Jump to content
Hundesonen.no

Marillian


Arielle

Recommended Posts

Posted

I dag 15.02.2008 er det gått 1 år. For 1 år siden var det siste gang jeg hørte deg vrinse og siste gang jeg så dine vakre øyne i live...Mit første møte med deg var da jeg hadde kjøpt meg ny hest og var på vei med den ut av hengeren og skulle finne inngangen til stallen hvor den skulle så... Det kon det er vakkert hode over boksdøren og da viste jeg at det var noe med deg som var spesielt. Selv og jeg hadde fått ny hest ble det altid noen timer med deg hver eneste dag... Det hele ende opp med at da jeg solge News kjøpte min foreldre DEG TIL MEG..... Du va vrang, hadde en enorm vilje, og en stahet jeg bare viste om 1 annen person som hadde, men du var veldig snill.... Etter mye uenighet på din rygg så kom det seg, du ble en aldelses herlig hest på alle måter. Men mitt i all lykket sjedde det umulige.

Det var en ettermiddag, Vi var på tur langs veien da en bil kjørte rett i bakbena på deg. Idyllen ble fort endret til et mareritt. Etter at jeg hadde fått en stor hest på 600kg oppå meg kunne jeg ikke røre meg. Du hadde panikk, jeg så det i dine øyne der du virret rundt og skrek og hviste ikke hva som hadde skjedd eller skulle skje.... Det var forferdelig og se det som var alt for meg ha det så vont.... Jeg ble kjørt vekk og dine vrinsk satt i mitt hode. De sa du hadde det OK. Men OK er ikke nokk for en prinsesse som deg. Dine neste timer ville være med på å bestemme din frem tid.. Det ble lite søvn men dagen etter klare jeg og overtale de til og se deg. Jeg klare og kravle meg inn i din boks og da jeg så det forvirrede utrykke i dine øyne rant mine tårer som aldri før. Jeg satt der lenge og det så ut som du begynnte og forstå at du var trygg. Vrinsket da jeg måtte gå den dagen sitter enda i mitt hjerte.

Dagene gikk, ukene gikk og det så ut som det skulle gå bra med deg, men dagene var lange det tok sin tid og leie deg ut og inn av stallen faktisk 1 time. Det var bare et under at du 1 år etter ulykken var som før... Det ble noe spesielt mellom oss etter denne ulykken. En litt vrang hest før ulykken som kunne finne på og stoppe på et hinder på 40cm gikk nå 110cm på stevne og det var ikke mangen tørre øyne da vi fullførte vårt siste stevne.... Hadde jeg bare vist det var det siste stevnet vårt.... Bare 2 dager etter var du halt. Jeg hadde bestemt meg at du skulle få slippe livet som konkuranse hest og heller leve på gården som en turkamerat og leve resten av livet som en HEST!!. Men først var det inn til dyrlegen som syns du så sååå flott ut. Men det varte ikke lenge for da han tog bøyeprøve av det bene du haltet på datt du så lang du var på gulvet og tårene til "mor" kom frem. Etter mangen prøver og bilder viste det seg at da du ble påkjørt forskjøv hele skjelettet og musklaturen seg litt og det lå akkorat på et "vippe" tungt som gjordet at med tiden ville dette "dette over" og du ville få store smerter.

Turen som skulle være så fin og faktisk din siste tur før du skulle leve livet fult ut endte så mye allerledes en det jeg noen gang kunne tenkt meg. Jeg fikk 2 uker på meg så måtte vi ha avlivt henne... De 2 ukene gikk så alt for fort.. Din siste tur opp til agro var så lang men samtidig så kort og du var en hest med hjerte av gull og dine ører stå så fint rett frem til siste sekund. Da du forsvant inn døren og snudde hode rett før du gikk inn tror jeg er det mest smertefulle øyeblikket i mitt liv...

Marillian verdens beste Svenske Halvblods du ble bare 17år gammel.... Jeg elsker deg mer en noe annet...

I himmelen gjemt men aldri, aldri glemt

  • 1 month later...
Posted

trist sitter og råter orann dataen her :flowers: skjønner deg litt hadde en ponni på halvfor som fikk en skade også en til også ble han avlivet..........Men tror nok ikke det er det amme du var eieren og jeg var bare en for rytter......Men dere fikk noen fine øyeblikk. Etter ponniens død fikk jeg meg en ponnni og da bestemte jeg meg at jeg skulle nyte hver dag på ham, siden man hvet aldri når den siste dagen kommer.............

så tenk litt på det dere som leser dette, sett pris på den tiden du har sammen med hesten og ikke fin det negativ f.eks. at du strøk på en viktig prøve har hat en krangel eller noe lingnede. før du hvet ord av det hvar det din siste dag sammen med hesten og du angrer resten av livet :closedeyes:

  • 2 months later...
Posted

off.. ja jeg har lært og ta vare på hvert sekund etter dette..

Marillian mitt ALT.. tårene mine renne fremdeles... jeg kan ikke forstå at du ikke er her..

Håper enda at eg jeg våkne en dag og du er her med meg...

I never forget a perfect soul like you<3

Posted

you made my life worth living sweetheart, now I will never see you again. .But I love you from the bottom of my heart, you will allways be my only one and I can't belive that you are gone. . . forever. . .*crying* <'3

langt fra det fjerne, ser jeg en stjerne. den lyser opp, med gløden fra din kropp. da hviler mine tanker på deg, vær så snill og ikke glem meg. . .

i still cry for you baby, and i will allways do. . .

i'm in your heart, you'r in mine. i miss you<'3

  • 1 month later...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

Guest
This topic is now closed to further replies.
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...