Gå til innhold
Hundesonen.no

En slags haleknekk? Vri? Bøy?


Aussieglis

Recommended Posts

En av valpene i kullet jeg venter valp fra har en haleknekk/bøy/vri ganske langt innpå halen. Man kjenner det godt hvis man kjenner over halen og det vises i visse situasjoner men ikke hele tiden. Er dette en utstillingsfeil og burde jeg skrive mail til oppdretter i full fart å si noe? Jeg har lyst på en korrekt valp (i form av at den ikke har haleknekk, feil farge, er overtegnet, for liten/for stor osv) siden jeg har lyst til å stille hunden min også. Jeg leter ikke etter noen utstillingsstjerne, men det er liksom min aller første rasehund, og da vil jeg jo at den skal være et ganske så korrekt eksemplar.. På en måte. Og jeg har jo lyst til å stille hunden min, så da er det vel kanskje ikke noe sjakktrekk å vente på en valp som kanskje har utstillingsfeil?

Skal jeg si ifra?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke nødvendigvis...

Men si gjerne ifra at du har lyst til å stille ut din nye hund, og at du gleder deg til det. Hvis da oppdretteren likevel ønsker å selge deg denne valpen - kanskje du skal finne en annen oppdretter...

Sjekk først om dette faktisk ER et problem på rasen, og om det er noe som dommere generelt bryr seg om eller ikke.. PÅ akkurat MIN rase vil man nok kunne lete lenge før man finner en eneste dommer som engang skulle merket det, men på andre raser er dette nærmeste en automatisk "null" i premie på utstilling..

Selvsagt finnes det langt værre feil enn en haleknekk - men det ER dog noe som endel dommere virkelig dømmer "nedenom og hjem", så en slik valp må være EKSTREMT bra ellers for at en oppdretter skal selge en slik til utst.interesserte..

Og hvis da valpen er eksteriørt SÅ ekstremt bra, så er den kanske likevel "god nok" for ditt bruk. Dvs om de aller fleste dommere vil faktisk IKKE si noe spesielt om dette problemet?

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en aussie du skal ha, og det er en stumphale det er snakk om har veldig mange av stumpene haleknekk. Vet om flere aussier med en 90 graders vinkel i stumphalen. Og på aussien er det bare halefestet som skal bedømmes, dermed skal det ikke ha noenting å si. De jeg vet om med knekk er champions og det har heller aldri blitt bemerket av dommere.

Tror det var en liten avstemming på aussieforumet for en tid tilbake, og der viste det seg at overraskende mange av landets stumphale-aussier har knekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har NBT, men hun har ikke kort stump hale.. Nærmest halv hale vil jeg si. Og "knekken" eller "bøyen" sitter veldig langt inn, nesten ved festet syns jeg å huske.

Hmm.. Jeg har postet spm på aussieforumet men ingen har visst lyst til å svare meg der idag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dersom hunden ikke har korrekt stumphale, og ei heller korrekt lang hale - men en sånn midtimellom hale som i tillegg har knekk så ville jeg sagt til oppdretter at jeg ikke ville hatt den valpen.

Selv om haleknekken nå er av en slik karakter at den bare kjennes, så vil antagelig synes godt når hunden vokser til og det kan tidvis se skrekkelig rart ut.

Dersom ønsket ditt er å ha en utstillingshund så bør den være fri for slike lyter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halv hale går også som 'stump'. Halen skal ikke bedømmes, uansett om den er 2 cm eller 50 cm.... Det er halefestet som bedømmes, men som i alle andre raser har du dommere som ikke kan standarden og da skjer jo som oftest følgende:

-Dommer dømmer øyefarge nedenom og hjem, selv om alle farger og kombinasjoner av disse er tillatt

-Dommer dømmer blue merle med for mye svart, selv om dette ikke skal dømmes på aussie, men på sheltie/collie

-Dommer dømmer overtegnet, på hunder som etter standarden ikke er overtegnet

Så jeg hadde ikke hatt noe imot den aktuelle valpen, sånn foruten at jeg ikke liker aussien med halv hale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Halv hale går også som 'stump'. Halen skal ikke bedømmes, uansett om den er 2 cm eller 50 cm.... Det er halefestet som bedømmes, men som i alle andre raser har du dommere som ikke kan standarden og da skjer jo som oftest følgende:

-Dommer dømmer øyefarge nedenom og hjem, selv om alle farger og kombinasjoner av disse er tillatt

-Dommer dømmer blue merle med for mye svart, selv om dette ikke skal dømmes på aussie, men på sheltie/collie

-Dommer dømmer overtegnet, på hunder som etter standarden ikke er overtegnet

Så jeg hadde ikke hatt noe imot den aktuelle valpen, sånn foruten at jeg ikke liker aussien med halv hale.

Vel, siden det nå engang er slik at det ofte er helheten som har størt innvirkning på resultatet på de fleste utstillinger så vil man vel neppe gjøre det særlig bra om man kommer med en hund med tjafsehale, dvs. halvlang med knekk/bøy på - det ser jo ikke lekkert ut i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..

Kan jeg skrive dette:

"Men du? Jeg lurte på en liten ting.. Halen til Mojo med den lille bøyen på, er det noe som blir sett på som utstillingsfeil? Jeg har hørt at i Norge så skal ikke halen på aussien bedømmes, bare halefestet. Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor bøyen satt, men satt den ikke ganske langt inn ved halefestet? Det er jo ikke en utstillingsstjerne jeg ønsker meg, men jeg har alikevel lyst på en valp som er så "korrekt" som mulig med tanke på farge, overtegninger, hale osv. Kanskje du kunne hatt det i bakhodet mens du spekulerer videre? Jeg blir ikke skuffet hvis jeg får en valp med en liten feil med halen sin, men det hadde vært litt ekstra stas å fått en valp man føler er helt "rett" på en måte.. Uff det ble vanskelig å forklare.. Håper du skjønner hvor jeg vil hen. :)"

for eksempel?? Jeg må få det ut på en hyggelig og litt forklarende måte uten å høres for utseendefiksert ut. Selv om det kanskje er det jeg er..?

Oppdretter spurte jo om jeg hadde noen ønsker og favoritter. Kan ikke mitt ønske bli å få en valp med så korrekt hale som mulig? Eller blir det feil??

Mange rare spørsmål kanskje, men det er mitt første SERIØSE hundekjøp på en måte.. Jeg aner ikke hvordan ting helst burde gjøres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det høres helt greit ut. Det må for all del være lov å komme med ønsker når man kjøper valp, fremfor å bli prakket på noe man egentlig ikke vil ha... Jeg var veldig sær og kresen når jeg kjøpte valp for noen måneder siden, uten at oppdretter tok seg nær av dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min aussie har bøy på stumphalen sin, nå har vi bare stilt på valpeshow og ingen dommere har bemerket det :) Heller ikke autoriserte dommere som har møtt henne senere, og det er en par.

På min ser man det når hun logrer og man kjenner det, men det er mange som ikke har oppdaget det før jeg har sakt det, selv ikke dommere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...