Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Strihåret Vorsteh er rasen for deg som elsker å være utendørs :rolleyes:

En Strihåret Vorsteh er en kraftplugg, en langdistansehund som tåler kuldegrader, å bære kløv og å trekke deg på skitur.

Strihåret Vorsteh er en tysk rase som ble dannet på begynnelsen av 1900 tallet. Rasen er ment å være en kombinert jakthund på både fugl og hårvilt, men i Norge er den nesten bare brukt til jakt på fugl. Hundene har likevel fortsatt er sterkt jaktinstinkt på hårvilt.

Hundene er menneskekjære, følsomme og veldig kontaksøkende.

Som jakthund egner de seg både på skogsfugljakt og rypejakt, og de søker vanligvis ikke så langt ut som for eksempel pointer eller engelsk setter. Dette er en hund som krever mye mosjon og aktivisering.

En strihåret vorsteh er en ypperlig jakthund, og bør brukes til det.

Rasestandard:

Opprinnelsesland; Tyskland.

En vorsteh er en edel og harmonisk hund med verdig holdning. Den er stødig, rolig og avbalansert.

Svakt markert nakkeknøl og moderat stopp. Øynene er middels store og mørk brun farge er ønskelig. Ørene er høyt og bredt ansatte, og de er flate og hengende tett inntil hodet.

Forlemmene er rette, parallelle og muskuløse. Baklemmene er også rette og parallelle. Skal være kraftige og muskuløse. og knærne er godt vinklet. Potene skal være runde til ovale, men godt sluttet og med kraftige klør.

Hunden skal ha en sterk og muskuløs rygg med et kort, bredt og muskuløst lendeparti. Underlinjen er lett opptrukket med en elegant tørr bue. Halen skal være kraftig ved roten og høyt ansatt. Den smalner av mot spissen og er av middels lengde.

Bevegelsene til en vorsteh er rette og parallelle. De er jordvinnende og med godt fraspark.

Huden er stram og uten rynker, og pelsen er stri, tett og hard. Dekkhårenes lengde er ca 2-4 cm. På undersiden av beina, brystets underside, buken, hodet og ørene er pelsen tett og kort. En strihåret vorsteh skal ha et skriftig og stridt skjegg. Tillatte farger er brun uten tegninger, brun med hvite eller spettede tegninger, mørk- og lysbrunskimmel. Sort er tillatt i samme utstrekning som brunt og skimmel.

Mankehøyde; hannhunder 61-70 cm, tisper 58-65 cm.

post-1949-1203719779_thumb.jpg

  • 6 months later...
  • 1 year later...
Skrevet

Jeg har ikke hørt eller opplevd strihår i korthår kull, men korthår med litt lengre og kraftigere pels. Derimot forekommer det strihår-kull med helt korthår valper! Kjenner til ei strihår tispe, som er korthåra.

33cuots.jpg

Møsnukens Byh Tuula

1124jef.jpg

15pqxac.jpg

Dette er en strihår! Mora til den strihåren jeg la ut bilde av, Hongfjellets Tess. :whistle:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...