Gå til innhold
Hundesonen.no

ønsker tips om hvordan gi belønning


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

jeg gir valpen min godbit når han adlyder eller gjør noe bra. nå har han lært seg at det vanker godbiter fra fingrene og går jevnt og sjekker med snuten når han går ved foten. når han blir ivrig smaker han på hånda mi med tennene også. han tigger rett og slett etter godbit. jeg har en meget villig hund med god kontakt og elsker ham for det. men han er så fokusert på disse godbitene fra hånda mi at jeg får ikke til å stryke ham (under trening) uten at han fyker rundt etter hånda mi og biter i fingrene mine. noen tips om å jobbe bort dette? han er jo ennå ung og mye å lære...

Skrevet
jeg gir valpen min godbit når han adlyder eller gjør noe bra. nå har han lært seg at det vanker godbiter fra fingrene og går jevnt og sjekker med snuten når han går ved foten. når han blir ivrig smaker han på hånda mi med tennene også. han tigger rett og slett etter godbit. jeg har en meget villig hund med god kontakt og elsker ham for det. men han er så fokusert på disse godbitene fra hånda mi at jeg får ikke til å stryke ham (under trening) uten at han fyker rundt etter hånda mi og biter i fingrene mine. noen tips om å jobbe bort dette? han er jo ennå ung og mye å lære...

Du kan jo slutte å gi godbit fra hånda!

  • Doggie zen
  • Knipse godbiten
  • "Ploffe" godbiten. (Dvs ha den i munnen og spytte den til hunden)

Skrevet
Du kan jo slutte å gi godbit fra hånda!

  • Doggie zen
  • Knipse godbiten
  • "Ploffe" godbiten. (Dvs ha den i munnen og spytte den til hunden)

doggie zen? mulig jeg er meget uvitende men hva betyr det ?

ellers hørtes det jo veldig fornuftig ut da...hehe...takker

Skrevet
doggie zen? mulig jeg er meget uvitende men hva betyr det ?

ellers hørtes det jo veldig fornuftig ut da...hehe...takker

Det er mulig jeg kløner her, men doggie zen er en forsterker som er synlig for hunden, men den formidles ved f. eks et "værsågod". Hunden lærer altså en viss selvbeherskelse i samme slengen...

Skrevet

Veldig enig med Ida her :wub: Jeg har en hund selv som er godt over middels glad i godbiter, så på henne har jeg gjort følgende: Jeg satte henne foran meg mens jeg hadde godbit i den ene hånda, hun fikk snuse så lenge hun ville på den når hun ikke snuste/slikket lenger åpnet jeg hånden sakte, men sikkert, hvis hun prøvde å ta den, lukket jeg hånden igjen. Sånn holdt vi på lenge, helt til hun satt og så på godbiten uten å prøve å ta den, jeg fikk kontakt med henne - da fikk hun værsågod-kommando. Kanskje litt knotete forklart, men du får heller spørre hvis noe er uklart :)

Skrevet

oki...jeg forstår. jeg holder på å øve inn "ta pent" men det er ett stykke fram dit. hehe.

om jeg knipser godbiten er det kanskje lett for hunden å miste fokus?

den bør lande rett forran ham da i så fall...hehe

ikke enkelt å se trærne for bare skog noen ganger. greit å ha så mange erfarne mennesker en kan spørre til råds.

Veldig enig med Ida her :wub: Jeg har en hund selv som er godt over middels glad i godbiter, så på henne har jeg gjort følgende: Jeg satte henne foran meg mens jeg hadde godbit i den ene hånda, hun fikk snuse så lenge hun ville på den når hun ikke snuste/slikket lenger åpnet jeg hånden sakte, men sikkert, hvis hun prøvde å ta den, lukket jeg hånden igjen. Sånn holdt vi på lenge, helt til hun satt og så på godbiten uten å prøve å ta den, jeg fikk kontakt med henne - da fikk hun værsågod-kommando. Kanskje litt knotete forklart, men du får heller spørre hvis noe er uklart :)

jeg forstår hva du mener...vi øver på dette vi også.

jeg har nok holdt på litt for lenge med å gi fra hånden...sukk...

men det er jo bare å starte med å jobbe inn gode vaner.

blir fort vonde fingertupper av treninga...hehe

Skrevet

Du kan fint kaste godbitene og, men du trenger ikke gjøre det så vanskelig (altså kaste dem langt) til å begynne med. Begynn f.eks. med at du kaster den ved siden av deg når han har kontakt med deg. Du kan også gjøre en litt annen variant av det jeg skrev over, f.eks. ved at du legger en godbit på gulvet, setter foten over og så må han vente til du sier værsågod med å ta den. Ville kanskje ventet med den siste til han begynner å skjønne hva du vil når du holder godbiten i hånda.

Skrevet

det høres meget fornutig ut ja...

det skal herretter "slippes" gobit som belønning å trenes på "ta pent"

han er jo så glupsk vettu.

det hender jo også at vi er ute og jeg har gått tom for gobit,så når jeg sier "bra" så søker han de etter gobit,når jeg da ønsker å klappe ham så napper han i hånden min.

Skrevet

Jeg har en litt annen variant av "værsågod-kommando":

Bruk en liten matskål/plastikkbolle som du legger godbiten oppi, setter skålen slik at hunden ser den men ikke får tak i den, men ser den. Ha for eksempel hunden i bånd, hunden vil sikkert trekke i båndet og fokusere på skåla. Vær tålmodig, vent til valpen ser på deg, si værsågod samtidig som du slipper båndet og lar hunden hente godbiten. Gjenta x antall ganger (husk korte økter) til hunden forstår at skal den få komme bort til godbiten må det gå gjennom deg. Dette får fokuset vekk fra hendene dine.

Når hunden forstår dette, kan du bruke skål med godbit i videre trening.

Edit: rettet skrivefeil og lagt til en setning.

Skrevet

Jeg lærte Emma konseptet med doggie zen ved å legge en godbit foran henne mens hun satt eller lå på gulvet. Prøvde hun å ta den tok jeg hånden over og hun fikk ikke godbiten. Med en gang hun "ga opp" og så opp på meg så sa jeg "værsågod!" og ga henne godbiten.

Skrevet

Når vi trener inne, og Leif er i slaget, legger jeg en godbit på gulvet et stykke foran ham. Etter litt om og men er han nå så flink at han ikke gjør en antydning til å ta den før jeg sier "værsågod". Da spinner han nesten :wub:

Blir jo nesten to fluer i en smekk med tanke på trening.

Skrevet

det med værse god kan bajas godt...han har bestandig måtte sitte pent og vente på klarsignal når han får maten sin osv...den sitter meget godt.

det er kunn når vi trener ute og han blir overivrig etter gobit at han jafser i fingrene mine. han går ofte på plass etter komandoen "fri" er brukt,da stikker han jevnt snuten inn i hånden min etter gobit...men blir det rett å belønne da? jeg bruker ikke det men...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...