Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurranseomgivelser...


Ingvild

Recommended Posts

Tinka er egentlig klar for LP1. Øvelsene sitter noenlunde bra, og hun vil nok klare å jobbe seg gjennom et program uten å få belønning underveis, MEN... Det var dette med omgivelser, da. Tinka syns mat, mennesker, hunder, søppel, tisseflekker osv er veldig interessant, og hun syns ikke det har så mye å si om hun avbryter en øvelse for å sjekke ut sånne ting, eller i alle fall løper avgårde når øvelsen er ferdig. Jeg er jo selvsagt totalt uenig, men jeg sliter litt med å få bikkja til å mene det samme som meg. :)

Jeg har mista litt piffen for lp-trening i det siste, men har egentlig veldig lyst til å få til å trene opp Tinka til konkurranse. Jeg prøver å oppsøke nye/utfordrende omgivelser og trene der, men jeg har svært liten mulighet til å bli med på fellestreninger da det ikke er noen aktuelle treninger som jeg kan komme meg til når jeg ikke kjører bil.

På gode dager kan hun klare å jobbe ordentlig uten å tulle med å stikke av, hun har for eksempel klart å trene løs på torget i Trondheim en helt vanlig ettermiddag (det er et par stykker som går over der da, liksom), men på sånne dager er det fremdeles langt igjen før hun klarer å jobbe løs rundt hunder uten å løpe bort til dem OG uten at jeg belønner henne underveis.

På dårlige dager får vi ikke til noen ting, føles det ut som...

Jeg skjønner at greia er trening, trening og atter trening, men nå syns jeg at jeg har trent, trent og atter trent uten å få noe som helst framgang, og da skjønner jeg jo at det kanskje muligens kan ha noe med treninga å gjøre, for jeg har liksom ikke lyst til å gi opp bikkja helt sånn med en gang. Derfor vil jeg veldig veldig gjerne ha deres tips og beste råd - hvordan får man hunden til å jobbe på konkurranse når det er en sosial og matglad labbis man har? Hvis det er en magisk, hemmelig kode, vil jeg helst at noen skal røpe den - men siden jeg regner med at det ikke er så enkelt, vil jeg få alle mulige tips som kanskje kan hjelpe, for jeg trenger sånne tips veldig veldig mye...

Hvordan bør jeg oppføre meg på konkurranse? Hva bør jeg gjøre mellom øvelsene? Bikkja hater kos, og å gire henne opp mellom øvelsene har kort sagt ingen positiv effekt. Hvordan bør jeg legge opp treningene? Bør jeg kjøre hele øvelser (som hun kan), f.eks. to-tre etter hverandre? Burde jeg prøve å trene mye med langline så jeg har mulighet til å stoppe henne om (når) hun løper? Burde jeg prøve å bruke så mye avstandsbelønning som mulig slik at hun enkelt og greit ser HVA det er hun jobber for på trening og etterhvert (kanskje) konkurranse - men da samtidig risikere at hun blir bølle og stikker avgårde midt under fvf på konkurranse for å stjele maten ("for nå har jeg vært flink en stund")? Hva bør jeg gjøre mellom fellesdekk og de andre øvelsene, forutsatt at jeg ikke er den første som skal gå etterpå?

I det hele tatt... Og bare sånn for ordens skyld, i tilfelle det skulle spille noen rolle, jeg belønner så å si kun med mat på Tinka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette som ingvild skriver kunne jeg også tenkt meg å få et svar på :angel:

Når vi trener agility hjemme (gjerne med andre hunder tilstede) gjør han som han skal. Han løper fort, er oppmerksom på meg og er ivrig etter å jobbe mer. Når vi kommer på "offentlige" agility treninger skal han bort å snuse på alle hunder, lukte på alle tisseflekker og markere så er han uumulig å få kontakt med. Leken han vanligvis gjør ALT for å få hjemme, funker heller ikke på trening. Utrolig irriterende, for jeg vet han kan liksom. Har prøvd alt av godbiter, og kalkun som han gjør alt for hjemme på treninger spytter han bare ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg øse ut av meg av min enorme konkurranseerfaring! *ironi*

Har bare ett ord jeg: kvalitetssikring! For Tinkas del høres det jo ut som mat i skål er den ultimate fristelse. Bygg opp fra kontakt i 2-3 sekunder til hele øvelser og flere øvelser etter hverandre, men saaaakte (lag en plan!). Ha en medhjelper som kan ta vekk skåla hvis hun prøver å jukse. Det jeg synes er viktig er at man også har en plan før og bygger opp mot konkurranse, ikke at man trener sånn at hun kan gå masse uten belønning i november og tror det skal funke fint å starte i mai..

Når det er sagt så kjenner jeg følelsen det er når man har trent og trent og hunden allikevel bare må ut på tur.. har en sånn en på "gress" selv, jeg måtte "gi opp" til slutt (litt annen rase, en annen grunn til at hun stikker men allikvel).

Men hvis det er noe som den magiske koden så hører jeg også gjerne den altså! :)

Kvalitetssikring med avstandsbelønning er vel det mest logiske å prøve, ja - men hvis jeg skal få trent ofte nok til å få framgang må jeg klare meg uten medhjelper... Det er da man skulle hatt en mekanisk godbitskål ellerno!

Flere gode råd mottas med veldig stor takk! :)

Kan det være en idè å trene på å belønne med noe annet enn mat?

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det føler jeg at jeg har sløst bort nok tid på, for å være ærlig. Tennisball kan av og til fungere om jeg trener på f.eks. asfalt hvor det er god sprett, men uansett slår det ikke mat liksom. Kamping er uaktuelt - hun har sjelden nok motivasjon til å syns at det er så kult at det slår f.eks. tørrfôr, og om hun først er i det rette humøret har hun problemer med å holde igjen leken pga overbittet... Det skal ikke være enkelt, liksom! :)

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd en ball som har mer sprett enn en tennisball? Den ballen som jeg "lærte" Ace å leke med er en ball med mye sprett, og litt tagger, sånn at det er mulig å ha drakamp med den.

Ja - jeg har et lekelager som overhodet ikke står i forhold til bikkja sin lekelyst. :rolleyes: Greia er at hun kan være gira på ball sånn nå og da, men som belønning blir det for uforutsigbart, og dessuten slår det aldri i livet mat uansett (og med mat mener jeg ikke pølser og biff - doko, frolic og tørrfôr er så å si alltid bedre enn ball, liksom).

Ang oppførsel på konkurranser. Siden Tinka ikke liker å bli kladda på, eller at det er noe vellykka å gire henne opp mellom øvelser, så dropper du det. Dersom du starter litt ut i rekkene, så kan du merke deg hvor alle øvelsene starter og gå dit når en øvelse er slutt. Det er ikke noe krav å bli stående å høre på dommeren skravle dersom du ikke ønsker det. Du bør kjøre igjennom programmet noen ganger ja. Og lære henne å jobbe flere øvelser etterhverandre uten å få belønning eller selvbelønning. Den siste biten ville jeg vært ekstremt nøye med, og passa på at hu ALDRI når en eller annen form for selvbelønning, uansett om det er en tisseflekk eller andre ting (har hun lykkes med å komme seg vekk fra deg og finne på andre ting ofte?).

Tja, hun har lykkes med det relativt ofte vil jeg si, men jeg er langt mer optimistisk til å få henne til å jobbe i konkurranselignende settinger enn jeg er til å f.eks. få henne fra å stjele mat fra kjøkkenbenken. SÅ sterk er ikke driften og ønsket om å stikke av, og SÅ mange ganger har hun ikke klart å stikke av (i forhold, altså).

Når det gjelder konkurranse så er vel det det mest fornuftige, ja. Dommeren kan vel heller ikke si noe på det om jeg setter meg ned på huk og holder fast i halsbåndet hennes? Det tror jeg egentlig er den beste måten å både holde henne fokusert OG hindre henne i å stikke ut av ringen mellom øvelsene...

Dersom mat er det som fungerer best, så kan det være greit å bruke det ja. Og ikke bruke ufattelig lang tid på å lære å leke med enda en leke eller noe. Dersom du ønsker å bruke det som avstandsbelønning og ikke har medhjelper, så kan du jo putte det i en boks med lokk hu ikke får av. Når du gir henne "vær så god" signalet, så blir du bare med henne bort til boksen og åpner den for henne og gjør litt ut av det med stemme mm.

Boks var smart, det har jeg ikke tenkt på engang! :lol:

Dersom hunden ikke er interessert i leker når det er andre hunder i nærheten, så er vel rett og slett ikke leken god nok. En hund med stor interesse for lek/leker, bryr seg ikke om andre hunder da. Dersom de kan noe hjemme, men ikke andre steder, så kan de det rett og slett ikke... Og personlig ville jeg nok ha jobbet mer med leken på den hunden da i andre omgivelser enn hjemme, for å få en enda bedre forsterker...

Nei, hun er ikke interessert i leker. En ting er at ball kan fungere i kjente omgivelser, men på fellestrening driter hun i det...

Men altså... Jeg veit jo at en del av dere konkurrerer med hundene deres. Var det så lett som å bare koble den fri uten at den brød seg overhodet om omgivelsene? Er det ingen der ute som har slitt med at hunden tar seg en "undersøkelsesrunde" - men så har klart å jobbe bort dette og kan nå gå konkurranse med bikkja? Er det virkelig bare min hund som er så teit at hun syns det er morsommere med andre mennesker og hunder enn å utføre øvelser som hun ikke får belønning for? Det har jeg litt vanskelig for å tro, nemlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...