Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet
Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen.

Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

Jeg syns ikke Idas innlegg er provoserende i det hele tatt, jeg? Alt hun sier er at etterhvert som du blir eldre kommer det til å komme mange situasjoner hvor du må velge mellom bikkja og ting som der og da kan virke artigere. Jeg forguder hunden min, men av og til er det for eksempel mer fristende å bli med noen venner på kafé etter skolen i stedet for å dra hjem med en gang og lufte hunden.

Om du kjøper en aktiv rase og gir hunden et fantastisk liv i 4-5 år før du flytter ut, bør du kunne forsikre deg om at foreldrene dine kan fortsette å gi hunden det den trenger når du flytter ut og ikke har mulighet til å ta med hunden. Når jeg om 1,5 år flytter ut, kan jeg ikke ha med hunden, i alle fall ikke det første året. Da veit jeg at hun sannsynligvis ikke kommer til å få trene så mye lydighet som hun gjør nå, men hun vil allikevel få et aktivt liv her hos foreldrene mine. De har sagt seg villige til å ha hunden i alle fall ett år mens jeg er på folkehøgskole, og de har helt fra starten vært interesserte i det her med hund. Når det gjelder alt i fra rasevalg til hundens helse og passeringstrening har de vært interesserte i å prøve så godt de kan. De har betalt fôr, forsikring og veterinærutgifter - noe jeg er utrolig takknemlig for. Hadde jeg betalt alt så hadde det jo heller ikke vært familiens hund på samme måte som det er i dag, men jeg måtte også ha fått meg en deltidsjobb så jeg kunne ha betalt for alt sammen, noe som hadde ført til mindre tid til hund, venner og skolearbeid.

Poenget mitt med alt dette er at du bør virkelig ha foreldrene dine i ryggen når du skaffer deg hund og fremdeles er såpass ung. Kommer du til å ha like god tid og like mye lyst til å ta ordentlig vare på hunden om 3, 7, 10 eller 15 år? Hvis du er avhengig av foreldrene dine for å ha hunden, er det bare rettferdig å la dem få et ord eller ti når det skal bestemmes hvilken rase som skal kjøpes.

Det handler ikke om å lufte naboens hund et par ganger i uka, det handler om å ta hensyn til et levende vesen 24/7 i 10-15 år.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Forøvrig ønsker jeg bare å nevne at jeg synes det er fint at alle er meget realistiske og tildels "strenge" på hundekjøp - man ser så alt for ofte flotte hunder som ender opp på finn.no til halv pris, eller hos div. kenneler.

Egentlig er det jo oppdretternes ansvar å stille slike spørsmål som vi gjør nå, men det er jo greit å vite på forhånd hva du kan bli spurt om. Enhver seriøs oppdretter vil høre planene dine og føle seg sikker på at du er skikket til å ta vare på hunden i 10 år eller mer. :(

Skrevet

Jeg er veldig enig med de fleste her, det og kjøpe hund er ikke bare bare.

Det er et enormt ansvar, hunden skal jo ikke bare ha mosjon i løpet av en dag, den må jo også trenes for at den skal fungere i hverdagen. Du bør også tenke på hva du vil gjøre etter ungdomsskolen, myyyye kan forandre seg til du er ferdig der. Valpetiden er også krevende, men den kan bli enda værre når du hunden blir unghund. En hund krever enormt med tid, uansett rase.

Tenk over det du ønsker før du gjennomfører det..

Skrevet

Men dette er jo standard da, noen spør om rase og så får man mange formaninger ang. hundekjøpet der man mer eller mindre antar at trådstarter ikke vet hva det innebærer å ha hund, uten at man egentlig vet noe mer enn alder og hvilken type hund hun ønsker. Skjønner godt om Kristiin synes det er provoserende, familien har jo tross alt hatt flere hunder før og burde vite hva de går til.

Men på en måte er det jo bra at folk bryr seg om hundens beste...Vet bare at jeg selv hadde blitt litt provosert om folk bare antok ting og kom med mange formaninger om jeg bare ville ha rasetips. Jaja, man må kanskje regne med det på et forum?

Rasetips: Jeg tenkte også retriever (glad i folk, lekne og glad i vann + glad i å jobbe), kanskje toller, de er jo ikke så store. Eller spaniel av noe slag (samme grunner). Har ikke inntrykk av at de har så sterkt jaktinstinkt.

Lykke til!

Skrevet

Jeg spurte ikke om dere synes jeg skulle kjøpe meg en hund til. det skal jeg jo.

spørsmålet mitt var jo om hvilken hund dere anbefalte .. til "kravene" mine

Skrevet

labrador!

de er ikke store i det hele tatt, når meg bare til knærne (skulderhøyde).

Skrevet

Vel, jeg syns ikke kravene til ønsket rase virket spesielt gjennomtenkte, og da kan man jo kanskje stille spørsmål ved hvor gjennomtenkt hele hundeholdet er, sant? Det er slett ikke alle som får spørsmål om de egentlig bør skaffe seg hund når de lager en tråd som dette, det kommer veldig an på hvordan trådstarter framstiller seg selv og sitt framtidige hundehold, det.

Men for all del, det kan godt hende at jenta absolutt burde hatt hund - og jeg kan ikke snakke for alle sammen - men jeg vil i alle fall bare minne henne på at det kommer et liv etter akkurat NÅ, og det kan være lurt å være litt forberedt på det også...

Skrevet

Hvis jeg skulle kommet med rasetips, ville jeg anbefalt Labrador eller cavalier. En vennine har Cavalier og det er en herlig hund, livlig og glad :) Så den burde du nok se nærmere på. Labradoren er jo en retriever, så det sier seg jo selv at den er glad i alt som har bein, og vann, også en herlig hund. Tolleren er kanskje ikke fullt så stor som de andre retrieverne, men den har vell mer jaktinnstinkt enn de andre retrieverne?! Eller er jeg helt på bærtur? :) Jeg har fått inntrykk av det hvertfall.

Skrevet

Greit nok en BC er en arbeidende hund, og som med andre raser er det stor forskjell mellom individ. Noen er svært rolige av seg og trenger ikke så mye stimuli som en som kanskje er mer ernergisk. Du kan også se på llinjer i dette tilfellet. Jeg vil si at en BC som går på veggene fordi den ikke får 2 timer trening hver dag, er en unormalt stresset hund. En BC skal ha en god av og på knapp, og så lenge den får gode turer samtidig som den får bruke hodet, så vil den bli en flott hund.

Bønder som har BC, bruker dem jo ofte bare et halvt år av gangen, kanskje ikke det en gang, og de er jo riktignok gårdshunder, men de klarer seg som regel uten noe psykisk trening i den tiden de ikke jobber.

Det er jo en del som har problemer når det gjelder gjeterinnstinktet, og det er en del man må trene vekk med fokus på akkurat gjetingen. Det vil ikke forsvinne om man trener lydighet, agility eller spor.

BC er også kjent for å ha en del problematferder, og det er desverre pga mye uheldig avl av en veldig intelligent og følsom rase.

Derfor, om du har tenkt på å skaffe deg BC, så må du undersøke nøye, det nytter ikke å satse på at du har flaks med en avisannonse.

Skrevet

jeg syns det er fint du skal skaffe deg hund jeg. :ahappy:

selv er jeg snart ferdig med vgs og skal få egen hund om noen uker.

aner ikke hva jeg skal bli i fremtiden. men uansett har jeg ikke så store planer at det ikke er plass til en hund. :drool:

jeg skal ha en Jack Russell Terrier :sleep: det er jo bare en så flott rase :lol:

til deg vil jeg kanskje anbefale en collie. beste foreldrene mine hadde en før. de er jo bare så snille og lydige. eller det var hvertfall han ;)

lykke til

Skrevet
Sa ikke noe om at greyhond var passerlig men de er fine :ahappy:

Synes sheltiene er veldig fine, men da jeg googlet sheltien kom dette bilde opp

http://www.gentlegiantsrescue.com/images/s...e%201%20800.jpg

Visste ikke at cavalieren hadde med seg så mye pels stell. Kunne godt tenkt meg en sheltie, men jeg er redd for å få en med sååå mye pels, men etter bilder, er de med ikke så mye pels veldig fine (ps: skal ha tipse)

Det trenger nødvendigvis ikke å være mye pelsstell med de. Det kommer ann på hva slags pelstype hunden har, om pelsen er rett og ikke krøller seg eller om det er en pels som har lett for å krølle seg og dermed floke seg.

Jeg har to nå, den ene har ganske mye pels, og det er en pels som floker seg lett. Henne børster jeg gjennom en gang om dagen.

Han andre har rett pels og samtidig veldig lite. Han tror jeg helt sikkert kunne ha gått i mange uker uten å se en børste og likevel ikke fått en eneste floke.

Skrevet

er enig i mye som er sagt her, syntes det er fint at du skal få deg hund, men syntes på en annen måte at du er for ung til å ha en heeelt egen hund

jeg som oppdretter hadde ikke solgt deg hund, men kunne solgt den til foreldrene dine, av den enkle grunn at de skal ha hovedansvaret for hunden. og være 100% enige i at du skal få deg hund.

Står at du er 14 år eller var det 13? husker ikke helt

men vil også som mange andre her inne minne deg på at det kommer ett "liv" etter den alderen du er i nå, du skal kanskje begynne å fly litt mer ut med venner, få deg kjæreste, starte på skole, ta deg en utdanning...

Ser du plass til en hund inni alt det der?

Er greit at foreldrene dine kan passe den mens du er borte.. men må tenke litt lengre fram enn til i morgen :ahappy:

Dette er på ingen måte ment som noe strengt fy fy innlegg, men ett innlegg som skal få deg til å tenke litt..

Jeg merker i allefall STOR forskjell på mine egne interesser fra jeg var en 14 - 15 år til nå...

da jeg var i den alderen skulle jeg på død og liv ha meg hest og alt skulle bli så bra.. i dag er jeg ikke helt sikker på om jeg i det hele tatt syntes hest er så morro hihi.. de er egentlig litt store hihi :drool:

Skrevet
Hei :ahappy:

Tror jeg skal få en hund (ganske sikkert). Men jeg er usikker på hvilken rase jeg bør velge .. Pappa har en ES fra før som han jakter med. Men jeg liker ikke noe særlig å prøve å jobbe med han, fordi han har sånn utrolig fugleinstingt!

Størrelsen på hunden er uvesentlig.

Om pelsen er lag eller kort spiller heler ingen rolle.

Er åpen for alle raser.

Hunden bør være glad i å leke. (også sammen med andre hunder)

Ha et venlig lynn til både andre hunder, og mennesker.

Være glad i å bade (ganske viktig!) å like snø.

Ikke noe pinglete hunde. Glad i å gå på tur!

Like å jobbe. Lyst til å prøve agility. Kanskje lydighet og utstiling?

For å svare på startinnlegget, så ville jeg rådet deg til å tenke etter hva du ser etter i en eventuell hund, hvilken egenskaper hos en hund er det du foretrekker? Når du har plukket deg ut noen raser som kan være av din interesse, sett deg inn i hver enkelt rase, prøv å finne ut mest mulig om hundenes egenskaper og behov, og ikke minst hva disse har blitt brukt til de siste 100 årene.

Jeg synes både sheltie og cavalier høres ut som gode forslag jeg. Litt pels er det, men grei størrelse og akivitetsnivå på begge raser.

Skrevet
Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen.

Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

13 åringen min har slett ikke mistet interessen, men det er rett og slett en del rundt hundehold som krever et voksent ansvar. Et eksempel fra situasjonen her nå: Det er jeg som ordnet med kastrering, betalte og bestillte og det er jeg som drar ørten turer fram og tilbake til dyrlegen. Det er jeg som medisinerer her hjemme. Det er jeg som lager rutiner som sørger for at hundene er atskilt når vi sover. Men, det er 13 - åringen som sover med sin hund i sengen om natten i denne perioden, så hun tar da absolutt sin del av ansvaret.

Hvis du syns mine innlegg er provoserende, syns jeg det virker som om du føler deg litt truffet. Vi er mange forskjellige medlemmer på dette forumet. Noen av oss er voksne og har evnen til å reflektere over ulike problemstillinger og det får du bare finne deg i. Hvis det var slik at man bare fikk de svarene man ønsket her inne, var det vel ikke noe særlig til forum.

EDIT: Det er dessuten ikke så veldig lenge siden det var en tråd der ei jente hadde fått den hunden hun ønsket seg som 12 åring. Den var ikke noe morsom lenger, eller hadde kanskje aldri vært det og hun var furten fordi hun ikke fikk lov til å skaffe seg en ny. Da var det naturlig å be hanne slutte å sutre og ta seg av den hunden hun allerede hadde, ikke sant? Jeg hadde også en venninne som fikk en BC da hun var på din alder. Etter den første morsomme valpeperioden, så jeg aldri den hunden utenfor hagen. Nei, vær glad du for at noen tenker litt framover. Blir du provosert, er det kanskje enkelte aspekter ved hundeholdet du ikke har tenkt nøye gjennom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...