Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurrere i hundesport


Huldra

Recommended Posts

For meg som er litt over middels interessert i min egen rases ve og vel, så synes jeg det er gull verdt at folk konkurrerer med sine hunder for å "bevise" at de faktisk duger. For meg holder det ikke at eier SIER at hunden har knakende bra arbeidskapasitet fordi den er såååå bra på trening, for jeg VET at det ikke nødvendigvis er tilfelle. Man blir gjerne litt subjektiv i sin vurdering av egen hund, derfor synes jeg det er veldig bra om de også kan bevise det for omverdenen (da ved å konkurrere).

Nå er det selvsagt sånn at man kan ha en superbra hund, men aldri nå en 3. premie engang fordi man SELV er udugelig som hundefører, men stort sett greier de fleste normalt oppegående mennesker å komme seg rimelig bra gjennom de lavere klassene med en middels grei hund. Det er liksom først når man begynner å stille høyere krav at man skiller klinten fra hveten (kanskje både mht hundemateriellet OG hundefører ???)... og jeg vil gjerne at man avler videre på hveten, jeg, og da stoler jeg ikke helt på at EIER er rette person til å fortelle meg hva som er klint og hva som er hvete...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forsøkte meg med rundering på yngstetispa for et par år siden. Kjempeartig for bikkja, men gud det var mye ligging i bilen for hennes vedkommende mens jeg løp rundt i skogen. Og vel hjemme hadde jeg en hund til som gjerne ville på tur. Så det var ikke mange ukene jeg orket.

Har såvidt vært borti å konkurrere med hund innen lydighet, men interessen var nok ikke stor nok så det ble med et par ganger.

Jeg har en rase mange vil kalle krevende. De må få brukt seg både i toppen og i beina. Personlig så løser vi det som regel med en tur i skog og mark. De løper løs i ulendt terreng, de snuser, søker litt etter oss når vi gjemmer oss, de bærer på stokker, de svømmer etc etc. Ellers så er de stort sett med. Skal jeg på butikken er de med i bilen. De er en del av familien og blir sjelden utelatt.

Jeg kan ikke skjønne at man nødvendivis må holde på med en organisert hundesport få å kunne gi de fleste raser nok til at de blir fornøyd og vel så det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener fordi jeg har LYST ikke fordi jeg MÅ, jeg kjøpte meg en brukshund nettopp fordi jeg har LYST til å konkurrere, hadde jeg følt at det var fordi jeg måtte hadde jeg nok funnet meg en annen rase gitt.

Og jeg kjøpte meg schäfer fordi jeg hadde så god erfaring med rasen som familiehund. Etter at den første omtrent bare datt i fanget på meg. Og fordi jeg ikke klarer meg uten. Men så:

Da nåværende hund var kommet i hus, så var det så morsomt å lære inn nye ting, etter å ha vært gammelhundeier i noen år. Da var lydighetsmomentene et naturlig valg. Og da jeg så hvor lett hun tok de forskjellige øvelsene (etter min amatørmessige og veldig subjektive vurdering), så ballet det på seg, og jeg fikk enda mer lyst. Så om jeg terper sitt og kom og fot, så kan hun skylde seg selv. :( Kun til hobbybruk tenkte jeg først, men så startet vi hundeklubb i lokalmiljøet og begynte å gå kurs. Yes, miljøpåvirkning er sterke saker. Mye biltid for hunden javisst, men så mye moro og læring for mor.

Nå har jeg vel alltid vært mer enn alminnelig interessert i hund. Og det å utvikle seg som hundefører, flytte grenser, få til mer, lære mer, blir bare artigere for meg for hvert år. Og så lenge hunden er med på notene så..

Hjelp hvor skal det ende!

Men vi har altså enda ikke konkurrert, og hunden er velfungerende, glad og fornøyd bestandig. Hverdagslydighet er jo på en måte konkurranse det også. Hver dag :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sidespor: Hehe 2ne, det sier vel litt om forskjellene mellom treningsgrupper... dette med biltid og det å være sosial. Jeg har trent et par-tre steder hvor det neiggu ikke var mye "sitte på stolsekken og skravle". Ene stedet rakk vi både å rundere og gå et spor eller to og trene feltsøk, og der var det én lunsjpause og den var på maks en halvtime....

Jeg synes kanskje det er mest ålreit å være sosial når man kan ha MED hunden jeg da... enten man går tur sammen eller har hundene sammen med seg.

Jeg er ikke noe konkurransemenneske i den forstand, selv om jeg konkurrerer hvis jeg har en bra hund og det stemmer ellers; jeg er MEST interessert i å lære om hund og atferd og innlæring, selv om jeg ikke er like flink til å sette det i system og praktisere det til enhver tid.

Det er mulig det, Akela :( Jeg er på fellestreninger med klubben 2-3 ganger i uka (2 brukslydighet, 1 skogtrening), og jeg jobber ikke, så jeg har veldig veldig god tid til å være sosial med hundene mine - akkurat de timene i uka unner jeg meg å stå og slarve litt om hva man kunne, burde og skulle gjort med det og det problemet eller den og den øvelsen - og jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for det engang. Det er fordelen med å være "ubrukelig" som meg, jeg kan gå sammen med hundene mine hele tiden ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et sidespor: Hehe 2ne, det sier vel litt om forskjellene mellom treningsgrupper... dette med biltid og det å være sosial. Jeg har trent et par-tre steder hvor det neiggu ikke var mye "sitte på stolsekken og skravle". Ene stedet rakk vi både å rundere og gå et spor eller to og trene feltsøk, og der var det én lunsjpause og den var på maks en halvtime....

Jeg synes kanskje det er mest ålreit å være sosial når man kan ha MED hunden jeg da... enten man går tur sammen eller har hundene sammen med seg.

Jeg er ikke noe konkurransemenneske i den forstand, selv om jeg konkurrerer hvis jeg har en bra hund og det stemmer ellers; jeg er MEST interessert i å lære om hund og atferd og innlæring, selv om jeg ikke er like flink til å sette det i system og praktisere det til enhver tid.

Margrete, du er jo ikke det "beste" eksemplet, du er da ingen normalhundeeier! :rolleyes::rolleyes:

Du er jo en av de målrettede, som valgte ut fra interesse. Jeg tenker kanskje mer på flere andre tråder, der det nærmest blir til at ingen kan ha schäfer/BC/etc uten å være superaktive også på konkurranseplan. Og der er man jo tilbake til trådstarter.

Det går an å trene uten å måtte bevise noe, men er man konkurransemenneske og VIL konkurrere og skaffer seg hund på det grunnlaget, så er det jo i grunnen noe helt annet!

Møtte for en tid siden en usedvanlig veltilpasset, diger mallehann - som bodde hos en dyktig eier uten snev av konkurranseinteresse, og jeg merker hvordan jeg begynte "forhøret"; "hva SKAL du egentlig med ham", "hva GJØR du med ham da" og så videre - hvorpå fyren gliser litt og har hørt det før. Den gikk løs overalt, han hadde super kontroll på den, han var gammel hundefører, hunden oppførte seg greit rundt alle hundene i parken, og alt var vel... og da merker jeg på meg selv at jeg selv etter å ha sett dette drar igang med "mistenkeliggjøring" inni mitt eget hode :)

Spiker'n! :) Det er forskjell på de som kjøper hun FOR å konkurrere, og de som kjøper samme rase hund, og som nærmest får beskjed om å konkurrere, for at hunden skal "være lykkelig".

Ellers vil jeg si jeg jo skjønner at når det gjelder avl, så er det fint å ha konkurranser som et verktøy, men det er da vel ikke nødvendig at absolutt alle som eier en krevende rase, MÅ konkurrere? Blir litt som MH og utstilling; hva EN hund i et kull gjør/får til, sier ikke så mye om kullet, men mer om hunden. Det beste er kanskje om alle konkurrerer/stiller/tester, men det er vel en noe urealistisk tanke? Og da er jo ikke konkurranse for HUNDEN, men for OPPDRETTEREN.. Og det var det jeg reagerte på; nemlig at det virket som om man måtte konkurrere for HUNDENS skyld, og det var det jeg ikke helt fikk til å stemme.

Å ha konkurranser som motivasjon skjønner jeg godt, eller at man etterhvert ønsker å konkurrere, fordi det viser seg at man ble bedre enn forventet (?). Men igjen; det er ikke for den krevende HUNDENS skyld, men for eieren/oppdretter. Og det er vel ikke DET folk mener, når de sier at "skal du ha den og den hunden, ja da er du nødt å konkurrere.."?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter likevel igjen med ett spørsmål jeg. Hva skal man med Ferrari om man skal kjøre litt att og frem til byen, eventuelt vise seg litt for de andre på små veiene? Det finnes da nok av biler som er kule nok til den slags. Bilen lider jo ingen nød, men den får jo ikke fult ut vist seg frem på en måte.

Huff det blir bare feil uannsett, kjenner jeg. Prøve å forklare en gang til... Jeg har ingenting i mot de som faktisk får seg hunder det bor litt mer i uten ambisjoner om å konkurrere, men ambisjonene ligger i å trene hund og utvikle seg, ære være de som greier dette :) Men hvorfor så voldsomt mye hund? De jeg er "redd" for er de som synes rasene er søte, fasinerende eller flotte og ikke minst lettlærte, men egentlig ikke kunne tenke seg å jobbe så mye med den... og nekter å høre på erfarne som faktisk har prøvd.

Jeg inser herved at min kamp mot nullbruk av BC egentlig virker mot sin hensikt, jo mer jeg gnåler og maser desto mer skal folk ha dem, for de skal motbevise meg. Been there Done that :) Så får man bare håpe at folk er vettuge nok til å ikke selge til kreti og pleti. *vandrer inn i eventyrbøkene mine igjen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter likevel igjen med ett spørsmål jeg. Hva skal man med Ferrari om man skal kjøre litt att og frem til byen, eventuelt vise seg litt for de andre på små veiene? Det finnes da nok av biler som er kule nok til den slags. Bilen lider jo ingen nød, men den får jo ikke fult ut vist seg frem på en måte.

Huff det blir bare feil uannsett, kjenner jeg. Prøve å forklare en gang til... Jeg har ingenting i mot de som faktisk får seg hunder det bor litt mer i uten ambisjoner om å konkurrere, men ambisjonene ligger i å trene hund og utvikle seg, ære være de som greier dette :) Men hvorfor så voldsomt mye hund? De jeg er "redd" for er de som synes rasene er søte, fasinerende eller flotte og ikke minst lettlærte, men egentlig ikke kunne tenke seg å jobbe så mye med den... og nekter å høre på erfarne som faktisk har prøvd.

Jeg inser herved at min kamp mot nullbruk av BC egentlig virker mot sin hensikt, jo mer jeg gnåler og maser desto mer skal folk ha dem, for de skal motbevise meg. Been there Done that :) Så får man bare håpe at folk er vettuge nok til å ikke selge til kreti og pleti. *vandrer inn i eventyrbøkene mine igjen*

Jeg mener jo ikke at rasene ikke skal brukes! :) (Du trodde vel ikke det?) :D

Men denne Farrarien, blir litt sånn som han fyren med malle som akela møtte; han hadde Ferrari, og hun ble skeptisk/mistenksom (hvem ville ikke blitt?), men det betyr jo ikke at det er noe galt for HUNDENS del! Men det er kanskje forskjell på folk; noen trenger konkurranser for å motivere seg for trening, andre ser på treningen som noe gøy i seg selv (misforstå meg rett, så skal jeg misforstå deg rett). ;)

Jeg mener ikke at kreti og pleti skal få seg heftig krevende hund, men det kan umulig være nødvendig å konkurrere med de for at de skal trives? Vi er vel alle enige i at det er treningen frem mot konkurransen som er viktig, ikke selve dagen da det store skjer? Eller er det her jeg har misforstått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at kreti og pleti skal få seg heftig krevende hund, men det kan umulig være nødvendig å konkurrere med de for at de skal trives? Vi er vel alle enige i at det er treningen frem mot konkurransen som er viktig, ikke selve dagen da det store skjer? Eller er det her jeg har misforstått?

Nei, nå tror jeg vi er enige gitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en bekjentskapskrets som inkluderer enkelte bilfriker, som får meg til å skjemmes intenst over min upolerte bil med hundehår i. Riktignok har de ikke Ferrarier, men alskens andre stasbiler fra de nye over mot veteranalder.

Og felles for dem er at det IKKE er kjøringen som teller... men det å mekke på bilen, forbedre den, kanskje lakkere den om ene året fordi de "må" ha noe nytt å gjøre med den, eller bygge en helt ny bil utav to gamle; de snakker om bilene sine, de møter andre med tilsvarende biler... men de kjører bilene sine forbløffende lite.

Samtidig ser de også nokså mye ned på dem som bare kjøper seg flotte biler ferdig og knapt vet noe om bil i det hele tatt - de "har bare penger" de. Mitt inntrykk er at det er kunnskapen rundt som teller mest, veien frem, og ikke show off-effekten.

Sånn apropos Huldras sluttkonklusjon på området hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en bekjentskapskrets som inkluderer enkelte bilfriker, som får meg til å skjemmes intenst over min upolerte bil med hundehår i. Riktignok har de ikke Ferrarier, men alskens andre stasbiler fra de nye over mot veteranalder.

Og felles for dem er at det IKKE er kjøringen som teller... men det å mekke på bilen, forbedre den, kanskje lakkere den om ene året fordi de "må" ha noe nytt å gjøre med den, eller bygge en helt ny bil utav to gamle; de snakker om bilene sine, de møter andre med tilsvarende biler... men de kjører bilene sine forbløffende lite.

Samtidig ser de også nokså mye ned på dem som bare kjøper seg flotte biler ferdig og knapt vet noe om bil i det hele tatt - de "har bare penger" de. Mitt inntrykk er at det er kunnskapen rundt som teller mest, veien frem, og ikke show off-effekten.

Sånn apropos Huldras sluttkonklusjon på området hund...

Jeg trodde du snakket om hund! :) Skjønte ikke linken til å polere bilen (bikkja i mitt hode), og å lakkere den, haha! :) (Men det gikk da opp for meg at det var virkelige biler du skrev om.. til slutt..) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo helt feil å si at krevende hunderaser må konkureres med.

Krevende hunderaser må aktiviseres fysisk og psykisk, det er det eneste kravet. Konkuranse er jo noe man på ingen måte må, hvis man trives bare med å trene.

Men så er det jo også slik at noen oppdrettere selger valper til folk som vil konkurere fordi at de vil ha titler på oppdrettet sitt. Noe som ikke er så rart, man vil jo gjerne at hvis man har oppdrettet noen fine hunder at de skal vises fram på utstilling og få titlene sine. Akkuratt som en oppdretter a BC kanskje vil at valpene skal ta gjeterhundprøven, eller en malle oppdretter som gjerne vil se valpene oppnå sine IPO titler.

Linn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har brukt det der som argument, om jeg noen gang har gjort det (nå ble jeg plutselig usikker), har det vært for å understreke hvor mye aktivisering de faktisk trenger. At litt halvgjennomført hjernetrim nå og da ikke strekker til. Når man sier "konkurrere i hundesport" høres det plutselig så mye mer seriøst og omfattende ut, og kan kanskje få visse mennesker til å innse at de kanskje holdt på å kjøpe totalt feil rase.

Men så klart trenger man da ikke å konkurrere for at hundene skal være fornøyde! De skjønner jo uansett ikke konseptet med å ha konkurranser :P Men, for mange er det vel nødvendig og i hver fall engasjere seg med andre i et fellesskap for å ikke miste iveren etter å drive med hundeaktiviteter/hundesporter - enten det er på konkurranseplan eller hobbyplan. Om man kun driver på i sin egen hage ser jeg for meg at man fort går lei... Både eierne og hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...