Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranseomgivelser...


Ingvild

Recommended Posts

Tinka er egentlig klar for LP1. Øvelsene sitter noenlunde bra, og hun vil nok klare å jobbe seg gjennom et program uten å få belønning underveis, MEN... Det var dette med omgivelser, da. Tinka syns mat, mennesker, hunder, søppel, tisseflekker osv er veldig interessant, og hun syns ikke det har så mye å si om hun avbryter en øvelse for å sjekke ut sånne ting, eller i alle fall løper avgårde når øvelsen er ferdig. Jeg er jo selvsagt totalt uenig, men jeg sliter litt med å få bikkja til å mene det samme som meg. :)

Jeg har mista litt piffen for lp-trening i det siste, men har egentlig veldig lyst til å få til å trene opp Tinka til konkurranse. Jeg prøver å oppsøke nye/utfordrende omgivelser og trene der, men jeg har svært liten mulighet til å bli med på fellestreninger da det ikke er noen aktuelle treninger som jeg kan komme meg til når jeg ikke kjører bil.

På gode dager kan hun klare å jobbe ordentlig uten å tulle med å stikke av, hun har for eksempel klart å trene løs på torget i Trondheim en helt vanlig ettermiddag (det er et par stykker som går over der da, liksom), men på sånne dager er det fremdeles langt igjen før hun klarer å jobbe løs rundt hunder uten å løpe bort til dem OG uten at jeg belønner henne underveis.

På dårlige dager får vi ikke til noen ting, føles det ut som...

Jeg skjønner at greia er trening, trening og atter trening, men nå syns jeg at jeg har trent, trent og atter trent uten å få noe som helst framgang, og da skjønner jeg jo at det kanskje muligens kan ha noe med treninga å gjøre, for jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bikkja helt sånn med en gang. Derfor vil jeg veldig veldig gjerne ha deres tips og beste råd - hvordan får man hunden til å jobbe på konkurranse når det er en sosial og matglad labbis man har? Hvis det er en magisk, hemmelig kode, vil jeg helst at noen skal røpe den - men siden jeg regner med at det ikke er så enkelt, vil jeg få alle mulige tips som kanskje kan hjelpe, for jeg trenger sånne tips veldig veldig mye...

Hvordan bør jeg oppføre meg på konkurranse? Hva bør jeg gjøre mellom øvelsene? Bikkja hater kos, og å gire henne opp mellom øvelsene har kort sagt ingen positiv effekt. Hvordan bør jeg legge opp treningene? Bør jeg kjøre hele øvelser (som hun kan), f.eks. to-tre etter hverandre? Burde jeg prøve å trene mye med langline så jeg har mulighet til å stoppe henne om (når) hun løper? Burde jeg prøve å bruke så mye avstandsbelønning som mulig slik at hun enkelt og greit ser HVA det er hun jobber for på trening og etterhvert (kanskje) konkurranse - men da samtidig risikere at hun blir bølle og stikker avgårde midt under fvf på konkurranse for å stjele maten ("for nå har jeg vært flink en stund")? Hva bør jeg gjøre mellom fellesdekk og de andre øvelsene, forutsatt at jeg ikke er den første som skal gå etterpå?

I det hele tatt... Og bare sånn for ordens skyld, i tilfelle det skulle spille noen rolle, jeg belønner så å si kun med mat på Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette som ingvild skriver kunne jeg også tenkt meg å få et svar på :angel:

Når vi trener agility hjemme (gjerne med andre hunder tilstede) gjør han som han skal. Han løper fort, er oppmerksom på meg og er ivrig etter å jobbe mer. Når vi kommer på "offentlige" agility treninger skal han bort å snuse på alle hunder, lukte på alle tisseflekker og markere så er han uumulig å få kontakt med. Leken han vanligvis gjør ALT for å få hjemme, funker heller ikke på trening. Utrolig irriterende, for jeg vet han kan liksom. Har prøvd alt av godbiter, og kalkun som han gjør alt for hjemme på treninger spytter han bare ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Kvalitetssikring med avstandsbelønning er vel det mest logiske å prøve, ja - men hvis jeg skal få trent ofte nok til å få framgang må jeg klare meg uten medhjelper... Det er da man skulle hatt en mekanisk godbitskål ellerno!

Flere gode råd mottas med veldig stor takk! :)

Kan det være en idè å trene på å belønne med noe annet enn mat?

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :)

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Ja - jeg har et lekelager som overhodet ikke står i forhold til bikkja sin lekelyst. :rolleyes: Greia er at hun kan være gira på ball sånn nå og da, men som belønning blir det for uforutsigbart, og dessuten slår det aldri i livet mat uansett (og med mat mener jeg ikke pølser og biff - doko, frolic og tørrfôr er så å si alltid bedre enn ball, liksom).

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Tja, hun har lykkes med det relativt ofte vil jeg si, men jeg er langt mer optimistisk til å få henne til å jobbe i konkurranselignende settinger enn jeg er til å f.eks. få henne fra å stjele mat fra kjøkkenbenken. SÅ sterk er ikke driften og ønsket om å stikke av, og SÅ mange ganger har hun ikke klart å stikke av (i forhold, altså).

Når det gjelder konkurranse så er vel det det mest fornuftige, ja. Dommeren kan vel heller ikke si noe på det om jeg setter meg ned på huk og holder fast i halsbåndet hennes? Det tror jeg egentlig er den beste måten å både holde henne fokusert OG hindre henne i å stikke ut av ringen mellom øvelsene...

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Boks var smart, det har jeg ikke tenkt på engang! :lol:

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Nei, hun er ikke interessert i leker. En ting er at ball kan fungere i kjente omgivelser, men på fellestrening driter hun i det...

Men altså... Jeg veit jo at en del av dere konkurrerer med hundene deres. Var det så lett som å bare koble den fri uten at den brød seg overhodet om omgivelsene? Er det ingen der ute som har slitt med at hunden tar seg en "undersøkelsesrunde" - men så har klart å jobbe bort dette og kan nå gå konkurranse med bikkja? Er det virkelig bare min hund som er så teit at hun syns det er morsommere med andre mennesker og hunder enn å utføre øvelser som hun ikke får belønning for? Det har jeg litt vanskelig for å tro, nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...