Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening i Oslo/Bærum området?


RSKFarsbo

Recommended Posts

Noen som kunne tenke seg å treffes å trene litt i Oslo/Bærum området?

Jeg har ei blandings tispe som absolutt trenger litt trening, spesielt passeringstrening(innebærer at man skal gå forbi andre, passere folk med hunder uten å begynne å dra i båndet, bjeffe osv).

Hun lager MYE lyd, og har nå også begynt å hisse seg opp..

Det er nå blitt såpass at jeg nesten vegrer meg når vi skal ut på tur, og slik burde det IKKE være!

Håper det er noen som er interessert i dette, da vi virkelig kunne trengt litt hjelp :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med det samme, men kunne forsåvidt godt vært med på passeringstrening i Oslo. Jeg har et forslag som jeg tenkte jeg skulle presentere på et fora, men ikke hatt tid ennå...

Man avtaler et tid og sted, et kvartal man kan gå rundt (jeg synes de firkantede kvartalene på Majorstua/Fagerborg er passe fine). Så, uten å møtes og hilse på forhånd, går man rundt dette kvartalet til bestemt tidspunkt, og dermed får ganske planlagte "tilfeldige" møter. Folk som er med vil være klar over at de andre hundene der har problemer med passering, og kan ta hensyn til det. Folk uten passeringsproblemer kan såklart også være med for å hjelpe oss andre. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo ikke dumt ut!

Møter en del andre hunder når er ute å går hjemme, men er ikke alle eierene som synes det er så moro å møte på meg og Shira.

De blir bare sinte og kjefter, og da hisser Shira seg bare enda mer opp :hyper:

Så hadde vært veldig greit å "møte" noen som ikke blir sint p.g.a. dette, og som skjønner problemet vårt.

Så vi forhåpentligvis vil klare å bli kvitt dette igjen, tidligere har hun vært så snill og rolig på tur, frem til for 6mnd tid siden.

Da vi møtte en skikkelig hissigpropp på tur, som Shira ikke så før hun plutselig sto rett forann oss, illsint! Og det er etter dette møtet hun er blitt helt tulling når vi møter andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zhigan er redd/skeptisk for fremmede hunder og setter i et heeelvettes bråk hver gang.Men så fort han får snusa litt vil han bare leke.Slik passerings trening er supert! Kunne kanskje ha tenkt meg å blitt med om folk ikke blir redd da..60kg hund som ser ut som han har klikka.Det som er rart er at han fra han var liten har fått treffe andre hunder,små som store-Tror at da han ble bitt av en idiot av en bikkje som eier sa var såååå snill med valper,gjorde at han ble skeptisk.Dette har vi slitt med i 2 år nå og trener hver dag på passering.

Jeg forteller alltid folk vi møter med hund at han egentlig bare er redd og ikke sinna selv om det ser slik ut,da får han faktisk lov til å hilse og jeg har merket at han roer seg litt mer nå enn før.Så slik trening er kjempeflott

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen.. Hadde det vært en liten hund som oppførte seg slik, tror jeg ikke folk hadde brydd seg så veldig.. Men når "lille" tulla mi på 50kg begynner virker det som de rygger unna...

Jeg sier gang på gang at hun ikke er sint eller farlig, bare at hun er skeptisk og redd og at det er hennes måte å reagere på.. Men det går bare inn det ene øret og rett ut det andre... Enten ser de stygt på oss, kjefter eller nesten løper vekk fra oss... Ikke moro :)

Så nå tenkte jeg og Shira at vi skal slenge oss med på treningstreffene i nærheten.. Kanskje ikke helt innat alle andre, men bare så hun kan bli vant med mange hunder rundt seg uten å hisse seg opp slik... Så krysser fingrene og håper at med jevnlig trening ikke bare i nabolaget kan hjelpe oss litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle komme med et par innspilll... Simiras opplegg høres lurt ut, fordi det jo er et viktig poeng at det er "fremmede" hunder man trener på - hunder som går såkalte passeringskurs, kjenner hverandre igjen etter første gang eller to og kan være like ille i andre situasjoner igjen.

Men det dere burde prøve å få tak i, var solide, stødige "figuranthunder" som IKKE reagerte på deres hunder som utagerer/reagerer på fremmede hunder, men bare overser dem - og også ha en hundeløs "treningsleder" som kan navigere mellom ekvipasjene og styre og ordne litt.

Bare nevner det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Akela. For meg blir det litt dumt å trene med hunder som "utagerer". Er det ikke bedre å få tak i rolige og stødige hunder, fremfor at to "bråkehunder" skal få gire hverandre opp på avstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med å arrangere noen passeringstreninger, og i mangel på passende figuranthunder har vi innledningsvis brukt hverandres utagerende hunder som figuranter. Ved å ta litt hensyn til vindretning (så hundene ikke kjenner hverandre igjen på lukten), jobbet på god avstand, stadig skifte miljø etc har dette fungert bra og til en viss grad fått istand "nye" møtesituasjoner med de samme hundene. Med litt omtanke og planlegging kan det fungere å bruke de samme hundene frem til et visst nivå (man kommer etterhvert litt i utakt i utviklingen og behovet for nye, og helst sosiale, hunder melder seg sterkt for å arrangere nye utfordringer).

Skal man trene en gjeng "problemhunder" sammen, så tror jeg nok at det forutsetter at deltakerne jobber litt etter de samme prinsipper. Vi var en gjeng som hadde gått på kurs sammen og hadde ganske lik forståelse for hvordan møtesituasjonene burde legges opp :-)

Konfliktene kom når vi fikk inn nye folk utenfra med helt annen agenda: nemlig teste ut sin egen utagerende hund (på våre utagerende hunder) hvor tett inntil de kunne gå før hunden deres eksploderte :) Har opplevd det samme på kurs også, at enkelte hundeeiere har gått på tvers av instruktørens veiledning, drevet av behovet for å teste sin egen hund og jobbet med mål å provosere frem reaksjoner hos hunden heller enn å forsterke lyd- og utfallsfri passering..

Bare sånn for å nevne det at folk ikke tenker helt likt, og at det kan være fint å diskuterer opplegget på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det bør planlegges litt når det er flere hunder. For min del er ikke det så skrekkelig viktig, fordi han ikke reagerer veldig forskjellig uavhengig av den andre hunden. Selv om det såklart hadde vært en fordel å starte treningen med hunder som ikke bryr seg eller reagerer på ham.

Problemet er at folk med de stødige hundene sjelden blir med på sånne treninger, siden de har jo ikke noe behov for det.

Men sånn jeg beskrev det i starten så begynner man jo da også med en del avstand, på hver sin side av veien, f.eks. Så man går med klokken på den "indre" siden av kvartalet, og mot klokken på "yttersiden". Vanskelig å forklare, hmm...

Nå har jeg egentlig ikke tid til å legge opp flere treninger før etter påske, men hvis folk vil tenke videre og prøve, så er det jo bare å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir jo ikke noe bedre uten trening, så da får vi jo håpe at det er noen med rolige og flinke hunder vil joine oss også!

Jeg og Shira har også tenkt å få til å være med på andre trenings treff, men da litt på avstand i begynnelsen. Det er bedre enn ingenting.. Få sosialisert seg litt blandt andre hunder, og se at de ikke er farlige...

For det er ikke alle ho er like håpløse til, hunden til en i familien går hun kjempe godt overens med, også nå etter at hun har begynt med dette tullet... Fra de ser hverandre til skal dra igjen, blir de like glade og leker og herjer begge to.. Uten noe bjeffing eller noe... Begge to synes det er bare kjempe moro! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg å bli med på slik trening, da den ene hunden min har akkurat det samme problemet. Jeg har fått et opplegg av Gry Løberg som det hadde gått ann å følge. Men jeg tror kanskje det ikke er så lurt å begynne treningen i sentrum til å begynne med, da det er for mye forstyrrelser, men ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på Rykkinn og kan gjerne trene med dere, har en hund som rolig med hunder vi tregner derimot trening med mennesker:) Særlig barn, så om noen vil "ofre" ungene sine så er det bare å skrike til;) Han er ikke aggresiv altså bare litt skeptisk siden småtassene dro han i øret når han var liten. I tillegg skulle en kul kid skremme han ved å hoppe fram bra busskuret! Flaks for han at det var samboer som gikk tur med han!! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...