Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste råd!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg ønsker å høre om dine beste råd om følgende :

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Dette er alle punkter jeg selv er litt opptatt av når det kommer til evnt ny valp. Det er fordi min hund nå ikke er perfekt på disse puktene, og jeg gjerne vil prøve å gjøre noe med dette fra valpestadiet på ny valp. Jeg er fullt klar over at mye kan være personlighet/raseegenskaper, men det er jo greit å ha et utgangspunkt i treningen.

Så kom med deres beste tips på disse tingene! :hund_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker å høre om dine beste råd om følgende :

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Dette er alle punkter jeg selv er litt opptatt av når det kommer til evnt ny valp. Det er fordi min hund nå ikke er perfekt på disse puktene, og jeg gjerne vil prøve å gjøre noe med dette fra valpestadiet på ny valp. Jeg er fullt klar over at mye kan være personlighet/raseegenskaper, men det er jo greit å ha et utgangspunkt i treningen.

Så kom med deres beste tips på disse tingene! :hund_01:

1. La valpen dilte den første tiden, det er helt naturlig for en valp å ville holde følge med flokken og vite hvor den er. Men etterhvert burde det også bli naturlig for en valp at når den blir værende en liten stund alene så vet den at den ikke er forlatt og at den kan slappe av til flokken kommer hjem igjen. Da tror jeg det kan være lurt å begynne å stenge dører etter seg (å la valpen bli igjen på andre siden) mens man selv oppfører seg HELT normalt. Alt som skjer er det mest naturlige i verden og det skal valpen også skjønne etterhvert. Man kan også bruke kompostgrinder og stenge av rom rundt omkring hvis man har lite dører å lukke igjen. Alt som gir distanse for en liten stund er trening for valpen for å takle verden uten at den ser oss i øyenkroken. Jeg tror også det kan være en fordel å arrangere flere små "valpepass" hvor man leverer valpen hos andre mennesker man stoler på. Jeg ser for meg at det kan gjøre en valp litt mindre avhengig av èn person hvis man er få i flokken.

2. Dette er jeg ingen ekspert på og derfor vil jeg ikke legge så mye ut om det om du skjønner. Emma kan bare være alene i et par timer, mer enn det har vi iikke kommet oss til. Det tok utrolig lang tid og jeg syns enda ikke at hun er rolig NOK.. Jeg vil jo helst at hun skal ligge og snorke hele tiden og ikke tenke på at jeg er borte.. Men hun ligger bare og venter og venter og venter.

3. La den møte alle hyggelige folk man finner i alle slags størrelser! :frantics: La de fore valpen med godbiter og la dem leke behersket med valpen mens du følger med.

4. Gi valpen mye forskjellig fra begynnelsen av. Ikke store mengder såklart, og kutt bitene i så små biter du klarer! Bitene trenger ikke være større enn så små at valpen akkurat kjenner at den får noe i munnen. Jeg har gitt Emma alt mulig fra hun var pitteliten valp og jeg kan telle på hånden alle gangene hun har vært dårlig i magen!

5. Stopp hver gang båndet strammes. Prøv dette i 1-2-3 uker og ser du ikke bedring så skift taktikk til å snu hver gang båndet strammes. Funker det bra vil du nok antagelig kunne begynne å stoppe istedenfor å snu etter kort tid. Jeg gjorde dette med Emma, og hun kan enda dra i båndet, men det er nok fordi jeg blir slapp av og til og glemmer å stoppe når hun drar.. Hun er jo så lita og hvis jeg går og prater med noen på siden av meg kan det ta litt tid før jeg merker at hun drar :icon_clapping: Nå i det siste har vi begynt å øve på å gå pent når hun ser andre hunder og det går bedre og bedre det også! Jeg tror faktisk Emma vil kunne passere en hund i kort bånd hvis bare jeg er konsekvent videre utover. :banana:

6. Med Emma var det ikke så planlagt, men alikevel har hun blitt en veldig trygg hund. Jeg lot Emma hilse på hunder vi møtte på tur så lenge jeg syntes de virket greie og hadde en god magefølelse og så lenge eieren mente hunden deres ville være grei. De aller fleste gangene har det gått bra, og de få gangene det ikke har gått like bra, så har det ikke blitt noe ille heller! Hunder er hunder, og jeg tror ikke det er meningen at alle hunder skal like hverandre og gå helt overens.. Men en liten valp skal såklart beskyttes for kjipe erfaringer med andre hunder for alt det er verdt. Emma fikk heldigvis ingen kjempe fæle erfaringer før hun var passert 9mnd og da var hun blitt så å si voksen i hodet sitt. Jeg tror det er derfor hun er såppass trygg på andre større hunder selv om hun har blitt løpt ned noen ganger. De gangene det har skjedd var hun mentalt klar for noe slikt, og avreagerte veldig raskt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

Ta med valpen ut i skogen og la den utforske på egenhånd, uten å støtte opp hele tiden om ting som kanskje er litt skummelt (en stubbe, o.l.). Hos oss har det fungert bra å ha en nøkkelsetning som blir sagt når hun skal være alene hjemme, da kan hun roe seg med at hun SKAL være alene, og hun trenger heller ikke sprette opp bare jeg ser på utgangsdøra, for hun vet jeg ikke går uten å si den. Generelt sett la valpen oppleve at du er der som en støtte, men ikke trøst og ikke løs ting for den. Ellers tror jeg selvstendighet ligger mye i gener og arv jeg, alle mine hunder har iallefall vært i overkant selvstendige:p

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

Gå kjempesakte frem i begynnelsen, og aldri plutselig la valpen være alene i ni timer hvis den er vant med tjue minutter. La det være en selvfølge at du går ut alene etter posten, med søpla, så valpen lærer at selv om du går kommer du fort tilbake.

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

Masse sosialisering med mennesker uansett størrelse!

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

Dette tror jeg vel ligger mye i genene også, men å introdosere forskjellig typer mat fra den er liten og samtidig la den gå på et godt basisfòr kan vel ikke være helt galt.

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

Aldri la den trekke. Hvis du har en valp som trekker, bruk alltid sele når du vet du kanskje ikke gidder å stoppe annenhver meter, eller belønne at den går fint. Å gå pent i bånd ved venstre side og se fremover, altså ikke lineføring, er og en relativt enkel øvelse å lære inn, som er kjekk å ha i byer og sånt. Hos oss heter den "marsj".

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Mye sosialisering med trygge, godt voksne hunder som har godt språk, og lek med andre valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt aller viktigste råd til alle nye valpe-eiere er å begynne på valpekurs så tidlig som mulig,

det er ikke det at det er svaret på alle problemer her i verden, men man kommer langt med noen kurs sammen med andre valper og deres eiere, samt en god instruktør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

Det vil ikke jeg, så jeg lærer heller hunden å være avhengig av meg.. :rolleyes: Det eneste jeg fokuserer på ang selvstendighet, er at jeg vil helst at hunden skal tørre å gå frem til skumle ting på egen hånd. Hvis valpen syns noe er skummelt, lar jeg den få tid, og så støtter jeg den når den har overkommet "skrekken".

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

Trene gradvis fra dag 1. Den får ikke bli med meg på do. Jeg lukker dører når jeg skal på et annet rom. Den får ikke bli med å hente posten eller gå ut med søpla. Etterhvert så begynner jeg den "virkelige" alenetreningen, og tar dette utrolig gradvis.

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

Lar den få møte og hilse og få mest mulig positive erfaringer med alle typer mennesker. Og forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke la den bli skremt. Man må evt instruere folk hvis man ikke vet hvordan de vil reagere. Møtte fx på en eldre dame som kom trampende mot Tulla da hun var valp, fordi "dette var måten hunder snakket sammen på", og hun så ikke at hun skremte vettet av henne.. Hvis det ikke går an å snakke sånne folk til fornuft, går jeg.

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

Lar valpen få sleike middagstallerkner. Lar den få middagsrester og forskjellige godbiter og fôr.

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

Jeg skiller mellom trening og ikke trening. Når vi trener på å gå pent, så bruker jeg halsbånd, og da stopper jeg hver gang valpen drar. Sånt tar til tider utrolig lang tid og jeg er lat og vet jeg ikke gidder å gå sånn i fjorten mnd. :rolleyes: Derfor bruker jeg sele når jeg ikke gidder å trene. Selv har jeg erfaring med at hunder ofte kan gå penere i sele enn halsbånd, så da får man litt gratis-trening på kjøpet. Jeg stopper så å si aldri hvis hunden drar i selen, da skal det være ekstremt, og kaotisk. I sele kan hunden få dra, men det må være mer kontrollert. Siden valper helst ikke skal dra så mye, så syns jeg det er fint å bruke sele, pga de erfaringene jeg har med at valpen ofte går penere med den på (dette har noe å gjøre med at det er mer behagelig å gå med sele enn halsbånd, noe som også er en grunn til at jeg bruker brede og myke halsbånd). Flexiline blir flittig brukt sammen med sele, for å minimere draingen, og maksimere "vimsing" og snusing, for det er jo ofte det en valp vil? I tillegg til å løpe litt frem og tilbake, noe som også er ok med flexi. Jeg ser an hvor jeg går når jeg bruker det, selvsagt.

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Stødige, trygge hunder som "læremestre" i språk. Helst ingen negative opplevelser (som i uforskyldt banking) jo yngre valpen er. Få, men nære "venner"/omgangskrets, som har et sånt språk jeg vil at min hund skal få. Etterhvert får den møte litt flere, gjerne de som ikke er helt 100% perfekte, men som likevel er snille. Ellers prøver jeg å la valpen leke mye med andre valper på samme alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...