Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste råd!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg ønsker å høre om dine beste råd om følgende :

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Dette er alle punkter jeg selv er litt opptatt av når det kommer til evnt ny valp. Det er fordi min hund nå ikke er perfekt på disse puktene, og jeg gjerne vil prøve å gjøre noe med dette fra valpestadiet på ny valp. Jeg er fullt klar over at mye kan være personlighet/raseegenskaper, men det er jo greit å ha et utgangspunkt i treningen.

Så kom med deres beste tips på disse tingene! :hund_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker å høre om dine beste råd om følgende :

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Dette er alle punkter jeg selv er litt opptatt av når det kommer til evnt ny valp. Det er fordi min hund nå ikke er perfekt på disse puktene, og jeg gjerne vil prøve å gjøre noe med dette fra valpestadiet på ny valp. Jeg er fullt klar over at mye kan være personlighet/raseegenskaper, men det er jo greit å ha et utgangspunkt i treningen.

Så kom med deres beste tips på disse tingene! :hund_01:

1. La valpen dilte den første tiden, det er helt naturlig for en valp å ville holde følge med flokken og vite hvor den er. Men etterhvert burde det også bli naturlig for en valp at når den blir værende en liten stund alene så vet den at den ikke er forlatt og at den kan slappe av til flokken kommer hjem igjen. Da tror jeg det kan være lurt å begynne å stenge dører etter seg (å la valpen bli igjen på andre siden) mens man selv oppfører seg HELT normalt. Alt som skjer er det mest naturlige i verden og det skal valpen også skjønne etterhvert. Man kan også bruke kompostgrinder og stenge av rom rundt omkring hvis man har lite dører å lukke igjen. Alt som gir distanse for en liten stund er trening for valpen for å takle verden uten at den ser oss i øyenkroken. Jeg tror også det kan være en fordel å arrangere flere små "valpepass" hvor man leverer valpen hos andre mennesker man stoler på. Jeg ser for meg at det kan gjøre en valp litt mindre avhengig av èn person hvis man er få i flokken.

2. Dette er jeg ingen ekspert på og derfor vil jeg ikke legge så mye ut om det om du skjønner. Emma kan bare være alene i et par timer, mer enn det har vi iikke kommet oss til. Det tok utrolig lang tid og jeg syns enda ikke at hun er rolig NOK.. Jeg vil jo helst at hun skal ligge og snorke hele tiden og ikke tenke på at jeg er borte.. Men hun ligger bare og venter og venter og venter.

3. La den møte alle hyggelige folk man finner i alle slags størrelser! :frantics: La de fore valpen med godbiter og la dem leke behersket med valpen mens du følger med.

4. Gi valpen mye forskjellig fra begynnelsen av. Ikke store mengder såklart, og kutt bitene i så små biter du klarer! Bitene trenger ikke være større enn så små at valpen akkurat kjenner at den får noe i munnen. Jeg har gitt Emma alt mulig fra hun var pitteliten valp og jeg kan telle på hånden alle gangene hun har vært dårlig i magen!

5. Stopp hver gang båndet strammes. Prøv dette i 1-2-3 uker og ser du ikke bedring så skift taktikk til å snu hver gang båndet strammes. Funker det bra vil du nok antagelig kunne begynne å stoppe istedenfor å snu etter kort tid. Jeg gjorde dette med Emma, og hun kan enda dra i båndet, men det er nok fordi jeg blir slapp av og til og glemmer å stoppe når hun drar.. Hun er jo så lita og hvis jeg går og prater med noen på siden av meg kan det ta litt tid før jeg merker at hun drar :icon_clapping: Nå i det siste har vi begynt å øve på å gå pent når hun ser andre hunder og det går bedre og bedre det også! Jeg tror faktisk Emma vil kunne passere en hund i kort bånd hvis bare jeg er konsekvent videre utover. :banana:

6. Med Emma var det ikke så planlagt, men alikevel har hun blitt en veldig trygg hund. Jeg lot Emma hilse på hunder vi møtte på tur så lenge jeg syntes de virket greie og hadde en god magefølelse og så lenge eieren mente hunden deres ville være grei. De aller fleste gangene har det gått bra, og de få gangene det ikke har gått like bra, så har det ikke blitt noe ille heller! Hunder er hunder, og jeg tror ikke det er meningen at alle hunder skal like hverandre og gå helt overens.. Men en liten valp skal såklart beskyttes for kjipe erfaringer med andre hunder for alt det er verdt. Emma fikk heldigvis ingen kjempe fæle erfaringer før hun var passert 9mnd og da var hun blitt så å si voksen i hodet sitt. Jeg tror det er derfor hun er såppass trygg på andre større hunder selv om hun har blitt løpt ned noen ganger. De gangene det har skjedd var hun mentalt klar for noe slikt, og avreagerte veldig raskt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

Ta med valpen ut i skogen og la den utforske på egenhånd, uten å støtte opp hele tiden om ting som kanskje er litt skummelt (en stubbe, o.l.). Hos oss har det fungert bra å ha en nøkkelsetning som blir sagt når hun skal være alene hjemme, da kan hun roe seg med at hun SKAL være alene, og hun trenger heller ikke sprette opp bare jeg ser på utgangsdøra, for hun vet jeg ikke går uten å si den. Generelt sett la valpen oppleve at du er der som en støtte, men ikke trøst og ikke løs ting for den. Ellers tror jeg selvstendighet ligger mye i gener og arv jeg, alle mine hunder har iallefall vært i overkant selvstendige:p

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

Gå kjempesakte frem i begynnelsen, og aldri plutselig la valpen være alene i ni timer hvis den er vant med tjue minutter. La det være en selvfølge at du går ut alene etter posten, med søpla, så valpen lærer at selv om du går kommer du fort tilbake.

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

Masse sosialisering med mennesker uansett størrelse!

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

Dette tror jeg vel ligger mye i genene også, men å introdosere forskjellig typer mat fra den er liten og samtidig la den gå på et godt basisfòr kan vel ikke være helt galt.

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

Aldri la den trekke. Hvis du har en valp som trekker, bruk alltid sele når du vet du kanskje ikke gidder å stoppe annenhver meter, eller belønne at den går fint. Å gå pent i bånd ved venstre side og se fremover, altså ikke lineføring, er og en relativt enkel øvelse å lære inn, som er kjekk å ha i byer og sånt. Hos oss heter den "marsj".

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Mye sosialisering med trygge, godt voksne hunder som har godt språk, og lek med andre valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt aller viktigste råd til alle nye valpe-eiere er å begynne på valpekurs så tidlig som mulig,

det er ikke det at det er svaret på alle problemer her i verden, men man kommer langt med noen kurs sammen med andre valper og deres eiere, samt en god instruktør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvordan få en valp til å være selvstendig, og ikke bli for avhening av sin eier(e)?

Det vil ikke jeg, så jeg lærer heller hunden å være avhengig av meg.. :rolleyes: Det eneste jeg fokuserer på ang selvstendighet, er at jeg vil helst at hunden skal tørre å gå frem til skumle ting på egen hånd. Hvis valpen syns noe er skummelt, lar jeg den få tid, og så støtter jeg den når den har overkommet "skrekken".

- Hvordan få en valp til å takle å være alene hjemme?

Trene gradvis fra dag 1. Den får ikke bli med meg på do. Jeg lukker dører når jeg skal på et annet rom. Den får ikke bli med å hente posten eller gå ut med søpla. Etterhvert så begynner jeg den "virkelige" alenetreningen, og tar dette utrolig gradvis.

- Hvordan få en valp til å ikke bli usikker på mennesker (uansett størrelse)?

Lar den få møte og hilse og få mest mulig positive erfaringer med alle typer mennesker. Og forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke la den bli skremt. Man må evt instruere folk hvis man ikke vet hvordan de vil reagere. Møtte fx på en eldre dame som kom trampende mot Tulla da hun var valp, fordi "dette var måten hunder snakket sammen på", og hun så ikke at hun skremte vettet av henne.. Hvis det ikke går an å snakke sånne folk til fornuft, går jeg.

- Hvordan få en valp til å tåle det meste av mat (ikke være så sensitiv, hvis det er mulig da)?

Lar valpen få sleike middagstallerkner. Lar den få middagsrester og forskjellige godbiter og fôr.

- Hvordan lære en valp best mulig å gå greit å bånd?

Jeg skiller mellom trening og ikke trening. Når vi trener på å gå pent, så bruker jeg halsbånd, og da stopper jeg hver gang valpen drar. Sånt tar til tider utrolig lang tid og jeg er lat og vet jeg ikke gidder å gå sånn i fjorten mnd. :rolleyes: Derfor bruker jeg sele når jeg ikke gidder å trene. Selv har jeg erfaring med at hunder ofte kan gå penere i sele enn halsbånd, så da får man litt gratis-trening på kjøpet. Jeg stopper så å si aldri hvis hunden drar i selen, da skal det være ekstremt, og kaotisk. I sele kan hunden få dra, men det må være mer kontrollert. Siden valper helst ikke skal dra så mye, så syns jeg det er fint å bruke sele, pga de erfaringene jeg har med at valpen ofte går penere med den på (dette har noe å gjøre med at det er mer behagelig å gå med sele enn halsbånd, noe som også er en grunn til at jeg bruker brede og myke halsbånd). Flexiline blir flittig brukt sammen med sele, for å minimere draingen, og maksimere "vimsing" og snusing, for det er jo ofte det en valp vil? I tillegg til å løpe litt frem og tilbake, noe som også er ok med flexi. Jeg ser an hvor jeg går når jeg bruker det, selvsagt.

- Hvordan få en valp til å ha et godt hundespråk med andre hunder?

Stødige, trygge hunder som "læremestre" i språk. Helst ingen negative opplevelser (som i uforskyldt banking) jo yngre valpen er. Få, men nære "venner"/omgangskrets, som har et sånt språk jeg vil at min hund skal få. Etterhvert får den møte litt flere, gjerne de som ikke er helt 100% perfekte, men som likevel er snille. Ellers prøver jeg å la valpen leke mye med andre valper på samme alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...