Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakelevering av valp


Bonitapia

Recommended Posts

Hei.

Til dere som selger valper.

Kom over et sted om at en oppdretter hadde noen problemer med en som hadde kjøpt valp hos oppdretteren. Valpekjøper tok kontakt med oppdretter og kunne ikke ha hunden lenger pga "allergi". Det hadde gått en del måneder fra valpekjøper hadde hentet med seg hunden hjem. Valpekjøperne forlangte å få igjen pengene dem hadde gitt for valpen, og oppdretter ga tilbake noe av kjøpesummen.

Men i mine ører høres dette helt feil ut. Man har da vel ikke krav på å få tilbake noe av pengene man har betalt for valpen, så lenge hunden er helt frisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En har vell strengt tatt ikke krav på det, men de fleste oppdrettere tar nok tilbake valpen..dog ikke til full pris. Det kan fort koste litt å omplassere hunden, kanskje blir den ikke solgt før etter lang tid og en del utgifter for oppdretter. Men de seriøse vil nok være behjelpelig med å finne et nytt hjem til hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdrettere krysser av på salgskontrakten for at de kjøper tilbake valpen om ny eier ikke kan/vil ha den mer...og da må du jo bla opp pengene å kjøpe hunden tilbake i et slikt tilfelle.

Men som det ble sagt over her så går "skalaen" for hvor mye man skal betale nedover med alder...så des eldre hunden er des mindre penger skal oppdretter betale.

De fleste oppdretter hjelper imidlertid mer enn gjerne til med å omplassere en hund/valp om det skulle bli nødvendig...er jo alltid greit å vite at man kan finne e tbra hjem til "sine" små

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Er en fin ting at oppdrettere tar tilbake valper/ unghunder.

Men syns det er feil at man som valpekjøper har eid en valp i 4 - 5 mnd, og forlanger hele kjøpesummen tilbake.

Hvorfor er dette feil? Hvis valpen hadde vært syk og dødd eller måtte avlives så hadde de fått tilbake hele kjøpesummen av oppdretter eller forsikringsselskap. Det er ingenting som tilsier at en hund blir mindre verd jo eldre den blir, snarere tvert i mot.. Husk at etter kjøpsloven så har man 5 års reklamasjonsfrist på kjøp av hund.. Les NKK sin standard kjøpekontrakt så vil du se at man i utgangspunktet ikke kan, men skal ha plikt til å kjøpe tilbake hunden for markedspris eller vederlagsfritt avhengig av kontraktens punkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva tror man da markedspris er på en noen mnd gammel valp, da?

Når man leser på f.eks. Finn.no - så blir slike nærmest "slengt" etter en for slikk og ingenting. Og uansett hvor merkelig det er, så er det nærmest umulig å selge en halvvoksen hund (eller voksen) for full valpepris.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at etter kjøpsloven så har man 5 års reklamasjonsfrist på kjøp av hund.. Les NKK sin standard kjøpekontrakt så vil du se at man i utgangspunktet ikke kan, men skal ha plikt til å kjøpe tilbake hunden for markedspris eller vederlagsfritt avhengig av kontraktens punkter.

En har selvfølgelig reklamasjonsfrist på 5 år, på hunder. Men det er ingen angrefrist på hunder, så oppdretter er i lovverket ikke pliktig til å ta hunden tilbake så fremt det ikke er noe å reklamere på, med andre ord; feil på hunden.

Men, som nevnt tidligere, de seriøse oppdretterne er som oftest behjelpelig med å skaffe et nytt hjem til hunden, som må være det viktigste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Returrett og reklamasjonsrett er to vidt forskjellige ting. Retturett har man hvis selger har drevet oppsøkende salgsvirksomhet, dvs hvis oppdretter går fra dør til dør og selger valpen eller sendt bilde av valpen med en bestillingsfakturafaktura til hjemmeadressen din etc, for så å sende deg valpen i posten etter bestilling. Retturett har du i nøyaktig 14 dager etter at kontrakt er underskrevet og varen må være i samme forfatning som når den ankom kjøper.

Har du dratt til oppdretter, kjøpt valpen og dratt hjem igjen så har du ingen returrett i det du har betalt.

Dette blir akkurat det samme som hvis du går inn i en butikk, betaler en vare ved kassen for så å ombestemmme deg. I virkeligheten har du da ingen rett til å heve kjøpet, selv om mange butikker opererer med 3 mnd retturett på varer som en ekstraservice.

Reklamasjonrett er noe helt annet, da må varen være beviselig defekt før salget fant sted. Altså skal det da i teorien være mulig å bruke reklamasjonsrett på hunder som får en arvelig sykdom innen kjøper har hatt den i 5 år hvis sykdommen er av en slik karakter at hunden dør, blir "ubrukelig" eller medfører store ekstra kostnader for kjøper. Men her må det da bevises at det er utelukkende arv og ikke miljø som forårsaket sykdommen.

Ved reklamasjonsrett har selger lov til å prøve å reparere varen (3 ganger tror jeg det er?) før kjøpet kan heves.

Selv om hunder er en vare i følge salgsloven tror jeg neppe det er mange som følger loven til punkt og prikke for å være helt ærlig.. En annen ting er at det tydligvis er svært få i norges land som kan kjøpsloven så godt, hverken av kjøpere eller selgere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette har det vært ørten og fjørten tråder på sonen om tidligere. Så vidt jeg husker så ble vi ikke enige da heller..

Men jeg syns det er bekymringsfullt at en valp ansees som en "dårligere vare" når den har passert leveringsdatoen uavhengig om den selges direkte fra oppdretter eller har vært solgt og kommet i retur. Akkurat som jeg syns det er bekymringsfullt med de oppdretterene som ikke vil ta hundene sine tilbake, men ber eier avertere de på finn.no.. For meg er det ikke avgjørende om jeg betaler fullpris, halvpris eller ingenting for en hund, for meg er det avgjørende hvorfor hunden selges tilbake og hvilken tilstand hunden er. Da er det viktig å ha gode kontrakter med en skriftelig avtale som sikrer alle parter så de blir fornøyd og ingen føler seg "lurt" i ettertiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Loke" har helt rett med å levere valpen tilbake og penger tilbake. Kjøp over disk - som man kan se på valpekjøp som - der har man faktisk ikke returrett.

Og hvorfor skal det være så lett å være valpekjøper da, å kunne hente seg en valp, betale for den, og levere den tilbake og få full pris tilbake? "Varen", altså valpen, er jo strengt tatt "brukt". Det skal ikke være "bare bare" å få seg valp eller hund generelt, og kunne levere den tilbake når det ikke passer å ha den lenger, uansett om det er fordi man er lei hunden eller om det er allergi (dessverre for dem som får det). Et valpekjøp, eller hundekjøp generelt skal være gjennomtenkt og ikke bare en enkel handling. Seriøse oppdrettere kjøper den "brukte" valpen tilbake for et mindre beløp enn den ble kjøpt for, fordi de vil ha kontroll på hvor valpen ender så den ikke blir kasteball og man mister kontakten med dem, man vil jo at valpen skal komme i gode hender og gjerne følge litt med den. Er ganske vanlig praksis. Skulle bare mangle at oppdretter ikke skulle betale full pris for valpen/unghunden igjen. Ellers er det jo omtrent som å gi ut valpen på lån gratis.. Og oppdrettere bør da ha litt igjen for jobben de gjør, eller? Skulle bare mangle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...