Gå til innhold
Hundesonen.no

Og siden når ble Husky en stor rase?


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Trolig husky faktisk - for det er jo en skikkelig stor rase - med sine 22 kilo og knappe 55 cm i skulderhøyde så er den jo megadiger.........

Journalister er generelt idioter

Barenskremmer

OM det er den mannen jeg tror det er, så har han (han er ikke helt god den mannen) en malamute tispe som er snill som ett lam og det kan forveksles med en husky om man ikke vet bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
OM det er den mannen jeg tror det er, så har han (han er ikke helt god den mannen) en malamute tispe som er snill som ett lam og det kan forveksles med en husky om man ikke vet bedre.

Ikke sant, og selv ei Malmute tispe er mindre enn en gjennomsnittlig Golden liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke sant, og selv ei Malmute tispe er mindre enn en gjennomsnittlig Golden liksom

Tja jeg vet nå ikke det.. Da har i såfall golden begynt med steroider *flir*.

Jeg har ei mutte tispe på kurs nå som i en alder av 9 mnd veier 40 kg.. Den er stor bamsete og verdens snilleste.. Men for små barn kan den nok oppleves som "den største hunden i verden"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lo også litt for meg selv da jeg leste om den kjepedigre hunden som var av rase husky :P. Malamuten kan nok variere ganske mye i størrelse ja... har sett små nette tisper, og noen som IKKE har vært fullt så små og nette for å si det sånn :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det som har skjedd da?? :P Har han gått tur på stedet de var på tur? Hvor skjedde det? Kom han inn i barnehagen og lot hunden gå amokk på ungene? Sa han "BØ!"? Kom de og satt seg i nærheten av der han rastet i skogen? Eller satt han og kikket på de med kikkert? Jeg skjønner ikke hva de tar sånn på vei for. Hvis de var på tur i skogen, må de vel tåle å møte på noen. Til og med noen med hund. Sånt burde man ta høyde for hvis man arrangerer en tur i skogen med en barnehage, vel?

Forresten, alle hunder over 15kg er store, det vet da vel alle?? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tja jeg vet nå ikke det.. Da har i såfall golden begynt med steroider *flir*.

Jeg har ei mutte tispe på kurs nå som i en alder av 9 mnd veier 40 kg.. Den er stor bamsete og verdens snilleste.. Men for små barn kan den nok oppleves som "den største hunden i verden"

...ifølge rasestandarden så kan hannhunder være opp til 63,5 cm - tisper 58,5 cm - og vekta er for hannhunder 39 kilo og tisper 34 kilo.

Jovisst, noe høyere enn Golden er de jo - men vekta er jo omtrent det samme. Min normalstore Golden veide 36 kilo når han var i kanonform - noe tynn i forhold til utstillingshunder av samme rase, men i form. Og det er mer enn hva en malamute tispe bør veie liksom.............

Jeg oppfatter også Malamuten som stor sånn når jeg treffer de, men antagelig er det fordi de bærer hodet så høyt - ikke fordi de nødvendigvis er så svære---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. En malamute skremt meg ut av baren. :P

Mener å ha sett noen malamuter som er opp mot 65cm. Og med litt muskler og pels så kan den fort bli "verdens største hund" for en unge på 3-6 år.

Passet en malamute hannhund på 55kg, og han var hva jeg vil kalle "stor". Muskuløs som fy, og kraftig beinbyggning. Noen kaller alle slike polarhunder for "husky", så det kan jo være en sånn de har møtt/sett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud da, en journalist skriver det h*n får høre av kildene sine. Legg merke til "skal ha vært". Ikke skyld på journalisten. En ting er at man skal drive research, men en annen ting er å være hundeekspert og kunne definere hva en "stor" hund er.

Makan. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er en stor eller liten hund, er det veeeldig mange forskjellige svar på. I mitt hode er mine hunder (Boerboeler) mellomstore, men jeg har forståelse for at enkelte anser disse som store og FOR store.

I det hele og breie blir det nokså uvesentlig i denne sammenhengen...mannen har opptrådd uansvarlig/skremmende i nærheten av en flokk med unger...og det er vell ikke så greit, er det vell?

Jeg går selv tur i en skog hvor enkelte partier av skogen på dagtid er overstrømmet av små mennesker, og selv om det ikke er båndtvang i området - bruker jeg da alltid bånd på hundene mine. Det handler om å vise respekt for de som faktisk er redde for hunder. Er en redd for hund, har størrelsen mindre betydning - at vi som er hundevandte ser forskjell på en hund på 55/65 cm og 25/50 kg - betyr lite ift barns oppfattelse av den - og det er vell de en må ta hensyn til?

Selvfølgelig kan en stille spørsmålstegn ved enkelte journalisters faglige dybde på hunderaser, og Molosser - og polarrasene er ekstra utsatt for medias søkelys, ergo blir det ekstra viktig for eiere av slike raser å fremstå utelukkende positivt i møte med offentligheten. I et land hvor "hunderase - hatere" har stor gjennomslagskraft, vil det kanskje være en god ide å ikke fore dem unødvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trolig husky faktisk - for det er jo en skikkelig stor rase - med sine 22 kilo og knappe 55 cm i skulderhøyde så er den jo megadiger.........

Journalister er generelt idioter

Barenskremmer

Du har ikke hilst på Timo og desverre så er det for sent til at noen av dere får sett han for han lever ikke lengre.

Han var renraset Siberian Husky på 40kg og 70cm i skulderhøyde.

En utrolig vakker hannhund.

Alle valpene i kullet han kom fra ble så store og ingen aner hvorfor, hadde ikke skjedd før at dem ble så forvokste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å skremme barn slik er jeg så imot. Selv en husky kan faktisk være veldig skremmende for små barn. Og barn som går i barnehagen er jo ikke så store. Selv mine dalmiser blir kjempestore for enkelte barn. Nå vriker de jo ekstra store ettersom de er overivrige etter å hilse og sånt. Hver gang en lite barn vil hilse må jeg holde godt fast så hunden ikke får mulighet til å hoppe.

Husker selv når jeg var lita. Traff en chowchow. Jeg syntes den hunden var så utrolig stor. Når jeg treffer dem idag, så er de jo ikke så store likevel.

Som noen nevner så er det forskjell på hva folk mener med store hunder. Noen mener jo at en dalmis er en stor hund. Jeg har greyhound og synes ikke de er så store. Jeg har tryffet en borboel og ja den syntes jeg faktisk var stor, men ikke i høyden men i bredden. Dette er jo en veldig kraftig rase. Så kraftig er vel kanskje den rette beskrivelden. En irsk ulvehund synes jeg også er stor. Men den er stor i høyden:P

Så veldig individuelt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også imod det at børn skal blive bange for hunde eller skræmt af dem, men her ved man jo ikke helt hvad der har foregået. Det kommer jo lidt an på hvordan børnehavepædagogernes syn er på hunde, jeg har jo selv en medium 15 kg og stooor hund på 55 kg, nogle pædagoger vil knapt have at jeg passerer dem på samme side af vejen, hvorimod børnehaver der har pædagoger, der enten er hundevante eller ikke er bange for hunde,inviterer mine hunde ind til leg med børnene, da de mener de begge ser så trygge og rolige ud.

Så det kommer an på deres syn af hunde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
jeg vil nå si at en hund på 25 kg havner over i kategorien middels -> stor hund. Og huskier kan jo være ganske så store. Fra 15 kg til godt over 40kg... Kommer veldig ann på utgaven...

Nei?

Snittstørrelsen på en renavla husky er iht. en mangeårig oppdretter av rasen 24 kilo for hannhunder og 19 kilo for tisper (sånn 20-30 år med rasen cirka). En husky over 30 kilo er en skjeldenhet eller den er sinnsykt feit.

Så nei - det kommer ikke an på utgaven - og nei - det er ikke normalt at en husky veier godt over 40 kilo. Hadde det vært normalt så hadde neppe rasen vært egnet som trekkhund i det store og det hele liksom - i alle fall ikke den type trekking man ofte bruker husky til. En husky på godt over 40 kilo er en raritet.

Husky er en mellomstor rase - punktum.

Og klart - barnehagebarna kan jo stille i samme kategori som mange andre her på sonen da som treffer allverdens rariteter av både folk og dyr, rariteter vi andre som holder på med samme ting aldri ser.... hva vet vel jeg...

Herregud da, en journalist skriver det h*n får høre av kildene sine. Legg merke til "skal ha vært". Ikke skyld på journalisten. En ting er at man skal drive research, men en annen ting er å være hundeekspert og kunne definere hva en "stor" hund er.

Makan.

Ikke skyld på journalisten?

Neivel - og hvem skal man skylde på da?

Journalister burde la være å være så ***** oppsatt på å skrive drittartikler om hund burde de - hadde fyren hatt en setter så hadde det stått "Barnehagebarn skremt av mann" - og ikke noe mer, så hadde det kanskje i en bisetning stått "mannen hadde med seg en engelsk setter" - eller "politiet leter i området etter en mann med engelsk setter".

Hadde kilden sagt at det dreide seg om en rottweiler så hadde de til og med spandert ett bilde av ett frådende beist............

Journalister i dag driver skjelden research, de skriver ofte fritt etter fantasien til både seg selv og sine kilder. De verifiserer skjelden det de skriver fordi de er mer opptatt av salgstall osv. Driter de seg ut så får man plass til en bitteliten rubrikk der dette står nevnt en dag eller 10 seinere..........

Journalister i dagens tabloidaviser er sensasjonslystne apekatter som aller helst burde jobbet for Se og Hør - for det de skriver har som oftest omtrent like mye rot i virkeligheten.

Det ville tatt journalisten i denne artikkelen nøyaktig to minutter og en runde på google for å finne ut at Husky ikke er en stor rase - og antagelig så var neppe hunden problemet heller her, problemet var antagelig en mann som var noe spesiell slik at bikkja neppe spilte noen rolle (ref. at noen faktisk tror de vet hvem mann det er snakk om). Sånne ting kan man også lett finne ut.

Så jovisst - jeg skylder lett på journalisten - vedkommede fortjener overhodet ingen respekt når man velger å vinkle ting på en slik måte. Og det gjelder alle journalister som har satt seg som mål å gjøre hund til den store stygge ulven i alle sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke hvorfor enkelte hisser seg sånn opp fordi journalisten beskrev hunden som stor og at den trolig var en husky.

Stor er et relativt begrep. I hvertfall utenfor hundeierenes verden. Jeg f.eks. synes at alle hunder som er større enn min er store. :)

Ved å skrive at hunden trolig var en husky, så kan vi lesere anta at selv om hunden muligens ikke var en husky, så hadde den husky-liknende trekk. Synes at det er helt greit sånn at det blir lettere for oss å danne seg et bilde av hvordan hunden så ut.

Jeg personlig synes at en rar mann med en hund er mer skremmende enn en rar mann uten hund. Særlig når det er barn tilstede. Så jeg synes at det er viktig at hunden er tatt med i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei hvorfor tro på at barna og barnehagetantene oppfattet hunden som stor, og at politiet - som som oftest har svært mye å gjøre - velger å tro på at det har vært en så ubehagelig situasjon at de faktisk brukte endel tid på å lete etter mannen og hunden i ettertid for å snakke med ham.

Nå er jeg ikke glad i verken barnehagetanter eller politifolk generelt, men jeg antar at de ikke alle som én er hundehatere som bare leter etter en mulighet til å "ta" en snill og eiegod hund og eier? Og politiet er ofte ikke SÅ lette å få til å flytte på seg nei... ikke i "tullesaker".

Ingen av oss ANER noe om verken situasjonen, mannen eller hunden - men når politiet først velger å reagere, så antar jeg at det må ha vært et eller annet i situasjonsbeskrivelsen som gjorde at de fant det nødvendig? Og det er vel DÉT som journalisten da finner nyhetsverdien i å omtale?

Hvis hunden skremte barna, og eier ikke gjorde noe med det, så ER det jo hunden som er "problemet"? Uansett hvor snill den måtte være. Jeg har sett hvordan det oppstod en stygg situasjon med en "stor sort hund" (slik barnet opplevde det), som var en flatcoated på 6-7 måneder som var helt spinnvill og veltet overende to barn på rappen... mens eier kom luntende og tok med seg hunden (som ble sluppet nær en lekeplass). Det ene barnet hadde hund hjemme, men ble redd mørke hunder etter at dette skjedde. Snill hund, sånn passe teit eier, men sluttsummen var ikke veldig heldig. I dette tilfellet så er det jo riktig at MANNEN ikke ville høre heller - det står vel også skrevet?

Men tidligere er jo folk dømt for å ha brukt hund som "våpen", det gjelder vel forøvrig også som definisjon på politiets egen hundetjeneste - så de to tingene henger i mine øyne definitivt sammen... mann og hund som felles problem...

Sånn apropos hvem man ikke har respekt for, så har jeg MINST respekt av alt for hundeeiere som ikke klarer å oppføre seg... slik at det er mulig å skrive slike saker. Ting kan skje, misforståelser kan oppstå, en hund er et dyr som ikke alltid oppfører seg "som folk" (!), men faktisk er det MYE man kan gjøre i ettertid for ikke å gjøre det verre - som for eksempel å si beklager eller unnskyld. Det kan redde mange situasjoner, men der synes jeg det er dårlig stelt med endel hundefolk... enten det er i forhold til andre hundeeiere eller folk flest. Nei, man skal ikke gi seg "for alle og enhver", men oppfører man seg selv på en måte som er fair og som det står respekt av, så er det enklere å kreve respekt også.

Angående størrelse, så spratt senest idag en tenåringsgutt unna ene hunden her (som gikk i bånd inntil meg), som ikke veier mer enn 20 pluss kilo og sa til kameratene "den store bissja asså". Minsten her veier "bare" sju" kilo mindre, men er liten i størrelsen, og den har jeg til dags dato ikke opplevd at NOEN har reagert på - inklusive barnehageunger, som heller tiltrekkes av ham der han spankulerer rolig rundt. Jeg synes jo mine hunder er søte og små, siden jeg selv virkelig har hatt store hunder.

Men det er øynene som ser - og der ser hundefolk det kanskje annerledes?

Jeg har møtt huskytisper jeg vil kalle for "mellomstore hunder" - og jeg har møtt en stor, flott, lys hund som eier i forbifarten også kalte "husky" og som jeg definitivt ville kalle en "stor hund". Kanskje det var en alaskahusky, men selv om beina var lange så var den likevel en respektinngytende størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk om å henge seg opp i ting.

Husky er vel ikke i gruppen store hunder, men sett deg på ræva og se hvor stor du føler deg når det kommer en Husky og snuser på deg (kan også tenkes at du tilfeldigvis også er 4 år og ikke vant med hunder).

Dessuten står det at det TROLIG var en Husky, så for alt vi veit var det en Malamute, en Huskyblanding som er større enn en vanlig Husky.

Og - kanskje det også skjedde noe som ikke står i artikkelen? ( :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt overdrevet å si at journalister generelt er idioter? :ahappy:

Nope, ikke når avisen de skriver for er VG :blink:

Det å skremme barn slik er jeg så imot. Selv en husky kan faktisk være veldig skremmende for små barn. Og barn som går i barnehagen er jo ikke så store. Selv mine dalmiser blir kjempestore for enkelte barn. Nå vriker de jo ekstra store ettersom de er overivrige etter å hilse og sånt. Hver gang en lite barn vil hilse må jeg holde godt fast så hunden ikke får mulighet til å hoppe.

Hallo?? Skremme barna med hva? Det er jo noe som virkelig irriterer meg gjennomgående i artikkelen. Overskriften sier noe, mens innholdet egentlig later til å gjelde noe heeeeelt annet. Noe mer i retning av "forstyrret mann gått amokk".

(VG Nett) Politiet leter etter en mann som skal ha gjort lunsjpausen for barnehagebarna svært ubehagelig.

- Barna og de ansatte følte seg så truet at de tilkalte politiet. Han ville ikke flytte seg da de ansatte ba om det, sier operasjonsleder Gunn Anita Bjørnbakk i Oslo politidistrikt til VG Nett.

Jeg synes ikke at det fremgår at hunden egentlig har noe som helst med denne saken å gjøre. Mest sannsynlig er det ELENDIG journalistikk som medfører at noe som egentlig er beregnet til å forsøke å finne mannen ("signalement: rar mann med stor hund, kanskje Husky ønskes innbrakt grunnet utidig og truende oppførsel overfor barnehagetanter med påfølgende barn")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...