Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke en hund som "tester"


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Skrevet

Aldeles uten faglig tyngde, syns jeg slett ikke det var så dumt. Min første hund var også ganske selektiv og vi var som regel enige. :blink:

Skrevet

Når vi var på besøk for å se på Emma første gangen slapp "oppdretteren" alle hundene sine ut i stua på èn gang og lot oss "hanskes" med dem. Senere fikk vi vite at det var noe hun gjorde med alle som kom for å se på valp for å se hvordan folk taklet glade, ivrige og veldig menneskekjære hunder :blink:

Siste valpebesøket jeg var på så fikk jeg såklart hilse på alle de voksne hundene til oppdretter. Jeg tror alle oppdrettere ser ekstra godt etter hvordan de potensielle valpekjøperne som kommer på besøk behandler hundene deres. Ikke for å beskytte hundene, men for å se om de er genuint glade i hunder og om de har en viss normal oppførsel i forhold til hunder på en måte.

Skrevet

Ja.. Det er jo i grunnen en veldig grei ordning da. (Når jeg tenker over det). Hunder merker jo om det er noe galt veldig kjapt. Så får jo oppdretter se hvordan eventuelt kjøper er. Tror de fleste oppdrettere lar folk få hilse på kullet. Men synes denne metoden var litt anderledes på en måte kanskje.

EDIT:

Oppdreteren slapp inn bestemora først alene for å sjekke ut "forholdene". Deretter fikk hun lov å møte alle valpene og de andre hundene.

Skrevet

Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Skrevet
Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Testen er opplagt litt sånn halvveis, en av årsakene er at hvordan man bør oppføre seg er noe som kan trenes. Å utelukke førstegangskjøpere bare fordi dem ikke er naturtalenter med hunder blir feil for meg. Jeg har også sett nok av folk som kan få tilliten til en hund/valp kjemperaskt, men som står for treningsmetoder som er ekstremt mye hardere enn hva jeg synes er akseptabelt. Det er ikke slik at en hund kan si "oisann, han der synes det er ok med 10 timer i ett bittelite bur hver dag".

Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Skrevet
Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Er i grunnen enig. Jeg tror en kombinasjon vil være det beste. Og i med at folk er nye, så må man gi dem en sjangs til å endre syn. Derfor er nok det beste at opdretter er litt lur å la kjøper snakke først. Og deretter forklare hva oppdretter selv synes kanskje. Selv en oppdretter har ikke alle svar på hva som er perfekt hundehold, men personen burde jo ha et vist grunnlag...

Min mening da :blink:

Skrevet

Ha ha ha - ja, med en rase som lhasa kanskje det fungerer...

Men med en rase som min hadde enhver idiot vært høyt elsket og forgudet bare de kommer inn av døren. Tja, de behøver faktisk ikke engang komme hit - her ELSKES envher fyllik som ligger og spyr på senteret også, liksom..

Men det er klart at folks omgang med de voksne hundene ekskluderer endel valpespekulanter, ja.. Folk som blir sånn halv-irriterte for at hunden (evt mor til valpene) hopper opp, er "for glad" og sånn kan like gjerne kjøpe en valp et helt annet sted, for min del.

Likevel en god idè - hvis man har en hund man stoler på...

Susanne

Skrevet

Vi slipper også våre "uoppdragne" hunder løs på folk som vurderer rasene våre. (Ikke alle på samme tid, da..)

Også her er det stor stemning når noen kommer på besøk, og hundene hadde sikkert blitt med hvem som helst hjem...

Men det er greit å se hvordan de takler en vill akita eller en vill shiba. Man kan liksom se litt av førsteinntrykket til folk.

Hvis noen som skal ha akita utbryter; Oi, så stor den var, så begynner jeg å lure litt, for ingen av våre er store akitaer, heller litt små. Og hva forventer man, liksom. Det står jo i alle bøker at rasen er 61/67 cm, så da kan man vel ikke forvente en "liten" hund?

Og shibaene er jo som små tornadoer, og vips, så er de i fanget på folk og har tunga langt inn i øre og nese.... Da ser man fort personens reaksjonsmønster, selv om de ikke er hundevante. Hvis man da bare brutalt kaster hunden ned på golvet, har man liksom lagt listen...

Og veldig viktig for meg er hvordan barna reagerer på hundene og valpene. Paret som kom hit med et barn som var hysterisk redd for selv bittesmå shibavalper på golvet, mens h*n satt i pappas fang, fikk vel beskjed om å vente med å kjøpe seg hund...

Mens andre barn som aldri har hatt hund legger seg ned og leker med valpene og ler når små valpetenner får tak, dem liker vi! Og noen barn er naturlig gode med hunder. De bare sier nei med en sånn autoritet at hundene hører etter, selv om mine hunder ikke er vant til barn.

Skrevet
Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Morsom historie Silje :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...