Konkurrere i hundesport

[Siri]

For meg som er litt over middels interessert i min egen rases ve og vel, så synes jeg det er gull verdt at folk konkurrerer med sine hunder for å "bevise" at de faktisk duger. For meg holder det ikke at eier SIER at hunden har knakende bra arbeidskapasitet fordi den er såååå bra på trening, for jeg VET at det ikke nødvendigvis er tilfelle. Man blir gjerne litt subjektiv i sin vurdering av egen hund, derfor synes jeg det er veldig bra om de også kan bevise det for omverdenen (da ved å konkurrere).

Nå er det selvsagt sånn at man kan ha en superbra hund, men aldri nå en 3. premie engang fordi man SELV er udugelig som hundefører, men stort sett greier de fleste normalt oppegående mennesker å komme seg rimelig bra gjennom de lavere klassene med en middels grei hund. Det er liksom først når man begynner å stille høyere krav at man skiller klinten fra hveten (kanskje både mht hundemateriellet OG hundefører ???)... og jeg vil gjerne at man avler videre på hveten, jeg, og da stoler jeg ikke helt på at EIER er rette person til å fortelle meg hva som er klint og hva som er hvete...

[KristinR]

Jeg forsøkte meg med rundering på yngstetispa for et par år siden. Kjempeartig for bikkja, men gud det var mye ligging i bilen for hennes vedkommende mens jeg løp rundt i skogen. Og vel hjemme hadde jeg en hund til som gjerne ville på tur. Så det var ikke mange ukene jeg orket.

Har såvidt vært borti å konkurrere med hund innen lydighet, men interessen var nok ikke stor nok så det ble med et par ganger.

Jeg har en rase mange vil kalle krevende. De må få brukt seg både i toppen og i beina. Personlig så løser vi det som regel med en tur i skog og mark. De løper løs i ulendt terreng, de snuser, søker litt etter oss når vi gjemmer oss, de bærer på stokker, de svømmer etc etc. Ellers så er de stort sett med. Skal jeg på butikken er de med i bilen. De er en del av familien og blir sjelden utelatt.

Jeg kan ikke skjønne at man nødvendivis må holde på med en organisert hundesport få å kunne gi de fleste raser nok til at de blir fornøyd og vel så det.

[belle]

Jeg trener fordi jeg har LYST ikke fordi jeg MÅ, jeg kjøpte meg en brukshund nettopp fordi jeg har LYST til å konkurrere, hadde jeg følt at det var fordi jeg måtte hadde jeg nok funnet meg en annen rase gitt.

Og jeg kjøpte meg schäfer fordi jeg hadde så god erfaring med rasen som familiehund. Etter at den første omtrent bare datt i fanget på meg. Og fordi jeg ikke klarer meg uten. Men så:

Da nåværende hund var kommet i hus, så var det så morsomt å lære inn nye ting, etter å ha vært gammelhundeier i noen år. Da var lydighetsmomentene et naturlig valg. Og da jeg så hvor lett hun tok de forskjellige øvelsene (etter min amatørmessige og veldig subjektive vurdering), så ballet det på seg, og jeg fikk enda mer lyst. Så om jeg terper sitt og kom og fot, så kan hun skylde seg selv. Kun til hobbybruk tenkte jeg først, men så startet vi hundeklubb i lokalmiljøet og begynte å gå kurs. Yes, miljøpåvirkning er sterke saker. Mye biltid for hunden javisst, men så mye moro og læring for mor.

Nå har jeg vel alltid vært mer enn alminnelig interessert i hund. Og det å utvikle seg som hundefører, flytte grenser, få til mer, lære mer, blir bare artigere for meg for hvert år. Og så lenge hunden er med på notene så..

Hjelp hvor skal det ende!

Men vi har altså enda ikke konkurrert, og hunden er velfungerende, glad og fornøyd bestandig. Hverdagslydighet er jo på en måte konkurranse det også. Hver dag

[Guest 2ne]

Et sidespor: Hehe 2ne, det sier vel litt om forskjellene mellom treningsgrupper... dette med biltid og det å være sosial. Jeg har trent et par-tre steder hvor det neiggu ikke var mye "sitte på stolsekken og skravle". Ene stedet rakk vi både å rundere og gå et spor eller to og trene feltsøk, og der var det én lunsjpause og den var på maks en halvtime....

Jeg synes kanskje det er mest ålreit å være sosial når man kan ha MED hunden jeg da... enten man går tur sammen eller har hundene sammen med seg.

Jeg er ikke noe konkurransemenneske i den forstand, selv om jeg konkurrerer hvis jeg har en bra hund og det stemmer ellers; jeg er MEST interessert i å lære om hund og atferd og innlæring, selv om jeg ikke er like flink til å sette det i system og praktisere det til enhver tid.

Det er mulig det, Akela Jeg er på fellestreninger med klubben 2-3 ganger i uka (2 brukslydighet, 1 skogtrening), og jeg jobber ikke, så jeg har veldig veldig god tid til å være sosial med hundene mine - akkurat de timene i uka unner jeg meg å stå og slarve litt om hva man kunne, burde og skulle gjort med det og det problemet eller den og den øvelsen - og jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for det engang. Det er fordelen med å være "ubrukelig" som meg, jeg kan gå sammen med hundene mine hele tiden ellers.

[Huldra]

Et sidespor: Hehe 2ne, det sier vel litt om forskjellene mellom treningsgrupper... dette med biltid og det å være sosial. Jeg har trent et par-tre steder hvor det neiggu ikke var mye "sitte på stolsekken og skravle". Ene stedet rakk vi både å rundere og gå et spor eller to og trene feltsøk, og der var det én lunsjpause og den var på maks en halvtime....

Jeg synes kanskje det er mest ålreit å være sosial når man kan ha MED hunden jeg da... enten man går tur sammen eller har hundene sammen med seg.

Jeg er ikke noe konkurransemenneske i den forstand, selv om jeg konkurrerer hvis jeg har en bra hund og det stemmer ellers; jeg er MEST interessert i å lære om hund og atferd og innlæring, selv om jeg ikke er like flink til å sette det i system og praktisere det til enhver tid.

Margrete, du er jo ikke det "beste" eksemplet, du er da ingen normalhundeeier!

Du er jo en av de målrettede, som valgte ut fra interesse. Jeg tenker kanskje mer på flere andre tråder, der det nærmest blir til at ingen kan ha schäfer/BC/etc uten å være superaktive også på konkurranseplan. Og der er man jo tilbake til trådstarter.

Det går an å trene uten å måtte bevise noe, men er man konkurransemenneske og VIL konkurrere og skaffer seg hund på det grunnlaget, så er det jo i grunnen noe helt annet!

Møtte for en tid siden en usedvanlig veltilpasset, diger mallehann - som bodde hos en dyktig eier uten snev av konkurranseinteresse, og jeg merker hvordan jeg begynte "forhøret"; "hva SKAL du egentlig med ham", "hva GJØR du med ham da" og så videre - hvorpå fyren gliser litt og har hørt det før. Den gikk løs overalt, han hadde super kontroll på den, han var gammel hundefører, hunden oppførte seg greit rundt alle hundene i parken, og alt var vel... og da merker jeg på meg selv at jeg selv etter å ha sett dette drar igang med "mistenkeliggjøring" inni mitt eget hode

Spiker'n! Det er forskjell på de som kjøper hun FOR å konkurrere, og de som kjøper samme rase hund, og som nærmest får beskjed om å konkurrere, for at hunden skal "være lykkelig".

Ellers vil jeg si jeg jo skjønner at når det gjelder avl, så er det fint å ha konkurranser som et verktøy, men det er da vel ikke nødvendig at absolutt alle som eier en krevende rase, MÅ konkurrere? Blir litt som MH og utstilling; hva EN hund i et kull gjør/får til, sier ikke så mye om kullet, men mer om hunden. Det beste er kanskje om alle konkurrerer/stiller/tester, men det er vel en noe urealistisk tanke? Og da er jo ikke konkurranse for HUNDEN, men for OPPDRETTEREN.. Og det var det jeg reagerte på; nemlig at det virket som om man måtte konkurrere for HUNDENS skyld, og det var det jeg ikke helt fikk til å stemme.

Å ha konkurranser som motivasjon skjønner jeg godt, eller at man etterhvert ønsker å konkurrere, fordi det viser seg at man ble bedre enn forventet (?). Men igjen; det er ikke for den krevende HUNDENS skyld, men for eieren/oppdretter. Og det er vel ikke DET folk mener, når de sier at "skal du ha den og den hunden, ja da er du nødt å konkurrere.."?

[Margrete]

Sitter likevel igjen med ett spørsmål jeg. Hva skal man med Ferrari om man skal kjøre litt att og frem til byen, eventuelt vise seg litt for de andre på små veiene? Det finnes da nok av biler som er kule nok til den slags. Bilen lider jo ingen nød, men den får jo ikke fult ut vist seg frem på en måte.

Huff det blir bare feil uannsett, kjenner jeg. Prøve å forklare en gang til... Jeg har ingenting i mot de som faktisk får seg hunder det bor litt mer i uten ambisjoner om å konkurrere, men ambisjonene ligger i å trene hund og utvikle seg, ære være de som greier dette Men hvorfor så voldsomt mye hund? De jeg er "redd" for er de som synes rasene er søte, fasinerende eller flotte og ikke minst lettlærte, men egentlig ikke kunne tenke seg å jobbe så mye med den... og nekter å høre på erfarne som faktisk har prøvd.

Jeg inser herved at min kamp mot nullbruk av BC egentlig virker mot sin hensikt, jo mer jeg gnåler og maser desto mer skal folk ha dem, for de skal motbevise meg. Been there Done that Så får man bare håpe at folk er vettuge nok til å ikke selge til kreti og pleti. *vandrer inn i eventyrbøkene mine igjen*

[Huldra]

Sitter likevel igjen med ett spørsmål jeg. Hva skal man med Ferrari om man skal kjøre litt att og frem til byen, eventuelt vise seg litt for de andre på små veiene? Det finnes da nok av biler som er kule nok til den slags. Bilen lider jo ingen nød, men den får jo ikke fult ut vist seg frem på en måte.

Huff det blir bare feil uannsett, kjenner jeg. Prøve å forklare en gang til... Jeg har ingenting i mot de som faktisk får seg hunder det bor litt mer i uten ambisjoner om å konkurrere, men ambisjonene ligger i å trene hund og utvikle seg, ære være de som greier dette Men hvorfor så voldsomt mye hund? De jeg er "redd" for er de som synes rasene er søte, fasinerende eller flotte og ikke minst lettlærte, men egentlig ikke kunne tenke seg å jobbe så mye med den... og nekter å høre på erfarne som faktisk har prøvd.

Jeg inser herved at min kamp mot nullbruk av BC egentlig virker mot sin hensikt, jo mer jeg gnåler og maser desto mer skal folk ha dem, for de skal motbevise meg. Been there Done that Så får man bare håpe at folk er vettuge nok til å ikke selge til kreti og pleti. *vandrer inn i eventyrbøkene mine igjen*

Jeg mener jo ikke at rasene ikke skal brukes! (Du trodde vel ikke det?)

Men denne Farrarien, blir litt sånn som han fyren med malle som akela møtte; han hadde Ferrari, og hun ble skeptisk/mistenksom (hvem ville ikke blitt?), men det betyr jo ikke at det er noe galt for HUNDENS del! Men det er kanskje forskjell på folk; noen trenger konkurranser for å motivere seg for trening, andre ser på treningen som noe gøy i seg selv (misforstå meg rett, så skal jeg misforstå deg rett).

Jeg mener ikke at kreti og pleti skal få seg heftig krevende hund, men det kan umulig være nødvendig å konkurrere med de for at de skal trives? Vi er vel alle enige i at det er treningen frem mot konkurransen som er viktig, ikke selve dagen da det store skjer? Eller er det her jeg har misforstått?

[Margrete]

Jeg mener ikke at kreti og pleti skal få seg heftig krevende hund, men det kan umulig være nødvendig å konkurrere med de for at de skal trives? Vi er vel alle enige i at det er treningen frem mot konkurransen som er viktig, ikke selve dagen da det store skjer? Eller er det her jeg har misforstått?

Nei, nå tror jeg vi er enige gitt

[Huldra]

Nei, nå tror jeg vi er enige gitt

Jøss, så kjedelig..

[Margrete]

Jøss, så kjedelig..

men kan jo sikkert legge til ett og annet, men Akela sier jeg ikke teller

[akela]

Nå har jeg en bekjentskapskrets som inkluderer enkelte bilfriker, som får meg til å skjemmes intenst over min upolerte bil med hundehår i. Riktignok har de ikke Ferrarier, men alskens andre stasbiler fra de nye over mot veteranalder.

Og felles for dem er at det IKKE er kjøringen som teller... men det å mekke på bilen, forbedre den, kanskje lakkere den om ene året fordi de "må" ha noe nytt å gjøre med den, eller bygge en helt ny bil utav to gamle; de snakker om bilene sine, de møter andre med tilsvarende biler... men de kjører bilene sine forbløffende lite.

Samtidig ser de også nokså mye ned på dem som bare kjøper seg flotte biler ferdig og knapt vet noe om bil i det hele tatt - de "har bare penger" de. Mitt inntrykk er at det er kunnskapen rundt som teller mest, veien frem, og ikke show off-effekten.

Sånn apropos Huldras sluttkonklusjon på området hund...

[Huldra]

Nå har jeg en bekjentskapskrets som inkluderer enkelte bilfriker, som får meg til å skjemmes intenst over min upolerte bil med hundehår i. Riktignok har de ikke Ferrarier, men alskens andre stasbiler fra de nye over mot veteranalder.

Og felles for dem er at det IKKE er kjøringen som teller... men det å mekke på bilen, forbedre den, kanskje lakkere den om ene året fordi de "må" ha noe nytt å gjøre med den, eller bygge en helt ny bil utav to gamle; de snakker om bilene sine, de møter andre med tilsvarende biler... men de kjører bilene sine forbløffende lite.

Samtidig ser de også nokså mye ned på dem som bare kjøper seg flotte biler ferdig og knapt vet noe om bil i det hele tatt - de "har bare penger" de. Mitt inntrykk er at det er kunnskapen rundt som teller mest, veien frem, og ikke show off-effekten.

Sånn apropos Huldras sluttkonklusjon på området hund...

Jeg trodde du snakket om hund! Skjønte ikke linken til å polere bilen (bikkja i mitt hode), og å lakkere den, haha! (Men det gikk da opp for meg at det var virkelige biler du skrev om.. til slutt..)

[LeneG]

Jøss, så kjedelig..

Ja, da er det bare å legge ned forumet da

[linn88]

Det blir jo helt feil å si at krevende hunderaser må konkureres med.

Krevende hunderaser må aktiviseres fysisk og psykisk, det er det eneste kravet. Konkuranse er jo noe man på ingen måte må, hvis man trives bare med å trene.

Men så er det jo også slik at noen oppdrettere selger valper til folk som vil konkurere fordi at de vil ha titler på oppdrettet sitt. Noe som ikke er så rart, man vil jo gjerne at hvis man har oppdrettet noen fine hunder at de skal vises fram på utstilling og få titlene sine. Akkuratt som en oppdretter a BC kanskje vil at valpene skal ta gjeterhundprøven, eller en malle oppdretter som gjerne vil se valpene oppnå sine IPO titler.

Linn

[Kefir]

De gangene jeg har brukt det der som argument, om jeg noen gang har gjort det (nå ble jeg plutselig usikker), har det vært for å understreke hvor mye aktivisering de faktisk trenger. At litt halvgjennomført hjernetrim nå og da ikke strekker til. Når man sier "konkurrere i hundesport" høres det plutselig så mye mer seriøst og omfattende ut, og kan kanskje få visse mennesker til å innse at de kanskje holdt på å kjøpe totalt feil rase.

Men så klart trenger man da ikke å konkurrere for at hundene skal være fornøyde! De skjønner jo uansett ikke konseptet med å ha konkurranser Men, for mange er det vel nødvendig og i hver fall engasjere seg med andre i et fellesskap for å ikke miste iveren etter å drive med hundeaktiviteter/hundesporter - enten det er på konkurranseplan eller hobbyplan. Om man kun driver på i sin egen hage ser jeg for meg at man fort går lei... Både eierne og hundene.