Men det begrenser vel ikke vårt inntak av B6vitaminer, vel? Hvorfor skal vi være mer hysteriske når det gjelder hunder? Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

enig med huldra jeg!

gi hundene blodpølse du!

vi trenger jo ikke bli helt fanatiske

Link to comment
Share on other sites

Jeg har faktisk hørt at leverpostei ikke er så bra for hunder i mengden. Er et stoff i det de ikke skal ha for mye av.. skal høre litt mer hvor han jeg har hørt det fra har hørt det..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har faktisk hørt at leverpostei ikke er så bra for hunder i mengden. Er et stoff i det de ikke skal ha for mye av.. skal høre litt mer hvor han jeg har hørt det fra har hørt det..

Jeg kan, uten å vite noe på forhånd om hva som er i leverpostei, garantere deg at det heller ikke er bra for oss i store mengder. Likevel gir vi det til barna våre, og spiser det også selv.. Rart med det at det at vi bryr oss mer om hunden enn oss selv, syns jeg...

Hele poenget med dette om at ting er giftig vil jeg gjerne forsøke å forklare:

ALLE ting er giftige. Faktisk. Det eneste man trenger å gjøre, er å spise FOR MYE av det. Og her er kanskje det som gjør det hele så vanskelig; mengden man må spise før det blir giftig for oss, varierer for hver ting. Noen ting må vi spise veldig mye av, for andre ting holder det med bare noen milligram. Faktisk, så er det noen ting som er sånn at vi også trenger det, men spiser vi for mye av det, så blir det giftig for oss. Helt likt er det for hunder også, eller for planter for den saks skyld.

Så derfor er strengt tatt alle ting giftige, og ergo går det ikke an å si at man ikke bør spise det og det pga at det er giftig - man ville jo endt opp med å ikke spise i det hele tatt! Og DET er en mye sikrere død enn å spise litt en gang i blandt.. :) Ta eksempelet med løk: enten du er hund eller menneske, så er det et stoff i løk som er giftig - I STORE MENGDER! Men så finnes det noen ting i løk som også er bra for oss, og i fx hvitløk så finnes det et stoff som motvirker en form for kreft. Så NOE løk bør vi jo spise (vi vil jo ikke få kreft), men vi bør passe oss sånn at det ikke er det eneste vi spiser, og at vi ikke spiser for mye av det.

Vanligvis er denne "for mye"-mengden ganske stor, så det er vanligvis ikke farlig å belønne bikkja med leverpostei, la den få en drue eller tre, eller en liten bit sjokolade, eller en løk. Det er ikke alle ting som er direkte BRA heller, som fx sjokolade, og da bør vi la være å gi det, og heller gi noe annet.

Her kommer det også inn hvorfor det er så viktig med et variert kosthold, både for hunden og for oss. Hele forklaringen ligger i to ting: det ene er at man må spise variert av de grunner jeg har nevnt over her: for å sikre oss næringsstoffer fra flere forskjellige ting, ikke spise for mye av noe og heller ikke for lite av noe. Har man et vanlig normalt kosthold så får man i seg det man trenger. Å fôre en hund er ikke så mye mer hokuspokus enn det er å gi ungen mat... Den andre grunnen er at hvis man spiser kun en eller to ting, så slutter magen å produsere stoffer (enzymer) som bryter ned andre ting enn det man spiser. Det vil da føre til at hvis man er "uheldig" og får i seg noe annet enn det man vanligvis spiser, så klarer ikke magen å fordøye det, og man får en reaksjon - som oftest diarè. Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Det rare er at dette slett ikke er uvanlig hos hund..! Grunnen er enkel: de fôres på tørrfôr, og får lite og ingenting annet. Når magen da finner ut at den ikke trenger å produsere stoffer som bryter ned kjøtt, fiskepudding eller brød eller melk, så slutter den selvsagt med det - og sparer energi. Hvis hunden da får en skalk, eller litt melk, så vil den reagere med diarè. (Ofte tror jeg, min personlige mening, at disse hundene feilaktig blir stemplet som sensitive.) Heldigvis kan dette la seg reparere! Man begynner å gi hunden flere ting i tillegg til det vanlige tørrfôret; begynn med ting som er lett fordøyelige og øk "vanskelighetsgraden" på fordøyingen etterhvert. Når magen da finner ut at det kommer nye ting, ikke bare tørrfôr, så vil den begynne å produsere disse stoffene (enzymene) som fordøyer (bryter ned proteinet) i den nye typen mat. Jeg har fx en hund som kan få alt mulig rart av mat, og reagerer aldri, aldri med å bli dårlig i magen, bank i bordet! Og gjennom å opprettholde produksjonen av enzymer, gjør man altså hunden bedre rustet til å takle en hverdag full av forskjellige spiselige ting; det blir som en god sirkel rett og slett. For å ta et eksempel som gjelder de fleste hunder i løpet av livet; fôrbytte. Grunnen til at man skal bruke en tilvenningsperiode hvor man blander fôrene, er for å la magen til hunden få tid til å omstille produksjonen av enzymer. Det er tragisk at så mange hunder plages med det, mener jeg, noe som lett kunne vært unngått hadde hunden fått mer allsidig kost. Min hund har aldri problemer med det, og hvis jeg plutselig vil begynne å fôre henne på tørrfôr kan jeg gjøre det uten noe mer dikkedarier, jeg kan bytte tørrfôr og gi henne middagsrester i hytt og pine uten at hun reagerer - fordi magen hennes er vant til det..

Link to comment
Share on other sites

Løk, det er også farlig for mennesker. I STORE mengder vel å merke. Det gjelder for hund også, men mens vi selv kan spise løk, gir vi ikke løk til hunden, selv om det er like farlig for begge.. snålt.. hysterisk...

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Skjørbuk kalles denne formen for plager, og var vanlig blandt sjømenn "før i tiden". Det er ikke så vanlig hos mennesker nå, men hvis man har et ensidig kosthold, vil nye matvarer få magen i ulage.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Link to comment
Share on other sites

Løk og hvitløk er dobbelt så farlig for hund som for mennesker (og fire ganger så farlig for katt).

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Skjørbuk er navnet på sykdommen man får av C-vitaminmangel. Bindevevet i kroppen blir svekket, og man får blødninger i hud og tannkjøtt, løse tenner og vonde ledd. Det er altså ikke snakk om "mage i ulage" på grunn av ensidig kosthold, men C-vitaminmangel (dårlig med frukt og grønt på båtene).

Skjørbuk på wikipedia Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Link to comment
Share on other sites

Men når et menneske skal spise flere kg løk hver dag over lengre tid før man begynner å reagere, så tåler en hund litt løk i noen middagsrester en gang i uken eller to... Det er forskjell mellom å være hysterisk, og det å være realistisk.

Jada, en hund tåler litt løk nå og da uten fare - jo mindre hund, jo mer påpasselig må man være. Men at vi er like ømtålige for det er altså feil.

Det er uansett en mangelsykdom som kommer av ensidig kosthold.

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Link to comment
Share on other sites

Det er et hav av forskjell på å si "skjørbuk er tarmplager ved ny mat på grunn av ensidig kosthold" og at "skjørbuk er en c-vitaminmangelsykdom" (mangelsykdommer kommer gjerne av ensidig kosthold). Det ene er rett og slett feil.

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Link to comment
Share on other sites

Men er du uenig i noe annet enn at jeg tydeligvis har skrevet feil navn/brukt feil betegnelse på noe? Altså; uenig i at hunder kan få problemer med tarmen av ensidig kosthold, for det er jo det vi egentlig snakker om, vel..?

Egentlig spør vel ts hva hunder ikke skal spise. Jeg korrigerte deg bare på et par feilopplysninger, ingenting å ta sånn på vei for. :wub:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...