Gå til innhold
Hundesonen.no

Sett deg inn i denne situasjonen...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Sett deg inn i denne situasjonen...

Du er gift, har mann og barn (barn under 10 år sier vi, ihvertfall lenge til de flytter ut), hus og lever lykkelig med gode utemuligheter til hundene dere har.

Men, etter en tid oppdager dere at et av barna begynner å klø i øynene og bli tett i nesa (eller andre symptomer), og dere drar til legen for å se hva det kommer av. Legen tar en test og fastslår at hun/han er allergisk mot hund.

Hva gjør du?

(Skummel tanke :-o )

Skrevet
Bruker petal cleanse på hunden, og prøver å bli kvitt allergien til ungen, kanskje ved hjelp av akupunktur. :)

samme her :D

Skrevet
Har hørt om situasjoner der Petal Cleanse ikke virker, og akupunktur er vel heller ikke sikkert...

Da fortsetter man bare å prøve :)

Skrevet

Prøver først med petal cleanse. Om det var andre ting ungen(e) var allergiske for ville jeg prøvd å tatt bort disse tingene. Deretter ville jeg prøvd allergimedisiner og/eller akupunktur på ungen(e). Om ingen av delene hadde hjulpet ville jeg kastet ut ungene, haha. Nei. Da ville jeg mest sannsynlig omplassert hunden til et sted jeg vet den hadde fått det godt. Kanskje til oppdretter om han/hun ville det.

Skrevet
Prøver først med petal cleanse. Om det var andre ting ungen(e) var allergiske for ville jeg prøvd å tatt bort disse tingene. Deretter ville jeg prøvd allergimedisiner og/eller akupunktur på ungen(e). Om ingen av delene hadde hjulpet ville jeg kastet ut ungene, haha. Nei. Da ville jeg mest sannsynlig omplassert hunden til et sted jeg vet den hadde fått det godt. Kanskje til oppdretter om han/hun ville det.

fjerne et familiemedlem?!?!? skal man hogge ned alle trærne på jorden hvis man er allergisk mot dem da? :)

Skrevet

fjerne et familiemedlem?!?!? skal man hogge ned alle trærne på jorden hvis man er allergisk mot dem da? :)

da håper jeg at de det gjelder setter barna fremfor hunden. Om ikke NOE annet hadde fungert så hadde jeg omplassert hunden.

Skrevet

det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

Skrevet
det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

det var det jeg mente da jeg skrev om ikke NOE annet fungerte. :D

Skrevet
det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

Enig :D Siste løsning måte ha vært og flyttet dem ut

Skrevet

prøvd petal, funnet ut mer om det en bare en antaglese fra legen,hadde ingenting funket, hadde jeg omplsert hunden til noen jeg visste hadde tatt vare på den.

er så glad det gikk bra med allergien til mamma! nå som hun har flytte ut går jo alt greit! :)

PS: hun flyttet ikke på grunn av allergien! :D

Skrevet

Hadde gjort alt for å ordne det til det beste, men barna er viktigst (dessverre), så hadde INGENTING annet fungert så hadde hunden blitt omplassert.. Men allergi kan man jo og vokse fra seg, så det er viktig å gi litt frist.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...