Gå til innhold
Hundesonen.no

Sett deg inn i denne situasjonen...


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Sett deg inn i denne situasjonen...

Du er gift, har mann og barn (barn under 10 år sier vi, ihvertfall lenge til de flytter ut), hus og lever lykkelig med gode utemuligheter til hundene dere har.

Men, etter en tid oppdager dere at et av barna begynner å klø i øynene og bli tett i nesa (eller andre symptomer), og dere drar til legen for å se hva det kommer av. Legen tar en test og fastslår at hun/han er allergisk mot hund.

Hva gjør du?

(Skummel tanke :-o )

Skrevet
Bruker petal cleanse på hunden, og prøver å bli kvitt allergien til ungen, kanskje ved hjelp av akupunktur. :)

samme her :D

Skrevet
Har hørt om situasjoner der Petal Cleanse ikke virker, og akupunktur er vel heller ikke sikkert...

Da fortsetter man bare å prøve :)

Skrevet

Prøver først med petal cleanse. Om det var andre ting ungen(e) var allergiske for ville jeg prøvd å tatt bort disse tingene. Deretter ville jeg prøvd allergimedisiner og/eller akupunktur på ungen(e). Om ingen av delene hadde hjulpet ville jeg kastet ut ungene, haha. Nei. Da ville jeg mest sannsynlig omplassert hunden til et sted jeg vet den hadde fått det godt. Kanskje til oppdretter om han/hun ville det.

Skrevet
Prøver først med petal cleanse. Om det var andre ting ungen(e) var allergiske for ville jeg prøvd å tatt bort disse tingene. Deretter ville jeg prøvd allergimedisiner og/eller akupunktur på ungen(e). Om ingen av delene hadde hjulpet ville jeg kastet ut ungene, haha. Nei. Da ville jeg mest sannsynlig omplassert hunden til et sted jeg vet den hadde fått det godt. Kanskje til oppdretter om han/hun ville det.

fjerne et familiemedlem?!?!? skal man hogge ned alle trærne på jorden hvis man er allergisk mot dem da? :)

Skrevet

fjerne et familiemedlem?!?!? skal man hogge ned alle trærne på jorden hvis man er allergisk mot dem da? :)

da håper jeg at de det gjelder setter barna fremfor hunden. Om ikke NOE annet hadde fungert så hadde jeg omplassert hunden.

Skrevet

det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

Skrevet
det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

det var det jeg mente da jeg skrev om ikke NOE annet fungerte. :D

Skrevet
det er jo nesten vår situasjon da, bare det at guttungen ikke reagerer på dyr men husstøvmidd :D og på grunn av det så har han fått astma :)

for å sidet sånn det hadde aldri i livet blitt aktuelt å kvitte seg med hundene, det finnes nå så mye som kan gjøres, som det derre petal greiene og allergi medisiner. og ikkeminst en kunne ha laget til et ordentilg hus ute som hundene kunne ha bodd i så en hadde sluppet å ta dem inn i hus.

Enig :D Siste løsning måte ha vært og flyttet dem ut

Skrevet

prøvd petal, funnet ut mer om det en bare en antaglese fra legen,hadde ingenting funket, hadde jeg omplsert hunden til noen jeg visste hadde tatt vare på den.

er så glad det gikk bra med allergien til mamma! nå som hun har flytte ut går jo alt greit! :)

PS: hun flyttet ikke på grunn av allergien! :D

Skrevet

Hadde gjort alt for å ordne det til det beste, men barna er viktigst (dessverre), så hadde INGENTING annet fungert så hadde hunden blitt omplassert.. Men allergi kan man jo og vokse fra seg, så det er viktig å gi litt frist.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...