Jump to content
Hundesonen.no

Presentasjon av oss :)


TeamFånna

Recommended Posts

Posted

Heisann!

Jeg heter Cecilie og er 14 år. Bor her å Midsund med moren min, fire katter og to hester :P

Vet ikke helt hva jeg skal skrive om meg selv, men her får dere lese om dyrene våre ihvertfall! :blink:

Kattene ; ) :

PUSEMOR (aka Tussi, Tarzan)

Pusemor er en ganske stor hunnkatt med mye pels :D

Hun er ca 6 år gammel. Dette er dronningen (need I say more?)

TASSEN (aka Svartepus, Tassefass, Tassefar, gamlefar)

ca. 4/5 år gammel hannkatt, som vi skaffet oss når vi ga opp pusemor.

Tassen er liten (i forhold til Pusemor) og nett : ) Han er helt svart, og blir veldig tjukk om vinteren. Han ser ut som en helt vanlig katt, bortsett fra halen! Halen ser ut som at den kommer fra en gris eller noe den er i en stor krøll, liggende oppå ryggen til katten :P

PUSUR

Snart 1 år gammel hannkatt. Han er sterkt oransje, og svært stor. Pusur er sønnen til Pusemor og er stallkatten vår, dvs han bor i stallen med hestene :P

FANTASIA (aka Fanta, Fantalucia, Fantastica osv..)

Fantasia ble født i august og er den yngste katten, hun er den hjemmeværende dattera til Pusermor;)

Hun har en solid blanding av farger på svart, oransje og hvitt! Hun er den som holder humøret oppe her hjemme på regnværsdager ; )

Så var det de to hestene : D :

LØNSVOLL DOKKA

Dokka er en kaldblodstraver som blir 19 år i år. Hun er min hest, som jeg fikk som forskudd på konfirmasjonspengene :P

Dokka har vært litt av en utfordrin, siden hun er den første hesten min, men ingen førstegangshest. Hun er traver og har tjent inn en god sum penger og produsert en fin gjeng med føll, hun gikk som traver til hun var 7-8 år, og som avlshest helt siden. Når jeg kjøpte henne var det klart at ingen hadde ridd henne på to-tre år. Hun var desutten ikke omskolert heller. Jeg har jobbet mye og hardt med denne hoppa, og begynner nå å få igjen for det ! ;)

ØYSVARTEN

Svarten er den snart 11år gamle nevøen til Dokka. Han er også kaldblodstraver, men aldri vært travtrent :P Han er helfòrhesten til moren min. ; ) En fantastisk ridehest med et UTROLIG mykt og fint ganglag !

IMG_1877.JPG

Dokka og Pusur

Spør om det er noe du lurer på : )

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...