Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke en hund som "tester"


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Skrevet

Aldeles uten faglig tyngde, syns jeg slett ikke det var så dumt. Min første hund var også ganske selektiv og vi var som regel enige. :blink:

Skrevet

Når vi var på besøk for å se på Emma første gangen slapp "oppdretteren" alle hundene sine ut i stua på èn gang og lot oss "hanskes" med dem. Senere fikk vi vite at det var noe hun gjorde med alle som kom for å se på valp for å se hvordan folk taklet glade, ivrige og veldig menneskekjære hunder :blink:

Siste valpebesøket jeg var på så fikk jeg såklart hilse på alle de voksne hundene til oppdretter. Jeg tror alle oppdrettere ser ekstra godt etter hvordan de potensielle valpekjøperne som kommer på besøk behandler hundene deres. Ikke for å beskytte hundene, men for å se om de er genuint glade i hunder og om de har en viss normal oppførsel i forhold til hunder på en måte.

Skrevet

Ja.. Det er jo i grunnen en veldig grei ordning da. (Når jeg tenker over det). Hunder merker jo om det er noe galt veldig kjapt. Så får jo oppdretter se hvordan eventuelt kjøper er. Tror de fleste oppdrettere lar folk få hilse på kullet. Men synes denne metoden var litt anderledes på en måte kanskje.

EDIT:

Oppdreteren slapp inn bestemora først alene for å sjekke ut "forholdene". Deretter fikk hun lov å møte alle valpene og de andre hundene.

Skrevet

Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Skrevet
Det høres ikke så dumt ut. Men det fikk meg til å tenke litt på da gubben og jeg dro for å hente Pipsebaby. Vi var veeeeeldig nye og fomlete som hundeeiere, kanskje ville vi strøket på en slik test. Men jeg tror faktisk at nye hundeeiere kan bli rimelig gode hundeeiere ....

Testen er opplagt litt sånn halvveis, en av årsakene er at hvordan man bør oppføre seg er noe som kan trenes. Å utelukke førstegangskjøpere bare fordi dem ikke er naturtalenter med hunder blir feil for meg. Jeg har også sett nok av folk som kan få tilliten til en hund/valp kjemperaskt, men som står for treningsmetoder som er ekstremt mye hardere enn hva jeg synes er akseptabelt. Det er ikke slik at en hund kan si "oisann, han der synes det er ok med 10 timer i ett bittelite bur hver dag".

Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Skrevet
Jeg synes samtalen med kjøper er langt mer interessant enn å se hvordan de behandler dyra.

Er i grunnen enig. Jeg tror en kombinasjon vil være det beste. Og i med at folk er nye, så må man gi dem en sjangs til å endre syn. Derfor er nok det beste at opdretter er litt lur å la kjøper snakke først. Og deretter forklare hva oppdretter selv synes kanskje. Selv en oppdretter har ikke alle svar på hva som er perfekt hundehold, men personen burde jo ha et vist grunnlag...

Min mening da :blink:

Skrevet

Ha ha ha - ja, med en rase som lhasa kanskje det fungerer...

Men med en rase som min hadde enhver idiot vært høyt elsket og forgudet bare de kommer inn av døren. Tja, de behøver faktisk ikke engang komme hit - her ELSKES envher fyllik som ligger og spyr på senteret også, liksom..

Men det er klart at folks omgang med de voksne hundene ekskluderer endel valpespekulanter, ja.. Folk som blir sånn halv-irriterte for at hunden (evt mor til valpene) hopper opp, er "for glad" og sånn kan like gjerne kjøpe en valp et helt annet sted, for min del.

Likevel en god idè - hvis man har en hund man stoler på...

Susanne

Skrevet

Vi slipper også våre "uoppdragne" hunder løs på folk som vurderer rasene våre. (Ikke alle på samme tid, da..)

Også her er det stor stemning når noen kommer på besøk, og hundene hadde sikkert blitt med hvem som helst hjem...

Men det er greit å se hvordan de takler en vill akita eller en vill shiba. Man kan liksom se litt av førsteinntrykket til folk.

Hvis noen som skal ha akita utbryter; Oi, så stor den var, så begynner jeg å lure litt, for ingen av våre er store akitaer, heller litt små. Og hva forventer man, liksom. Det står jo i alle bøker at rasen er 61/67 cm, så da kan man vel ikke forvente en "liten" hund?

Og shibaene er jo som små tornadoer, og vips, så er de i fanget på folk og har tunga langt inn i øre og nese.... Da ser man fort personens reaksjonsmønster, selv om de ikke er hundevante. Hvis man da bare brutalt kaster hunden ned på golvet, har man liksom lagt listen...

Og veldig viktig for meg er hvordan barna reagerer på hundene og valpene. Paret som kom hit med et barn som var hysterisk redd for selv bittesmå shibavalper på golvet, mens h*n satt i pappas fang, fikk vel beskjed om å vente med å kjøpe seg hund...

Mens andre barn som aldri har hatt hund legger seg ned og leker med valpene og ler når små valpetenner får tak, dem liker vi! Og noen barn er naturlig gode med hunder. De bare sier nei med en sånn autoritet at hundene hører etter, selv om mine hunder ikke er vant til barn.

Skrevet
Haha... :blink: . Vi hadde besøk av ei vennine til mor mi i dag. Hun fortalte om den gangen hun møtte en oppdretter av rasen Lhasa Apso. Hun skulle nemlig få valp derfra. Men uansett. Hun kom inn og de snakket i lag. Alt gikk bra osv. Så spurte oppdretter om det var greit at hun slipte inn bestemora til valpen som hun skulle kjøpe. Selvfølgelig så va jo det greit. Dermed så slipte hun inn hunden. Hunden hopte rett opp i fanget til venninden av min mor.

Så sa oppdretter: Jaha. Du er i alle fall godtatt.

Oppdreteren forklarte at det var slik hun testet om valpekjøpere var godtatt. Fordi den hunden godtok nemlig ikke alle slags folk.

:D Synes bare det var en så rar historie at jeg måte meddele den ;) .

Morsom historie Silje :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...