Gå til innhold
Hundesonen.no

Slått seg tydeligvis


TonjeM

Recommended Posts

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Lykke til imorgen!! Jeg ser frem til å få høre hvordan det går med dere etter behandlingen!

Skrevet

Tusen takk folkens.. så heldig jeg er som har dere på sonen! Håper Torill kan fikse lille basenji.. det må hun har jeg funnet ut. Imorgen er det 1 uke siden lille basenji skadet seg, og hun har jo hatt det pyton og all den lidelsen må jo være godt for noe, ellers så burde jeg jo avlivet henne med en gang og latt henne slippe den siste uken. Så da må hun jo bli bra! (Gid slik logikk hadde funket i "real life".. ) Men vi venter i spenning og forventning her.

Takk igjen!

Skrevet

Huff...jeg er så spent på hvordan det gikk med lille Basenji hos Torill Malmer i dag..

Jeg krysser fingrer og tær, håper det gikk bra, og at ho kan kureres. :console:

Jeg føler virkelig med dere begge...det må være forferdelig å se på at hunden har det så vondt. :rolleyes2:

Skrevet

tenker på dere!

det høres ut som ett mareritt.

det er fort gjort att noe går galt. her i trondheim regner det og det er speilblankt over alt,hunden prøver så godt den kan men det hender han detter med beina i alle rettninger...skummelt.

vi krysser alt vi har for at din lille Basenji!!

Skrevet

Usj, så ekkelt å lese.. Håper alt går bra med henne, og at kiropraktoren finner ut noe..

Venter spent på åhøre hvordan det har gått med henne!

LYKKE LYKKE TIL:)

Skrevet

For det første - Amy er med hjem fra dyrlegen - og jeg er fryktelig fryktelig glad, så hvis innlegget mitt videre her skulle "ta av" så bare vær klar over det! Jeg har lille basenji med meg hjem - og det var jeg ikke sikker på at jeg kom til.

For det andre - en grunnleggende fundamental naturlov: MAN KAN IKKE VINNE MED EN BASENJI - KAN BASENJIEN FÅ DEG TIL Å FØLE DEG DUM; SÅ GJØR DEN DET!

Lille basenji var VANVITTIG mye bedre da vi var hos Torill Malmer. Sjanglingen var (selvfølgelig) omtrent borte (den var der før idag, bare for å ha sagt det!), litt ustøhet var det fremdeles, så jeg slapp å virke som en direkte løgner - men inntrykket av hysterisk kjerring som tar av for ingenting, fikk jeg nok beseglet en gang for alle..

Nå var jeg ikke klar over hvor alternativ hun Torill Malmer var, så jeg er fremdeles ikke helt klok på hva som feiler lille basenji for jeg skjønte ikke forklaringen - ubalanse i medianen og blæra som gikk helt opp til hodet..???? (Jeg skal ikke en gang begynne å si hva en streiting som meg synes om slike forklaringer...).

Nåja. lille basenji fikk akupunktur med laser, ingen gnukking eller trykking sa dyrlegen i tilfelle Amy holder på å få en prolaps (noe en traddis som meg skjønte.. kompenserte litt for blæren i hodet det) - massering av spesielt nakken måtte vi unngå. Så fikk jeg noen piller å gi henne, skal fortsette med rimadylen og ellers la lille basenji bestemme hvor mye hun vil gå/ikke gå, for hun er så forsiktig at vi kan godt la henne styre det. Men hun må skjermes mot Kark, han må ikke bumse henne ned i tide og utide, og videre var ikke dyrlegen sikker på at Amy kan brukes til jakt igjen - det er på tide å roe ned litt for kroppen hennes er slitt.

Hvis Amy ikke følte seg bedre nå, skulle hun få en behandling til i denne uken her, ellers kunne vi ta en runde til neste uke - hvis jeg syntes Amy trengte det.. veldig uvante ord fra en dyrlege! Og at det er "noe" med damen skjønner jeg, lille basenji knurret bare litt, og fant seg ellers i all berøring - helt uhørt - søsteren min brukte 3 år på å få innyndet seg såpass - og iløpet av besøket har Torill lært Amy ny tigge-adferd av særdeles uhøflig type, hopp opp med forbeina på låret til Torill og det vanker leverbiter! Så jeg gikk derifra med en basenji som nesten gikk på bakbeina.. Men faktum er at Amy gikk selv til bilen, hun ville gjerne gå en liten tur da vi kom hjem - og både tisset og bæsjet (enda hun var på vaklende tissetur før idag, som etterlot henne helt skjelven og utilpass) - og har selv gått inn og lagt seg i sofaen. Ikke et pip eller hyl så langt, ikke stått krum med halen mellom beina ute av stand til å røre seg mens jeg tok av meg skoene. Jeg håper dette er noe varig noe, og ikke effekt av "ekstra belastning som gjør at hunden forsøker å oppføre seg normalt inntil belastningen er over", men akkurat nå er lykken stor! Men vi får se! Lille basenji er med hjem, og jeg følte meg som en idiot der hos dyrlegen med en hund som tilsynelatende nesten ikke feilte noe.. kan det bli bedre?

Guest Per Olav
Skrevet

Så utrolig bra, Tonjevennen :rolleyes:

Gi det vesle uhyret en klem fra oss begge :rolleyes2: :console:

Skrevet

Så utrolig bra!!

Jeg måtte le av beskrivelsen "inntrykket av hysterisk kjerring som tar av for ingenting, fikk jeg nok beseglet en gang for alle.. ". Been there, done that liksom :rolleyes2:

Det er selvfølgelig meget mulig at Amy justerte seg, maksimerte hver eneste av de tilgjengelige kreftene hun hadde i kroppen for å ikke være så syk som hun har vært. MEN, uansett- så har jeg stor tro på at T. Malmer kanskje treffer spikeren igjen (har hørt mye bra om henne mao) til tross for Amys spill eller ikke.

Amy hørtes jo veldig mye bedre ut slik du beskrev henne etter timen, så se henne an over natten og morgendagen. Er det ikke litt deilig med en ny erfaring rikere?

Jeg er såååå glad på dine vegne. (er dette ikke litt merkelig, at man tenker så mye på folk og hunder en aldri har møtt??*ler)

Skrevet

:rolleyes2: Tar en liten dans for lille Basenji, jeg! Så super bra, må helt ærlig innrømme at jeg hadde en STOR klump i magen, når jeg klikket meg inn her for å lese om dagens opplevelser!

Det er ei flink jente, det...

En klem til dere fra oss! :console:

Skrevet

Ja, det var jammen gode nyheter Tonje!

Nå kan jeg endelig puste lettet ut. Håper det holder seg, og at ikke Amy lille bare gjorde et lite skuespill igjen (man er da ikke drama queen for ingenting, og ikke noe er jo så gøy som å spille mor et lite puss)

Du får gi Amy en godbit fra meg- En skikkelig god en. Kanskje en pølsebit? Siden hun ikke vil ha en klem, mener jeg :rolleyes:

Skrevet
Nå var jeg ikke klar over hvor alternativ hun Torill Malmer var, så jeg er fremdeles ikke helt klok på hva som feiler lille basenji for jeg skjønte ikke forklaringen - ubalanse i medianen og blæra som gikk helt opp til hodet..???? (Jeg skal ikke en gang begynne å si hva en streiting som meg synes om slike forklaringer...).

Hehe dette er akupunkturspråk :console: Ubalanse i blæremeridianen kan forklares veldig enkelt. En meridian er en energibane, vi har mange av dem rundt om på kroppen, og en av dem heter Blære. Ihvertall på mennesker så går den fra øyekroken, rett over hodet, nedover ryggen, langs låret og ned på utsiden av foten og ut til lilletåa. Ubalanse, eller stagnasjon, er bare at det ikke er fri flyt i energien i meridianen, som kan skape vondter. Håper du ble litt klokere nå? :)

Hilsen akupunkturstudenten :rolleyes2:

Skrevet

Det er alltid morsomt å høre historier om lille basenji som tøyser med folkene sine, men nå ble jeg jammen meg letta i tillegg! Godt å høre at du fikk henne med deg hjem, Tonje :rolleyes2:

Skrevet

Godt å lese! Krysser fingrene for at behandlingen har varig virkning. Jeg syntes det var ekstra fint å høre at basenjidyret likte Malmer. (Alltid litt skummelt når man anbefaler noen...)

Stå på Amy!

Edit; Vi streitinger får bare late som om vi ikke lar oss frustrere over ting vi ikke kan forklare! Jeg følte meg også rimelig teit etter å ha lagt ut om hvor umulig det var å undersøke dyret.... og han bare la seg inntil henne... og det værste var at han så ut til å nyte det!

Skrevet

Ååh så deilig! Den hysteriske kjerringa kjente jeg igjen ja. :rolleyes2:

Men det er tross alt mye bedre enn at det er andre veien. Kos dere masse nå da. Og lille basenji morer seg vel med å prøve ut enda fler hvordan få mor til å hoste fram leverbitertriks nå når hun må ta det litt rolig.

Lykke til videre!

Skrevet

Ååå! Så bra! Har ikke ord! Har tenkt så mye på dere, og har hatt helt vondt av stakkars lille basenjien..

Skulle ønske jeg hadde visst om Torill for noen år siden, men det er en annen sak. Kjempebra at det ordner seg for dere! :rolleyes2:

Skrevet

JIIIPPII !! Så bra! :(

Jeg var veldig spent da jeg klikka meg innpå den siste sida i denne tråden...og tårene spratt da jeg leste de siste innlegga, som begynte med "HERLIG", og "SÅ BRA"..! :( Må si jeg ble letta da ja, for sykdomshistorien til lille Basenji synes jeg høres fæl ut, den uka den har vart.

At den lille frøkna i tillegg er livredd veterinærer, gjør det heller ikke noe bedre.

Håper behandlingen gjør at ho blir helt frisk igjen, og at ho slipper å leve med ubehag av noe slag. :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...