Slått seg tydeligvis

[Raksha]

Jeg har vært hos alternativet (som nå flytter til høvik) med mine tre hunder og er kjempefornøyd med behandling og hjelp. Så har vært innom både fysio, akupunktur, kiropraktor, osteopat og biopatbehandling der. Men jeg har hatt hunder som er rimelig enkle å håndtere.

Er det låsning, nerve i klem eller prolaps ol. (som ofte ikke synes på røntgen) så går det ikke over av seg selv ved kun hjelp av rimadyl. Stakkars lille nydelige basenji, det høres helt forferdelig ut.

[Margrete]

Ja, Asker kan jeg få til. Jeg har ingen ide om hvem som er flinke/mindre flinke i det feltet så råd og tips mottas med stoor takknemlighet.

Jeg hadde reist til Torill Malmer i Asker. Det er en liten klinikk, hvor ting er rolig med tanke på at Amy får dilla av dyrleger. Faro fikk også skikkelig god behandling der og jeg er kjempefornøyd med stedet. Som sagt stille og rolig atmosfære. Flere jeg kjenner som jobber med hundene sine bruker Torill, til og med en som reiser fra Eidsvol for å gi dyret sitt litt akupunktur og kiropraktik (jobber i oslo da)

Lykke til med Amy! Håper hun kommer seg fort

[akela]

Jeg har vært hos Geir Wiik på Groruddalen Dyreklinikk, som jeg bare har strålende erfaring med - han er forøvrig utdannet kiropraktor som har spesialisert seg på hund; noe jeg anser som bedre enn en veterinær som har gått et kortkurs i hele kiropraktikkområdet (nå kurser han endel av disse også da).

http://www.groruddalen.dyreklinikk.no/aktu...iropraktikk.htm

Jeg hadde IKKE gått med en hund med slik ryggvondt og gitt rimadyl, jeg hadde kommet meg dit sporenstreks - før hun begynner å feilbelaste alt som er av resten av kroppen også.

[nullet]

Min gamle hadde ryggprolaps, og ble behandlet på mange ulike måter i flere måneder... Han hadde mye vondt, og var rimelig redd for kroppen sin!! Han snek seg unna bare han trodde jeg skulle "undersøke" han, dvs bare stryke han forsiktig. Kort tid etter Torill Malmer hilste på han, lot han henne gjøre alt og lente seg inntil henne. (Hvilket han IKKE gjorde mot noen på den tiden). Min erfaring er så positiv at jeg ikke har problemer med å anbefale henne til tross for det du sier om uttalt veterinærskrekk!

[TonjeM]

Tusen takk - dere er noen knuppelupper!

Jeg har noen telefoner å ta i dag ja. Og deilig å vite steder man kan henvende seg kommer man oppi slikt igjen (hvilket jeg inderlig håper å unngå - denne runden har vært så aldeles forferdelig).

Lille Amy er mye bedre nå i den forstand at hun ser ikke ut å ha så vondt lenger, og er ikke så redd. Nå slapper hun av og der hun ligger i sofaen skulle man ikke tro det feilte henne noe. Jeg var sent hjemme fra jobben igår, men gubben hadde ringt meg et par ganger på jobben aldeles fortvilt fordi Amy slappet ikke av og pep mye. Han hadde forsøkt å sette henne på gulvet og hatt henne med ut for å tisse, men tisse ville hun ikke og hun sjanglet bare et par meter for deretter nekte å gå videre.

Da jeg kom hjem var det masse gurgling og jodling og hun la seg på rygg i sofaen for magekos, holdt seg for ørene og virket veldig normal. Da jeg satte henne på gulvet vaklet hun bort til avisen og tisset i bøtter og spann - men da hadde hun faktisk holdt seg i 1 døgn! Sjanglingen synes jeg var ganske ekstrem, men den var nå med halen oppe i full krøll og ikke godt mellom beina. Hun har gått 2 meter i dag, det var helt stivt med halen mellom beina, men dog ingen sjangling.. får se etterpå.

Hun spiser godt og er sulten, er en mester i "ligge i sofaen og se ut som hun holder på å sulte ihjel" og det er deilig å se for da hun ikke ville ha mat, var det til å få fnatt av. Hun har en diger kul, faktisk på størrelsen av en halv appelsin, på nakken rett under høyre øre, hun synes det er deilig at man klapper og gnukker på den - så hun har nok slått seg noe så inn i granskauen.

Nei, jeg skal inn å gi de små biskene frokost og vente til kl blir 8 så jeg kan ringe litt!

[Raksha]

Godt å lese at hun er på bedringens vei, sakte men sikkert. Veldig spent på oppdateringer her altså.

[akela]

Jeg husker da gamlehannen ble så opptatt med å glo på en dame - hundedame! - på den andre siden av gaten, at han gjorde som i tegneseriene... gikk rett på en lyktestolpe. Han fikk seg en real smell, men ristet det jo bare av seg - men jeg syntes altså etter at han virket litt stiv i nakken. Selv om hunden var "bra", blid og fornøyd og alt det der, så var han ikke helt seg selv i nakke/hals.

Så jeg dro, fikk kiropraktor til å gå over ham, forklarte det som hadde skjedd, og kiropraktor sa det ganske riktig var "noe der", justerte litt og sa det var bra jeg kom så raskt.

En av frøknene i gamle dager levde også hardt, og hun viste seg å ha pådratt seg ryggskade som forårsaket store forkalkninger senere. Opptil flere av hundene vi kjente av denne rasen, som var aktive og villspringende, fikk seg en smell både her og der - og noen eiere ventet til "det gikk over". Men jeg vet nå ikke... jeg liker nå å få det sjekket, hvis det sitter "utsatte steder".

Men nå har jeg tro på kiropraktorhjelp, siden det berget livet på første egne hunden min som stod i fare for å bli avlivet etter et fall i en trapp og som veterinærene ikke kunne hjelpe mer med ryggvondten; ung som den var.

[TonjeM]

Vel, da har Amy fått time hos Torill Malmer på mandag kl 17:15. Inntil da skal hun bare ta det med ro og få Rimadyl, og det var bra at hun var forsiktig og nødig beveget seg. Sjanglingen måtte jeg beskrive i detalj, og hun sa jeg skulle følge med på at hun var "våken og klar over omgivelsene", så det skal jeg gjøre. Må si jeg liker dårlig den sjanglingen altså, stivt og vondt javel - men sjangling? .. jaja. Amy har det bra akkurat nå ihvertfall, håper hun fortsetter med det.

[Marianne]

Bare en tanke, hvis den kulen også går innover så kan den jo klemme på noen nerver og/eller sentre i hjernen som kan forårsake sjanglingen?

Håper hun blir fort bra

[Terrier]

Jeg har vært hos Geir Wiik på Groruddalen Dyreklinikk, som jeg bare har strålende erfaring med - han er forøvrig utdannet kiropraktor som har spesialisert seg på hund; noe jeg anser som bedre enn en veterinær som har gått et kortkurs i hele kiropraktikkområdet (nå kurser han endel av disse også da).

http://www.groruddalen.dyreklinikk.no/aktu...iropraktikk.htm

Jeg hadde IKKE gått med en hund med slik ryggvondt og gitt rimadyl, jeg hadde kommet meg dit sporenstreks - før hun begynner å feilbelaste alt som er av resten av kroppen også.

Jeg går også hos han, og er enig i at det er vel verdt pengene.

[Huldra]

Ang dette med å ikke kunne gå etter narkose: jeg snakket med en oppdretter som hadde vært og tatt hd-røntgen, og da hunden våknet kunne den heller ikke gå. Det tok noen dager før hunden var normal igjen. Det viste seg at de hadde hauset og styrt og ordnet sånn med hunden når den var i narkose, at hoftene hadde gått ut av ledd. Dette var en relativt stor rase, men det er ekkelt at dyrleger kan være så "slapphendte" noen ganger. Nå var jo din hund "unormal" i utgangspunktet, men forflytning gjort av dyrlegen under narkosen kan jo ha gjort ting verre..

[TonjeM]

Vet du hva Huldra - jeg har tenkt noe av det samme.. at dette har egentlig noe med narkosen å gjøre - og eventuell for hardhendt håndtering. Amy gikk riktignok med krum rygg og halen mellom beina før de dopet henne. men hun kunne faktisk trave og visste å sette beina riktig. Sjanglingen kom etter røntgen-undersøkelsen, nå kan hun knapt stå rett opp og ned, og går helt på trynet bokstavelig talt - forbeina krysser hverandre og bakparten tipper overende - hun ser ut som hun er skikkelig bedugget - og det var hun ikke før den der undersøkelsen. Jeg har vært redd for at hun kanskje har fått en hjerneskade av eventuell dårlig forsyning av oksygen under narkosen - eller at de har dratt så fælt i henne at noe "trykker på noe". Håper at det er noe som går over, for hun kan jo ikke ha det sånn til vanlig, og jeg hadde tenkt å ha henne i mange år til.. for alltid faktisk..

Det er 2 grunner til at jeg gikk først på Torill Malmer - ikke at han karen på Grorud er skrotet altså - slets ikke, vi flytter i løpet av våren til Sør Odalen og da regner jeg med at Grorud dyreklinikk blir "dyrlegen vi bruker" - men her og nå er de 2 grunnene a) Margrete anbefalte Torill. Margrete kjenner Amy, og har i tillegg masse erfaring med den slags med Faro (jeg kan enda ikke helt fatte at deilige store "lille" Faro ikke er i vår verden lenger..), jeg har stor respekt for det Margrete sier og b) Asker er nærmere, lille kråka har det ikke så godt i bil nå om dagen.

Nå ligger Amy i sofaen, hun har nettopp vasket rompa si' hvillket er et ENORMT fremskritt (! Ja, glad for de små tingene her..) og slikket middagstallerken og vært kjempe-interessert i "lage-matlydene" fra kjøkkenet, positive ting! Hun legger seg over på rygg og holder seg for ørene slik at man koser henne på magen mens hun maler som en katt.. de er så deilige sånne små basenjier. Jeg kunne ønske hun ville tisse men.. hun holder seg som en gærn for tissingen er jo ikke så grei hvis man deiser over ende i et sett. Nå har det gått 24 timer men akk ingenting, jeg setter henne oppå en avis med jevne mellomrom i håpet, men hun vil ikke. Det samme var igår, og da hun endelig fant ut at nå måtte hun - så sa hun tydelig ifra at hun ville løftes ned på gulvet, så jeg smører meg med tålmodighet, hun får si ifra så skal jeg være på pletten. Jaja, håper dette går bra.

[Raksha]

Krysser alt som er for at lille basenji blir bra!

[Aussieglis]

Kan være det gjør vondt å tisse også? Tisper sitter jo ofte på en litt merkelig måte, tipper at basenjier ikke er noe unntak der Huff, håper lille basenji blir bedre. Høres helt forferdelig ut!

[Renate A]

Ang dette med å ikke kunne gå etter narkose: jeg snakket med en oppdretter som hadde vært og tatt hd-røntgen, og da hunden våknet kunne den heller ikke gå. Det tok noen dager før hunden var normal igjen. Det viste seg at de hadde hauset og styrt og ordnet sånn med hunden når den var i narkose, at hoftene hadde gått ut av ledd. Dette var en relativt stor rase, men det er ekkelt at dyrleger kan være så "slapphendte" noen ganger. Nå var jo din hund "unormal" i utgangspunktet, men forflytning gjort av dyrlegen under narkosen kan jo ha gjort ting verre..

Det du sier er VELDIG VIKTIG!! Ikke alle har like stor fokus på hvordan de flytter hunder i narkose og skjellettet kan få flere uheldige "vridninger" og låsninger.

Jeg hadde en dårlig erfaring da Chicka ble kasterert, hun fikk en kraftig låsning i bekkenet, heldigvis er min veterinær (som jeg skiftet til etter kastrasjonen) på samme sted hvor jeg jobber så jeg slipper det problemet med å virke som en sær kunde anng hvordan hunden blir bært i narkosen (jeg vet at de er nøye på det der).

Men vær obs på at det kan faktisk skje kompliksjoner "bare" pga hvordan hunden blir bært, utrolig at ikke alle bærer de riktig, men desverre så skjer det

[TonjeM]

Men vær obs på at det kan faktisk skje kompliksjoner "bare" pga hvordan hunden blir bært, utrolig at ikke alle bærer de riktig, men desverre så skjer det

Tviler ikke Renate.. sitter her og sparker meg selv for at jeg ikke passet bedre på, for det er ikke tvil om at et eller annet skjedde med lille basenji under røntgenundersøkelsen. Og dyrlegen som før hadde ymtet om mulig bekkenbrudd med/uten sprukken blære før undersøkelsen gikk over til "kink i nakken" fordi hun hadde skreket selv gjennom narkosen da de dro i nakken hennes.. herregud som jeg angrer at jeg ikke var mer på hugget, eller nektet å ta røntgen på henne.. (men hvem pokker nekter å følge råd om røntgen da.. helt imot min natur ihvertfall.. og jeg har ikke vett på å vite om en hund bæres riktig eller feil heller.. det er og blir en tillits-sak det..)

Lille basenji sjangler fremdeles, ikke en tøddel bedre på det punktet. Vi har også hatt vår daglige krise. Hun vil ikke tisse. Hun tisset ikke i hele går, ikke i natt, jeg forsøkte flere ganger å bare sette henne på en tisse-avis, men forgjeves. Det er ikke moro å ta henne opp av sofaen - hun er så skrekkelig pjusk hver gang hun har vært oppe og gå - sitter langt bak på rompa og skjelver og ser redd ut hver gang, tar evigheter før hun faller til ro, så det er utvilsomt skrekkelig ubehagelig for henne når hun ikke ligger. Jeg ringte veterinærhøyskolen og snakket med en veldig hyggelig kar, ikke krisemaksimerte han men ei heller underslo han alvoret, akkurat det en lettere hysterisk hønemor behøver å snakke med. Han sa at jeg kunne jo prøve å ta henne ut hvis det var noe sted hun likte å tisse, kanskje det ville hjelpe på tisse-iveren. Jeg har ikke villet ta henne ut pga jeg tør ikke la være å ha bånd på henne, og minste stramming i båndet - eller en liten hump i veien slik at forbeinet treffer skjevt - og basenjien skriker som en gal og forsvinner inn i sin egen smerteverden - helt uutholdelig å være vitne til. Men i forhold til sprukken blære eller et ekstra dyrlege besøk med klemming og plukking og full angst-pakke for basenjien (han karen sa at ville hun ikke tisse, fikk vi heller prøve å få henne til veterinær), så var det allikevel å foretrekke. Så jeg forsøkte, tok henne til en plass der en av erkefiendene (nabo-tispa her i skogen) hadde tisset - og hun sjanglet bort og markerte over, en forholdsvis bra slant men langt mindre enn det jeg ville ha trodd skulle være resultatet etter ikke å ha tisset i 36 timer.. nyreproblemer tenker jeg da..

Men også han karen stusset ved diagnosen "kink i nakken/kraftig slag til nakken" - "er du sikker på at det ikke er mere galt?" spurte han.. Og det lurer jeg også på. Og jeg lurer på om dette ender opp med å bli siste reis for lille basenji. Håper virkelig at hun Torill Malmer kan hjelpe altså.. lille basenji kan jo ikke leve slik. Selv om det ser ut til at hun har det bra så lenge vi lar henne ligge i sofaen, hun tigger som en gal, er sulten som en ulv, spiser godt og vil veldig gjerne kose en masse, vasker ens hender og maler når man kjæler med henne. Hun begynner dog å utvikle litt separasjonsangst i forhold til meg, piper hvis jeg går på do, forsøker å hoppe ut av soafen for å følge etter meg hvis jeg lufter Kakkelakk, godt at det er helg og gubben er hjemme til å holde henne igjen. Jeg lar gubben ta seg mye av henne og holder meg litt i bakgrunnen, men det er ikke så lett det der.

Jeg håper inderlig hun blir bra igjen, og at jeg ikke eventuelt tværer ut elendigheten for henne pga hun er så umistelig, men vi får se.

[Raksha]

Huff, får helt vondt av å lese. Men det er jo helt naturlig at du tok røntgen av henne. Det hadde jo alle gjort...

Husker da jeg styra med det der med Rikke, og de løfta henne opp på røntgenbordet og bikkja HYLER til i ren smerte, var hakket før jeg rev til meg bikkja og løp. Men hva skal man gjøre?

Håper virkelig dere finner ut hva som er galt og kan ta den rette avgjørelsen.

Trøsteklem fra oss.

[Barooo]

Det er så vondt, så vondt å lese dette...

Du kan ikke gi deg selv skyldfølelse for at du har overlat ansvaret til dyrlegen, det er jo det vi må gjøre i sånne situasjoner, vi (og våre dyr)må stole på fagfolkene!

Vi sender en haug klemmer!

[Huldra]

Huff og huff! Dette høres jo helt forferdelig ut! Jeg er ikke sååå hønemor, men har du ikke mulighet til å komme deg til en fornuftig veterinær snart, eller hvem som helst som kan hjelpe? En hund skal ikke ha så vondt, det er forferdelig å være vitne til! Jeg vet ikke hvordan jeg hadde holdt ut.. Krysser armer og bein og hale og poter for dere!

[SusanneL]

Huff... Ikke noe koselig lesing, men håper jo at det plutselig kommer innlegg fra deg med - "Jøss - NÅ er hun jo helt frisk!".. (Det er lov å håpe!)

Bortsett fra kulen i nakken, så minner dette meg veldig om en hann jeg hadde for endel år siden. Han ble dog helt "skjev" (så ut som en C ovenfra) før anfallene kom - og da bare falt han sammen og skrek rett ut av smerte.

Heldigvis gikk disse anfallene over etter et par min - men vi hadde likegladsprøyte (med noko attåt) liggende i kjøleskapet i laaaang tid for å kunne gi han akutt. Han sjaglet også rett før og etter disse anfallene, noe som vi antok var kun pga smerter og derved vanskelighet med å finne en måte å plassere bena på.

Vet'en antok det var en prolaps i lenden (men kunne ikke finne noen på røntgen), så hunden fikk Rimadyl, vi var hos kiropraktor, og han ble massert regelmessig. Men med tid og stunder gikk det hele bare over på en måte, VI fortsatte å massere - men medisinering ble avsluttet. Troligvis låste prolapsen seg på en måte, og han levde "happily ever after" og var på ingen måte plaget av dette.

Ang. "narkose-konsekvenser", så opplevde vi en av de ytterst sjeldne (iflg veterinæren som bare har lest om det èn gang tidligere). Gamletispen vår ble fullstendig og totalt DØV etter å ha vært lagt i narkose som 7-8 åring (hun skulle bare fjerne tannsten).

Meget snodig, og ingen kunne forklare hvorfor, egentlig. Men bortsett fra at HUN syntes det nok var veldig merkelig så stille vi alle ble - så var det jo ikke så veldig dramatisk akkurat, da.

Krysser alt som kan krysses for dere - lykke til!

Susanne

[Peers]

Uff, dette høres jo fremdeles ikke bra ut. Jeg håper dere finner ut hva som er galt, og at det ikke er noe som ikke kan fikses på. Dette høres jo ut som en forferdelig situasjon...

God bedring igjen!

[Yodel]

Blir veldig lei meg av å lese dette. Håper virkelig Torill kan hjelpe. Hun er veldig dyktig- har brukt henne selv.

Jeg ringer deg, jeg Tonje.

God bedring herlige lille Amy!

[Aya]

Kan ikke noe annet enn å krysse fingrene og håpe på hjelp i morgen. Det er helt forferdelig når hundene har det så vondt, og jeg håper virkelig dere finner ut av det i Asker (jeg er forøvrig også svært fornøyd med dyreklinikken/Malmer).

[Barooo]

Ønsker dere masse lykke til i morgen!

[Guest Per Olav]

Håper det går bra med vesla og masse ønsker om god bedring.